MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN
ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør OPPDRAGSNR. 138668 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 2-0 UTGIVELSESDATO 23.05.2013 UTARBEIDET Anders Gaustad KONTROLLERT Øyvind Weholt GODKJENT
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 5 INNHOLD 1 Innledning 7 2 Metode 8 2.1 Kriterier for sannsynlighet 9 2.2 Akseptkriterier for konsekvens 9 3 Gjennomføring og organisering 10 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser 10 5 Vurdering av sårbare objekter 11 6 Analyse 12 6.1 Natur- og miljørisiko 12 6.2 Virksomhetsrisiko 13 6.3 Forsynings- og beredskapsrisiko 14 7 Sammendrag 15 8 Referanser 18
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 6 Sammendrag I forbindelse med detaljreguleringsplan for Oscar Torp Heimen er det utarbeidet en ROS-analyse iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Det er ikke identifisert hendelser med høy eller middels risiko i denne analysen. Det er kun påpekt fire hendelser som utgjør en lav risiko: 6.1.1: Erosjon ved sterk nedbør. Steinsprang 6.1.2: Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær 6.2.3: Støy fra bil- og togtrafikk Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen avdekker.
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 7 1 Innledning I forbindelse med omregulering av Oscar Torp Heimen i Halden kommune er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analysen er utarbeidet iht. krav i Plan- og bygningsloven 4-3. Planområdet ligger ved Ringdalsfjorden og innseilingen til Halden, mellom de to Svinesundbroene. Området omfatter størstedelen av eiendom gnr. 16 bnr. 3, og arealet er om lag 21 dekar. Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 22.6.2011, avsatt til LNF-område med hensynssone for kulturmiljø og landskap. Området ligger innenfor eksisterende reguleringsplan G-600 for «Områdene langs tidligere E6 fra Svinesund til Hellekleiva», og denne planen gjelder foran kommuneplanens arealdel. Området er regulert til allmennyttig formål-forsamlingslokale og spesialområde for bevaring av kulturminner og landskap. Hensikten med reguleringsarbeidet er å endre formål fra allmennyttig formål forsamlingslokale til formål som åpner for at bebyggelsen i området kan benyttes som bolig. Den del av eiendommen som i eksisterende regulering er avsatt til spesialområde videreføres som hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og landskap, samtidig som området skifter formål til LNFR med friluftsformål. Det tilrettelegges ikke for ny utbygging i området. Figur 1. Geografisk plassering av planområdet i Svinesund, markert med svart omriss. Figur 2 viser en nærmere avgrensning av planområdet.
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 8 Figur 2. Avgrensning av planområdet. 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2011/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er blant annet veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn.
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 9 Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som kan berøres innenfor og utenfor planområdet som følge av tiltaket, og om eksisterende risikoer kan ha betydning for gjennomføringen av tiltaket. Risiko er i denne forbindelse forårsaket av uønskede hendelser eller "farer". Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene (farene) er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. ROS-analyse skal også gjenspeile forhold som innebærer en potensiell risiko, men hvor det er behov for ytterligere utredning og avklaring før endelig risiko kan fastslås. Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens som premiss for tiltaket, uten at vurdering av sannsynlighet er relevant. Analysen inkluderer anleggsperioden og driftsperioden. Vurderingskriterier som er brukt for sannsynlighet og konsekvens er vist i tabell 1 og tabell 2. 2.1 Kriterier for sannsynlighet Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 2.2 Akseptkriterier for konsekvens Tabell 2. Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse A. Mennesker B. Miljø C. Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen personskade En viss fare Få og små personskader Kritisk Farlig Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. Katastrofalt En eller flere døde. Ingen skade Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Ingen skade Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. Mindre lokal skade på og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. Vekt 1 2 3 4 5
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 10 Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 3. Risikomatrise Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlighet Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Høy risiko Middels risiko Lav risiko Figur 3. Risikomatrise 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon fra blant andre landskapsarkitekt Ingebjørg Løseth Øpstad i COWI AS. Kildemateriale som har vært grunnlag for analysen har vært: Planbeskrivelse. COWI AS. Uttalelser til varsling av oppstart av planarbeid Kart og tegninger som viser det aktuelle planområde Støysonekart Statens vegvesen Ytterligere informasjon om planområdet er innhentet fra ulike databaser, spesielt www.ngu.no/kart/arealis. 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til tiltaket. Dette er situasjoner eller hendelser som vi i denne analysen har knyttet til naturrisiko, virksomhetsrisiko og risiko knyttet til infrastruktur. Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning. Det er i denne ROS-analysen forutsatt at alle forhold som berører forsynings- og beredskapsforhold blir ivaretatt i forbindelse med planleggingen for øvrig.
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 11 Tabell 3 viser farer og tema som er vurdert i denne analysen. Tabell 3. Farer og hendelser som er vurdert i analysen Farer knyttet til naturrisiko: Knyttet til hendelser som naturen selv kan forårsake som skred, flom etc. Ras/skred/ erosjon/steinsprang Det er ingen dokumenterte hendelser eller aktuelle, registrerte kartlegginger som viser risiko i området. Erosjon kan forekomme ved sterk nedbør. Flom/oversvømmelse Framtidig havnivåstigning Radon Generelt sett ikke et flomutsatt område, men Rørbekken renner gjennom planområdet i en bekkelukking. Bygninger i planområdet ligger høyere enn beregnet havnivåstigning og 100 års stormflo for år 2100. Det er ikke registrert radonholdig grunn i området. Farer knyttet til virksomhetsrisiko: Knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse Grunnforurensning Ikke kjent at det er områder med grunnforurensning som blir berørt. Ingen registreringer i Klifs database. Kulturminner Naturmiljø/flora/fauna Luftforurensning Støy Trafikkuhell Høyspent Infrastruktur Det er registrert tre automatisk fredete steinalderboplasser innenfor planområdet. Hovedhuset på eiendommen er SEFRAK-registrert Det er ikke registrert sårbare naturtyper, eller sjelden/truet flora/fauna som kan berøres i eller ved planområdet. Tiltaket anses å oppfylle kravet i naturmangfoldloven 8-12. Anses ikke som relevant i denne analysen. Det er utarbeidet støysonekart for området som viser at det ikke er vesentlige problemstillinger knyttet til støy. Det antas at planforslaget ikke vil medføre vesentlig økning i ÅDT, heller en minskning. Ikke høyspent i planområdet. Anses ikke som relevant i denne analysen. 5 Vurdering av sårbare objekter Med sårbarhet er det betegnet generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Sårbare objekter kan f.eks. være knyttet til natur og kulturminner, men også til ulike typer infrastruktur. I tillegg kan mennesker og bygninger anses som sårbare. Spesiell sårbarhet er hendelser som kan berøre barn. Følgende objekter er vurdert som potensielt sårbare: Kulturminner innenfor planområdet Personer som skal bo i boligene
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 12 6 Analyse 6.1 Natur- og miljørisiko 6.1.1 Ras, skred/erosjon/steinsprang Det er ikke er registrert kvikkleire i, eller i nærheten av, planområdet, og det foreligger heller ikke registeringer av ras i NGUs database i Arealis (http://geo.ngu.no/kart/arealis/). NGU s kvartærgeologiske kart over løsmasser viser at det er et belte med tynn marin avsetning som går gjennom planområdet (se figur 4). Området hvor det finnes løsmasser har relativt liten helning ned mot vannet og potensielle ras-, skred- og erosjonshendelser er vurdert som en følge av fremtidig fare for økt nedbørintensitet. Det er også gjort en vurdering av tilgjengelig data om berggrunn og registrerte hendelser med steinsprang for området. På bakgrunn av en gjennomgang av all informasjon som foreligger, samt bilder fra området så anses risiko for steinsprang som lav. Dette anses som en akseptabel risiko og det er derfor ikke nødvendig å utføre tiltak for å redusere risiko ytterligere. Figur 4. Oversikt over løsmasser i planområdet (http://geo.ngu.no/kart/arealis/). Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko A B C Lite sannsynlig (1) Ufarlig Ufarlig Lav (2) (1) (1) Erosjon utløses av sterk nedbør Steinsprang Lite sannsynlig (1) En viss fare (2) En viss fare (2) En viss fare (2) En viss fare (2) Lav (2)
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 13 6.1.2 Flom Generelt kan flom og oversvømmelse skyldes ekstremnedbør som forårsaker høy vannføring i bekker og vassdrag. Rørbekken går gjennom planområdet som en lukket bekk. Det kan tenkes at vannføringen stiger såpass at bekken vil kunne oversvømme tomta ved ekstremnedbør. Dette kan skyldes blokkering av bekkelukkingen. Det er derfor av betydning at bekkelukkingen følges med på og holdes åpen i framtida. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko A B C Mindre sannsynlig (2) Ufarlig Ufarlig Lav (4) (1) (1) Oversvømmelse som skyldes ekstremnedbør En viss fare (2) Området ligger slik at det ikke er fare for flom/oversvømmelse fra sjø ved ekstremvær eller fremtidig havstigning. Risiko knyttet til flom/oversvømmelse fra sjø anses således som uaktuelt. 6.2 Virksomhetsrisiko 6.2.1 Grunnforurensning Vurderings av behov for kartlegging av grunnforurensning er hjemlet i kap.2 i forurensningsforskriften og gjelder for områder der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Det foreligger ingen registreringer i Klifs database for grunnforurensning. Tidligere aktiviteter på området tilsier også at det ikke er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Risiko knyttet til grunnforurensning anses således som uaktuelt. 6.2.2 Skade på kulturminner Hovedbygget er SEFRAK-registrert i 1988 (se figur 5) og ble da vurdert til å ha høy vernegrad, både i egenverdi og som del av miljøet. Det vil ikke tilrettelegges for ny utbygging på tomten, og hovedhuset gis i tillegg en hensynssone knyttet til bevaring av kulturmiljø, som medfører visse restriksjoner på hva man kan gjøre av endringer på eksteriør. Risiko knyttet til skade på kulturminner anses således som uaktuelt.
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 14 Figur 5. Registrerte SEFRAK-bygninger i planområdet (http://geo.ngu.no/kart/arealis/). I forbindelse med planprosess for ny E6 ble det i 1991/1992 gjort funn av tre automatisk fredete steinalderboplasser som berører den vestre delen av planområdet. Lokalitetene er ikke nøyaktig avgrenset og målt inn, men det er avklart med fylkeskonservator at dersom det legges en hensynssone på hele dette området, slik det ble gjort i gjeldende reguleringsplan for området, vil disse interessene ivaretas i tilstrekkelig grad, og det vil ikke være nødvendig med en ytterligere registrering/undersøkelse i området. Det vil derfor ikke være noen risiko forbundet med disse lokalitetene. 6.2.3 Støy Grenseverdier for støy styres av «retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» (T- 1442/2012). Statens vegvesen utarbeidet i 2012 et støysonekart iht. forurensningsforskriften, for områder langs E6. Her fremkommer at de nordvestre delene av planområdet har et støynivå på 50-55 db. Dette medfører planområdet ikke omfattes av krav om støyskjerming. Risiko knyttet til støy, det vil si sannsynligheten for at forholdene blir verre enn det som er fremkommet i støysonekartene, anses som liten. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Støy A B C Biltrafikk på E6 Lite sannsynlig (1) En viss fare (2) - - Lav (2) 6.3 Forsynings- og beredskapsrisiko Her inngår ulike samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele etc. som i dag ikke er tilgjengelig for en utbygging. Det er forutsatt at alle forhold som berører forsyningsproblematikk blir ivaretatt ifm planleggingen for øvrig. Dette gjelder også tilstrekkelig overvanns- og brannvannskapasitet.
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 15 7 Sammendrag Tabell 4 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert i analysen. Tabell 4. Risikoanalyse, detaljer Hendelse/situasjoner Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Naturrisiko 6.1.1 Erosjon Steinsprang Erosjon utløses av sterk nedbør Steinsprang Lite sannsynlig Lite sannsynlig En viss fare En viss fare Lav (2) Lav (2) 6.1.2 Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Oversvømmelse som følge av ekstremnedbør Mindre sannsynlig En viss fare Lav (4) Virksomhetsrisiko 6.2.3 Støy Støyplager fra biltrafikk langs E6 Lite sannsynlig En viss fare Lav (2)
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 17 Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 4. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Det er ikke identifisert hendelser som utgjør høy eller middels risiko. Kun tre hendelser som utgjør en lav risiko. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 6.1.2 Flom/oversvømmelse 6.1.1 Ras/steinsprang 6.2.3 Støy Høy risiko Middels risiko Lav risiko Analysen viser at det er identifisert fire hendelser som utgjør en lav risiko: 6.1.1: Ras utløses av sterk nedbør. Steinsprang. 6.1.2: Flom/oversvømmelse som skyldes ekstremnedbør 6.2.3: Trafikkstøy Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging.
ROS-ANALYSE OSCAR TORP HEIMEN 18 8 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 11, Revidert utgave desember 2011. /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kartverk.