LYSETS VOKTER. Nødvendig utstyr: Stoppeklokke Tabeller til å registrere resultatene. Side 1 av 10



Like dokumenter
ENERGIMERKE DETEKTIVER

STANDBY STRØM I HJEMMET

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

BITTE SMÅ DRÅPER MEN UMÅTELIG SLØSING MED VANN

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

LAG DIN EGEN GRESSKOKER

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Mål: Elevene skal bli oppmerksomme på hvordan deres valg av transportmiddel til og fra skolen påvirker deres CO 2 utslipp.

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

ENERGIHUSET. Side 1 av 10

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Vennergidag!

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

LAG DITT EGET KJØRETØY

STUDIEPLAN 7. TRINN - UKE 19

ENERGI ETTERFORSKERNE

Jeg kan beskrive hvordan flaskerakketen fungerer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Faktahefte. Make the most of your energy!

Oppgaver/klassespørsmål til oppdragene

8A uke 23. UKE OVERSIKT Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. pinsedag Matte heldagsprøve 2 timer Norsk sidemål Aquarama

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. -tavleundervisning Eleven skal :

Eget arbeid: Oppg 76 s. 84 Oppg 77, 78 s. 85 Oppg 79,80 s. 86 Oppg 81 s. 87 Oppg 82 s. 89. Gjør øvelse arket med tegnsetting. Får det av lærer.

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

INFORMASJONSSKRIV Glaenga Montering/programmering av nye vannmålere og energimålere.

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 9-12

Samfunnsfag uke 13-15

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

EKSAMENSGJENNOMFØRING PÅ HOLMLIA SKOLE VÅREN 2018

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. - tavleundervisning Eleven skal :

Arbeidsplan 10C uke 36 og 37

VÅREN Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 18-21

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 34-36

Troens Liv Barnehage

Månedens sang: Soltrall Månedens lek: Her sitter vennen min Månedens regle: Oppe i gardinene

10A Arbeidsplan for uke 23

Periodeplan 10E uke 44 og 45

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

2.klasse Uke 18 A Til Hjemmet

Generell studiekompetanse

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. - tavleundervisning Eleven skal :

Aktivitetstilbud Base 2 vår 2019

Periodens sosiale læringsmål:

Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-51

Ukeplan 6B Uke

Periodeplan 8D uke 50 og 51

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole

Arbeidsplan 9D uke 3 og 4

Periodeplan 8C uke 35 og 36

Info: -fra uke 12 og frem mot påske vil vi gjennomføre utviklingssamtaler

Info: Aktivitetsdag på Øreåsen 10.september - mer informasjon kommer!

Arbeidsplan 9B uke 34-35

Vekeplan for 3.trinn 43

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Arbeidsplan 5. klasse

LOKALPLAN FOR SKARPSNO

STUDIEPLAN 7. TRINN - UKE 16

Info: Velkommen til nytt skoleår! Delta K: 1.september - buss til Fredriksten festning, Halden. Tidspunkt for avreise kommer!

TIMSS Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Vennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag

UKEPLAN 5. trinn Uke april -15. april

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 22-25

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Uke 49 Eleven skal : Matematikk. - tavleundervisning

Arbeidsplan 6. klasse

Fredag Ferdig med kladd til oppg.6a s.131 i heftet. fortelling Gjenkjenne strukturen i en fortelling.

90 % av isfjellet ligger under vann. Hvordan kan du skrive det med desimaltall?

Modul nr Energi på oljemuseet-original

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

Arbeidsplan for uke KLASSE 5D

FAQ ewave. Om installering

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

Periodeplan 8B Uke 35 og 36 Østersund ungdomsskole skoleåret 2013/2014

10A Arbeidsplan for uke 42

ARBEIDSPLAN 8A. Timeplan uke 36. MANDAG 3/9 TIRSDAG 4/9 ONSDAG 5/9 TORSDAG 6/9 FREDAG 7/9 Engelsk Matematikk Gym Naturfag Norsk.

Hilsen Gro Wenche Tlf.mob , e-post:

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Arbeidsplan 9D Uke 40 og 42

Læringsplan for 7b Uke 18 og 19 ( )

KURSKATALOG TOPPÅSEN AKTVITETSSKOLEN

Generell studiekompetanse. Skoleåret 2013/14

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Standpunktvurdering ved skole, skoleåret2013/2014

Periodeplan 10B Uke Østersund ungdomsskole skoleåret 2012/2013

TILBAKEBLIKK PÅ SEPTEMBER - BLÅBÆR

Transkript:

LYSETS VOKTER Mål: Å forstå sammenhengen mellom bruk av elektrisk belysning i klasserommet og energiforbruk. Å vite hvordan man ved hjelp av enkle grep kan begrense energiforbruket. Å venne seg til å skru av lyset når man ikke trenger det. Generell beskrivelse av aktiviteten: Belysning er et av de mest synlige strømbruksområdene i elevens dagligliv. Det er også noe de har kontroll over. Energieffektiv oppførsel kan man lett innstille seg på slik at det blir en helt naturlig vane. I denne øvelsen noterer elevene seg bruk av elektrisk belysning i klasserommet i samsvar med værforholdene i en hel uke. Uken etter prøver de å begrense unødvendig bruk av belysning og den oppnådde sparingen kalkuleres. Bruk av belysning dokumenteres ved å ta tiden på hvor lenge lyset står på og måle lysets energiforbruk per tidsenhet. Man tar tiden på hvor lenge lyset står på ved hjelp av en stoppeklokke. Energiforbruket kan man få greie på ved å fastslå antall lyspærer og deres wattforbruk. Disse to tallene ganges med hverandre for å komme frem til energiforbruk per tidsenhet. Dersom det ikke er mulig å finne ut effekten på lyspærene uten å røre lampene kan man tilkalle vaktmester for å få hjelp. Det daglige journalførings arbeidet kan utføres av to elever: Elev 1 Tidstageren noterer hvor lenge av gangen lyset står på. Elev 2 Væreksperten skriver ned hvordan været er ute under alle skoletimene (mørkt, grått, klart). Hvordan man beskriver værforholdene bør diskuteres med elevene før man starter registreringsprosessen. Nødvendig utstyr: Stoppeklokke Tabeller til å registrere resultatene Side 1 av 10

Nødvendige ferdigheter for elevene: Telle, gange, fylle inn grafer/tabeller, ta tiden, tolke forskjellige data, formålstjenlig ordforråd (vær uttrykk), evne til både å snakke og lytte. Hvordan passer denne aktiviteten inn i pensum: Matematikk, Geografi, Naturfag, Samfunnsfag, Språklære. Veiledningshjelp: Disse hjelpemidlene blir henvist til i instruksjonene nedenfor og er designet for å hjelpe til med planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegget. Hjelpemiddel 1 Bakgrunnsinformasjon om elektrisk belysning og innsparingsmuligheter. Hjelpemiddel 2 Vaktliste for tidstagere, Vær mennesker og Lysets Voktere. Hjelpemiddel 3 Oppsamlingsark for data. Hjelpemiddel 4 Utregningsark for strømsparing. Sikkerhetshensyn: Ingen. Aktiviteten trinn for trinn: 1. Dersom det er relevant, presenter øvelsen for skolens vaktmester og avtal når dere trenger hans/hennes assistanse. 2. Legg frem oppgaven for elevene og bli enige om hvem som skal være Tidstagere og Væreksperten for alle dagene i hele den første uken. 3. Mot slutten av den første uken eller i begynnelsen av uke 2: gå igjennom målingene så langt og diskuter mulighetene for å kutte ned på sløsing med elektrisk belysning. Still spørsmål som går i retning av: Når er det nødvendig å ha på lyset (morgen eller ettermiddag, lyse eller overskyete dager, sommer eller vinter)? Hvilke alternativer har vi til elektrisk belysning? Hvor mye lys trenger man for å kunne jobbe i klasserommet? Se Forslag til å kombinere med andre AL aktiviteter lenger ned hvis du ønsker å organisere Tidskrav: Forberedelser Møte med skolens vaktmester Introduksjon og observasjon ½ skoletime (se Hjelpemiddel 1, 2 & 3) Ettertanke ½ skoletime Side 2 av 10

en AL aktivitet som omfatter dette temaet. 4. Pek ut en Lysets vokter for hver dag i uke 2. De vil være ansvarlige for å skru av lyset hver gang elevene forlater klasserommet. 5. På slutten av den andre uken regner dere ut differansen i resultatene fra de to ukene og diskuterer årsakene til disse forskjellene. Hvor mye energi kan man spare i løpet av bare en uke? Hvor mye blir det i løpet av et skoleår. Hvis alle klassene hadde spart like mye, hvor mye ville det da blitt for hele skolen? Hvor mange sykler kunne man kjøpt for de pengene man da hadde spart? Prisen på 1 kwh kan man få fra vaktmester, regnskapsavdelingen, eller den lokale strømleverandøren (se Hjelpemiddel 1 for nyttige linker). Hva kan eleven gjøre hjemme? Se Forslag til å kombinere med andre AL-aktiviteter lenger ned på siden dersom du i tillegg ønsker å gjennomføre en ALaktivitet som har relevans til dette spørsmålet. Eksperiment og analyse 1 skoletime (se Hjelpemiddel 4) Forslag til å kombinere med andre AL aktiviteter: Sett sparing i søkelyset Hvilke forskjellige typer lyspærer får du kjøpt i butikken og hva består forskjellen i? En dag uten strøm Hva gjorde de før man oppfant strøm? Skru meg av Yngre elever designer plakater/skilt som kan henges opp ved siden av lysbryterne. Variasjoner: Økt påvirkningskraft: Du kan forsterke vanen å skru av lyset når man ikke trenger det ved å delegere oppgaven som Lysets vokter til en ny elev hver uke selv etter at selve øvelsen er fullført. Det å være Lysets vokter kan kombineres med andre jobber elevene forventes å utføre på skolen. Økt vanskelighetsgrad i øvelsen for å tilpasse den eldre elever: Mer komplekse og nøyaktige beregninger kan utføres ved å bruke en mer vitenskapelig metode. Forbruket til forskjellige typer lamper med varierende lyspære størrelser kan sammenlignes ved hjelp av strømmålere som kan lånes av et lokalt energibyrå eller strømleverandøren. Problemstillinger som kan tas opp er for eksempel: Kan skolen tjene på å ha mer energieffektive lamper og lyspærer? Hva med automatiske sensorer som skrur av lyset når det ikke trengs eller når ingen er i rommet? Side 3 av 10

Økt spredning av budskapet: Få klassen til å sette opp en presentasjon eller utstilling for foreldrene eller hele skolen (se forslaget Aktivt Statsborgerskap nedenfor) Økt engasjement: Få hele skolen til å delta i øvelsen. Fellesarealer slik som korridorene, samlingssalen, toaletter, bad, lærerværelset, kantine, kontorene, osv. kan overvåkes. Ikke glem å fordele ansvarsområdene blant lærere og resten av personalet ikke bare til elevene! Kunne det vært en felles belønning for energieffektiv oppførsel? Dette kunne vært et diplom eller noe mer konkret kjøpt med noe av de oppsparte midlene. Spørsmål som kan stilles: Hvem får anerkjennelsen for strømsparingen? Kan sparing i energibudsjett bli brukt til andre formål? For eksempel undervisningsmateriell, ekskursjoner, spesielle arrangementer? Hvilke konsekvenser vil det kunne ha for forbruksnivået at enkelte skoler ikke selv nyter godt av de oppsparte energimidlene? Er belysningen av bra nok kvalitet? Er ødelagte lamper og lyspærer som har gått et problem? Aktivt Statsborgerskap: Som med andre AL-øvelser, kan informasjon som blir samlet inn brukes til å påvirke skolens ledelse og lokale myndigheter. Dette er et viktig tema i samfunnsfag. Det viser elevene at de bruker statsborgerskapet sitt til å være med på å bidra til positive forandringer. Side 4 av 10

Lysets vokter - Hjelpemiddel 1 Bakgrunnsinformasjon om elektrisk belysning og innsparingsmuligheter Lyskultur: www.lyskultur.no Regnmakerne: www.regnmakerne.no Nysgjerrigper: www.nysgjerrigper.no GreenLight: www.eu-greenlight.org Europeisk webside for et frivillig program igangsatt av private og offentlige organisasjoner som engasjerer seg i at EUkommisjonen skal kutte ned på sitt energibruk til belysning. Side 5 av 10

Lysets vokter - Hjelpemiddel 2 Vaktliste for Tidstagere, Vær mennesker, og Lysets voktere UKE 1 Tidtager Vær menneske Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag UKE 2 Tidtager Vær menneske Lysets vokter Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Side 6 av 10

Lysets vokter - Hjelpemiddel 4 Navn på Tidstager: UKE 1 Skoletime (klokkeslett) Fag Lyset på (minutter) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Side 7 av 10

Lysets vokter - Hjelpemiddel 4 Totalt antall minutter Totalt antall minutter Navn på Værekspert: UKE 1 Mandag Skoletime (klokkeslett) Fag Mørkt Grått Klart Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Side 8 av 10

Lysets vokter - Hjelpemiddel 4 Hvis vi klarer å spare inn like mye strøm hver uke, hvor mange sykler kan vi kjøpe for de pengene vi da sparer? Uke 1 Totalt antall minutter med lyset på: minutter Totalt antall timer med lyset på (60 minutter/time): timer Uke 2 Totalt antall minutter med lyset på: minutter Totalt antall timer med lyset på (60 minutter/time): timer Timer uke 1 timer uke 2 Watt angir energiforbruks nivået til en lyspære. Det er det tallet som står på selve pæren etterfulgt av en W for Watt. Totalt installert wattforbruk i klasserommet = antall lyspærer x Watt. Timer/uke Totalt installert wattforbruk i klasserommet: Strøm spart i uke 2: W Wh/uke Vanligvis, når vi snakker om strøm bruket vi uttrykket kwh (kilowatt timer). kilo er bare en annen måte å si 1,000 på. Antall kwh finner man ved å gange antall timer lyset står på med 1000 ganger det Watt forbruket som står på pærene (1,000 * timer * W). Strøm spart i uke 2: kwh/uke Med 37 skole uker i året blir det: kwh/år Prisen på 1 kwh med strøm er: NOK/kWh Dette betyr at i løpet av et år er det mulig å spare: NOK/år Hvis en sykkel koster 3000 NOK, kan de innsparte midlene brukes til å kjøpe: sykler Side 9 av 10

Lysets vokter - Hjelpemiddel 4 Søkeuttrykk: Energi vinning Generelle tema Fag Alders nivå Transport Arealoppvarming og -kjøling Varmt og kaldt vann Belysning Elektrisk utstyr Generell bærekraftig utvikling Fornybar energi Energi effektivitet (sparing) CO 2 fornuftig transport Matematikk Naturfag Språklære Samfunnsfag 6-8 år 9-10 år 11-12 år Side 10 av 10