Politisk nyhetsbrev Februar 2011 Ungdoms helse mellom to stolar? Ansvarleg redaktør Martin Kaasgaard Nielsen Skribentar Tore Syvert Haga, Torunn Berg, Mona Wærnes, Martin Kaasgaard Nielsen. Foto Martin Kaasgaard Nielsen, ML Design, Morguefile.com, Torunn Berg, Ungdomsmedicinsk Videnscenter. Mariboes gate 13, 0183 Oslo post@ungefunksjonhemmede.no www.ungefunksjonhemmede.no Leder Alder betyr noe. Vil løfta fram ungdomshelse Leiaren for Senter for sjeldne diagnosar brenn for ungdomshelse. Ungdomshelse en livsviktig investering Kronikk om hva ungdomshelse er. Ungdoms helseplager må tas på alvor Det sier overlege ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Satsar på førebygging Kva vil regjeringa gjera for ungdom si helse? Voksne ingen adgang Danmark har et eget ungdomsmedisinsk vitensenter. Bedre ungdomshelse på 1-2-3 s løsninger. s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8
Adrian Tollefsen Styreleder i Unge funksjonshemmede Alder betyr noe Hva er det som gjør at ungdom i helsevesenet befinner seg i en annen situasjon enn eldre? Hvorfor trenger vi et sterkere fokus på ungdomshelse? Ungdomshelse har lenge vært et bortglemt område i helsevesenet. Man fordyper seg i rusomsorg eller eldres helse, og glemmer de som havner midt mellom barndommen og voksenlivet. Dette er noe vi i Unge funksjonshemmede ønsker en endring på. Nettopp på grunn av den spesielle situasjonen som vi unge befinner oss i, er en egen ungdomshelsepolitikk nødvendig. Alle unge mennesker møter i dag mange utfordringer. Når vi er ferdige med grunnskole skal vi velge hvilken utdanning vi skal ta, vi skal kanskje flytte hjemmefra og noen av oss skal søke jobb. I det store og hele preges ungdomstiden av endring, hvor vi forlater trygge rammer. Når man på toppen av dette møter utfordringer knyttet til helsesituasjonen, er det viktig å bli møtt av et helsevesen tilpasset vår situasjon. Et fleksibelt medisinsk system som tar hensyn til at man skal kunne fortsette å henge med på skolen og at man skal kunne fortsette å være en del av det sosiale nettverket sitt, er viktig for unge. Mange ungdommer med funksjonshemming og kronisk sykdom blir møtt av et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon. De havner enten på barneavdeling eller voksenavdeling, og møter leger som ikke er vant med å jobbe spesifikt med ungdom. Man havner kanskje på rom med er en paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. en som har samme diagnose, men dette betyr lite når man lever i to ulike verdener. Thomas (18) med diabetes har mer til felles med Anita (17) som har epilepsi enn med Gunda (72) som har diabetes. Derfor trengs det en egen ungdomshelse. «Mange ungdommer med funksjonshemming og kronisk sykdom blir møtt av et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon.» Ungdom må ha egne tilbud som er helhetlige, som er skreddersydd til ungdomssituasjonen i relasjon til utdanning eller overgang til arbeidsliv, og ikke et tilbud som er lagt opp for en pensjonist på 72 år. Ungdomshelse er dessuten viktig fordi det er fordelaktig både for enkeltindividet og for samfunnet at man på et tidlig tidspunkt tar tak i problemer som måtte oppstå. Det er i ungdomstiden vi legger grunnlaget for vår fremtidige helse, og derfor mener Unge funksjonshemmede at det trengs en storsatsing på dette området. Blant annet mener vi at det trengs en opprustning av skolehelsetjenesten og at det er behov for et nasjonalt kunnskapssenter om ungdomshelse. Adrian Tollefsen, styreleder i. er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 31 ungdomsorganisasjoner som organiserer 25 000 unge med forskjellige funksjonshemninger og diagnoser. s overordnede mål er deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom. Løftar fram ungdomshelse På konferansen Unges helse vil det bli stifta ein eigen foreining som skal jobba for ungdomshelse. På høg tid, seier Bengt Frode Kase, leiar for Senter for sjeldne diagnosar. Kase er utdanna lege, og har jobba med barn og unges helse sidan 1977. Unge funksjonshemmede møtte han på senteret sine lokale i Rikshospitalet i Oslo kort tid før konferansen og stiftinga av den nye foreininga. Han legg fram at føremålet med den nye organisasjonen er å påverka forvaltninga og politikken til å sjå ungdomshelse som eit eige tema, på tvers av sektorar og fagområde. Vidare er det eit mål å få støtte til å prioritera tiltak som kan nå denne gruppa. I desse dagar skjer det mykje på helsefeltet, med nasjonal helseplan og to nye helselovar. Etterpå skal det lagast forskrifter og rundskriv til dei nye lovane, fortel Kase. - Her er det mange mulegheiter til å påverka framtidas helsevesen, seier han optimistisk. Eit gløymt tema Eit hovudproblem innan helsetilbodet til ungdom er at ein tenkjer på folk som anten barn, bundne til foreldre, eller heilt vaksne menneske. Mange ungdommar slepp aldri ut av foreldra sitt grep, foreldra sin omsorg, seier Kase engasjert. - Når ein er 14 år vil ein leva sitt eige liv, og ta sjansar, prøva ut ting. Dette må helsevesenet møta på ein annan måte enn i dag. Kase opplever at det innan Helsedirektoratet finst folk som har forståing for at ungdomshelse er eit eige tema, utover førebygging av uønska forplanting og overdriven eksperimentering med rusmiddel. På politisk nivå meiner han at tilsvarande forståing manglar. Politikarane er styrde av media sin dagsorden, og ingen snakkar om ungdomshelse i vidare forstand. Nedlegginga av skulelegeordninga viser dette tydeleg, seier han oppgitt. Samfunnet kunne gjeve mange eit betre helsetilbod, og samstundes spart store pengar, om ein greidde å betra unge si helse, seier legen. Han fortel at andre land har sterke fagmiljø og satsingar på ungdomshelse. I Danmark har dei eit eige senter ved Rikshospitalet, kor ungdom kan komma og få råd og vegleiing utan å reservera time i førevegen, illustrerer han. Meir enn medisin Kase er oppteken av at ungdomshelse er eit mykje vidare omgrep enn ungdomsmedisin. Dette er eit tverrfagleg tema, kor samfunnsvitskapar og humaniora òg har mykje å bidra med. Vidare trengst det eit samarbeid på tvers av sektorar, mellom ulike direktorat og departement, understrekar han. Det trengst overordna heilskapleg langsiktig tenking, helst i eit fag- og brukarengasjert miljø. 2 3
Årene fra tidlig ungdomstid til ung voksen innebærer mange utfordringer. Disse utfordringene blir ofte større og vanskeligere når den unge har en kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsnivå. Ungdomshelse en livsviktig investering Ungdoms helseplager må tas på alvor Grunnlaget for god helse legges i stor grad i ungdomsårene. Spesielt for funksjonshemmet og kronisk syk ungdom er det viktig å oppleve et positivt møte med helsevesenet, der grunnlaget for et godt forhold mellom brukeren og helsevesenet legges. Unge funksjonshemmede oppfatter ungdomshelse som et nedprioritert fagfelt i Norge i dag, og ser at ungdommer ikke får tilpasset de helsetjenestene de har krav på. Et positivt møte med helsevesenet danner i mange tilfeller grunnlaget for mestring av egen diagnose senere i livet. Denne tidlige mestringen er essensiell for senere å mestre utdannelse og arbeidsliv. På den måten kan et godt ungdomshelsetilbud medvirke til å hindre at ungdommer ender på trygd. Samtidig kan tidlig innsats ha en positiv effekt på utviklingen av god psykisk, såvel som somatisk helse, noe som på sikt kan sparer samfunnet for store utgifter. Det å lære å være økonomisk uavhengig og ta vare på seg selv er en viktig del av ungdomstiden. Økonomisk stabilitet og inntekt er faktorer som har en positiv effekt på individets helse. Undersøkelser viser at den generelle helsetilstanden blant ungdommer er god, men samtidig er sosiale helseforskjeller i ungdomsgruppen økende. Spesielt går dette utover unge marginaliserte grupper som ikke er yrkesaktive og mottar økonomisk støtte i form av uføretrygd og sosial hjelp. Vi ser at mange ungdommer ikke oppsøker primærhelsetjenesten selv om de har behov for helsehjelp. Dette skyldes blant annet dårlige åpningstider, kostnader og redsel for brudd på taushetsplikten. Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 å heve aldersgrensen for fritak fra 12 til 16 år for alle tjenester som går inn under egenandelstak 1. Vedtaket gjør det enklere for ungdom i denne aldersgruppen å oppsøke lege, men egenandelsgrensen er fremdeles for lav. Mange av s medlemmer opplever dessuten at overgangen fra barnehelsetjenesten til voksenhelsetjenesten som vanskelig. Mens de som barn får tett oppfølging og et helsetilbud skreddersydd deres behov, møter de i ungdomstiden et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon, og fagpersoner som ikke er forberedt på deres problemstillinger. mener at ungdomshelse bør være et satsningsområde innen i den nærmeste fremtiden. Ikke bare fordi det er lønnsomt, men fordi at ungdommer må møtes på egne premisser av et helsevesen som snakker samme språk. Også i fagmiljøene er fokus på ungdoms spesielle helsetilstand en viktig prioritering. Det sier Mette Hvalstad, som er avdelingsleder og overlege ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Hvalstad har blant annet vært medforfatter i boka Ungdomsmedisin, som fokuserer på ungdommers spesielle helsesituasjon. Hun var også med å arrangere den ungdomsmedisinske konferansen i 2008, som satte ungdomshelse på dagsorden. Foruten om å arbeide i barne- og ungdomspsykiatrien er hun også engasjert i SUSS, Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet. I forbindelse med behovet for et eget ungdomshelsetilbud, og årsakene til dette, peker Hvalstad særlig på unikheten i unges helseproblemer - Ungdom har spesielle helseproblemer og sykdommer som verken barnemedisin eller voksenmedisin er tilstrekkelig kompetente på. Hvalstad mener det er viktig at man ser på det helhetlige ved ungdomstiden, og at helsevesenet i større grad må strekke seg lengre for å forstå ungdommers problemer. - Det er en iboende holdning i de fleste kulturer at ungdom er vanskelig å hjelpe og at de er utprøvende og i opposisjon. Helsevesenet har også en oppfatning om at problemer hos ungdom ikke bør tas helt på alvor og at det går seg til. En positiv medisinsk utvikling har ført til at mange flere barn med kroniske syk- dommer overlever, og blir kronisk syke ungdommer. Dette fører til nye utfordringer, medisinsk, så vel som sosialt. - For denne gruppen trenger vi å arbeide målrettet med motivasjon til behandling og gode helsevaner for å forebygge psykososiale vansker og sekundærlidelser. ønsker at det opprettes et kunnskapssenter for ungdomshelse, slik at man samler fagkunnskapen og ressursene på et sted. Hvalstad er enig i dette, men mener samtidig at det overordnede målet bør være at man ser ungdommen. - Det viktigste er at ungdoms helseplager blir tatt på alvor. Samtidig har man behov for at det blir spesifikk utdanning, kompetanseheving og kvalitetssikring på ungdomshelse. Spesialisering er ofte nødvendig både for å få faglig status, ressurser og økonomiske incentiver. I primærhelsetjenesten ser jeg også et stort behov for egne kurs og utdanninger for å gjøre ungdomshelse/medisin til en integrert del. Hvalstad er videre svært positiv til det nye sterke fokuset på ungdomsmedisin, og sier avslutningsvis at hun svært gjerne vil arbeide for at ungdomsmedisin blir en egen spesialitet i spesialisthelsetjenesten. 4 5
Voksne ingen adgang Dei har det travelt i Helse- og Omsorgsdepartementet i desse dagar. Nasjonal helseplan står på trappene, og høringsrundane for den kommunale helse- og omsorgsloven og folkehelseloven er nettopp avslutta. Likevel hadde statssekretær Ragnhild Mathisen tid til ein prat med om ungdomshelse. Ho legg vekt på at samhandlingsreformen vil gagna ungdom spesielt. Målet er å sørgja for at dei som treng oppfyljing over tid får dette. Dei ulike tenestene må jobba saman, på tvers av gamle skilje mellom spesialisthelseteneste og kommunehelseteneste, understrekar ho. Mathisen delar ikkje frykta for at auka ansvar for kommunane skal gje eit dårlegare tilbod. Det er bra å få eit helsetilbod i nærleiken av der du bur. For ungdom vil meir lokal behandling til dømes gjera det lettare å kombinera kronisk sjukdom med skulegang, argumenterer ho. Samhandlingsreformen handlar mellom anna om å satsa meir på førebygging, hevdar statssekretæren. Førebygging er sers viktig for ungdom si helse. Dette gjeld både kosthald og fysisk aktivitet. Ein del fagfolk meiner at det er viktig å løfta fram ungdomshelse som eit eige fagfelt, som krev koordinering på tvers av sektorane. På eit akademisk nivå vil ikkje Statssekretær i Helseog Omsorgsdepartementet Ragnhild Mathisen meiner at det viktigaste i ungdomshelsearbeidet er førebygging. Regjeringa vil førebygga Mathisen ta stilling til dette. På eit politisk nivå meiner ho at det viktigaste er å føra ein politikk som målretta betrar ungdom si helse, uavhengig av om ein ser ungdomshelse som eit eige fagfelt. Førebygging er ekstra viktig for ungdom, sidan det er i ungdomsåra ein legg grunnlaget for helsa resten av livet. God ungdomshelse er også god samfunnsøkonomi. Kosthald spurde kva utfordringar regjeringa ser for helsetilbodet til ungdom som gruppe? Her vil eg trekka fram skulehelsetenesta og helsestasjon for ungdom. Det er viktig å møta ungdommen der ungdommen er, for å kunna gripa inn tidleg, seier ho. Ho presiserer at dette gjeld både fysisk og psykisk helsevern. E-helse er eit anna viktig tema for ungdom. Dette er noko me satsar på. Snart kjem det ein eigen nettportal med kvalitetssikra informasjon. Etter kvart vil denne portalen kunne byggast ut med oversikt over eigne reseptar, bestilling av legetime og innsyn i journalar, seier ho før ho avsluttar: - Det er viktig at helsetilbodet er der ungdom er, både på skulen, i nærmiljøet og på internettet. I Danmark har man tatt ideen om ungdomshelse som eget felt et steg videre. På Ungdomsmedicinsk Videnscenter i Danmark har man lyktes i å tilby et eget opplegg på ungdomshelse som fungerer. Senteret ligger på Rigshospitalet i København. - Et slikt senter er nødvendig fordi unge som lider av kroniske eller alvorlige sykdommer har andre behov enn barn og eldre, og fordi vi ikke har mye kunnskap på dette området i Danmark, sier Mette Gammelgaard, sosialrådgiver ved senteret. Ungdomsmedicinsk Videnscenter består av et tverrfaglig team som samler inn, utvikler og formidler viten om unge i alderen 12-20 år med alvorlige og kroniske sykdommer. - Vi har mange tiltak for å bedre forholdene for de unge: Blant annet individuell opplæring med unge pasienter, anonym sosialrådgivning og kafé for unge som er innlagt. Vi har flere arrangementer i kafeens åpningstid, fra konserter til besøk av kunstnere som kommer og bakker opp om de unge. En gang i måneden får vi og besøk av stand-up komikere, forteller Gammelgaard. Senteret har også en rolle i forhold til kompetansebygging. Vi arbeider målrettet med utdanning av personal, oppfølgning av personal, og forskningsaktiviteter. Mange ansatte deltar i et undervisningsopplegg om kommunikasjon med unge samt om «den unge pasient», sier sosialrådgiveren. Et av vitensenteret sine mål er å gjøre de unge til aktive medspillere i sin egen behandling. Gammelgaard mener at de har lyktes med dette så langt. - Jo mer vi fokuserer på de unge og jo mer oppmerksomme vi blir på de utfordringene de har, jo bedre kan vi hjelpe dem. Vitensenteret er forholdsvis nyoppstartet og har nå eksistert i to år. Gammelgaard forteller at de jobber systematisk med å nå ut til unge på sykehuset. - Vi har et månedsblad og plakat med oversikt over våre aktiviteter som sendes ut til alle avdelinger med unge som er innlagt. I tillegg kan man på vår hjemmeside www. ungdomsmedicin.dk se hva som skjer for unge i vitensenteret. I løpet av det siste året er personalet på avdelingene blitt mer oppmerksomme på vår eksistens og sender unge hit når de opplever en ungdom som har bruk for oss. Også unge pasienter som er utenfor kontaktes. - Vår pedagog Jakob går ut til unge med særlige behov, for eksempel unge som ligger i isolasjon, poengterer Gammelgaard. Det ungdomsmedisinske senteret skriver på sine nettsider at unge mellom 12 og 20 år ofte faller mellom to stoler i helsevesenet, mellom barneavdelingen og voksenavdelingen. Har de så langt klart å tette hullet mellom disse to berømte stolene? - Vi forsøker så langt det er mulig. Vi utfyller i hvert fall noe av hullet, både på personal- og ungsiden, avslutter Gammelgaard. 6 7 FAKTA Les mer om Ungdomsmedisinsk Vitensenter på www.rigshospitalet. dk.
returadresse Mariboes gate 13, 0183 Oslo Bedre ungdomshelse på 1-2 - 3 Hva mener at myndighetene bør gjøre for å bedre ungdomshelsen? Dagens ungdomshelsefokus handler mye om seksualveiledning og forebygging av alkohol- og narkotikaproblemer. Tilnærmingsområdet er smalt, og selv om dette er aktuelle temaer utelukker det mange andre viktige fokusområder. Ungdom står midt i en større overgangsfase i livet, og det er viktig at de møtes av et helsevesen som er klar til å håndtere deres utfordringer. Fokus på kompetanse Det er generelt gjort lite forskning på ungdomshelse. mener at det må etableres et kunnskapssenter for ungdomshelse, fordi det vil sikre den nødvendige kompetanse i helsesektoren. Den norske legeforening har tidligere anbefalt å etablere regionale kompetansesentre for ungdomshelse, men lite har blitt gjort på denne fronten, og ungdomsfokuset overskygges av kompetanseområder som fokuserer på aldrende pasientgrupper. I motsetning til Norge ser vi at land som England og Sverige har ungdomsmedisin som en egen spesialitet, og dermed er bedre rustet til å møte de utfordringene som oppstår i ungdomsperioden. Ungdomsme- disin i et allmennmedisinsk perspektiv er et stort klinisk fagområde som er lite beskrevet og lite underlagt forskning i Norge - En utfordring som kan imøtekommes ved etablering av et kunnskapssenter for ungdomshelse. Gjør allmennlegen ungdomsvennlig I diskusjonen om ungdomshelse spiller også primærhelsetjenesten en svært viktig rolle. Allmennlegen er ungdommers viktigste kontakt med helsevesenet og fungerer som inngangsporten til spesialisthelsetjenesten ved behov, derfor er det viktig å sikre tilgjengelige og imøtekommende allmennleger. For å sikre en mer tilgjengelig og ungdomsorientert allmennlegetjeneste mener at det må gjøres følgende grep: Aldersgrensen for egenandelstak 1 må heves til 25 år, slik det ikke er en økonomisk barriere å oppsøke lege. Skolehelsetjenesten må opprustes gjennom økt involvering av allmennleger. FAKTA Du kan lese mer om hva mener må gjøres for å sikre ungdommer et godt helsetilbud på www. ungefunksjonshemmede.no. Her kan du også laste ned vårt ungdomshelsepolitiske notat.