LAG DIN EGEN GRESSKOKER
|
|
|
- Atle Larsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LAG DIN EGEN GRESSKOKER Mål: Ved å lage sin egen helt enkle gresskoker vil elevene kunne se det fulle potensialet til fornybar energi. Dette kan utvides til mer avanserte eksempler. Generell beskrivelse av aktiviteten: En gruppe kan lage gresskokeren, mens en annen gruppe tar seg av solenergi kokeren (se annet aktivitets ark), slik at det blir mulig å sammenligne begge former for fornybar energi brukt til å varme opp vann. Fullstendige instruksjoner om hvordan man lager varmtvannsbeholderne finner dere på arbeidsarkene som ligger ved begge aktivitetene (se Hjelpemidlene nedenfor). Nødvendig utstyr: Stor bøtte, minst 20 liter; Slange eller cirka to meter lang plastikktube, som fås kjøpt ved hagesentre eller i dyrebutikker som fører akvarier; Tappekran eller klemme; Trakt; Termometer; En haug med nyklippet gress til fermentering. Nødvendige elevferdigheter: Kunnskap om liter, meter og konseptet biomasse. Hvordan passer denne aktiviteten inn i pensum: Naturfag generelt, Biologi, Fysikk, Kjemi, Matematikk, Snakke & Lytte øvelser, gruppearbeid. Sikkerhetshensyn: Elevene bør bli gjort oppmerksomme på at vannet i gresskokerne kan bli veldig varmt. Side 1 av 6
2 Aktiviteten trinn for trinn: 1. Forklar formålet med øvelsen. Henvis til bruk av fornybar energi og biomasse generelt, og forklar viktigheten av dette i kampen mot klimaendringer og uttømming av fossile brensler. 2. Gjør rede for de forskjellige fornybare energikildene og deres bruksområder, det vil si oppvarming av vann, strømproduksjon, osv. 3. Legg frem eksempler på energiproduksjon fra fermentert biomasse. I de fleste land går det an å be om hjelp fra organisasjoner eller byråer som spesialiserer seg på fornybar energi, og som ofte har demonstrasjonsmodeller for skoler. En annen mulighet er å arrangere et besøk ved en lokal fornybar energi plass eller biomasse kraftstasjon. Elevene kan søke opp disse på nettet. 4. Begynn å samle opp utstyr til å lage modellene. Del ut arbeidsarkene, slik at elevene kan sette i gang med å lage modellene (se Hjelpemiddel 1 nedenfor). Arbeidsarkene gir en komplett beskrivelse og illustrasjon av både gresskokeren og solenergi kokeren. Det både enkelt og morsomt å lage dem! 5. Vannet i gresskokeren vil bruke lenger tid på å varmes opp enn vannet i solenergi kokeren, men fordelen med gresskokeren er at varmeutviklingen ikke er vær avhengig. Den kan til og med oppbevares i klasserommet hvis det er enklere, men det kan lukte litt råttent gress. I løpet av en uke bør det være mulig å måle de første temperaturøkningene. Etter hvert kan temperaturen måles de konsekutive dagene. 6. Drøfting av resultatene, ved å sammenligne og analysere temperaturendringene. Disse eksperimentene kan også sammenlignes med eksempler på mer sofistikerte anvendelser og oppvarming av vann i større målestokk ved bruk av fornybar energi. Tidsbehov: Introduksjon og forberedelser 1 skoletime Konstruksjon, eksperiment og analyse 1 eller 2 skoletimer (kommer an på om man lager en eller begge typer varmtvannsbeholdere) Forslag til å kombinere med andre AL aktiviteter: Bitte små dråper, men umåtelig sløsing med vann Måling av vannsløsing på skolen grunnet kraner som drypper. Kaste penger ut av vinduet Spare vann på skolen Lag din egen solenergi koker Å benytte seg av en annen form for solenergi [Aktivitetene listet ovenfor kan endre seg etter hvert som aktivitets arkene ferdigstilles.] Side 2 av 6
3 Variasjoner: Økt vanskelighetsgrad for eksperimentet: Skriv ned temperaturendringene på vannet i gresskokeren hver dag og sammenlign med inne-/utetemperaturen i rommet (noter klokkeslett for måling også). Kompostering: Lignende eksperimenter og temperaturmålinger, som det med gresskokeren, kan utføres hvis skolen har en komposthaug. Dette kan vise likhetstrekkene mellom kompostering og fermentering av biomasse (hvor biomassen er avfallsprodukter fra hagen og jordbruk). Tilgjengelige hjelpemidler: Hjelpemiddel 1 Illustrert bruksanvisning Hjelpemiddel 2 Tabell for å registrere temperaturendringer Hjelpemiddel 3 Liste over websider med demonstrasjonsmodeller og undervisningsmateriell Side 3 av 6
4 Lag din egen gresskoker Hjelpemiddel 1 Illustrert bruksanvisning Side 4 av 6
5 Lag din egen gresskoker Hjelpemiddel 2 Tabell for å registrere temperaturendringer Dato Utendørs/rom Vann Kommentarer Temperatur Temperatur Side 5 av 6
6 Lag din egen gresskoker Hjelpemiddel 3 Liste over websider med demonstrasjons modeller og undervisningsmateriell Norge Belgia Søkeuttrykk: Energi vinning Generelle tema Fag Alders nivå Transport Arealoppvarming og -kjøling Varmt og kaldt vann Belysning Elektriske apparater Generell bærekraftig utvikling Fornybar energi Energi effektivitet (sparing) CO 2 fornuftig transport Naturfag Fysikk Kunst & håndverk Biologi Matematikk Språklære 6-8 år 9-10 år år Side 6 av 6
LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER
LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER Mål: Å forstå mulighetene og potensialet som ligger i fornybar energiteknologi. Generell beskrivelse av aktiviteten: En gruppe kan lage solenergi-kokeren, mens en annen gruppe
Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten
SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere
STANDBY STRØM I HJEMMET
STANDBY STRØM I HJEMMET Mål: Elevene er oppmerksomme på at elektriske apparater bruker strøm når de står på standby og skrur dem helt av når de ikke er i bruk. Elevene velger apparater med lavt standby-
LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE
LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs og at vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. Å lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen
INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater
INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk
ENERGIMERKE DETEKTIVER
ENERGIMERKE DETEKTIVER Mål: Elevene skal vite hvor de kan finne informasjon om energibruket til et elektrisk apparat og er kjent med innholdet i energimerkelapper. Elevene skal vite hvilke fordeler de
VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN
VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene
Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.
EN DAG UTEN STRØM Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. Generell beskrivelse av aktiviteten: Energi spiller en
BITTE SMÅ DRÅPER MEN UMÅTELIG SLØSING MED VANN
Bitte små dråper men - Hjelpemiddel 1 BITTE SMÅ DRÅPER MEN UMÅTELIG SLØSING MED VANN Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs Være klar over at vi sløser med betydelige mengder vann hver eneste
STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%
STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell
ENERGIHUSET. Side 1 av 10
ENERGIHUSET Mål: Målet ved denne aktiviteten er å lære eleven om energisparing og energieffektivitet, inkludert kostnadsperspektivet. Aktiviteten er basert på faktumet at oppvarming og avkjøling står for
Mål: Elevene skal bli oppmerksomme på hvordan deres valg av transportmiddel til og fra skolen påvirker deres CO 2 utslipp.
CO 2 PÅ SKOLEVEIEN Mål: Elevene skal bli oppmerksomme på hvordan deres valg av transportmiddel til og fra skolen påvirker deres CO 2 utslipp. Generell beskrivelse av aktiviteten: På en bestemt dag noterer
ENERGI ETTERFORSKERNE
ENERGI ETTERFORSKERNE Mål: Elevene skal bli mer oppmerksomhet på klimaet i klasserommet, og få forståelse av hva som påvirker dette. (alle har det bra og arbeider bedre i en behagelig temperatur.) Elevene
LAG DITT EGET KJØRETØY
LAG DITT EGET KJØRETØY Mål: Elevene skal vite at alle typer transportmidler trenger energi for å bevege seg fremover og at forskjellige energikilder med forskjellige miljøkonsekvenser kan brukes til dette
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab
& Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene
Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
Faktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
SJEKK SKOLENS ENERGIBRUK
SJEKK SKOLENS ENERGIBRUK Mål: De viktigste målene for energiovervåkningsaktiviteten er som følger: Å gjøre elevene og alle skolens ansatte oppmerksomme på skolens energibruk; og Å vise hvordan forandringer
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)
KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3
GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:
KURSOVERSIKT LEGO Education: LEGO Education har i 35 år jobbet med lærere og spesialister for å levere praktiske verktøy som gjør undervisningen inspirerende, effektiv og engasjerende. Løsningene brukes
NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3
KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3 NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 GRUNNKURS:
Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. -tavleundervisning Eleven skal :
Uke:13 og 14 Info: * Det vil bli gjennomført utviklingssamtaler i denne perioden * Fremføring av engelskprosjekt Australia * Fremføring av musikkprosjekt tirsdag uke 14 * Tur til biblioteket fredag 3.
Modul nr Energibruk i framtiden - vgs
Modul nr. 1168 Energibruk i framtiden - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1168 Newton håndbok - Energibruk i framtiden - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg framtidas utfordringer
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier
Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante
SMARTHUS- GUIDEN. - For deg som skal bygge nytt, pusse opp, eller bare helt enkelt ønsker en smartere hverdag!
SMARTHUS- GUIDEN - For deg som skal bygge nytt, pusse opp, eller bare helt enkelt ønsker en smartere hverdag! så enkelt er det å komme i gang 01 02 03 sett opp smarthuben last ned appen legg til produkter
Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010
Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter
ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x
ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
Modul nr. 1441 Energibruk i framtiden - Vg1 YF
Modul nr. 1441 Energibruk i framtiden - Vg1 YF Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1441 Newton håndbok - Energibruk i framtiden - Vg1 YF Side 2 Kort om denne modulen Modulen legger opp til tre
LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN
1 av 7 sider Oppgave LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP
Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver
Rapport skole: Li skole
Totalresultat for satsingsområde: Digital kompetanse 36 35 24 5 37 34 24 4 35 34 26 4 30 33 31 6 28 29 37 6 38 36 21 5 40 35 22 3 38 35 23 4 32 33 30 6 23 29 42 6 41 35 21 3 38 36 24 2 29 33 35 3 26 32
Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.
Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en
PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering
NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN
1 av 7 sider Oppgave LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN 3. 4. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
Periodeplan 10E uke 44 og 45
Periodeplan 10E uke 44 og 45 Østersund ungdomsskole skoleåret 2015/2016 Ordenselever Uke 44: Kristian E, Lina Uke 45: Lisa, Juliana Navn: UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30- Kunst og Samfunnsfag
ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA
Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager
Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,
Modul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3. og 4.trinn A-plan Ting som utdypes i uteskoletimer er markert med grønt. Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er
Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.
1 Energologi Anders Bredesen Markedsdirektør 2 Agenda Kort om YIT Utfordring Dagens situasjon Potensialet: Energinøytrale bygg Energologi Erfaringer fra YITs arbeid Løsningsforslag 3 Nøkkeldata Norge Omsetning:
Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi
Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi Fredag 16. januar arrangerte Brekkåsen skole miljøundervisning og uteskole for 5.-7. trinn i samarbeid med prosjekt Klima, miljø og livsstil.
10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre
ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 1-2 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min. Å: vite at ikke alle skyer ser make ut vite at regnbuen kan lages av solskinn som stråler
Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Farnes skule Læreplan i: Naturfag Globus, Cappelen Faglærar: Kari Anne Ålvik, Gøril Beheim Brun Trinn: 7 Skuleåret: 2018/2019 Årstimetal: 1,5 t pr. veke Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
EKSAMENSOPPGAVE. MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2. Kalkulator Rom Stoff Tid: Fysikktabeller (utskrift)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2 Dato: Mandag 28. mai 2018 Klokkeslett: Kl. 09:00-13:00 Sted: TEO-H1
17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON
STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,
Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning
Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på
Nova 9 elevboka og kompetansemål
Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering
NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport
Velkommen til Engia. Energi for framtida
Velkommen til Engia Energi for framtida Newton-rom Teknologi- og realfagfokus Forankret hos skoleeier Newton-lærer med god realfaglig kompetanse Spennende utstyr som fremmer læring gjennom aktivitet Tilgjengelig
Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004
Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004 Sikkerhetsanvisninger Når en benytter elektrisk utstyr bør følgende sikkerhetsbestemmelser følges: 1 Les alle instruksjoner før en starter. 2 For å beskytte seg
Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi
BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
Modul nr Energibruk i framtiden - Vg1 YF
Modul nr. 1440 Energibruk i framtiden - Vg1 YF Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1440 Newton håndbok - Energibruk i framtiden - Vg1 YF Side 2 Kort om denne modulen Modulen legger opp til tre forsøk
Inter IKEA Systems B.V. 2012
Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig
Modul nr Newton Engia Bodø
Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)
Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre
PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47
PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PRAKTISK INFORMASJON: Vi er ferdig med nasjonale prøver. Vi kommer til å ha gangeprøve hver fredag.
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk Eleven skal : Øve til tentamen
Uke:22 og 23 Info: Vi minner om tentamen 26.,27. og 29. mai.det blir viktig å forberede seg godt. Snart er det pinse og elevene har fri 2.pinsedag.Elevene har også fri 2.og 3.juni da lærerne skal ha kursdager.
LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 16 Eleven skal :
Uke:16 og 17 Info: : Mat og helse: Hver gruppe handler for en sum penger - husk kvitteringer! Laila Vogt tar over som kontaktlærer for Ragnhild Haga ut skoleåret. Matematikk - individuelt arbeid - bruk
Naturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan
Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange
Aktiviteter. Lærerveiledning til www.varsomt.org
Aktiviteter Lærerveiledning til www.varsomt.org 2 Innledning I denne veiledningen foreslår vi aktiviteter knyttet til nettstedet varsomt.org. Forslagene er utviklet med sikte på å gjøre bruken av nettsiden
Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn
Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal
Matematikk 9. årstrinn
Matematikk 9. årstrinn BOKMÅL Tentamen Høsten 2014 Prøvetid 3 timer Totalt 31 poeng Del 2 Elev: Klasse: Oppgavene i DEL 2 føres på egne ark. Alle ikke-kommuniserende hjelpemidler er tillatt. Husk metode
Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
Lærerveiledning - Lunar Lander
Lærerveiledning - Lunar Lander Skrevet av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Naturfag, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse
Luft-vann varmepumpe. Systemskisser
Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann
Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16
Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16 Uke Emne Kompetansemål Hva/ hvordan Det som trengs Vurdering 34-37 Fargelære «Visuell kommunik asjon» «skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger» -«bruke
Dampdrevet energiverk
Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 10.KL. justert 29.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 1 Kap.1 En jord i forandring Hvordan forandrer jorda
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,
Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
