Videre bør malen kunne benyttes også for nye sykdommer (emerging diseases) av sannsynlig smittsom karakter som viser tegn til spredning.

Transkript

1 SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER TIL UTKAST TIL MAL FOR FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE LISTEFØRT EKSOTISK SYKDOM HOS AKVAKULTURDYR 1. Innledning Mattilsynet har mottatt seks høringsuttalelser. Av disse var to positive eller uten kommentarer til forslaget. Innspillene blir sammenstilt og vurdert i teksten under. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2014/ Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Veterinærinstituttet x 2 Fiskeridirektoratet x 3 Nærings- og fiskeridepartementet x 4 Fishguard AS x 5 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening x 6 Kystverket x 2. Høringsinstansenes synspunkter Veterinærinstituttet (VI) er av den oppfatning at endring av malene som foreslått vil styrke arbeidet med å bekjempe utbrudd av listeførte sykdommer (LES) på akvatiske dyr. Veterinærinstituttet påpeker at det er svært viktig at smittsom agens fra et primærutbrudd av eksotisk sykdom oppdages så raskt som mulig for å redusere risikoen for spredning. Forskriftsmalen for bekjempelse av listeførte eksotiske sykdommer bærer preg av å ha opprinnelse i malen for forskrift om bekjempelse av infeksiøs lakseanemi (ILA). Veterinærinstituttet ber om at Mattilsynet vurderer forslag til endringer til utkastet. Bakgrunnen for innspillet er at ILA er en relativt lite smittsom sykdom og utvikler klinisk sykdom relativt sakte sammenlignet med enkelte eksotiske sykdommer. Etter VIs mening bør det tydeliggjøres at kravet til månedlige helsekontroller er et minimum. Enkelte sykdommer kan gjøre det påkrevet med hyppigere og mer omfattende kontroll og prøveuttak bl.a. med målrettet undersøkelse for smitteagens (innspillet knytter seg til forskriftsmalens 5). Videre bør malen kunne benyttes også for nye sykdommer (emerging diseases) av sannsynlig smittsom karakter som viser tegn til spredning. Veterinærinstituttet ber om at bestemmelsen om at Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen tas inn igjen i forskriftsmalen. Instituttet viser til at andre arter i oppdrett kan utgjøre en risikospredning som vektorer selv om artene ikke er å oppfatte som mottagelige for den aktuelle agens. Det kan også være tilfeller der akvatiske dyr reelt sett er mottakelige, man at mottakelighet enda ikke er undersøkt og dokumentert (innspillet knytter seg til fortskriftsmalens 9). Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) er enig med Mattilsynet i at utbrudd av eksotiske sykdommer må bekjempes raskt og effektivt. FHL er imidlertid redd for 1

2 at forslagene vil medføre ekstra saksbehandling for Mattilsynet og papirarbeid for de involverte selskapene. Slikt ekstraarbeid kan være kontraproduktivt i forhold til å oppnå målet med bekjempelse av eksotiske sykdommer raskt og effektivt. FHL savner videre vurderinger fra Veterinærinstituttet, og konsekvensutredning på om de ekstra kostnadene står i forhold til gevinst for bekjempelsen. Forslaget om innføring av krav om minimum månedlig helsekontroll blir feil, slik FHL ser det. Frekvensen av helsekontroll bør være resultat av selskapenes risikovurdering. Forslaget om forbud mot fangst og flytting av rensefisk underbygges ikke av risikovurdering og kost/nytteeffekt. FHL viser videre til høringen for mal til ILA-forskrift og mener at det er samme grunn til ikke å ha hjemmel for å pålegge bruk av konkret slakteri direkte i LES-forskriften som det er for ILAforskriften. Hjemmelen bør derfor tas ut av LES-malen. Videre mener FHL at 7 tredje ledd som er foreslått tatt ut av malen like godt kan stå i forskriftsmalen. Dersom det skal være et forbud mot oppbevaring i slaktemerd eller å slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig kan det like godt stå direkte i forskriften. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har en rekke innspill til språk og forskriftstekniske endringer, og anbefaler bruk av mer generiske formuleringer til en forskrift som skal benyttes ved utbrudd av sykdommer hos fisk, mollusker og krepsdyr. Departementet ønsker i tillegg vurdert, om det er mulig å sikre forsvarlig behandling av oppdrettsnøter med færre enkeltvedtak og meldinger enn det legges opp til i forskriftsmalforslaget. NFD lurer på om det for eksempel er nødvendig med godkjenning av transportrute når transporten foregår lukket (innspill til malens 6). Videre stiller departementet spørsmål ved behov for å øke rapporteringsfrekvensen fra hver 14. dag til hver uke i overvåkingssonen. NFD viser til at overvåkingssonen er en sone hvor smittsom eksotisk sykdom er utryddet og risiko for smittespredning av den grunn lav. Økt frekvens på rapportering betyr økt byråkratisering/merarbeid for anlegg og myndigheter. NFD mener videre at behovet kanskje ikke er til stede ved mistanke om listeført eksotisk sykdom på mollusker og krepsdyr. NFD mener at det bør sannsynliggjøres i større grad at strengere rapporteringskrav fører til dokumentert og redusert smittespredning (innspill til malens 10). Videre peker departementet på at hyppigere helsekontroller vil medføre økte kostnader for anleggene som er rammet. For at et slikt krav kan innføres, må det sannsynliggjøres i større grad at dagens ordning ikke fungerer etter sitt formål, og hvilke konkrete og dokumenterte gevinster man vil oppnå ved å innføre flere helsekontroller. Dette gjelder særlig i forhold til anleggene som ligger i overvåkningssonen hvor det er betydelig lavere risiko for smittespredning (innspill til malens 10). Når det gjelder forslag om å pålegge et slakteri å ta imot fisk fra anlegg med LES-sykdom, jf. forslag i 7 første ledd i forskrift om kontrollområde for LES, noterer NFD seg at i følge Mattilsynet har ikke dette kravet så langt vært iverksatt i praksis. Siden dette pålegget kan få økonomiske konsekvenser for slakteanleggene, mener NFD at selve kravet bør fremgå av forskriftsteksten og ikke av en beredskapsplan. Samtidig vil NFD understreke at det ikke er ønskelig å innføre enda flere krav som medfører økonomiske konsekvenser for næringen uten at det foreligger et reelt behov for at slike tiltak fra myndighetenes side skal være regulert i en forskrift. 2

3 Fishguard AS har gitt høringsinnspill til forskriftsmalutkastets 5 første ledd som regulerer adgang til anlegg. Bestemmelsen foreslår at det skal foreligge tillatelse fra Mattilsynet for å besøke andre anlegg innen en uke fra oppholdet ved et anlegg som har LES. Fishguard ber om at en slik begrensning ikke gjøres gjeldende for fiskehelsepersonell. 3. Mattilsynets vurdering av høringsinnspillene Generelle innspill: LES-malens utgangspunkt i ILA-forskrifter: Veterinærinstituttet viser til at malen for kontrollområdeforskrift for listeførte eksotiske sykdommer bærer preg av å ha sin opprinnelse i ILA-forskriftsmalen. Instituttet mener dette kan være uheldig fordi ILA er en sykdom som er relativt lite smittsom og utvikler klinisk utbrudd relativt sakte sammenlignet med andre smittsomme sykdommer som er relevante i LES-sammenheng. Veterinærinstituttet ber derfor Mattilsynet vurdere flere forslag til endring av utkastet til mal for å sikre at spredning av smittsom agens fra et primærutbrudd av eksotisk sykdom oppdages så raskt som mulig. Det er riktig at forskriftsmalen for listeførte eksotiske sykdommer har sitt utgangspunkt i forskriftsmalen for ILA. Denne malen ble for eksempel brukt som utgangspunkt for bekjempelse av VHS i Storfjorden. I Norge har vi etter hvert omfattende erfaring med utbrudd av ILA. Eksotiske sykdommer forekommer heldigvis sjelden. Selv om det er naturlig å ta utgangspunkt i hva som erfaringsmessig har vist seg å fungere ved bekjempelse av ILA, vil Mattilsynet presisere at forslagene i malen er ment som et utgangspunkt. Malen er et vedlegg til beredskapsplanen for listeførte eksotiske sykdommer. Malen skal sørge for at det allerede eksisterer et utkast for forskriftsutforming. Dette er ment å sikre at det kan utarbeides kontrollområdeforskrift i løpet av kort tid. Mattilsynet er enig med VI i at det er viktig å ta høyde for ulikheter mellom sykdommer. Malen skal således kunne tilføres endringer og presiseringer begrunnet i den enkelte sykdom vi står overfor, og det enkelte utbruddet (lokalitet, selskap, område mm). Malen innebærer på enkelte punkter en strengere regulering enn ILA-forskrifter. Så sant smittefare gjør det nødvendig, vil kontrollområdeforskrifter bli vedtatt med en kortere frist for å gi innspill enn det som er kravet etter utredningsinstruksen (normalt tre måneder, minimum seks uker). Dette er grunnen til at vi har en særskilt høringsprosess for malen for kontrollområdeforskriften knyttet til bekjempelsesplanen. Når utbruddet er et faktum, må Mattilsynet i forkant av den korte høringsprosessen som gjøres før fastsettelse av en bekjempelsesforskrift, tilpasse malen til den enkelte art, sykdom og det geografiske område og begrunne forslaget til regulering som foreslås. Det er naturlig at de innstramminger/strengere krav enn malen som gjøres i det enkelte tilfellet, begrunnes særskilt. Kravene som settes må være nødvendige og forholdsmessige. Når utkast til forskrift med de aktuelle tilpasninger er klar, vil det alltid bli gitt en kort frist for å gi innspill. Berørte parter blir kontaktet på e-post når forslag til utbredelse av soner er klare. Når utkast til forskrift er klart, legges saken på Mattilsynets nettsider for en kort høring. Bekjempelse av nye sykdommer: Veterinærinstituttet foreslår at malen også benyttes for nye sykdommer. Mattilsynets oppfatning er at malen kan utgjøre et utgangspunkt for kontrollområdeforskrift for nye sykdommer. Mattilsynet arbeider med å utforme en egen beredskapsplan for nye sykdommer. Det planlegges ikke utarbeidet en egen mal knyttet til beredskapsplanen for slike sykdommer. Nye sykdommer vil kunne forekomme på ulike akvatiske dyr og vil kunne ha høyst ulike egenskaper. Dersom det vurderes som hensiktsmessig å opprette kontrollområde for å bekjempe eller begrense sykdommen, vil det kunne være hensiktsmessig å se hen til LES-malen. Noen bestemmelser vil overhodet ikke være egnet eller være uhensiktsmessige for å oppnå god bekjempelse. Slike bestemmelser 3

4 vil ikke bli foreslått vedtatt, men dette må vurderes når informasjon om sykdommen foreligger. Endringer/tilpasninger til mal vil bli gitt en begrunnelse i den korte høringen (med unntak av språklige tilpasninger). Språk: NFD tar til orde for at forskriftsmalen må ha mer generiske formuleringer for å kunne benyttes ved utbrudd av sykdommer på ulike dyr som fisk, mollusker og krepsdyr. Utkastet som ble sendt på høring til næringens organisasjoner, fiskehelsetjenester og aktuelle offentlig instanser er en mal for forskriftsutforming, ikke et utkast til forskrift. Det fremgår av bekjempelsesplanen for listeførte eksotiske sykdommer på akvatiske dyr (LESplan) at malen er et utgangspunkt for forslag til forskrift om kontrollområde som skal fastsettes for å bekjempe sykdom i et gitt tilfelle. Det opplyses at malen først og fremst er utarbeidet med tanke på listeført eksotisk sykdom på fisk, men at den også kan benyttes som utgangspunkt for utarbeidelse av forskriftsforslag for sykdom på bløtdyr og krepsdyr så langt den passer. Teksten og ordene i forskriften for hva som berøres må i hvert enkelt tilfelle tilpasses sykdom, hvilke dyr som rammes og det aktuelle utbrudd. Det vil ved et konkret utbrudd også bli gjort en gjennomgang av hver bestemmelse for å sikre at teksten regulerer de dyr og arter som det er riktig å regulere for å oppnå de nødvendige begrensninger av smittespredning. NFDs kommentarer om konsekvent språkbruk ved tilpassing av forskriftsmalen til den aktuelle sykdommen og de arter som rammes av den, vil bli tatt høyde for ved utforming av den konkrete kontrollområdeforskrift ved utbrudd av eksotisk sykdom. Vi antar at det er på oppdrettet fisk at malen først og fremst vil bli benyttet. Det er derfor mest effektivt å ha et utgangspunkt som passer denne arten. Mattilsynet har gått gjennom mal med tanke på krav til klart språk og rettet opp tekst for bedre forståelse uten at meningsinnholdet endres. Det er gjort enkelte forbedringer. Ekstra saksbehandling og papirarbeid: FHL påpeker at innskjerpinger som gjøres ved forslagene fra Mattilsynet, vil føre til mer enkeltsaksbehandling i tilsynet og ytterligere papirarbeid for selskapene som berøres. Mattilsynet er klar over at en rekke av tiltakene som fastsettes for å bekjempe og begrense utbrudd av listeførte eksotiske sykdommer krever ekstra innsats fra Mattilsynet og selskapene som rammes. Noen av tiltakene FHL lister opp er allerede inne i dagens mal og er ikke endringer som foreslås innført ved forslaget som nå høres, noe FHL også påpeker. Mattilsynet er enig med FHL i at det ikke må iverksettes unødige tiltak som gjør bekjempelsen mindre effektiv. Både virksomhet og tilsyn vil ha en hektisk situasjon med bekjempelse av sykdom og smitte. Tiltakene som fremgår av malen (siden 2010) og de tiltak som er foreslått innført med endringene som nå er hørt, er tiltak som baserer seg på erfaringer med utbrudd av smittsomme sykdommer på fisk gjennom mange år og som har vist seg effektive. Det fremkommer imidlertid ikke av opplistingen i innspillet hvilke tiltak FHL mener kan utelates eller gjøres enklere i en situasjon med utbrudd. Alvoret i en situasjon med listeført eksotisk sykdom, tilsier en ekstra innsats i den perioden smittebegrensende tiltak er nødvendige. Den sjeldne forekomsten av slike sykdommer skulle tilsi at det ikke blir særlig ofte anleggene og tilsynet får denne belastningen. Det må tas i betraktning når vurdering gjøres av hvor byrdefulle tiltakene må anses å være. Erfaringsvis ordnes tillatelsene anlegget og transportøren har behov for fra tilsynet, samlet i en eller flere raske avklaringer (ILA-tilfeller utgjør erfaringsbasen). Mattilsynets erfaring med utbrudd av sykdommen ILA viser at flere tilfeller av spredning av smitte trolig kunne vært unngått med de tiltak som foreslås i revidert mal. Ved utbrudd av sykdom som ikke skal være forekommende i Norge, er det for eksempel viktig med hyppig 4

5 helsekontroll for å oppdage sykdom tidlig og iverksette strakstiltak for å unngå spredning av sykdom. I en situasjon der det er fare for spredning av sykdom som kan få alvorlige konsekvenser, kan det å få utført helsekontroll en gang i måneden vise seg å være en fornuftig og billig investering for selskapene i området. Nærmere vurdering av krav til månedlig helsekontroll gis under vurdering av innspill til 5. Med bakgrunn i de erfaringer man har med aktuell smittespredning, anser Mattilsynet tiltakene i mal og de foreslåtte endringer for å være nødvendige for å hindre videre spredning når smitte først har oppstått. Mattilsynets vurderinger støttes av Veterinærinstituttet i deres innspill til høringen. Vurdering av innspill til enkeltbestemmelser: Til 5 om tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Første ledd: krav om tillatelse fra Mattilsynet for å besøke andre anlegg etter opphold ved anlegg med utbrudd av LES, og desinfeksjon av gjenstander som kan spres smitte: Innspill fra Fishguard om å unnta fiskehelsepersonell: Forbudet i 5 første ledd gjelder ikke helsepersonell som utøver sin virksomhet med autorisasjon eller lisens i samsvar med lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (LOV ). Krav om tillatelse fra Mattilsynet for å besøke andre anlegg etter opphold ved anlegg som har listeført eksotisk sykdom, gjelder heller ikke for fiskehelsepersonell. Slikt personell utøver sin virksomhet i kraft av sin autorisasjon og er underlagt krav i dyrehelsepersonelloven. Autorisert fiskehelsepersonell omfattes ikke av kravene i bekjempelsesforskriftene. Slikt personell forventes selv å ha nødvendig kunnskap om smittehygieniske tiltak som må til for å hindre smitteoverføring mellom anlegg. Mattilsynet har for ordens skyld presisert dette i forskriftsmalen. FHL ønsker bedre presisert hva som ligger i gjenstander som skal desinfiseres. Mattilsynet viser til at kravet innebærer at det skal skje etter anvisning fra Mattilsynet. Mattilsynet vil ta stilling til hvilke gjenstander som det vil være behov for å desinfisere i hvert konkret tilfelle med utbrudd av LES. Mattilsynet ser ikke behov for å endre bestemmelsen på dette punktet. Krav om månedlig helsekontroll i 5 og 10: Mattilsynet er ikke enig med FHL i at det kan overlates til den enkelte virksomhet å ta ansvar for frekvens på helsekontroller. Myndighetene har i lang tid ved krav i akvakulturdriftsforskriftens 50 funnet det nødvendig å sikre minimumsfrekvens på utføring av helsekontroll i ulike anlegg. I forslaget til oppdatert forskriftsmal vektlegges flere helsekontroller ved utbrudd av listeført eksotisk sykdom. Mattilsynets erfaring er at det ikke kan overlates til den enkelte virksomhet å beslutte hvor ofte fiskens tilstand må sjekkes for å hindre smittespredning. Det må også tas ansvar for helheten. Mattilsynets risikovurdering tilsier at månedlig frekvens vil være et minimum i en utsatt situasjon for anlegg som ligger i en midlertidig sone for bekjempelse og overvåking. Vi viser også til at Veterinærinstituttet poengterer at det bør tydeliggjøres at kravet til månedlig helsekontroller er et minimum. Enkelte sykdommer kan gjøre det påkrevet med hyppigere og mer omfattende kontroll og prøveuttak bl.a. med målrettet undersøkelse for smitteagens. Det vises til at det i en situasjon med utbrudd av IHN vil være nødvendig med langt mer intensivt tilsyn enn månedlige helsekontroller utført av helsetjenesten. Veterinærinstituttet mener at det er av svært stor betydning at spredning av smittsom agens fra et primærutbrudd av eksotisk sykdom oppdages så raskt som mulig for å redusere risikoen for videre spredning og sykdomsutvikling til et minimum. 5

6 Helsekontroller utover minimumsfrekvens kan utføres så ofte selskapene finner det riktig og kan baseres på selskapenes risikovurdering. Imidlertid er Mattilsynet klar på at månedlig frekvens er det minimumsutgangspunkt som mal for listeførte eksotiske sykdommer bør ha. Det samme foreslås for mal for ILA-kontrollområdeforskrift. Noen av sykdommene som skal kunne bekjempes i samsvar med plan og tilhørende forskrift kan smitte langt raskere enn tilfellet er for sykdommen ILA, slik at for enkelte sykdommer i kategorien listeførte eksotiske sykdommer kan være aktuelt med oftere helsekontroll. Veterinærinstituttet ber om at det tydeliggjøres i mal at krav til månedlig helsekontroll er et minimum. NFD ber om at det sannsynliggjøres at økte kontroller gir konkret, dokumentert gevinst for at en økning skal innføres. Særlig i overvåkingssonen. NFD viser til at det er betydelig lavere risiko for smittespredning i denne sonen. Mattilsynet mener det er innlysende at økt undersøkelsesfrekvens og omfang øker sannsynligheten for å oppdage smitte og sykdom på et tidligere tidspunkt. Vi viser til innspillet fra Veterinærinstituttet som understreker dette poenget. VI skriver i sitt innspill at målrettet undersøkelse av fisk med sykdomstegn for virulent ILA-virus, kan bidra til langt tidligere påvisning av smittespredning enn observasjon av økt dødelighet. Mattilsynet mener at dette også vil være gjeldende for andre alvorlige smittsomme sykdommer enn ILA. Overvåkingssonen er opprettet med det formål å ha spesiell årvåkenhet i det nærmeste området til der det har vært utbrudd. Listeført eksotisk sykdom er heldigvis svært sjeldent forekommende i Norge. Vi har imidlertid mye erfaring med bekjempelse av sykdommen ILA. Ved utbrudd av ILA er det flere eksempler på at sykdommen har blusset opp igjen i anlegg i overvåkingssonen etter at fisken i utbruddslokaliteten er slaktet ut. Hyppigere frekvens på helsekontroll kunne ha ført til tidligere oppdagelse av smitte og utvikling av sykdom. Norge har internasjonale forpliktelser til å bekjempe listeførte sykdommer. Dårlig oppfølging av anlegg i nærområder til utbrudd kan ha ført til at fisk med sykdomssmitte er eksportert til andre land. Slike tilfeller kan ramme eksportmulighetene til andre aktører, og føre til alvorlige konsekvenser for en samlet næring. I den seinere tid har vi hatt en omfattende epidemi av ILA i Nordland og Troms. Mattilsynet har i forbindelse med utbruddene mottatt henvendelser fra utenlandske myndigheter, som viser at det kan ha stor betydning for eksportmulighetene til enkeltland hvorvidt norske myndigheter har kontroll med sykdomsutbrudd og hvordan disse diagnostiseres. I denne sammenhengen er det avgjørende med god helsekontroll og at eventuell smitte og sykdom blir avdekket på et tidlig tidspunkt. Listeført eksotisk sykdom er det som nevnt lite av i Norge. Dersom slik sykdom igjen skulle forekomme, mener vi at krav om månedlige helsekontroller vil være en billig investering for anleggene som berøres. Hele næringen er avhengig av tillit til at Norge praktiserer sin sykdomshåndtering på en betryggende måte. Avtale om helsekontroll fra ekstern helsetjeneste som gjelder 12 besøk pr år oppgis fra noen helsetjenester å koste i størrelsesorden kr mer per år mer enn avtale om seks besøk årlig. Utviklingen av næringen har ført til økt produksjon på færre og større lokaliteter. Biomasse per lokalitet er ofte langt større enn det som var vanlig tidligere. Også i forhold til kostnader med helsetjenester må det antas å være stordriftsfordeler med større anlegg. Ved hvert av dagens helsekontrollbesøk får fiskehelsestjenesten gjennomført helsekontroll av en stor mengde fisk på en og samme gang. Når det var flere lokaliteter med mindre biomasse var det totalt behov for et høyere antall besøk fra helsetjenesten. 6

7 Kostnaden per tonn (enhet) produsert fisk for et selskap har i de siste ti år gått ned på grunn av økt produksjon på færre lokaliteter. Månedlig helsekontroll kan likevel ha avgjørende betydning for kontroll med smitteforholdene ved store lokaliteter med et høyt antall fisk. For å sikre tilstrekkelig kontroll med fiskens smittestatus med dagens større anlegg, må både frekvensen og omfanget per kontroll økes. Ved store anlegg er det økt risiko for smitte og konsekvensen av sykdom blir tilsvarende større. For å oppnå et tilstrekkelig nivå for helsekontroll har Mattilsynet vurdert minimum månedlig helsekontroll som et nødvendig forebyggende tiltak i en situasjon med sykdom i området. God overvåking vil gi tidlig oppdagelse av smitte med alvorlig sykdom, noe som igjen vil føre til mindre risiko for sykdomsspredning. Mattilsynet mener at økt helsekontroll vil kunne bidra til økt lønnsomhet på sikt. Slik Mattilsynet ser det, legges det ikke opp til et omfattende, kostbart nytt regime med forslaget. Månedlige helsetroll er i dag gjeldende krav i flere ILA områder i Nord Norge, og i Nordfjord, i Midt- Norge og deler av Nordland som følge av PD-situasjonen. Månedlig helsekontroll i en utsatt og høyst uvanlig situasjon i en begrenset periode, vil være et minimum når det gjelder fisk. Mattilsynet opprettholder forslag om å innføre helsekontroller med minimum en måneds hyppighet i hele kontrollområdet når utbrudd av listeført eksotisk sykdom er påvist. Den enkelte sykdom kan tilsi behov for hyppigere tilsyn enn det malen tilsier, jf. innspill fra Veterinærinstituttet. Et eventuelt krav om oftere helsekontroller enn hver måned, vil bli særskilt begrunnet i den korte høringen som gjøres før en kontrollområdeforskrift fastsettes. Til 6 om rengjøring av nøter med mer fra anlegg i bekjempelsessonen: NFD ber om at det vurderes om det er mulig å sikre forsvarlig saksbehandling av oppdrettsnøter med færre vedtak og meldinger. Notvaskerier er ikke underlagt krav om godkjenningsordning der smittemessige forhold vurderes. Det er imidlertid utvilsomt at virksomheten mottar materiale for håndtering som kan spre smitte. Mattilsynets lokalnivå melder om utilfredsstillende kontroll med den fare for spredning av smitte som vask av nøter representerer. Erfaringene Mattilsynet har gjort seg med potensiell smittespredende håndtering av nøter ved ILA-utbrudd, er begrunnelsen for at det legges opp til en ordning med kontroll fra Mattilsynets side. Hvilket notvaskeri som kan benyttes og nærmere detaljer om transport etc. av nøter avklares som oftest i en og samme henvendelse til Mattilsynet. Dette bør tilsi at kravet er forholdsmessig (ikke for byrdefullt) i en situasjon med fare for videre spredning av eksotisk sykdom. Til 7 om slakting av fisk fra bekjempelsessonen: 7 første ledd i forskriftsmalen slår fast at Mattilsynet kan pålegge slakteri å ta i mot fisk fra bekjempelsessonen for slakting. Mattilsynet kan pålegge et slakteri å ta i mot fisk fra bekjempelsessonen til slakting i særskilte tilfeller for å oppnå effektiv og forsvarlig sykdomsbekjempelse. En situasjon med utbrudd av LES kan være et slikt særskilt tilfelle. Kravet fremgår av selve forskriften og ikke av beredskapsplanen som NFD synes å anta. Dette er ikke et nytt tiltak som foreslås, men har vært en del av mal for forskrift om LESkontrollområder siden

8 FHL mener på sin side at samme begrunnelse for ikke å ha en slik bestemmelse i ILA-mal gjør seg gjeldende for LES-tilfeller og viser til Mattilsynets begrunnelse i høringen. I gjeldende ILA-plan sies det følgende om temaet (punkt 7.1): Slakteriet/tilvirkingsanlegget bør ligge nær det berørte akvakulturanlegget. Akvakulturdyr fra smittet lokalitet slaktes i de fleste tilfeller på slakteri eller liknende virksomhet oppgitt i anleggets beredskapsplan (dette er hovedregelen fordi slakting og transport skal være vurdert ved godkjenning av etableringssøknad fra anlegget). Mattilsynet kan imidlertid unntaksvis pålegge slakting på slakteri som gir minst risiko for smittespredning, der et slikt pålegg anses som nødvendig. Pålegget skal være forholdsmessig. Vi har vanligvis ikke stilt et slikt krav ved bekjempelse av ILA, så begrunnelsen må være velbegrunnet, se også punkt For tilfeller med utbrudd av sykdom som ikke skal være forekommende i Norge har Mattilsynet altså valgt en tilnærming der forskriftsmalen direkte angir hjemmel for et slikt pålegg. Transport av slakteklar fisk over avstander kan innebære spredning av smitte. Det er viktig å merke seg at også i LES-tilfeller skal det gjøres en konkret vurdering av om tiltaket er hensiktsmessig og nødvendig. Bestemmelsen er formulert som en «kan»-regel. Den er tatt med i malen for å sikre at det gjøres en vurdering fra tilsynet om et slikt krav skal pålegges i det aktuelle tilfellet, og for å gi selskapene forutsigbarhet for at dette kan påregnes dersom det anses nødvendig. Hvorvidt det vil anses nødvendig å fastsette et slikt krav vil avhenge bl.a. av hvor smittsomt agenset er, av geografi, tetthet av anlegg og hvor inngripende tiltaket vil være sett opp mot nytten av tiltaket. Det er naturlig å legge til grunn et strengere utgangspunkt ved listeførte eksotiske sykdommer enn for mange ILA-tilfeller, og vi finner det derfor riktig å innta formuleringen i mal for kontrollområdeforskrift for LES. Det er riktig som NFD påpeker at dette er et krav som ikke har vært anvendt i praksis. Vi har ikke hatt tilfeller av utbrudd av listeført eksotisk sykdom hvor dette har vært aktuelt. Som nevnt er slike utbrudd svært sjeldne. I et tilfelle der det vil anses som smittefarlig å transportere fisk over lange avstander vil det kunne vurderes fra Mattilsynet å iverksette kravet. Dersom det skal skje må forholdsmessigheten i tiltaket vurderes. Hvilke økonomiske konsekvenser tiltaket vil kunne få for næringen vil bli vurdert opp mot samfunnsnytten av tiltaket. Til fjerde ledd: Innspill fra FHL til 7 fjerde ledd: FHL foreslår at gjeldende bestemmelse i forskriftsmalens 7 tredje ledd om oppbevaring av fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd etc., som var foreslått tatt ut, fortsatt skal fremgå direkte av forskriftsmalen. Mattilsynet følger oppfordring fra FHL og lar bestemmelsen fremgå av malen. Det vil gi bedre forutsigbarhet for hvilken regulering som vil gjelde i området. Mattilsynet vil uansett måtte vurdere situasjonen i det aktuelle tilfellet før ny kontrollområdeforskrift fastsettes. Til 9 om tiltak overfor annen virksomhet i bekjempelsessonen: Første ledd om rensefisk: Hvilken betydning rensefisk har for spredning av sykdom er det foreløpig lite kunnskap om. Mattilsynet er i utgangspunktet enig med FHL i at forbud mot aktivitet bør underbygges med risikovurdering og kost/nytteeffekt. Vurderinger av risiko og kost/nytte rent generelt ved produksjon av fisk i oppdrett vil imidlertid kunne anvendes også for å underbygge forbud mot fangst og flytting av rensefisk i kontrollområder. I rapport fra Veterinærinstituttet om rensefisk og spredning av PD-virus konkluderer VI med at rensefisk kan spre smitte. Dette kan skje både om rensefisken selv er infisert av 8

9 sykdomsframkallende agens, eller om fisken passivt bærer med seg smitte etter å ha befunnet seg i områder der sykdommer som kan ramme oppdrettsfisk finnes. Det vil være fornuftig å innta en føre-var-holdning ved bruk av rensefisk i påvente av mer kunnskap. Vi viser også til at Veterinærinstituttet i sitt høringssvar har fremhevet at det er positivt at det nå konkretiseres et forbud mot fangst og flytting av rensefisk. Etter Mattilsynets vurdering vil det være risiko knyttet til flytting av levende fisk som er eksponert for smitte. Selv om sannsynligheten for smitteoverføring ikke alltid kan dokumenteres vil konsekvensene ved en slik flytting kunne være store. Mattilsynet anser det ikke som ansvarlig forvaltning, å tillate enkeltaktører å flytte rensefisk mellom anlegg i soner som skal kontrolleres med bakgrunn i utbrudd av listeført eksotisk sykdom. Dette er utgangspunktet i malen. Så må hvert enkelt sykdomsutbrudd vurderes konkret. Er det ikke behov for forbudet vil det bli tatt ut. Annet ledd om tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen: Bestemmelsen om at Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen, var foreslått tatt ut fordi Mattilsynet uansett har hjemmel til å fatte slike tiltak dersom de må anses å være nødvendige. Veterinærinstituttet foreslår i sitt innspill at bestemmelsen beholdes i forskriftsmalen. Mattilsynet vurderer det slik at det er viktig for tilsynet i en hastesituasjon (utbrudd av en smittsom eksotisk sykdom) å sikre at tilsynet gjør en vurdering av mulig smitte fra annen akvakulturrelatert virksomhet. Når bestemmelser fremkommer av malen, vil det sikre at tilsynet gjør en vurdering av om slike tiltak er nødvendig i det konkrete tilfellet av utbrudd. Formuleringen vil også gi forutsigbarhet for næringen om at slike tiltak kan iverksettes. Bestemmelsen om at Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen tas inn igjen i malen etter innspill fra VI. Dersom det fattes vedtak med bakgrunn i bestemmelsen skal vedtakene begrunnes særskilt. Til 10 om tiltak overfor anlegg med fisk i overvåkingssonen Krav om økt frekvens på rapportering av daglig dødelighet fra hver 14. dag til hver uke i overvåkingssonen: Vi er usikre på hva NFD mener med at sykdommen er utryddet i overvåkingssonen. Dersom det besluttes opprettet et kontrollområde ved et utbrudd av en listeført eksotisk sykdom i et område i Norge, vil det skje pga. en bekreftet diagnose av sykdommen. Opprettelsen av en overvåkingssone gjøres fordi vi vurderer risiko for LES til å være større nettopp i det området enn i andre deler av landet. Det er et innarbeidet tiltak å kreve hyppigere oversendelse av dødelighetslister til Mattilsynet enn det som er normalt i en periode på ca. to år etter utbruddet. Overvåkingen skjer for å sikre økt kontroll med at sykdommen ikke sprer seg. Akvakulturanlegg er i akvakulturdriftsforskriften pålagt månedlig rapportering av dødelighet. I en situasjon med utbrudd av en alvorlig sykdom som skal utryddes, er det viktig raskt å oppdage eventuell spredning eller ny oppblomstring av smitte. Listeførte eksotiske sykdommer forekommer sjelden i Norge. En økning i rapporteringsfrekvens fra hver 14. dag til hver uke utgjør klart en økning i byrde, slik at det må sees på om kravet er forholdsmessig. På den annen side har vi en situasjon der det i nærheten har vært et utbrudd av en svært sjelden og muligens alvorlig sykdom. Den overvåking av situasjonen som myndighetene tar på seg med det formål å oppdage tidlig en eventuell spredning, vil være til gode for alle anlegg som ligger i nærheten og som berøres av utbruddet. 9

10 NFD ber om sannsynliggjøring av at økt rapporteringskrav fører til dokumentert og redusert smittespredning. Det er ikke praktisk mulig å dokumentere redusert smittespredning for sykdommer som sjelden eller aldri oppstår i Norge. Imidlertid vil vi vise til at Veterinærinstituttet påpeker at det er av svært stor betydning at spredning av smittsom agens fra et primærutbrudd av eksotisk sykdom oppdages så raskt som mulig. Dette for å redusere risikoen for videre spredning og sykdomsutvikling til et minimum. Mattilsynet har derfor besluttet å holde på forslaget om at malen for forskrift skal tilsi innsending av dødelighetslister hver uke i overvåkingssonen. 4. Gjennomgang av foreslåtte endringer etter innspill gitt av høringsinstansene 2 siste ledd endres språklig (samme formulering som ILA-mal). 5 om tiltak overfor akvakulturanlegg i bekjempelsessonen: Første ledd om adgangskontroll: Bestemmelsen endres språklig og presiseres. Andre ledd om besøk på anlegget: vedtas som foreslått. Tredje ledd: endres språklig. Fjerde ledd: forslaget vedtas, bestemmelsen presiseres. Femte ledd: forslaget vedtas. 6 første ledd: presiseres. Sjette ledd: vedtas som foreslått. 7 tredje: vedtas som foreslått. 7 fjerde ledd: tas inn igjen i malen. 9 første ledd: vedtas som foreslått. Andre ledd: tas inn igjen i mal. 10 første ledd: Vedtas som foreslått, men endres språklig. Andre ledd: Vedtas som foreslått, men endres språklig. 12: endres språklig. 10