Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015
Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning Problemer knyttet til tiltak Kartlegging av forurensning Krav/konflikter Gjennomførte tiltak Løkken 3
Historikk 1958 NIVA ble opprettet 1960-årene større oppmerksomhet omkring naturmiljøet 1970 Lov om vern mot vannforurensning 1972 Miljøverndepartementet ble opprettet 1974 St.prp.nr119 tiltak mot forurensning fra eldre industri 1974 Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet 1977 ID tar kontakt med SFT og NIVA 1978 ID får ca. kr 300000 til tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver 1981 Arrondering og kalking på Kjøli 1987 SFT/Robertson befaring av 7 norske kisgruver 1988 SFT angir hvilke 10 gruveområder som er de verste 1988 ND påtar seg ansvaret for de eierløse 1988 Pålegg fra SFT til ND 1988 Internasjonal konferanse på Røros 4
SFT`s 10 gruveområder Kjøli gruver Killingdal gruver Løkken gruver Skorovas gruver Nordgruvefeltet Røros Storwartz Røros Sulitjelma gruver Folldal gruver Bleikvassli gruver Mofjellet gruver 5
6
Tungmetallutslipp/acid mine drainage (AMD) Hva er AMD? Metallholdig vann dannet ved kjemisk reaksjon mellom vann og svovelholdige mineraler Hvordan dannes det? Når svovelkis, (et jernsulfid), eksponeres for og reagerer med vann slik at det dannes svovelsyre og oppløst jern 7
Jernet kan felle ut og danner da jernoker langs vannstrømmen Det sure vannet løser tungmetaller som for eksempel kobber, sink og bly Graden og hastigheten av reaksjonen som forårsaker AMD kan økes av visse bakterier 9
Bekk med jernoksyd 10
Hva er problemet? Forurenser drikkevann Hindrer vekst og reproduksjon Kan virke korrosivt på infrastruktur Hvilke parametere undersøkes? Kobber,Cu, ev. andre metaller Surhet,pH 11
Hvordan kontrolleres utslippet? Vannprøver Her har det vært en utvikling fra 1 gang tilfeldig til periodisk eller kontinuerlig Biologiske undersøkelser Hvert 3dje eller 5te år? 12
Rapportperiode 01.09 31.08 Årlig rapportering Hvor kontrolleres avrenningen? Hovedresipienten Utløpet av gruva Tilførselsstrømmer 13
Måledammer 14
Tiltak mot forurensning Tildekking med duk og morene Tildekking med morene og steinplastring Hel innkapsling med duk Oppfylling av gruverom med vann Våtmark renseanlegg Diverse rensemetoder Felling Ionebytting Gjøre massene inerte Tildekking med vann 15
Kalking på Kjøli 16
Tildekking med duk og morene 17
Tildekking med morene 18
Tildekkingen avsluttet 20
Bunnmembran 22
Toppmembran 25
Avsluttet deponi 27
Betongpropp 28
Vann i kjøli gruve 29
Våtmark Røros 30
Problemer knyttet til tiltak Vann Flom/Heftig regnvær Kapillarvirkning Gjennomstrømming/kapasitet Luft Avfallsprodukter - deponering 33
Kartlegging av forurensning Ca. 1990 startet en kartlegging av forurensning fra mindre kisgruver i Norge,se Miljøstatus i Norge Tiltak vurdert,ikke gjennomført Flåt Meråker Tiltak gjennomført Røstvangen Hovedresipienten vs primærresipienten Økologisk tilstand 34
Krav/konflikter Forurensningsmyndighetene Miljødirektoratet Forurensningsloven Fylkeskommunen/vannregionmyndighet Vannforskriften Kulturminnemyndigheter/-interesser Bevaring av eksisterende Kraftverksutbygging Redusert vannmengde gir økt konsentrasjon av utslipp 35
Fredet område Storvollen 36
Gjennomførte tiltak BV/DMF Kjøli 1989 Killingdal 1990 91, 1999, 2000 01 Røstvangen 1992 94 Kongens 1991 95, 1996, 1999 2006 Mugg 1998 Sulitjelma 2002 05 Folldal 2005 09 Løkken 2004-38
Kjøli før opprydding 1989 39
Kjøli gruver 41
Killingdal gruver 42
Killingdal gruver Gruveåsen 43
Røstvangen gruver 44
Røstvangenområdet 45
Oppredningsverk Røstvangen 47
Slamdam Kongens før tiltak 49
Slamdam Kongens etter tiltak 50
Gruveområder Sulitjelma 52
Folldal sentrum 55
Målepunkter Folldal 56
Gjennomførte tiltak andre Løkken 1952-83, 1991 92 Skorovas 1984 1991 Sulitjelma 1994 Bleikvassli 1984, 1989 92 Grong gruver 1989-90, 1998 Folldal 1992-94 57
58
Bleikvassli gruver avrenning 60
Grong gruver 61
Løkken gruver 1654 Gruvedriften starter Til 1844 røsting og smelting av kobbermalm Fra 1851 kisdrift 1931 62 elementært svovel og kobbermatte 1974 87 flotasjon av kobber- og sinkkonsentrat. Svovelkis, ca. 3,25 mill.tonn deponert i Bjønndalsdammen,36,3% S, 0,24% Cu og 0,32% Zn 62
1952 83 gruvevann sendt i eget rør til Thamshavn 1952 63 vannet ble renset ved at Cu ble utfelt 1981-85 Orkla ble regulert 1983 Oppfylling av Wallenberg startet 1987 gruvedriften ble nedlagt 1988 Gammelgruva utleid til S & T 63
1991 92 Tiltaksplan Løkken, 10µg/l Cu ved Vormstad 1991 NAD fra 1999 Nammo. Vann fra Astrup pumpes til Wallenberg 1992 startet pumping av vann fra Wallenberg 1995 driftsfondet var på plass 2004 kalking av Fagerlivann 64
2006 Konsekvensutredning av forurensningstiltak 2009 kalkingsanlegg ved Fagerlivann 2013 15 diverse undersøkelser 65
Forurensede områder Løkken 67
Løkken gruver Wallenberg 68
Tiltaksplan Løkken 69
Avrenningskontroll 70
73