Norsk Bankrevisorforening's EDB kurs i Bod0.. 18

INNHOLDSFORTEGNELSE Medlemsm0te i Bergen Side 3 Nytt fra styret.. 3 Konferanse om depotpraksis.. 4 Et sammendrag av de nye regler om fradrag for utgifter til representasjon m.v... 6 Statsaut. revisor Helge R. RindaI Forholdet revisor - datasentral.. 10 Revisjonssjef Ketil Ellefsen Revisors rolle innenfor fremtidens banker II.. 15 Banksjef Tetje Linder Andresen F ormannens leder.. 18 Norsk Bankrevisorforening's EDB kurs i Bod0.. 18 NBRF's hovedkonferanse 1973.. 20

NORSK BANKREVISORFORENING STYRET: Formann Knut Bergersen, Andresens Bank A/S Nestformann J ens Petter Auring, Oslo Sparebank Kasserer Mathias Schonhowd, Bergens Privatbank, Oslo StyremedIem William Hauge, Oslo Sparebank StryemedIem Arne Bergem, Kreditkassen, Oslo Varamann Age L0ken, Bergens Privatbank, Oslo Varamann Einar Bjerke, Den norske Creditbank, Oslo RESPONSUMUTVALGET: Revisjonssjef Alf Lagset Revisjonssjef Olav Espeland, Den norske Creditbank, Oslo Revisjonssjef Petter J. Lundgreen, FeIIesbanken A/S Revisjonssjef Nils Moxheim, Oslo Sparebank Reg. revisor Erik Auke, Andresens Bank A/S Reg. revisor K. Heicling Belsj0, Bergens Privatbank, Oslo Reg. revisor Finn TeIjesen, Kreditkassen, Oslo Reg. revisor Alf S. Lundevall, Kviteseid Revisjonssjef Thorleif Mostue, Modum Sparebank samt foreningens formann til enhver tid. DISTRIKTSREPRESENTANTER: Birger Lunde, Rogalandsbanken, Rogaland Erling Bj0rnsen Moen, Troms0 Sparebank, Troms Per Chr. Roseth, Hammerfest Spare bank, Finnmark Ketil EIIefsen, Steinkjer Sparebank, Tr0ndelag Thorleif Mostue, Modum Sparebank, Vikersund, Buskerud Leif 0veIjordet, Opplandsbanken, Oppland Reidar Flengsrud, Vang Sparebank, Hedmark Egil Kvilhaug, Kreditkassen, Holmestrand, Vestfold Olav Skobba, Notodden Bank, Notodden, Telemark Arne Mosberg, Kreditkassen, Arendal, Agder Einar 0stergren, Borgund Sparebank, Alesund, M0re og RomsdaJ Bernhard Thunestvedt, Bergens Privatbank, Bergen, Bergen og Hordaland 2

NYTT FRA STYRET: Det er nedsatt en komite som skal revidere og modemisere Norsk Bankrevisjonsforenings lover og vedtekter. Lovene er fra 1926 og trenger i h y grad til en fomyelse, slik at de dekker dagens og morgendagens behov. Komiteen har allerede hatt sitt f0rste arbeidsm0te og bestar av: Statsautorisert revisor Hans Gustav Ostr0, A/S Bergens Skillings bank, Bergen Registrert revisor Age L0ken, Bergens Privatbank, Oslo Registrert revisor Ludvig Bruland, F 0rde Sparebank, F 0rde. MEDLEMSM0TEIBERGEN For f0rste gang i historien har Norsk Bankrevisorforening giltt utenfor sin egen stued0r med sitt medlemsm0te. H0stens f rste m0te ble lagt til Bergen, der Bergens Privatbank sto som vertskap. 3

Ca. 30 medlemmer hadde m0tt frem, da foreningens formann, Knut Bergersen, kunne 0nske velkommen til medlemsm0tet. Han orienterte om foreningens virksomhet og om kommende planer, og rettet en hens tilling til de fremm0tte om a danne egen lokalforening, for derved a skape bedre kontakt mellom revisorene i de forskjejlige bankene i omriidet. Kveldens foredragsholder, revisjonssjef Alf Steinbu, tok for seg aktuelle skattelovsbestemmelser i bank, samt nye bestemmelser vedr0rende utgifter til representasjon m.v. Det var alt sammenh0yaktuelt stoff som ble presentert pa en levende og grei mate. KONFERANSE OM DEPOTPRAKSIS Randsvangen 9. - 11. oktober 1972. Som kjent, ble formannen i Norsk Bankrevisorforening av Forretningsbankenes Felleskontor invitert som observat0r ved ovennevnte konferanse. Med tanke pa Norsk Bankrevisorforening's hovedkonferanse 8. - 11. april 1973, som behandler bl.a. depot- og forvaltningsrevisjon, hadde jeg godt utbytte av a vrere til stede. F0rste foredragsholder var professor Thor Falkanger, Oslo Universitet, som hadde som emne: "De nye regler for skipsregisteret - Nye Sj 0pantregler". Etter foredraget var det gruppediskusjon: "Fa hvilke omrader er det behov for ensartet depotpraksis?". I gruppene ble det diskutert: Fornyelse av kausjon- Ektefellers 4

underskrift - Notifikasjon av leieboerpapirer - Slettelse av innfridde obligasjoner - Tinglysning av transport av gjorte obligasjoner/skades- 10se brev - Depotsjef-obligasjoner m.m. Neste foredragsholder var soussjef Birger Saelemyr, Bergens Kredittbank A/S, Bergen, som holdt f01gende foredrag: "Presentasjon av nytt formular for pantobligasjon i luftfart0y". Kontorsjef Stein 0ytvedt, Norsk Flyforsikringspool, holdt et foredrag om "Orientering om luftfart0yforsikring". Videre var det en orientering om sj0forsikring ved adm.direkt0r Per O. Krogh, A/S Forsikringsselskabet Viking. Siste dag var det plenumsdiskusjon. Interessen,om regionait samarbeid meiiom depotsjefer ble diskutert, f.eks. i form av en "juridisk legevakt" som pa en hurtig mate eventuelt svarer pajuridiske sp0rsmai. Man ble ogsa enige om a innkalle til flere m0ter av samme art. Gjennom plenums-diskusjoner, gruppem0ter og private sam taler fikk jeg inntrykk av at revisor arbeider pa forskjellige mater fra bank til bank. J eg spurte om det ikke kunne vaere behov for en stiiiingsinstruks for depotsjefer, samt en hvelvinstruks. Det var imidlertid ingen saerlig interesse for dette. Depotkonferansen ble ledet med dyktig hand av konsulent KjeII Brandt-Kjelsen, Forretningsbankenes Felleskontor. Videre deitok i konferanseledelsen: Opplaeringssekretaer Lars R. Fuglesang soussjef Carl Arntsen, Den norske Creditbank, Oslo depotsjef Ole J ohan Giertsen, Bergens Privatbank, Bergen 5

ET SAMMENDRAG A V DE NYE REGLER OM FRADRAG FOR UTGIFTER TIL REPRESENTASjON M.V. Statsautorisert revisor Helge R. Rindal. 1) Innledning. Stortinget har 9/6-1972 vedtatt skatteiovsendringer som begrenser retten til fradrag av utgifter til representasjon, m0ter og til steininger. Riksskattestyret har, i henhold til lovbestemmelsen, fastsatt mermere bestemmelser om hvilke bel0p det kan gis fradrag for og hvorledes utgiftene skal journalf0res. (Se Riksskattestyrets rund skriv nr. 498). 2) Hvilke utgifter er fradragsberettigede? Det er bare utgifter til bevertning (mat og drikke) som holdes innen rammen av Riksskattestyrets satser som ansees som fradragsberettigede. (Se punkt 5). Det rna her understrekes at f01gende utgifter ikke lenger er fradragsberettiget: Teater, konserter,sightseeing m.v. Blomster, drikkevarer og andre oppmerksomheter i form av gayer til forretningsforbindelser. Gjenstander ogpengegaver.etc. som gis til lotterier og veldedige formal. Annonser i blader som utgis av foreninger 0.1. hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulie betinge. Utgifter til rene funksjonrer- og firmafester for personalet regnes som sosiale utgifter. Det samme gjelder utgifter i forbindelse med m0ter, kurs 0.1. Bevertningsutgiftene vii i disse tiifeiier vrere fradragsberettiget etter satsene i punkt 5. Representasjonsgodtgj0relse som utbetaies med en rund sum eller som fast godtgjorelse, blir i sin helhet ii. anse som skattepliktig inntekt pa mottakerens hand. 6

3) Hvor kan representasjon foretas? Representasjonen rna i a1rninnelighet ha foregatt pa hotell, restaurant, kafe eller i kantinefm0telokale som eies av den skattepliktige. Hjemmerepresentasjon er vanligvis bare fradragsberettiget overfor utenlandske forretningsforbindelser. 4) Hvem kan delta? Ved representasjon i forbindelse med forretningsforhandlinger, bes0k av delegasjoner 0.1. kan fradrag for bedriftens egne representanter bare innr0mmes for inntil det dobbelte av antall gjester. Ligningsmyndighetene vii i alminnelighet legge til grunn at utgifter til representasjon ikke er n0dvendig nar det gjelder forbindelser pa forretningsstedet (innenbys forbindelser). Den slags utgifter vii derfor vanligvis ikke vrere fradragsberettiget. Nih det ved representasjon overfor forretningsforbindelser inviteres andre personer enn de som har tilknytning til forretningsforhandlingene, slik som venner eller bekjente av de personer forhandlingene angar, vil de utgifter som kan henf0res til slike personer ikke kunne betraktes som fradragsberettiget. Det samme gjelder for innehavers, funksjonrerers og tillitsmenns hustruer, bortsett fra ved helt ekstraordinrere begivenheter, slik som stabelavl0pning 0.1. 7

5) Riksskattestyrets satser for bevertning. Pa grunnlag av dagens prisniva, har Riksskattestyret vedtatt f01gende satser: Representasjon pa restaurant, kafe 0.1. innenlands: Lunch (f0r k1. 15.00) kr. 80,- pr. person Middag (etter k1. 15.00)) 125,-»» Ved helt spesielle anledninger, som stabelavl0pning, 25 og 50 ars jubileer etc., kan satsene forh0yes med inntil 50%. Representasjon i hjemmet eller egen kantine, m0telokale: Lunch kr. 40,- pro person Middag» 62,50»» Representasjon i utlandet: Lunch kr. 120,- pr. person Middag» 187,50»» Utgifter i forbindelse med m0ter, fester 0.1. for bedriftens ansatte: Lunch Middag kr. 40,- pr. person» 62,50»» De fastsatte bel0p gjelder for hver enkelt anledning eller tilstelning og inkluderer garderobe og drikkepenger. Hvis representasjonen eller m0teutgiftene omfatter Iere mliltider pro d0gn, er det det sarnlede bel0p som er fradragsberettiget pro person, kr. 125,- innenlands og kr. 187,50 utenlands. Det er ikke anledning til Ii se bevertningsutgiftene for Iere tilstelninger under ett, slik at en kostbar tilstelning oppveies av en rimelig og omvendt. 6) F0ring av journal. Riksskattestyret har fastsatte regler for hvilke opplysninger som skal journalf0res for hvert enkelt tilfelle av representasjon, m0te eller tilstelning. Aile som forestiir representasjon for bedriften eller arrangerer m0ter, tilstelninger m. V. hvor det foregar bevertning, skal fylle ut 8

og undertegne et spesielt skjema som vedlegges bilagene i forbindelse rned arrangernentet. * (Et forslag til et slikt skjerna er vist i annonsen pa side 22 og 23. Dette skjema kan benyttes sorn journal, eventuelt danne grunnlaget for journalen. Representasjonsutgifter i forbindelse rned reiser rna skilles ut i egen post pa reiseoppgjoret og eget skjema rna fylles ut for hvert represen tasj onstilfelle. 7) Bokforing. Det rna fores to konti for representasjonsutgifter. Pa den ene konto fores representasjonsutgifter som ikke er fradragsberettiget, samt bevertningsutgiftersorn overstiger de fastsatte belop. Pft den annen konto fores bevertningsutgifter som er fradragsberettigede. 8) Ikrafttreden. Besternmelsene om fradragsrett for representasjonsutgifter etc. gjelder allerede fra 1/1 1972, mens plikten til a fore journal gjelder fra 1/1 1973. Det skal irnidlertid ogsa for 1972 legges ved et fastsatt opplys. ningsskjerna i selvangiveisen. Dette rnedforer at bedriftene rna gjennornga sine utgifter for i ar og foreta de nodvendige notater for a kunne dokumentere sine representasjonsutgifter rn. v. Det vii derfor sannsynligvis vrere fornuftig it registrere opplysningene pa et skjema for hvert tilfelle og sa lage et sammendrag som kan overfores opplysningsblanketten. * Wittusen & Jensen A/S (Annonse) 9

FORHOLDET REVISOR - DATASENTRAL Revisjonssjef Ketil Ellefsen, Steinkjer Sparebank, Steinkjer Foredrag holdt pd Distriktskonferanse i Steinkjer 28/5 d.li. J eg vii starte dette innlegget f0r plenumsdiskusjonen med a si at jeg faktisk tror at i de aller fleste tilfeller vii datasentralens krav til seg selv og revisors krav til datasentralen of test vrere de samme. Ved et samarbeide allerede fra planleggingsdagen og sen ere gjennom det daglige arbeide, tror jeg at datasentralene kunne oppna fordeler, og jeg tror ogsa revisor pa samme mate vii kunne Hi mer ut av det gode verkt0y en datamaskin er, om kontakten med datasentralen var bedre. Utviklingen har gatt meget fort. A innf0re kontokortet i bankene tok nrer sagt en menneskealder, men a innf0re EDB tok ikke lenger tid enn hva en bank normalt vii ta for a se om en nyansatt vii passe innenfor virksomheten. Det er ikke a undres over at samarbeidet mellom bankene og datasentralene ennu ikke har funnet sin endelige form. Som det allerede er sagt, rna miilsettingen for de forskjellige ber0rte parter stort sett vrere felles og sammenfattes til et 0nske om ordentlig regnskapsf0rsel. Nar det gjelder samarbeidet mellom datasentral og revisor, burde man ha et godt utgangspunkt, idet det ikke oppstiir noe konkurranseforhold mellom disse to grupper. Krav til begge er at en interesserer seg litt for den annen parts problemer. Ser en pa den tiden som er gatt, rna man vel kunne si at samarbeidet ikke har vrert srerlig effektivt, og skylden for dette kan ligge hos databehandlingsfolkene, som i sin iver etter a selge sine ideer, har glemt at det ogsa finnes andre meningsberettigede. Det finnes imidlertid unntak som har vist hvor meget begge parter kan fa ut av et samarbeide, nar man f0rst kommer sammen for a diskutere de forskjellige forhold. Den f0rste vanskelighet man st0ter pa ved et slikt fors0k pa samarbeide er at folkene fra datasentralen og revisor har forskjellig utdannelse og praktisk bakgrunn. Man kan si det sa sterkt som at de ikke engang 10

snakker samme sprak. EDB folkene ynder a benytte sine faguttrykk, og niir det gjelder banksiden, benyttes det mange uttrykk som ikke er kjent for utenforstaende. Vi har ogsa eksempler pa at ett og samme uttrykk ikke har felles betydning i to banker. Nar en bank tenker pa ii overf0re sitt bokholderi til en datasentral, b0r de rette personer komme i kontakt sa tidlig som mulig. Srerlig gjelder dette datasentral- revisor, da revisors ansvar ikke endres om bokhol deriet legges over til EDB. Allerede pa et tidlig tidspunkt har revisor noe a gi sentralen. Ingen har som ham oversikten og et n0ytralt syn pa bankens kvalitative status nar det gjelder benyttet regnskapssystem. Han vet vel ogsa hva banken b0r Hi ut av sin databehandling. Interne forhold kan gj0re at tidspunktet for omlegging ikke er gunstig. Aile parter, ogsa ved datasentralen, vii vrere tjent med at det blir gjort oppmerskom pa slike forhold. Valget av datasentral er overmate viktig. Et slikt valg vii bli nesten et ekteskap. Som i ekteskap, blir man mer og mer avhengig av sin partner etterhvert som tiden gar. Det rna vaere kiart at den som skal gi uttalelse om regnskapsf0rselen ogsa b0r uttale seg om hvorvidt en datasentral passer for oppdraget. Av de kavalifikasjoner som b0r vurderes, nevnes teknisk uttstyr, faglig kompetanse, metode for dataoppbevaring, hva som er hovedbeskjeftigelse og hva som er bibeskjeftigelse, levedyktighet eller berettigelse i markedet og mange andre forhold. En rna ga ut fra at revisor selv vet hva han skal unders0ke. Pa lang sikt vii ogsa datasentralen vrere best tjent med at den ikke patar seg oppgaver som ikke Iigger tilrette for dennes virksomhet eller kompetanse. J eg vii igjen understreke: Revisor b0r tas med pa riid ved valg av datasentral. Datasentralen vii i alminnelighet tilby et ferdig system for regnskapsf0rsel. Det b0r vurderes om dette er noenlunde dekkende en tid fremover, ogsa i kontroll teknisk henseende. Om det antas at det kan bli pakrevet med st0rre systemutvidelser eller omarbeidinger, b0r sentralen fa vite dette. Det kan nemlig pa denne bakgrunn vaere mulig at sentralen ikke 0nsker a piita seg oppdraget, men heller vii satse pa andre oppgaver. Nar sa datasentralen er valgt, b0r man bli enda bedre kjent. Det er nemlig na, pa et tidlig tidspunkt, grunnlaget skal legges for et godt samarbeid. Ethvert samarbeid bygger pa at ansvarsforholdene er godt definert og alle forhold er gjennomdiskutert, slik at ukiare ting ikke tas opp til behandling nar noe ikke fungerer somdet skal. Da bruker stemningen for denslags forhandlinger a vrere meget diirlig. En godt II

gjennomarbeidet kontrakt er et uvurderlig hjelpemiddel. En kontrakt med en datasentral har samme formal som en hvilken som helst annen kontrakt, og dette er jo nettopp a dokumentere de avtaler som er truffet, og de mest interessante forhold er jo nettopp de sma unntakene, det som spesifiserer forholdsreglene nar noe ikke fungerer som det skal. Det finnes banker som ikke har sine avtaler i bindende form med en datasentral som benyttes, og det er sikkert et beklagelig faktum at de kontrakter som finnes ikke engang er sett av revisor, med andre ord av den som skal sette sitt navn under regnskapet. J eg vii si det sa sterkt at ogsa den som arbeider med problemene til daglig b0r ha kjennskap til innholdet av en slik overenskomst. Det er nettopp de som arbeid.er i forreste linje som kan henlede interessen mot en detalj som senere kan vise seg a vrere av stor betydning. J eg tror at ogsa datasentralen vii vrere interessert i en slik n0yaktig gjennomgang av kontrakten, srerlig fordi de gjennom dette kan fa nodvendige korrektiver, men ogsa fordi dokumentet rna ansees som en godkjenning av deres arbeidsmater og produkter. Det er mange forhold som b0r.vrere med i en slik kontrakt, men noen av disse er meget vanskelig a konkretisere. F.eks.: Det er. viktig at datasentralen f01ger med i den tekniske utvikling, slik at brukerne til enhver tid kan tilbys optimale systemlosninger. Omleggingen til EDB er en dyptgiiende forandring. Hvem i bedriften blir berort, vii man gjerne sporre. Og svaret rna bli: Aile. Av sikkerhetsmessige grunner rna det derfor utarbeides en fremdriftsplan. All erfaring viser at omleggingen bor. startes opp med en liten gruppe konti med relativt stor bevegelse, slik at erfaring innvinnes. Personlig kontakt, tror jeg er meget viktig, ledsaget med saklig informasjon. I bankene er det vel alltid noen som er engstelige for sosiale konsekvenser ved en omlegging. Dette vii ikke bli brukt som et argument, men slike forhold ytrer seg gjerne som et personlig forsvar, oftestsom passivitet eller negativ kritikk i generelle vendinger. Disse funksjonrerer trenger en spesiell st0tte og omsorg. Det er vesentlig at det ikke blir anledning til at en slik negativ innstilling far festne seg eller spre seg til andre. Om ikke slike misforstaelser blir avklart, vil disse sen ere ytre seg i form av neglisjering av arbeidsreglementet 0.1. Dette vii i sin tur redusere sikkerheten. Revisor, med sitt personlige kjennskap til de enkeltes kompetanse og inns tilling, vii sikkert bli oppmerksom pa slike forhold. De forste informasjoner fra datasentral til bankens personell blir of test gitt i moter. Revisor har i alminnelighet noe kjennskap til EDB pa forhiind, og har tenkt igjennom hvorledes dette 12

kan benyttes i banken. Revisor kan vrere et nyttig korrektiv til EDB-folkene, som vanligvis kun er interessert i a selge sine produkter. En spesiell funksjonrer i banken b0r tillegges et ansvar for databehandlingen og forholdet til datasentralen. Man skal imidlertid vrere oppmerksom pa at det kan vrere noe sikkerhetsmessig betenkelig ved at denne blir "bade pott og panne". Med basis i interne instrukser og datasentralens utleverte informasjoner, rna nye arbeidsinstrukser utarbeides. En skriftlig instruks er et n0dvendig grunnlag for a kunne tilfredsstille de h0ye krav til datadisiplin. Nar sikkerheten i datasentralen skal vurderes, kan en generelt si at de forskjellige gruppers funksjoner b0r holdes fra hverandre. Om det antas at noen av personalet ved datasentralen alene, eller sammen med andre, kan foreta uautoriserte disposisjoner eller skaffe seg informasjon som kan benyttes av uvedkommende, b0r dette uoppholdelig meddeles datasentralens ledelse. Nar sikkerhetstiltak vurderes, b0r det ogsa stilles krav til n0drutiner som kan brukes i tilfelle av at datasentralen for kortere eller lengre tid rna innstille sin virksomhet. Banken b0r ogsa tenke igjennom hvor lenge den kan greie seg uten ajourf0rt tallmateriale. Datasentralen vii of test vrere interessert i konstruktiv kritikk. Dette er dens eneste mulighet for a fa vi te hvorledes brukerne er forn0yd med produktet og hvor det b0r endres, og det synes klart at datasentralen, som alle andre, streber etter a levere en bedre Yare. I datamaskinen har revisor fatt et godt verkt0y. Det er mulig a trekke ut opplysninger pa grunnlag av et hvilket som helst registrert srerpreg og a fa skrevet ut opplysninger som kan vrere av interesse. Man har muligheter for daglige tallsammenstillinger som det tidligere nesten var umulig it fii. En vii vite at maskinen aldri tar personlige hensyn, sa sant de data som ligger til grunn ikke er forfalsket. En annen ting, som ogsa kan lette kontrollarbeidet, er at det er mulighet for a undertrykke alle de mindre interessante opplysninger, slik at en sitter igjen med bare de forhold som er relevante a kontrollere. Programmering og systemutvikling er en minusfaktor ved datasentralone. For datasentralene er det derfor nesten en betingelse at de forskjellige kunder samordner sine.krav og 0nsker. Det er viktig at revisor deltar ved systemutformingen nar nye rutiner 13

skallegges om til EDB. F0rste fase er i alminnelighet spesifiseringen av krav og 0nsker til de rapporter datamaskinen skal gi i vedkommende rutine. Det skulle vrere selvsagt at revisor burde bli h0rt her, men i alminnelighet er det vel sa at revisor f0rst kommer inn i bildet nar den fej:dige rutine legges pa bordet. Neste fase er fastlegging av registre, d.v.s. hvilke opplysninger som det skal taes yare pa i datamaskinen for den enkelte konto eller gruppe av konti. Det er da vesentlig a avsette plass til aile behov. Deretter begynner den logiske probleml0sningen. Det er i denne fase at det defineres interne maskinelle kontroller i rutinene og 0vrige sikkerhetsforanstaltninger bygges inn. ] eg vii derfor igjen understreke at revisor b0r delta nar det defineres krav til nye systemer og programmer. Selve programmeringsfasen er vel mindre interessant, da denne er mer maskinorientert enn problemorientert. Denne fase er for0vrig den f0rste som krever inngaende kjennskap til datamaskinen. Det b0r ogsa iverksettes bestemte regler for vedlikehold av systemer og programmer. Revisor b0r vel formelt underrettes ved enhver st0rre endring. Dette er ment som en kort innledning til den foranstaende diskusjon, og jeg vii derfor ikke forme noen endelige konklusjoner. NY SP0RRESPALTE Er du klar over at N orsk Bankrevisorforening har nedsatt et responsum utvalg bestaende av 10 revisjonssjefer og ledende revisorer? Utvalget star til medlemmenes disposisjon nar det gjelder faglige problemer og tolkning av disse. Har du et revisjonsproblem, gjerne av prinsipiell art, sa send det til foreningens formann, som er med i utvalget, sa vii han ta dette opp der. 14

REVISORS ROLLE INNENFOR FREMTIDENS BANKER Banksjef Terje Linder Andresen, Andresens Bank A/S J eg ben!)rte i min artikkel i siste nummer av Bankrevisor'n noen synspunkter omkring bankstrukturen og revisors generelle plass og arbeidsfonn innenfor fremtidens banker. J eg skal i denne artikkel ga mer inn pa detaljrevisjon, spesieit med utgangspunkt i de gruppeopp gayer som ble diskutert pa noen av bankrevisorenes konferanser i 1971. Revisors generelle rolle innenfor banker som benytter EDB 5% av den totale funksjonrerstab syntes a vrere en god "norm" for revisjonsstabens st0rreise. En sterk overgang til indre kontrolltiltak, og derved overf0ring til administrasjonens regi, vil seivsagt minske den rene revisjonsstab, men vii stille sterkere krav til de som blir igjen. De siste maneders hendeiser i den "gra" del av spesieit Oslo-omradets finansmarked har vist noen lenker til bankvesenet som vi ikke bare liker. Selv om vi nu merker en svak bedring i konjunkturene, er det apenbart at presset pa den ledige kapi tal fortsatt er stort. J eg tror derfor revisorene gj0r klokt i a leseoppskriften til "finansmafiaen" og ikke glemme at de som yrkesgruppe rna akseptere at de forventes a vrere bade saklige og kvalitative radgivere til kontrollkomiteer, bankstyrer og banksjefer. Bankenes Betalingstjeneste A/S er dannet. Dette selskap, som om fatter bade spare- og forretningsbanksiden, skal i starten sentralt dekke bankgiro og bank-kredittkort. Begge system vil starte i 10pet av 1973. Det vii her bli snakk om sentral revisjon av aile transaksjoner, og revisjonseksperter b0r settes inn sa tidlig som mulig i arbeidet med a utfonne det sentrale revisjonssystem. Nar biproduktet kommer til kontering i banken, kan det kun bli snakk om en oppdatering av kundens kontoog kontroll av avregningssummer - sannsynligvis avregnet over konto i N orges Bank. Senere vi! i sterkere grad sjekkavregning og eventuelt ogsa avregning av uttak pa kontantautomat bli avregnet over Bankenes Betalingstjeneste, og forhold som dokumentl0se posteringer (kontantautomat) og kontroll med sjekkunderskrifter, nar sjekken aldri blir presentert patrukne bank, rna ikke komme som systemmessige overraskelser pa revisorene. 15

Behov for og/eller krav til rotering og skifte av bankfunksjonaerer i typisk risikopregede stillinger Ovennevnte gruppearbeid er blitt diskutert pa alle vare konferanser, og det sp0rs om ikke mange revisorer diskuterte disse behov og muligheter ut fra noe som lignet "msketenkning. Jeg tror mange banker, (spesielt de sma), skal vaere glade hvis de oppfy!!er bankinspeksjonens krav til utskiftning av kasserere innenfor de her bestemte minimumsperioder ("ferie"). Det er imidlertid apenbart at det finnes andre stillinger og funksjoner innen bankene som b0r kontrolleres grundigere enn det idag gj0res. Postapning, reisesjekkdepot, fondsoppgj0r, "Night safe"-opptellinger, avregnings- og dataregistreringsavdelinger er apenbart ogsa risikofylte funksjoner, hvor menneskelige fristelser eksisterer. Kravet til at funksjomerer tar ut hele sin ferie, - for meget tilknytning i stillingene (ektepar, far/sonn etc.) er ogsa forhold som ma vurderes nar man prioriterer revisjonsgjennomf0ringen. Instrukser (a revidere efter) er her helt n0dvendige ingredienser hvis revisorene skal unnga a bli betraktet som ukollegiale snushaner. Kundens piass/rolle som revisor i banksammenheng Kunden sam "revisor" er et meget viktig tema a debattere, - disku~ sjonene pa Voss, Gausdal og R0ros viste fullt ut dette. Det viser seg dessuten at de fleste kassererunderslag i norske banker er blitt "oppdaget" (mistanke "skapt") ved en kundehenvendelse. Reklamasjoner fra kunder star derfor uhyre sentralt innenfor kontrollsystemet, og det er viktig at disse gjennom interne instrukser dirigeres til et riktig f0rste ledd innen banken. Dagens EDB-systemer gir dessuten metoder a anvende som ikke var tenkbare for noen fa ar siden. Kontoutskrifter, saldoerkjennelser/oppgaver (de siste kan sendes i alle tenkelige varianter av kontogrupper og hyppighet) er hjelpemidler for revisjonen. J eg tror imidlertid det er viktig for revisorer og kontrollavdelinger a vurdere sine egne ressurser, - hundrevis av saldo-oppgaver i retur til revisjonen med foresp0rsler, adresser som er feil eller ukjent, - som ingen tar seg av og f01ger opp, er verre enn ingenting. I dagens sjekkmisbruker-samfunn skader det heller ikke om revisjonen er administrasjonens onde samvittighet hvis signaturregistre, system for sjekkheftekvitteringer m.m. er i utakt med bankens behov. J eg tror revisjonen kan gil. for langt i a stole pa kundens medvirkning i revisjonsarbeidet, men a vurdere de muligheter dagens EDB-teknikk gir, - og dimensjonere disse til kontroll- og revisjonsavdelingens ressurser, - b0r gj0res. 16

Findus-prinsippet med a la yare bam fa kr. 1,- pr. ben de finner i frossenfisken er kanskje ikke sa dum!. - Det kan jo overf~lres til kunden og antall feil han finner pa sine konti. En eller annen markedssjef vii nok finne ut dette nar andre ideer er oppbrukt. - Det ma imidlertid vrere selvsagt at vi i dagens kamp efter fier og fier kundekonti ma bestrebe oss pa a kunne tilby kunden f01gende produkt: en feilfri kontoutskrift. J eg har ikke fors0kt imine foredrag pa Voss, Gausdal og R0ros a gi noen oppskrift pa detaljene innenfor revisjonsmetodene innen den enkelte bank. Disse ma utformes innenfor hvert enkelt bankmilj0. J eg er ogsa na glad for at de synspunkter mange av oss har giort oss til talsmenn for om en utforming av et revisjons- og regnskaps-opplreringstilbud innenfor Bankakademiet, ser ut til a bli noe av i nrer fremtid. J eg har hatt anledning til a studere de rammer og intensjoner som til na er utformet, - jeg er imponert over viljen og nivaet hitti!. Det viktigste for norske bankrevisorer i den nrermeste fremtid er, efter min mening, ii prioritere revisjonsoppgavene efter individuelle behov, - her er det mye a hente bare i riktig planlegging. En del revisorer har i den senere tid, - efter at "finansmafiaen" SID til, - mattet omprioritere. - Dette koster tid, penger og tapt bankprestisje_ Jeg vil til slutt, efter mitt siste spark med pennen, - takke for samvreret med mange hundre bankrevisorer i 10pet av 1971 og 1972.Jeg harlrert meget, har en mengde gode minner - ogfatt mange nye venner. Jeg tror pa revisorstanden (spesielt efter at vi er ferdig med skippertakperioden). - Kontakten med dere har bevist det! 17

FORMANNENS LEDER Norsk Bankrevisorforening har i dag ca. 500 medlemmer. Arbeidet med a holde vart medlemskartotek ajour til enhver tid er vanskelig og tidkrevende. Dessverre har det i den siste tid vrert lagt inn ufullstendige og feilaktige adresser pi! vart adrema anlegg, noe som kanskje yare medlemmer har merket ved utsendelse av post. Pa bakgrunn av dette har styret besluttet a legge f0ringen av medlemskartoteket over pi! EDB. NORSK BANKREVISORFORENING'S E.D.B. KURS I BOD0. Norsk Bankrevisorforening avholdt sitt 3dje distriktskurs pa SAS-hoteIlet i Bod0 i tiden 22. - 23/9-72. 20 deltagere fra de 3 nordligste fylker deltok. Kurset ble apnet av foreningens forrnann som kort orienterte om foreningens gjennomf0ring og fremtidige aktiviteter. Ordet ble sa gitt til sjefskonsulent Erik Wigert, IBM, Oslo, som ga en generell innf0ring i moderne databehandling. Neste emne var data-fjernbehandling ved sjefskonsulent Knut Koppang. Gjennom sitt fore drag behandlet han terminaler og forskjellige tilknyt ningsforrner disse kunne ha med datamaskinen. 18

Disponent Thomassen presenterte sa AfS Nordlandsdata, organisasjonsmessig og teknisk. Den forste kursdag ble avsluttet med en interessant og lrererik omvisning i Nordlandsbanken, hvor bankens org.sjef Aabakken demonstrerte bankens On-Line-system. Den piifolgende dag var viet datadisiplin. IBM's konsulenter berorte sikkerhets- og kontrolltiltak som man kunne anvende i et avansert system. Kurset hie avsluttet med en paneldiskusjon mellom folgende deltagere: Leder av diskusjonen revisjonssjef Bull, Dahl, Nordlandsbanken reg. revisor Arne Bergem, N.B.R.f. disponent Thomassen, Nordlandsdata sjefskonsulent Erik Wigert, IBM sjefskonsulent Knut Koppang, IBM Diskusjonen var livlig, panelet og salen var meget opptatt av revisors rolle i et avansert On-Line-system. Sjefskonsulent Wigerttilbod N.B.R.f. samarbeide med IBM-skolen om en kurspakke spesielt beregnet for bankrevisorer.. Videre anbefalte sjefskonsulenten en bok med folgende tittel: "Sakerhet i Dataiilderen" av Sven J acobsson. * Samtlige deltagerevar godt fornoyd med kurset som var innholdsrikt og interessant. K.B. * Kan bestilles hos formannen i foreningen. Pris kr. 22,-. 19