Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer



Like dokumenter
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN

HØRING BEKJEMPELSESPLAN FOR PANKREASSYKDOM (PD)

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten Gyrodactylus salaris

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Helsestatus hos oppdrettstorsk

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

HØRING. Høringsinstansene jf. liste

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Tiltak i overvåkingssonen: - Transportører og andre virksomheter kan bli pålagt tiltak for å hindre spredning av smitte.

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Lakselusrapport våren 2017

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Akvakultur og biologiske belastninger

Bekjempelsesplan pankreassykdom (PD) på fisk

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

HØRING FORSLAG TIL ENDRING I KRAV TIL TRANSPORT AV FISK KNYTTET TIL PD

LOV , FOR , FOR

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Sammenstilling av høringsinnspill med vurderinger og konklusjoner

Notat om tilråding av vedtak om endring av kontrollområdeforskrift

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Ny bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019

Tiltak i overvåkingssonen: Transportører og andre virksomheter kan bli pålagt tiltak for å hindre spredning av smitte.

HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM KONTROLLOMRÅDER FOR BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER I AKVAKULTURANLEGG

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika

Smitteforebygging. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE ILA HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OS, TYSNES OG KVINNHERAD KOMMUNER, HORDALAND

SIRKULÆRE Se ellers regelverk for kontrakter. Lagets øvrige forretningsregler gjelder uavkortet.

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Målsettinga med ILA-overvakinga - i ILA-frie område - i kontrollområda ved ILA-utbrot

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Nye sykdommer hos akvatiske dyr faglig beredskapsplan

Videre bør malen kunne benyttes også for nye sykdommer (emerging diseases) av sannsynlig smittsom karakter som viser tegn til spredning.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Høringsinstans Merknad Ingen merknad

Krav i overvåkingssonen Ukentlig innsending av lister over daglig dødelighet på merdnivå.

Hva er bærekraftig havbruk?

Nr. 49/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. november 2008

Lakselusrapport sommeren 2017

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

CWD/Skrantesjuke og vegen vidare

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet juni Bjørnevatn

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING BINDALSLAKS AS SINKABERG HANSEN AS - LOKALITET TOSEN

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

IK system for Fredikstad Seafood

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Lys, miljø og kjønnsmodning

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Høring. Høringsinstansene jf. liste

ILA-påvisninger i Norge

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM

Transkript:

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Fagmiljøenes konsensus Mattilsynet ser seg enig i fagmiljøenes og forvaltningsstøtteinstitusjonenes konsensus om alvorlighetsgraden francisellose hos torsk representerer Veterinærinstituttet; - Generelt fraråder flytting av fisk med ukjent smittestatus mht. francisellose - Stor risiko forbundet med flytting av torsk med påvist francisellose mht. smittespredning

Fagmiljøenes konsensus forts.. Havforskningsinstituttet 10.02.08; flytting av oppdrettet torsk fra sjøvannslokaliteter i Sør Norge til Nord Norge bør inntil videre ikke tillates http://www.imr.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2008/januar/anbefaler_restriksjoner_flytting_opp drettstorsk - Begrunnelse; - Negativ påvirkning på genetisk mangfold med uante konsekvenser - Smittespredningsfaren fra mer infisert sør til mindre infisert nord

Fagmiljøenes konsensus forts.. Flytting av torsk fra sør til nord bør kreve testing mht. francisellose i forkant og hvor infisert fisk ikke tillates flyttet. Gyting i merd problematikken en ny utfordring av stor dimensjon for både næring og forvaltning Gyting i merd viser levedyktig avkom med stort spredningshorisont (HI). Horisontal smittespredning (+ rømmingsfare) Vi må anse at faren for vertikal smittespredning er reell (UIB).

Vertikal overføring - skrekksenario 200.000 torsk på et anlegg 15% kjønnsmodning ved to gytinger 25% gonadeindeks og 400.000 egg pr. liter Gyting ved 1,5 kg ca. mars første året Gyting ved ca. 4kg mars andre året Denne generasjonen vil teoretisk kunne gi opphav til over 8 milliarder infiserte egg/levedyktig infisert yngel Om francisellose har utviklet strategi som likner på bakteriell nyresyke hos laksefisk er skrekksenarioet ganske reelt Skrekksenarioet gjelder faktisk VNN også

Aktuelle tiltak Faglig enighet om at Francisella oppfyller kravene til listeføring som B sykdom. Mattilsynet ønsker at denne listeføringen skjer så raskt som mulig - regelverkavd. ved hovedkontoret arbeider for tiden med et skriv til FKD om dette Dersom det pga. krav om høringsfrister og andre forhold vil ta tid å få endret sykdomsfortegnelsen, kan det vurderes å foreslå en mer snarlig bruk av hjemmelen i 2 i sykdomsfortegningsforskriften som omfattes av matloven; - Fiskeridepartementet kan bestemme at nye tapsbringende sjukdomstilstander av antatt smittsom natur kan gjøres til gjenstand for offentlige tiltak som for A- og B-sjukdommer

Aktuelle tiltak forts.. Innskjerping av aktsomhetskravet i matlovens 19 første ledd. - Dagens kunnskap om francisellose krever en innskjerpet aktsomhet overfor denne sykdommen. - Det bør ikke flyttes torsk fra anlegg med påvist francisellose til anlegg som ikke har fått påvist sykdommen. - Det bør være påbud om spesifikke undersøkelser mhp. Francisella sp. som planlegges flyttet fra antatt høyinfisert område (sør) til lavinfisert område (nord).

Aktuelle tiltak forts.. Regionalisering og/eller opprettelse av sjukdomsfritt/frie område(r) - Dele landet opp i epidemiologiske soner - Restriksjoner på flytting mellom soner(ene) - Jf. matloven 19 tredje ledd bokstav b - Merknader ved denne bestemmelsen presiserer ved regionalisering vil det være mest aktuelt å gi forskrift som regulerer og forbyr føring av levende dyr avfall, biprodukter og gjenstander som kan overføre smitte inn i eller ut av regionene. - EUs nye fiskehelsedirektiv gir åpning for å etablere sjukdomsfrie områder eller segment (anlegg eller grupper av anlegg) der det vil være restriksjoner på flytting av fisk og annet potensielt smitteoverførende materiale inn i området (segmentet).

Aktuelle tiltak forts.. Regionalisering soneforskrift - Langt på vei å kunne følge opp interne forslag og anbefalingene fra HI, VI og UIB. - PD forskriften som model? - Vil ta tid må prioriteres opp mot annet regelverk. - Oppfattes inngripende overfor næringen. - Alternativt utarbeide en bekjempelsesplan mot francisellose der hjemler for nye tiltak kommer inn gjennom endringer av eksisterende regelverk når det gjelder krav til etablering, drift, helsekontroll, omsetning osv. - Vil sannsynligvis bli vurdert i samband med IMPAKVAprosjektet.

Aktuelle tiltak oppsummering Enten som soneforskrift eller å innarbeide bestemmelser innenfor eksisterende regelverk som er under utvikling. Listet snarest mulig som B sykdom. I mellomtiden bør aktsomhetskravet i matloven være fulgt av næringen som den beste sikringen for både bærekraftig utvikling og lønnsomhet på sikt.

Utfordring til servicenæringen - genetisk påvirkning, francisellose, VNN Utvikle teknologi eller fremgangsmåte som får individene som nærmer seg gyting selektivt og på en skånsom isolerte, og som kan deretter destrueres/slaktes Tilbakemeldingen så lang er at slik selektiv fjerning av slik fisk fra produksjonen vil være et lønnsomt inngrep

Takk for oppmerksomheten!