Politiets bekjempelse av kriminelle gjenger i perioden 2011 til 2015

Politiets bekjempelse av kriminelle gjenger i perioden 2011 til 2015 i perioden 2011 til 2015» 08502_POD_Gjengrapport.indd 1 27.01.11 15.11

Innhold 1 Innledning 4 1.1 Arbeidsgruppen 4 1.2 Rapportens oppbygning 4 2 Hva er en gjeng? 4 3 Utvikling og beskrivelse av norske kriminelle gjenger 6 4 Politiets bekjempelse av de kriminelle gjengene 7 5 Trusselbildet 7 6 Politiets strategiske mål og tiltak 8 6.1 Tilstedeværelse og synlighet i miljøet 8 6.2 Samarbeid med utelivsbransjen 8 6.3 Forebyggende fokus i straffesakskjeden 8 6.4 Inngripen ved gjengenes kriminalitet 9 6.5 Politiets forebyggende arbeid med barn og unge 9 7 Evaluering av rapporten og bekjempelsen 10 08502_POD_Gjengrapport.indd 2 27.01.11 15.11

3 Forord Denne rapporten viderefører Politidirektoratets rapport om bekjempelse av kriminelle gjenger fra 2006. Politiets innsats mot kriminelle gjenger har vært, og er fortsatt, prioritert. Gjengprosjektet startet i 2006 som en distriktsovergripende og særskilt politisatsning. Prosjektet har utvilsomt motvirket gjengenes rekruttering og kriminelle aktivitet. Et betydelig antall skyte-, stikk- og slagvåpen er beslaglagt og store verdier i kontanter, gods og eiendommer er inndratt. Bevisførsel om gjengtil-knytning har medført lange fengselsstraffer for medlemmene. Politiets målrettede informasjonsinnhenting, synlighet i og kontroll av miljøene, fokus på strafferettslige muligheter fremfor begrensninger og tverretatlig samarbeid har vært avgjørende for de gode resultatene. Imidlertid begår gjengmiljøene fortsatt mye kriminalitet, særlig volds- og narkotikakriminalitet, og politiet ser med bekymring at fenomenet sprer seg ut fra de største byene. Mindre lokalsamfunn kan dermed stå overfor utfordringer som tidligere var forbeholdt byene. Denne strategiske rapporten er utformet for å binde sammen politiets proaktive og reaktive tiltak. Politiets innsats og oppfølgningen av rapporten vil bli fortløpende evaluert. Politidirektoratet, 30. november 2010 Ingelin Killengreen politidirektør 08502_POD_Gjengrapport.indd 3 27.01.11 15.11

4 1 Innledning 1.1 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har utarbeidet rapporten parallelt med rapportene om politiets bekjempelse av narkotika- og mc-kriminalitet for perioden 2011 til 2015, og det vil kunne gi en ytterligere forståelse å se disse i sammenheng. Rapportene beskriver kriminalitetsutviklingen og gir føringer for hvordan politidistriktene og særorganene (heretter politiet) skal forebygge slik kriminalitet i perioden 2011 til 2015. Rapportenes arbeidsgruppe har bestått av: politimester Per Bygland (leder) politiinspektør Harald Holmsen politiinspektør Morten Glavin politiinspektør Siv Tone Nordberg politiinspektør Line Stang politiinspektør Eivind Vigeland (sekretær) 1.2 Rapportens oppbygning Rapporten beskriver hvordan politiet skal bekjempe gjeng-kriminaliteten i årene fremover. Førs beskrives hva rapporten mener med (kriminelle) gjenger (kapitel 2). For å beskrive kriminaliteten i fremtiden må vi vite hvordan utviklingen har vært og hvordan politiet har bekjempet den (kapitlene 3 og 4). Kunnskapen om historikken og dagens situasjon gjør det mulig å oppstille kvalifiserte hypoteser om hvordan kriminaliteten kan utvikle seg (kapitel 5). Når kriminalitetsutviklingen kan beskrives blir det mulig å beskrive hvordan politiet bør møte denne (kapitel 6). Rapporten, og politiets etterlevelse av denne, skal evalueres (kapitel 7). 2 Hva er en gjeng? Gjenger er en av flere forkjellige typer av kriminelle nettverk. Det finnes mange ulike typer gjenger med forskjellig fokus; narkogjenger, taggergjenger, MC-gjenger, gategjenger, etniske gjenger, skinheads osv. Enkelte gjenger har en klar uttrykt ideologi, for eksempel rasisme, svart nasjonalisme eller autonomi, men de fleste gjengene fremstår som upolitiske og uten ideologisk orientering. Noen gjenger har en tydelig organisasjonsstruktur med ledere og formelle regler. Mer vanlig er det at gjenger har en løs organisasjonsstruktur uten formelle ledere og med begrenset evne til målrettet planlegging av kompliserte aktiviteter. De mest synlige og definerbare gjengstrukturene i Norge i dag er MC-gjengene, typisk Hells Angels, Bandidos og Outlaws. MC-gjengene omtales nærmere i kapittel 3. Politidirektoratets handlingsplan Bekjempelse av kriminelle gjenger fra 2006 definerte en gjeng som: En gruppe (ofte aldersavgrenset) som holder sammen over tid, utøver straffbare handlinger og/ eller ordensforstyrrende og aggressiv atferd i det offentlige rom. Gjengen har et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet som for eksempel navn, symboler, klesstil, språk osv. Det er en glidende skala fra kameratgrupper til etablerte gjenger, men de kriminelle gjengene har ofte passert tre merkestener 1. Den første merkesteinen er at gruppen får en kriminell orientering, gjerne voldelig, selv om kriminaliteten bare opptar en liten del av gruppens samlede aktivitet og tidsbruk. Den andre er at medlemmene begynner å betrakte seg selv som en gjeng som en enhet som står i en motsetning til andre, oftest andre gjenger. Når grupperingens problematiske atferd medfører at lokalsamfunnet behandler dem som en kriminell gjeng, krysses den tredje merkesteinen: Gjengen ser seg selv som en gjeng og blir ansett som en gjeng. Stadiene i forvandlingen har også blitt beskrevet 2 som vennegjenger 3, urogrupper 4, kriminelle nettverk 5 og etablerte gjenger 6. Forskning viser at det oftest er gutter eller menn som er medlemmer av kriminelle gjenger. Typiske motiver er søken etter spenning, surrogatfamilier, venner, status og identitet. Forskning på gjengdeltakelse tyder på at også manglende anerkjennelse og erfaringer med diskriminering bidrar til at unge lar seg rekruttere til disse fellesskapene. Slike motiver er gjennomgående et resultat av marginalisering 7 ; de faller utenfor det etablerte samfunn på grunn av liten eller ingen oppfølgning fra familie, skole og/eller 08502_POD_Gjengrapport.indd 4 27.01.11 15.11

5 fritidsaktiviteter. Typisk består gjenger av en indre hard kjerne av medlemmer med høy status og tillit, hvor ulike personer kan gripe ledelsen i forskjellige situasjoner. Utenfor disse finnes en eller flere sfærer av mer perifere medlemmer og sympatisører. Vanlige medlemmer og wannabes fungerer ofte som løpegutter for kjernemedlemmene for å bevise sin lojalitet med tanke på senere rekruttering til gjengen. Gjengdannelser medfører at medlemmene helt eller delvis samarbeider om kriminaliteten. Gjengmedlemmet har et nettverk rundt seg som han kan spille på. Svært viktig er gjengens ytre nettverk av familie, venner og bekjente som kan mobiliseres om situasjonen skulle kreve det. Nettverket øker sannsynligheten for at kriminelle handlinger begås, at kriminaliteten lykkes og at gjeng-medlemmet unndrar seg strafforfølgning. Derfor er også organisert kriminalitet gjennomgående mer alvorlig enn kriminalitet som ikke er det. Videre medfører gjengdannelser at det enkelte medlem er mer risikovillig enn som enkeltperson: Som medlem av en gjeng kan man innlate seg på oppgjør med andre gjenger, torpedovirksomhet, trusler mot rettsaktører osv. Organiseringen og den kriminaliteten som springer ut av organiseringen medfører at gjengdannelser er alvorlige. gjengmedlemmet synes at det går for langt, at illusjonene om miljø og kameratskap ikke innfris eller at tilliten og statusen tapes. Men også positive stimuli kan motivere medlemmer til å bryte med gjengen: Lengselen etter det normale liv, at de er blitt for gamle, frykten for å ødelegge for fremtidsmuligheter eller nye familieforpliktelser. 1 Malcolm Klein (1995:29-30) 2 Se Politidirektoratets rapport Bekjempelse av kriminelle gjenger fra 2006. 3 Vennegjenger er gjennomgående løst organisert og begår lite kriminalitet. 4 Urogrupper er løse nettverk av personer med kriminelle tilbøyeligheter, ofte ungdom. Det er stort gjennomtrekk i slike grupper idet personenes kontaktpunkter ofte er kriminalitet, for eksempel i form av skadeverk, vinnings- eller narkotikakriminalitet. Tagger, rusmiljøer og casuals faller inn under denne klassifiseringen. 5 Kriminelle nettverk kjennetegnes ved at deltakernes kriminelle forsett gjennomgående er sterkere, samt at kriminaliteten er mer gjennomtenkt eller satt i system. Medlemmsmassen, kriminalitetstypen og organiseringen kan imidlertid variere betydelig. 6 De kriminelle etablerte gjengene kjennetegnes av en tydelig organisering og tett struktur. Gjengen utgjør en kriminell basisorganisasjon for medlemmene i motsetning til de kriminelle nettverkene: Man får en glidning fra kriminalitet som er organisert til organisert kriminalitet. 7 Marginalisering er blant de faktorene som nevnes som de viktigste årsakene til deltakelse i kriminelle gjenger. Faktorer som demper motivasjonen for å delta i gjenger er strafferettslig forfølgelse, trakassering og vold fra rivaliserende miljøer, foreldrenes vrede, sosial stigmatisering osv. Dette kan medføre at 08502_POD_Gjengrapport.indd 5 27.01.11 15.11

6 3 Utvikling og beskrivelse av norske kriminelle gjenger I kriminalitetsbildet er kriminelle gjengstrukturer ikke et nytt fenomen. Frognerbanden og Blackigjengen var de første kriminelle gjengene som ble beskrevet på 1960-tallet 8. I midten av 1970-årene oppsto Tveitagjengen 9. Senere kom de minoritetsetniske gjengene Killers og Young Guns. Frem til siste del på 1980-tallet var gjeng-trusselen ikke vurdert som spesielt høy. I løpet av 1990-tallet og i begynnelsen av 2000-tallet økte gjengene i antall, medlemsmasse og støttespillere: Tidligere Young Guns medlemmer etablerte A-gjengen, og på midten av 1990-tallet oppsto B-gjengen, Tøyen Svarte Gangstere (TSG) og Furuset Bad Boys (FBB). Det norske gjengfenomenet var begrenset til Osloområdet. Gjengene besto hovedsakelig av etniske pakistanere og en rekke andre minoriteter. På 1990-tallet var B-gjengen godt synlig i gatebildet i Oslo, der de kjørte rundt i eksklusive biler og dominerte utestedene. De profilerte seg også velvillig i media. Det oppsto raskt gnisninger mellom gjengene, noe som medførte drap og voldshandlinger. Gjentatt og systematisk bruk av trusler og grov vold mot medlemmer av andre gjenger og andre kriminelle medførte at gjengene tilførte kriminalitetsbildet en ny dimensjon. Ved sin fremferd og struktur ble gjengene gradvis blant de ledende aktørene innenfor den alvorlige og organiserte kriminaliteten i Norge. Gjengene og deres lokale støtteelementer var, og er fortsatt, aktive innenfor narkotikaforbrytelser, vold, trusler, ran og torpedovirksomhet. Virksomheten ble stadig mer internasjonal med knytninger til utenlandske kriminelle nettverk. Gjengene ledes av personer som ved vold og manipulasjon har tilkjempet seg makt og status. De kan beskrives som opportunistiske multikriminelle hvis mål er makt og penger. Gjengmedlemmer kan ha familiebånd; det er antatt at seks brødre ledet B-gjengen frem til ca. 2008. I gjengene hersker en streng æreskodeks. Æreskodeksen deres er fremmed for den norske kulturen og den innebærer blant annet at hevnaksjoner for ærekrenkelse er akseptert, endog støttet, i deler av det minoritetsetniske miljøet. Kodeksen har bidratt til en rekke uforutsigbare voldshandlinger hvor motivet for eksempel knytter seg til hendelser langt tilbake i tid. Når æren står på spill tillegges oppdagelsesrisikoen sjeldent stor vekt. Eksempler på etablerte gjenger per i dag er B-gjengen, Young Guns, Fraksjonen (tilknyttet B-gjengen), Furuset Bad Boys, Holmliagjengen og Grønlandsgutta. B-gjengen er den mest aktive og har flest medlemmer. Antallet medlemmer i de forskjellige gjengene varierer. Den harde kjerne av medlemmer og ledere i B-gjengen består av omtrent 30 personer og et tilsvarende antall nære støttespillere. De andre gjengene har 10 til 20 medlemmer hver. 8 Se Rapport Bekjempelse av kriminelle gjenger POD 2007 9 På begynnelsen av 1980-tallet startet de med innbruddstyverier. De fikk også navnet Cosworth-gjengen fordi de benyttet stjålne Ford Cosworth er for å kjøre inn i butikker beskyttet med sikkerhetsgitter. 08502_POD_Gjengrapport.indd 6 27.01.11 15.11

7 4 Politiets bekjempelse av de kriminelle gjengene Fra siste del av 1980-tallet ble gjengene stadig mer synlige som følge av voldsbruken. I 1987 drepte medlemmer av Young Guns et medlem av Killers (Romsås-drapet) og 1993 ble et medlem i Tveitagjengen drept som følge av interne stridigheter. Samfunnets bevissthet om gjengene økte i takt med at rivaliseringen i stadig større grad fant sted i det offentlige rom. Eksponeringen nådde et klimaks sommeren 2006 da medlemmer av B-gjengen åpnet ild mot antatte medlemmer av Young Guns midt i folkemengden på Aker Brygge i Oslo. 10 Som følge av denne utviklingen initierte Politidirektoratet en satsning mot gjengproblematikken, og et eget gjeng-prosjekt ble opprettet. Prosjektet, som ble ledet av Oslo politidistrikt, involverte Kripos, Økokrim, Asker og Bærum politidistrikt, Romerike politidistrikt og Follo politidistrikt. Den målrettede politiinnsatsen mot enkeltmedlemmer og enkeltfamilier svekket gjengene. Et stort antall gjeng-medlemmer og gjeng-tilknyttede har blitt pågrepet. I perioden 2006 2009 gjennomførte politiet betydelige beslag, inkludert store mengder narkotika, over hundre skytevåpen og i overkant av 32 millioner kroner i kontanter. De oppsiktsvekkende resultatene skyldes omfattende distriktsovergripende etterretningsog etterforskningssamarbeid. I tillegg har det internasjonale politisamarbeidet betydd mye for informasjonsutvekslingen og bevisopptaket i enkeltsaker. 10 Andre eksempler på gjeng-saker er Sandaker-drapet i februar 2004 der et medlem av A-gjengen/Young Guns ble forsøkt likvidert. Gjeng-medlemmet overlevde, men hans kamerat døde i kuleregnet. Året før fant tre gjengrelaterte drap sted: I mars 2003 ble liket av et antatt Young Guns medlem funnet i Arendal han hadde blitt grusomt mishandlet før han ble drept. I mai ble et medlem av B-gjengen beskutt og skadet av et sentralt Young Guns-medlem i Sofienberg-parken. I juni 2003 ble Young Guns-lederen Arshad Mahmood skutt i hodet utenfor avgangshallen på Gardermoen. I januar 2001 ble en Young Guns sympatisør skutt og drept av medlemmer av B- gjengen, formentlig som en hevnaksjon fra en knivstikkepisode tidligere på kvelden. 5 Trusselbildet De minoritetsetniske gjengene har de siste årene fremstått som ledende innen den organiserte kriminaliteten i hovedstaden og på Østlandet. Deres kriminalitet har blitt betydelig mer strukturert og organisert med knytninger til andre kjente kriminelle i inn- og utlandet. I Norden registrerer politiet at gjenger samarbeider med MC-gjenger når dette er økonomisk hensiktsmessig. I Danmark pågår det imidlertid nå en alvorlig konflikt mellom etniske gjenger og Hells Angels om narkotikamarkedet. Gjenger er et økende problem i stadig flere politidistrikter, særlig i byer og tettsteder. Etablerte gjenger fra Oslo-området er blant annet registrert som bakmenn i narkotikasaker i flere distrikter som ligger utenfor deres bostedskommuner. Det er grunn til å forvente at denne utviklingen vil fortsette og at de etablerte gjengene inngår allianser med lokale kriminelle grupper og at nye gjengdannelser vil oppstå i distriktene. Gjengenes status er viktig for rekrutteringen blant unge. Penger, biler, smykker, klær og derigjennom en blanding av frykt, beundring og respekt tiltrekker mange unge i randsonen. Oslo politidistrikt har i samarbeid med Oslo kommune og gjennom barne- og ungdomsrapporter (SALTO) avdekket at flere unge gjengangere opererer sammen i urogrupper. Dette er svært belastede ungdomsmiljøer som uten oppfølging kan utvikle seg til å bli, eller bli rekruttert inn i, etablerte gjenger. Et kjennetegn ved disse nye urogruppene er hyppigheten av straffbare handlinger, spesielt vold og ran. Flere gjengmedlemmer er involvert i organisert kriminalitet, hovedsakelig innførsel og omsetning av narkotika. De minoritetsetniske gjengene er samtidig de kriminelle aktørene i Norge som har størst tilgang på skytevåpen, og de har demonstrert både en evne og vilje til å bruke våpnene. 08502_POD_Gjengrapport.indd 7 27.01.11 15.11

8 Europol har i en trusselvurdering i juni 2010 vedrørende gategjenger i Europa registrert to gjenger som etablerer seg i stadig flere land; Latin Kings og Black Cobra. Sistnevnte samarbeider med Bandidos i flere land for å øke sin kriminelle kapasitet. Black Cobra har allerede flere lokale avdelinger i Danmark og Sverige. I Sverige har Black Cobra en støtte-/undergruppe som heter Black Scorpions. Ekspansjonene til gjengene og de kriminelle mc-klubbene krever et godt lokalt etterretningsarbeid og et internasjonalt politisamarbeid. Det er en rekke utfordringer knyttet til å måle innsatsen mot etablerte gjengmiljøer. Ressurser må brukes til etterforskning av straffesaker og operativ virksomhet, hvor suksesskriteriene blant annet er forebygging og fravær av kriminalitet. Kontinuitet, kunnskap og langsiktighet er viktige elementer i politiets valg av strategi. 6 Politiets strategiske mål og tiltak Innsatsen for å bekjempe gjengene videreføres. De strategiske målene for bekjempelsen av kriminelle gjenger er å: redusere antallet gjenger og gjengmedlemmer, hindre rekruttering og hindre etablering av nye kriminelle gjenger. 6.1 Tilstedeværelse og synlighet i miljøet Tidlig intervensjon er viktig i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiet må være tilstede der ungdom ferdes og følge opp ungdom som begår kriminalitet, ruser seg eller som oppholder seg i miljøer som gir grunn til bekymring. Erfaring viser at flere ungdommer i randsonen til gjengene har valgt å trekke seg vekk fra miljøet på grunn av den økte oppmerksomheten fra politiet. Politiet har ved sin positive tilstedeværelse i lokalmiljøet som ledd i gjengbekjempelsen opplevd en stadig økning i tilliten fra, og kontakten med, bydelsbefolkningen, så vel som gjengmedlemmer. De opplever at politiets tilstedeværelse og personkunnskap begrenser mulighetene deres til å kunne begå kriminelle handlinger. Innsatsen mot de etablerte minoritetsetniske gjengene, spesielt Young Guns og B-gjengen har hatt gode resultater. Den forebyggende innsatsen har bidratt til en god dialog mellom politi og gjengmedlemmer og deres løpegutter. Dette synes å være en medvirkende årsak til en markant nedgang i voldshandlinger i det offentlige rom. Prioriteringen av dialog gir politiet mulighet til å dempe friksjoner innad i gjengene og gjengene imellom. Mer konkret har politiets kommunikasjon med gjengmedlemmer avverget planlagte alvorlige kriminelle handlinger. 6.2 Samarbeid med utelivsbransjen Lokalt vil politiets oppsøkende virksomhet i utelivbransjen være viktig. Utesteder er arenaer hvor gjengmedlemmer markerer seg. Samarbeid med bransjen og politiets tilstedeværelse gjør at gjengmedlemmer ikke får mulighet til å dominere utesteder for eksempel ved å slippe køer og ikke å betale for mat og drikke. 6.3 Forebyggende fokus i straffesakskjeden Det kan ofte være problematisk å fastslå om en person tilhører en kriminell gjeng. Vedkommende ønsker sjelden å belyse sin gjengtilknytning og dermed blant annet risikere en strengere straff. Momenter som inngår i vurderingen av om vedkommende tilhører en gjeng er: hvem er vedkommende domfelt sammen med? hva slags kriminalitet er han og hans meddømte domfelt for? er han observert over tid med andre antatte gjengmedlemmer? i hvilke situasjoner er han observert med andre antatte gjengmedlemmer? har politiet gjennom etterforskning eller etterretning informasjon om at han tilhører en gjeng? 08502_POD_Gjengrapport.indd 8 27.01.11 15.11

9 Som ledd i politiets kunnskapsbaserte arbeid må det utarbeides rapporter som belyser personers gjengtilknytning. Rapportene skal være tilgjengelige i Indicia. Slike rapporter har også vist seg verdifulle for påtalemyndigheten ved domstolsbehandlingen og da særlig for rettens forståelse ved påstand om straffeskjerpelse. 6.4 Inngripen ved gjengenes kriminalitet Rask inngripen, ikke minst overfor ungdommer og førstegangskriminelle, er viktig for å hindre rekruttering til gjenger. Det er også grunn til å tro at rask straffesaksavvikling vil påvirke motivasjonen til å være medlem av en gjeng. For å oppnå preventiv effekt er det er et overordnet mål å redusere saksbehandlingstiden og øke oppklaringsprosenten. Det er et sentralt kriminalpolitisk mål at kriminalitet ikke skal lønne seg. Inndragning er av vesentlig betydning for å hindre gjengenes profittmotiverte kriminalitet. 6.5 Politiets forebyggende arbeid med barn og unge Politiet må være i dialog med risikoutsatt ungdom og deres miljø. I tillegg til familien, er blant annet skolen viktig for å skape sunne holdninger hos barn og unge. Samhandling med skoleledelse, lærere og foreldre gir politiet informasjon om hvem som er risikoutsatt, og hvilke situasjoner og hvilke steder som eksponerer barn og unge for gjeng-mentalitet. Etablering av foreldrenettverk og bekymringssamtaler er relevante metoder for å forebygge gjeng-kulturer. Bekymringssamtalen, som konsept, er også anvendelig overfor voksne som er i et kriminelt spor, og den er egnet til å gi politiet informasjon om f.eks. gjengtilhørighet, tidspunkter for hendelser, hva som rører seg i ungdomsmiljøet osv. Overfor ungdommen bør politiet kommunisere at befatning med kriminelle gjenger kan føre dem inn i en kriminell livsstil som kan få store ringvirkninger for dem. Politiet må være til stede på aktuelle samlingspunkter som fritidsklubber, tilstelninger/fester av forskjellig slag og ha kontakt med ungdom, foreldre, ledere mv for å motvirke rekruttering til gjenger. Slik tilstedeværelse i nærmiljøet vil også redusere annen kriminalitet, for eksempel vold og vinning. Samhandling med blant andre kommunale og fylkeskommunale 11 myndigheter er nødvendig for politiets bekjempelse av gjeng-kriminalitet. I regjeringens satsning på forebygging inntar samarbeid en nøkkelrolle, på tvers av fag- og tjenesteområder. Det skal legges vekt på å videreutvikle og forsterke samarbeidet lokalt, særlig gjennom politirådene og samordnede lokale tiltak. 10 Kompetansesentrene for rus ligger under fylkeskommunene, f.eks. Bergensklinikken. 08502_POD_Gjengrapport.indd 9 27.01.11 15.11

10 7 Evaluering av rapporten og innsatsen Politidistriktenes og særorganenes oppfølging av rapporten skal beskrives i årsrapporten til Politidirektoratet. Det vil bli utarbeidet en egen mal for formålet. Politidirektoratet vil gjennomføre en midtveis- og en sluttevaluering der blant annet følgende temaer vil være sentrale: Hvordan har politiet arbeidet for å nå rapportens strategiske mål? Hvordan vurderes rapportens tiltak for å nå målene? Hvordan burde rapporten ha vært utformet for å styrke politiets bekjempelse? Hvilke resultater er oppnådd i perioden? 08502_POD_Gjengrapport.indd 10 27.01.11 15.11

08502_POD_Gjengrapport.indd 11 27.01.11 15.11 11

Politidirektoratet Januar 2011 Design: RMgrafika Opplag: 4000 POD Publikasjon nr 2011/02 ISBN: 978-82-8256-013-9 08502_POD_Gjengrapport.indd 12 27.01.11 15.11