(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)



Like dokumenter
Aktiviteter under forberedelse til det internasjonale året for ferskvann, 2003 Generalsekretærens rapport

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann

Årets tema Vann til byer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

June,Natalie og Freja

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Miljø, forbruk og klima

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Nok mat til alle og rent vann.

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

Vannmiljø og Matproduksjon

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

MARIN FORSØPLING PÅ Hold Norge rent

Geografi. Grunnskole

Stopp. vannlekkasjene

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Det beste vannet, er det du drikker selv

Hvorfor produsere mat i Norge?

Jo Halvard Halleraker

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

YourExtreme - Norge 6.0

Norge verdens fremste sjømatnasjon

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Forslag om bearbeiding. Trulsrunden

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Små vannbehandlingsanlegg gir bedre vannforsyning i India og Kina

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

17 Ferskvannsressurser

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Byen og regionen Et vanskelig samliv

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

Utviklingsfondet sår håp

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato

Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Utfordringsbilde for Lister 2012

I India drikker alle saltvann

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

VANDRERNE ØYBYGGERENS HÅNDBOK

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Teknisk veiledning for internettløsningen av «Tempolex bedre læring».

Regelverk om legionella

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Jordvern i matfylket Rogaland

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Nordland Norge Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Prosjektmappe «Verdensprosjekt»

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn.

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

Transkript:

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er forurenset. Flom og tørke er en viktig del, slik at du får vite hvor skjev fordelingen av vann er. Og ikke minst om retten til vann.

Jordbruk med kunstig vanning Jordbruk bruker mer enn 70 % av ferskvannet som tappes fra innsjøer, elver, og vannressurser under jorden, for det meste via vanning. Omtrent 40 % av verdens matproduksjon stammer fra jordbruk med kunstige vanningssystemer som har økt sitt vannforbruk med over 60 % siden 1960. De landene som har blitt hardest rammet ligger for det meste i tørre og delvis tørre regioner. Man regner med at jordbrukets behov for vann kommer til å øke kraftig, siden mye av den ekstra maten som vil trengs for å mette verdens økende befolkning i fremtiden vil komme fra kunstig vannet jord. Globale beregninger viser at rundt 60 % av vannet aldri når avlingen, men fordamper eller blir overflatevann. HYGIENE vann og hygiene For mange av verdens fattige innbyggere er en av de største miljøtruslene mot helse fortsatt mangelen på rent vann og gode sanitære forhold. Kvinner og barn er de som er hardest rammet. VANNKVALITET vannkvalitet Til nylig har temaer om bruk og kvalitet av grunnvann fått mye mindre oppmerksomhet enn overflatevann, og data om grunnvannlager og tilførsel er enda vanskeligere å stole på. Likevel, i Europa har mye oppmerksomhet blitt tillagt grunnvannskvaliteten fordi mange landsbyer er avhengig av disse ressursene for å dekke sine vannbehov. Grunnvann er så sårbart for mange trusler, blant annet overforbruk og forurensing. Å ta ut for mye fra de underjordiske vannreservene kan også påvirke kvaliteten til grunnvannet. Dette har ført til at sjøvann brer seg inn i langs kystlinje, så jordbruksland langs kysten blir salt, og ubrukelig. I Madras i India har salt trengt seg 10 km inn i landet og dermed ødelagt mange

brønner. Saltvanninntrenging er spesielt alvorlig på små øyer, hvor de begrensede grunnvannsressursene er omringet av saltvann på alle kanter. FLOM flom og tørke Mangel på forberedelse, ofte fordi man ikke har tilgang på innformasjon, gjør at tørke og flom kan skape store ofte - død, lidelse og økonomiske tap. Økonomiske tap på grunn av naturkatastrofer, inkludert flom og tørke, har tredoblet seg mellom 1960-tallet og 1980- tallet. I enkelte u-land blir utviklingen satt tilbake mange år fordi man ikke har investert i informasjonsinnsamling og forberedelse til katastrofer. Ventende klimaendringer og et stigende havnivå vil øke risikoen og også true sikkerheten til eksiterende vannressurser. Flom er den andre største årsaken til naturkatastrofer, nest etter stormer. Tørke er den naturkatastrofen som tar flest menneskeliv, på grunn av den store mat usikkerheten som følger og nå er det ikke bare flere tørker rundt i verden, de varer også lenger. VANNRESSURSER Urbane vannresurser Mer enn 80 % av byene som har en befolkning på mer enn 10 millioner mennesker befinner seg i u-land. I de fleste av disse kjempebyene kan mer enn halvparten av befolkningen kategoriseres (settes i grupper) som urbane fattige med liten eller ingen tilgang til offentlige tilbud. For tiden er både forvaltning og bruk av vann i disse områdene ueffektive og mye vann går til spille. Behovet for vann til hushold øker sterkt, spesielt i bymessige områder og hos rike forbrukere, på grunn av en overflod av husholdningsapparater og vanning av hager. Europa og Nord-Amerika er de eneste regionene hvor

det for tiden brukes mer vann til industri enn til jordbruk. Dersom trendene fortsetter vil vannbruken i industrien mer enn dobles innen 2025, og forurensede utslipp i vassdrag vil firedobles. I noen land vil behovet for vann innen industrien øke enda sterkere. I Kina for eksempel, er det beregnet at bruken av vann i industrien vil femdobles innen år 2030. Fakta om ferskvann - Vannforbruket økte seks ganger i løpet av forrige århundre. - I Vest-Asia, Nord-Afrika, Kina, India, Russland og USA bruker man mye mer ferskvann enn det naturen bringer tilbake. De har altså et overforbruk av vann. Når dette overforbruket blir kombinert med utslipp fra industri og at kloakk renner inn i vannsystemer, blir det klart at vannmangel er en av våre mest kritiske miljøproblemer. - Vannforbruket har økt hvert år de siste 50 årene. I Vest-Europa økte forbruket fra 100 til 560 kubikk kilometer per år mellom 1950 og 1990. I Asia har forbruket økt fra 600 til 5000 kubikk kilometer fra 1990 til 1980. Med små vannmengder som er ujevnt fordelt fører det økte forbruket til stort press på våre vannressurser. Vann er en begrenset ressurs, men den er sakte fornyende gjennom den hydrologiske sirkel. Det meste av vannet på jorden, nesten 98 %, er salt. Det betyr at mennesker, landbruk, industri, planter og dyreliv konkurrerer om mindre enn tre prosent av vannet, det som er ferskt. Av de få prosentene med ferskvann er mye bundet opp i isbreer i Antarktis og på Grønland. - Gruver og industri forurenser elver med dødelige kjemikalier. Bønder sprøyter sine avlinger med midler mot skadedyr og kunstgjødsel som renner ned i elver og innsjøer. I mange land blir elver brukt som åpne kloakker og søppelplasser. Nær kysten kan sjøvann lekke inn i vannreservene hvis for mye vann blir tatt fra de underjordiske vannlagrene.

VANNMANGEL Når mengden vann som har forsvunnet fra innsjøer, elver og grunnvann, er så stor at vannforsyningen ikke lenger er stor nok til å dekke alle behovene til menneskene og økosystemene, har det oppstått vannmangel. Det er størst sjanse for at det oppstår vannmangel i områder der det allerede er lite vann, og i områder der det er stor vekst i innbyggertall. VANN OG ØKOSYSTEMER Vannets utvikling gjennom det 19-århundret har hatt stor innvirkning på ferskvannsøkosystemer, gjennom å ødelegge myrer og fuktige områder, fjerne vann, endre elveløp og å forurense vannet med industrielt og menneskelig avfall, slik som organisk materiale, tungmetaller, og tusener av kjemikalier, blant andre kunstgjødsel og innsektsmiddel. RETTEN TIL VANN Tilgang til rent vann er en menneskerett, og det må klarere komme til utrykk i internasjonale konvensjoner. Vannressurser er ikke alminnelige varer, så det egner seg derfor ikke for å handles med på vanlig måte, eller å bli eid av private interesser.

VANNMANGEL TRUER ISRAEL Israelske myndigheter sier at landet står overfor den alvorligste vannmangelen noensinne. Krisen kommer etter tre års tørke i regionen. Nivåene på innsjøer og underjordiske reservoarer har falt ned til et farlig lavt nivå de siste månedene, opplyser vannkommisjonen i Israel. Israelske myndigheter overveier å gi ekstra støtte til bønder som oppgir kunstig vanning. Er det nok vann i verden??

Kilder - http://www.un.dk/norwegian/miljo/water/key_issues.htm - http://www.fivas.org/tema/dammer/vann.htm - http://www.fivas.org/tema/dammer/fakta.htm - http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1170788.html

Etterord Vi valgte denne oppgaven fordi den hørtes veldig interessant ut, og vannbehovet i verden er et veldig viktig tema. Det var veldig spennende å skrive akkurat denne oppgaven. Den var ikke særlig vanskelig å finne stoff, siden vannmangel er et så stort problem i verden.