Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett 1

Har det skjedd noen utvikling Skal en vurdere ut i fra fôrfaktortallene fra Kontali så ble toppen nådd i 22, etter den tid har det vært ganske så stabilt Fisken slaktes litt større, men ellers er det meste på stedet hvil Hvorfor er det slik? Fôr før Fôret har forandret seg mye siden de første tørrfôrene ble produsert Fôret var stor sett sammensatt av fiskemel og fiskeolje, med en binder som holdt det sammen til en pellet I en periode overgikk fôrleverandørene hverandre med hensyn til hvor mye fett vi klarte å pakke inn i pelleten Etter hvert ble sammensetningen mer sofistikert, og aminosyre balanse, fettsyrer og andre næringsstoffer ble finjustert Det kom også funksjonelle fôr som EWOS Boost for å styrke den generelle helsetilstanden til fisken, og spesialfôr for rakst vekst slik som EWOS Opal 12 2

Fôr nå Fokus i fra alle fôrleverandørene har i det siste vært på bærekraft og det faktum at vi har begrensede marine råvareressurser EWOS produserer nå fôr som gjør oppdretteren til en nettoprodusent av marint protein EWOS jobber også videre med helsefôr, og har enda mer spennende på gang når det gjelder vekststimulering Så nei, toppen er ikke nådd når det gjelder fôr, men det hjelper veldig lite med verdens beste fôr om det ikke brukes riktig Folk Det er ingen tvil om at den aller viktigste personen i et hvert oppdrettsselskap er røkteren Alle toppsjefer som går ut å skryter av rekordresultat er helt avhengige av at jobben på merdkanten gjøres skikkelig 3

Oppfølging EWOS har og vil alltid satse på oppfølging av våre kunder Jeg er overbevist om at hovedgrunnen til at det er forskjell mellom selskap er en følge av måten de driftes på Derfor er det viktig for oss at vi kan gi så gode råd som mulig En viktig forutsetning for denne rådgivningen er innsamling av produksjonsdata Dette bruker vi til EGI rapporter, men med økende datamengder kan vi også gi meget god benchmarking Benchmarking Vi har etter hvert opparbeidet oss en betydelig database For de siste 3 generasjonene har vi over 26 millioner fisker på merdnivå for hver eneste uke Dette gjør at vi etter hvert kan si mye om ståa i næringen 4

Status Norge S1 9G Kundebenchmarking Slik benchmarking er blitt meget populærtp Mange synes det er nyttig og spennende å se hvordan de ligger an Her ser vi fire lokaliteter mot snittet for selskapet, regionen og Norge Jeg ser i stor grad på resultater på merd nivå, og da er det noe som slår meg - variasjonen 5

EGI pr utslaktet merd 16 Dette er EGI verdier for alle utslaktede merder av 14 S1 9G 12 Vi ser at det er ganske 1 store forskjeller mellom beste og dårligste EGI 8 6 Så hvorfor er ikke alt like bra?? 4 EGI 2 1 2 3 4 5 Merder Standard EGI graf beste og dårligste merd fra samme selskap Vi ser at det er ganske stor forskjell på disse to merdene Øverste EGI = 85 Nederste EGI = 132 6

Den beste merden En kan kanskje undre om det virkelig er mulig å fôre så hardt uten at det blir bare fôrfaktor av det Men ser vi på EGI og 16 14 EFI sammen for hele 12 1 materialet, ser vi at 8 6 det faktisk er en 4 2 tendens til at EFI går ned med økende EGI 1 2 3 4 Om så fremst i fall Dette er reell vekst på anlegget med lavest EGI sammenlignet med EGI 132 beste merd EGI 121 snitt beste lokalitet EGI 111 snittet for dette selskapet Vi ser at det er et voldsomt potensial i laksen og bare forholdene er de rette Ca 3 kilo på samme tid som den største er slakteklar Med dagens MTB system er tilveksthastighet blitt utrolig viktig, derfor må potensialet i laksen utnyttes! 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 22 27323742 4752 4 9 14192429 343944 EGI 94 EGI 121 EGI 111 EGI 132 7

EFI pr utslaktet merd Kun region og Også på EFI ser vi store forskjeller Det er vel grupper helt til høyre jeg har mine tvil om, men stort sett så varierer det mellom 1 og 12 14 12 1 8 6 EFI Dette er det mye enklere 4 å regne økonomi på enn tilvekst så la oss gjøre det 2 1 2 3 4 EFI pr utslaktet merd Kun region og Først deler jeg opp materialet mitt i fire slik at 14 de 25% beste kommer i 12 en gruppe, de 25% nest beste i neste osv 1 8 6 4 2 25% dårlig gste EFI 25% beste 1 2 3 4 8

Økonomien i en god EFI 6 Så summerer jeg alt fôrforbruk, brutto- og 5 netto produksjon innenfor hver gruppe 4 Med dette utgangspunktet kan vi beregne fôrfaktorene 3 2 1 Fôr BrtTilv NetTilv 25% dårligst 25% nest dårligst 25% nest best 25 % beste Økonomien i en god EFI Vi ser at biologisk fôrfaktor på 1,2 de 25% dårligste merdene er 1,2,15 enheter dårligere enn de 25% beste 1, Hvis vi går ut i fra en fôrpris på,8 8, kr/kg vil dette bety 1,2 kr/kg i økt produksjonskost!,6 Skalerer en dette opp til produksjonen på de 25%,4 dårligste så kunne de ha spart nesten 57 mill kroner i fôrkost,2 Eller mer bærekraftig; de kunne ha brukt 6 tonn, mindre fôr!!! 1,4 1,23 113 1,13 1,15 25% dårligst 25% nest dårligst 113 1,13 1,1 25% nest best 1,7 1,5 25 % beste FCRb FCRe 9

Hva gir en god EFI Ser vi på tabellen til høyre så ser vi at det ikke er store forskjeller på de to gruppene med hensyn til tilvekst, dødelighet og slaktestørrelse Selvsagt kan det være systematiske forskjeller i utstyr, beliggenhet, miljø og så videre, men jeg tror ikke det er hovedårsaken til variasjonen 75% dårligste 25% beste EGI 19 111 EFI 11 1 Utsatt ant 25 967 95 8 896 972 Utsatt snittv 81 95 Døde % ant 11,9 % 16,1 % Døde % tilv 2,61% 2,59% Slaktet ant 22345172 791289 Slaktet snv 5 564 5 885 Fôrforbruk 145 249 6 49 34 377 FCRb 114 1,14 15 1,5 FCRe 1,17 1,7 Net. Tilv. 124 146 141 45 678 191 Brt. Tilv. 127 173 937 46 862 423 Kilo/smolt 4,78 5,13 EEI 99 111 Folk Oppsummert Det er alt for store forskjeller mellom fiskegrupper i Norge Noe kan relateres til stamme, sykdom, fôr, miljøforhold, men det aller meste skyldes personene på merdkanten Dette kan være på grunn av erfaring, motivasjon og hvilke hjelpemidler de har Det aller beste grepet en kan gjøre er å ha god oppfølging på fôring, og ikke minst biomassekontroll Skal alle bli like gode må de tidlig få beskjed om at noe ikke er som det skal Det er alt for sent å oppdage det når fisken er på slakteriet 1

Firma Er selskapene gode nok MTB lager en merkelig situasjon Du kan sammenligne det med å ha penger i banken og der du høster det du får i rente Men for MTB er det bestemt at du får bare ha en viss pengesum i banken, derfor bør du hele tiden ha mest mulig for å få mest mulig renteinntekter I tillegg varierer renten mye avhengig av hvilken måned du er i, så om du ikke klarer å ha full konto hele tiden, bør du i alle fall ha det de månedene renten er best Det å planlegge dine utsett, slakteplaner og fôringsstrategier slik at du klarer å maksimere dine inntekter er et meget komplekst puslespill Så hvordan har norske firma klart dette?? Gjennomsnittlig slaktekvantum per konsesjon for 29-21 (fra Kontali) 14 12 1 8 6 4 Snitt 94t 2 11

Gjennomsnittlig slaktekvantum per konsesjon for 29-21 (fra Kontali) Her er det store forskjeller 14 Om vi klarte å få alle opp 12 på 11 tonn så vil vi 1 kunne øke produksjonen på de selskapene i denne 8 grafen med 21% uten 6 noen MTB endringer! Altså det er et stort 4 potensial! 2 Snitt 94t MTB utnyttelse i 29 En av grunnene til at ikke 1 % alle klarer å produsere 9 % maks er at de når taket i 8 % en måned, mens det er 7 % stor kapasitet i andre 6 % måneder 5 % Skal en klare å fylle disse 4 % hullene må en sette ut 3 % smart og kanskje 2 % differensiere mye mer på 1 % tilveksthastigheten % jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov des Trøndelag Møre og Romsdal Kilde: Fiskeridirektoratet 12

MTB utnyttelse i 29 I vest varierer 1 % utnyttelsesgraden fra 72 86 % igjennom året 9 % I Finnmark fra 35 til 75% 8 % 7 % Og jeg vet at det er flere som når taket i Troms og Finnmark! 6 % Dette betyr at de i ikke 5 % klarer å hente ut nok fisk gjennom vinteren, mens de må 4 % 3 % stormslakte når fisken i nord får sin fantastiske vekst om 2 % sommeren og høsten 1 % Altså må vi jobbe smartere % jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov des Finnmark Kilde: Fiskeridirektoratet Verdien av tilvekst Det er ingen tvil om at med dagens laksepriser er tilvekst utrolig mye mer verdt enn fôrfaktor EWOS vil hjelpe våre kunder med å utnytte tt dette ved å tilby optimalisering på konsernnivå som en del av oppfølgingen 13

EWOS sitt bidrag Jeg mener dette viser at det er et stort potensial og at mesteparten ligger i deres hender, men vi kan hjelpe dere Vi kan bidra med fôrtyper som er enda bedre Vi kan bidra mye på oppfølging og motivasjon ute på anleggene Benchmarkingen kan hjelpe deg å sette realistiske mål for din produksjon og være med på å motivere ved å vise at det går an Har du orden på din produksjon vil våre optimaliseringsmodeller hjelpe deg med å utnytte den MTB du har fått tildelt Så nei, toppen er ikke nådd, men EWOS vil hjelpe deg å nå den! 14