GHBGBL. Kartleggingsrapport i Bergen og omegn

GHBGBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 2010 Samarbeid mellom Utekontakten i Bergen, Bergen Kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus region vest Bergen

Heftets tittel: GHB/GBL rapport HKH TEAM Marit Grung rapportskriver, teamleder Utekontakten i Bergen Jane Mounteney veileder, teamleder Stiftelsen Bergensklinikkene kompetansesenter rus region vest Bergen Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene kompetansesenter rus region vest Bergen Siv-Elin Leirvåg Carlsen Stiftelsen Bergensklinikkene kompetansesenter rus region vest Bergen Merete Askvik-Jørgensen Utekontakten i Bergen Margrete Fredrikson Utekontakten i Bergen Bergen, 18. mars 2010 Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus - region vest Bergen Vestre Torggate 11, 5804 Bergen. Tlf 55 90 86 00/36 eller mobil 91 66 40 70 Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: www.bergensklinikkene.no BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, UTEKONTAKTEN NÆRING OG I BERGEN IDRETT Strømgt.10, 5008 Bergen Tlf. 55 56 86 00 Vakttlf. 977 40 533 utekontakten@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no/utekontakten Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

Innhold Bakgrunn for kartleggingen Kartleggingens mål Kartleggingsprosessen, metode og kilder Funn: GBL og GHB i Bergen og omegnskommuner Funn: Effekter og konsekvenser av GHB/GBL bruk Funn: Respons og behov i tjenester og hjelpeapparat Forslag til tiltaksplan 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 1

BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN Stiftelsen Bergensklinikkene ved Kompetansesenteret rus region vest Bergen overvåker rustrender i Bergen gjennom et eget «early warning system»; Føre Var. Føre Var har i stor grad rapportert stabile trender for GHB, men med en svak økning i 2004. Fra 2008 har Føre Var derimot registrert en stadig økende trend i bruk av GHB i Bergen. Et markert hovedfunn vår - høst 2009 var en ytterligere økning i bruk av GHB. For å følge opp funnene i fra Føre Var-rapportering relatert til GHB, inviterte Kompetansesenteret lokale instanser, som alle har rus som del av innsatsområdet, til et drøftingsmøte i oktober 2009. På bakgrunn av informasjon og bekymring som fremkom i møtet initierte Kompetansesenteret en hurtig kartlegging om GHB/GBL bruk, og inviterte Bergen Kommune ved Utekontakten til å være samarbeidspartnere. Til denne kartleggingen ble det avsatt fem uker fra oppstart til rapportlevering. Informasjonsinnhenting ble foretatt av et HKH team - Kompetansesenteret i samarbeid med Utekontakten i Bergen kommune. Prosessen ble koordinert av en representant oppnevnt fra hvert tjenestested, og 11. februar 2010 hadde kartleggingsteamet oppstartmøte med planlegging og rollefordeling. KARTLEGGINGENS MÅL Målsettingen er å kartlegge bruk av GHB/GBL i Bergen og omegnskommuner med fokus på bruker-grupper, deres rusmønster og hvilken risiko de utsetter seg for. En vil også innhente informasjon om hvilke utfordringer tjenestene og behandlingsapparatet ser ved økt misbruk av GHB/GBL i egen målgruppe. Nøkkeltemaer var følgende: - Ulike miljøer der GHB/GBL er introdusert som rusmiddel - Bruksmønstre og omfang - Tilgjengelighet og salg - Risiko og konsekvenser som følger av bruken - Hjelpeapparatets utfordringer knyttet til forebygging, tidlig intervensjon og behandling av GHB/GBL bruk. Kartleggingen avsluttes med en handlingsplan. KARTLEGGINGSPROSESSEN, METODE OG KILDER Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) er en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger. HKH er utviklet fra en Rapid Assesment & Response (RAR) metode, et verktøy utviklet av Verdens Helseorganisasjons. Stiftelsen Bergensklinikkene har oversatt og tilpasset modellen til norske forhold. Det er utarbeidet en manual for opplæring i metoden (Mounteney og Leirvåg 2007). 2

Kort gjennomgang av HKH-metoden: Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser kartlegger en i HKH identifiserte problemområder parallelt med at opplysninger om ulike instansers nåværende respons innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Dette betyr at funn identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet eller validitet baserer seg nettopp på kombinasjonen av kvantitative og kvalitative metoder innenfor samme kartlegging og muligheten det gir til å kryssjekke mulige funn. Målet med en HKH er ikke vitenskapelig perfeksjon, men god nok kunnskap til å kunne komme med konkrete forslag til handling. Metodens styrke er hurtig belysning av ett eller flere problemområder, og følgelig mulighet for rask og hensiktsmessig innsats knyttet til håndtering av problemet. Fig.1 HK&H prosessen Behov/forespørsel 4 Etablere lokal referansegruppe Kartlegge problemet 4 4 3 Innledende konsultasjon 4 4 4 Utvikle prosjektplan Analyse av «hull» Avsluttende konsultasjon Skrive HKH-rapport og handlingsplan Kartlegge nåværende respons HKH-metoden er egnet for å kartlegge marginaliserte grupper, i særlig grad miljøer og arenaer der hjelpeapparatet normalt har lite innsyn. Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidet seg gode erfaringer ved bruk av metoden gjennom syv foregående kartlegginger, alle under veiledning av Kompetansesenteret. Følgende metoder og kilder ble benyttet i kartleggingen: 1. Innledende møte & avsluttende konsultasjon: Instansene som deltok i GHB-møtet i oktober samtykket at opplysningene som fremkom der kan brukes inn i kartleggingen, og disse ligger mellom annet til grunn for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Møtet i oktober erstatter slik Innledende konsultasjon som beskrives i HKH manualen. Avsluttende konsultasjonen ble avholdt 10. mars 2010. Instansene som deltok i oktobermøtet og andre instanser deltok på Avsluttende konsultasjon, og de ble presentert foreløpige funn fra kartleggingen. De fikk mulighet til å kommentere og eventuelt korrigere funnene, samt diskutere forslag til handlingsplan. 2. Intervjuer med ulike tjenester: Det er gjennomført 27 semistrukturerte telefonintervjuer med ulike instanser som: a) Har generell kunnskap om ungdomsmiljøet i sitt distrikt, for eksempel ved skoler, helsestasjoner, barnevern osv. og b) Har spesiell kunnskap om rus- og helsesituasjonen blant unge og voksne i sitt område, for eksempel sosialkontor, behandlingstjenester osv. Fokus var deres erfaring med og bekymring i forhold til GHB bruk. 3 4 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 3

3. Gjennomgang av eksisterende data/statistikk fra ulike lokale og nasjonale kilder, inkludert innsamlet data som ligger til grunn for Føre Var -rapportering. 4. Nøkkelinformantintervjuer: Det er gjennomført syv dybdeintervjuer med profesjonelle som har særlig kunnskap om og erfaring med ulike sider ved GHB bruk. Alle er knyttet til helse-, rus- og ordensfeltet. 5. Fokusgrupper: Det er gjennomført tre fokusgrupper, to med behandlingsapparatet og ett med medlemmer av politietat. 6. Brukerintervjuer: Det er gjennomført 11 dybdeintervjuer med brukere fra ulike brukermiljøer. 7. Os GHB-gruppe: Os dannet egen GHB gruppe høsten 2009 og tillot bruk av møtereferater (x5) som kilde i denne kartleggingen. Den juridiske situasjonen pr. mars 2010 Rapporten omhandler bruk av både GHB og GBL som rusmidler. I denne konteksten synes det som om betegnelsene GHB og GBL brukes tilnærmet synonymt av hjelpeapparatet og av deler av brukergruppen. Det er likevel av betydning og skille mellom substansene, særlig med tanke på lovgivning. GBL (gammabutyrolakton) er et industrielt produkt utviklet for effektiv rensing av krom som en mellom annet finner i bilfelger. Middelet er også egnet til fjerning av grafitti. GBLbase minner om sirup og er en stabil, men sterkt etsende kjemisk forbindelse. I Norge er innførsel av GBL til industrielle formål lovlig, import er underlagt kontroll av Direktorat for klima og miljø, tidligere SFT. I praksis importeres GBL-base til Norge av ett firma, som selger videre til industri, mekaniske verksteder og håndtverksbedrifter. GHB (gammahydroxybutyrat) har blant annet vært benyttet som anestesimiddel, men fremstilles i dag illegalt som rusmiddel. Det fremstilles av GBL-base i en relativt enkel prosess, der mellom annet kaustisk soda inngår. GHB kan opptre i væskeform eller som pulver. GHB i væskeform er en ustabil kjemisk forbindelse og stoffet skiller seg lett. Det kan medføre at ulike sjikt i blandingen kan inneholde etsende stoffer og ulik styrke på stoffet. Privat import av GBL-base er forbudt. Ved gjennomgang av tolletatens statistikk fremkommer det at de gjør overveiende beslag av GBL-base, ikke GHB. Ved smugling er det flest beslag i post. GBL-base er da bestilt av privatpersoner på nettet fra firmaer lokalisert i Nederland, Storbritannia og Polen (Sirus 2008) eller Tyskland (lokal informant). I Storbritannia så vel som i Tyskland, er GBL underlagt narkotikalovgivningen og omsetning innenlands er stoppet, men firmaene har beholdt eksportlisens. Det økte fokus på misbruk av GBL/GHB, som Føre Var-rapportene har bidratt til å avdekke, medførte at helseministeren har sendt forslag om å gjeninnta GBL på narkotikalisten til høring. Høringsresultatene vil ikke foreligge før denne kartleggingen er avsluttet. GHB/GBL i Norge Det er få sikre data på bruk av GHB og/eller GBL nasjonalt. Da GHB er listet som narkotikum, og import, fremstilling og/eller salg rammes av straffeloven vil beslag bli registrert hos Kripos. I følge Kripos har antall beslag og mengde GHB som er beslaglagt, steget fra 2007 til 2009 (kripos.no). Når en etter analyse finner at beslaget i realiteten består av GBL, destrueres stoffet uten at det registreres. Dette medfører at politiet mangler data på det reelle omfanget av beslag knyttet til GBL- bruk nasjonalt. I Sirus sin siste studie om rusmiddelbruk blant unge fra 2008, 4

er det heller ikke gjort noen beregning av GBL-bruk. Under en prosent av norske 15-20 åringer oppgir at de noen gang har prøvd GHB (Vedøy et. al. 2009). Svaret kan innbefatte GBL, men dette må sies å være usikkert. GHB eller GBL? Mens noen brukerinformanter gir uttrykk for å differensiere klart mellom bruken av GHB og GBL, har andre liten bevissthet om hva de inntar. GBL synes imidlertid å være mest tilgjengelig på markedet, og er det de fleste oppgir at de foretrekker. I media, så vel som i hjelpeapparatet, benyttes imidlertid begrepet GHB mer eller mindre gjennomgående. I kartleggingen er det ikke påvist noen statusforskjell mellom GBL og GHB i noen av brukermiljøene i Bergen. Denne holdningen skiller seg markant fra holdningene en finner internasjonalt, der brukerne forholder seg til GHB som «designerdop» med status, og GBL til en viss grad advares mot og hovedsakelig omtales som det råstoffet det er (www.bluelight.com). FUNN: GBL OG GHB I BERGEN OG OMEGNSKOMMUNER Tilgang Tolletatens beslag av GBL gjort i postforsendelse på personer med postadresse i Bergen og omegn har økt de siste årene. I 2008, var det seks beslag på totalt 4,5 liter. I 2009 var det 18 beslag på totalt 23.5 liter (Flesland and Mounteney 2009). Det er usikkert om de økte beslagene viser en økning i forsøk fra privatpersoner på å importere GBL-base, eller om økningen skyldes oppmerksomhet rundt misbruk av stoffet. Å avsløre GBL-base i postforsendelser er en utfordring, det finnes eksempelvis per i dag ikke hunder som er trent til å markere på GBL/GHB. Brukerinformanter oppgir at privatimport i mindre omfang forekommer, men at dette i løpet av 2009 er blitt vanskeligere, nettopp på grunn av økt kontroll med postforsendelser. Også politiets antall beslag av GHB i Hordaland er doblet, fra 25 beslag i 2008 til 58 i 2009. Totalt var det 15.5 liter av GHB i 2009. I tillegg kommer beslag av GBL som ikke er med i statistikken. Kartleggingens informanter i politiet hevder at GBL er «mest brukt» og at de registrerte beslagene derfor bare gir en del av et samlet bilde. Dette støttes av informanter fra brukergruppen, så vel som behandlingsapparatet. En årsakssammenheng kan være at GBL er lettere å produsere enn GHB. En liter GBL-base tilsettes ganske enkelt ca. tre liter vann før det når markedet. Pris kan også ha betydning. Der en får fire liter GBL per liter GBL-base, vil en bare kunne fremstille litt over halvparten, i overkant av to liter GHB, av samme mengde base. I tillegg oppgis det av brukere at styrkeforholdet er slik at en får langt flere brukerdoser ut av en liter utvannet GBL enn en får av tilsvarende mengde GHB. Selv om GHB er noe høyere priset enn GBL, 100 til 200 kr. dyrere pr. dl, påpeker flere at det er langt mer lønnsomt å selge utvannet GBL-base fremfor å produsere GHB for salg. Tilgangen på GBL-base for produksjon av rusmidler synes å være stabil. I motsetning til brukere av andre illegale rusmidler, oppgir brukere av GHB/GBL aldri at de har opplevd tomt lager hos selgerne. Det er indikasjoner i det innhentede kartleggingsmaterialet på at GBLbase (99.99 % ren gammabutyrolakton) kjøpes av ulike firmaer innenfor håndtverk /verksted /industri med formål om videresalg til produsent/selger av GHB/GBL. Dette ville i tilfelle kunne forklare den jevne tilgangen det rapporteres om. 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 5

Salgsarenaer Ifølge informasjonen som fremkommer i kartleggingen, har ingen av de tradisjonelle og åpne rusarenaene i Bergen vært typiske salgsarenaer for verken GBL eller GHB. Salg forekom, men synes å være tilfeldig og ikke fra noen fast kilde. En selger oppgir at han for en tid tilbake prøvde å selge i Nygårdsparken, men at det ikke var interesse for varen. Andre intervjuer støtter dette. GBL/GHB kjøpes ikke på linje med hasj og piller hevdes det, det selges innen nettverk og en må kjenne noen i disse nettverkene. Dette støttes ytterligere av at alle brukerne som ble intervjuet, oppgir at midlene er lett tilgjengelig for dem uavhengig av adresse- og kommunetilhørighet, «bare en telefon vekke». Et flertall oppgir at av GBL og GHB, er GBL lettest å skaffe og også det de foretrekker, fordi det er sterkt og billig. Det synes også som de fleste har faste forhandlere. Informanter i politiet og enkelte brukere, har som hypotese at produksjon og salg i realiteten tas hånd om av noen få personer, og at midlene hovedsakelig selges ut i deres eget nettverk og videreformidles derfra. Andre brukere avviser «store fisker», og hevder at produksjonen er helt lokal og innenfor eget nettverk. Begge informantgrupper er imidlertid enige om at koblingen til salg av GBL/GHB og sentralstimulerende midler er tett. Brukere oppgir at den som skaffer GBL/GHB vanligvis kan skaffe amfetamin, spesifikt nevnes metamfetamin. Nøkkelinformant i politiet sitt tilsvar til dette, er at i miljøer der en gjør beslag av amfetamin, også nå ser GHB/ GBL. Pris Begge midlene prises ved salg til brukerne pr. desiliter eller pr. kork. En kork er en brukerdose, og tilsvarer mengden væske i en ordinær bruskork. Herfra kommer begrepet «å korke», som betyr å innta GHB eller GBL ved å drikke det. Prisen informantene oppgir varierer mellom 300-500 og 700-1000 kr, pr. dl GBL/GHB. Tilsvarende varierer prisen på en kork fra 50 til 70-100 kr. GBL rapporteres som billigere enn GHB. Variasjoner i pris forklares med ulik styrke, kvantumrabatt og ulikt kontaktnett, men innhentet materiale viser også lokale variasjoner mellom ulike distrikter. I distrikter og bydeler der det er kjent at GBL/GHB har hatt og har et relativt stabilt brukermiljø, oppgir informantene generelt en lavere pris enn i andre distrikt, hvor bruken ikke synes like etablert. Prisnivået oppgis å være høyest i Bergen sentrum. Holdningen til pris varierer i de ulike brukermiljøene. Noen omtaler prisen på GHB/GBL som billig, andre omtaler samme pris som dyrt. Med utgangspris mellom 50 og 70 kr. for en kork GBL, - det er en akseptabel pris om en sammenligner med alkohol - «en billig og god fylla» som en sporadisk bruker formulerte det. Sammenlignes prisen derimot med antall brukerdoser og virkningstid en oppnår med 1 gram heroin, som en betaler 600 kr. for, er imidlertid GBL et dyrt rusmiddel for en etablert opiatbruker. Brukstrender Flere kilder har rapportert økning i bruk av GHB/GBL i Bergen det siste året. Fra 2008 har Føre Var registrert en stadig økende trend i bruk av GHB i Bergen (se fig 2). Det er hovedsaklig nøkkelinformanter fra risiko/etablert miljø som har rapportert dette. Et markert hovedfunn vår - høst 2009 var en ytterligere økning i bruk av GHB. 6

Fig 2: Føre Var GHB-trender i Bergen fra 2002 til 2009. Basert på halvårlige rapporteringer Figur 5: anabole steroider og GHB / langtidstrender aggregert differanse 60 50 40 30 20 GHB 10 0 høst 02 vår 03 høst 03 vår 04 høst 04 vår 05 høst 05 vår 06 høst 06 vår 07 høst 07 vår 08 høst 08 vår 09 HØST 09 Inntaksmåter Kilde: Føre Var, høst 2009 Noen brukerinformanter oppgir å ha hørt at GHB kan injiseres, men flertallet stiller seg tvilende til dette. Samtlige informanter i kartleggingsmaterialet oppgir at vanlig inntaksmåte er å drikke, eller «korke», midlene. Å «korke» brukes synonymt med å «shotte». Middelet inntas raskt, alt på en gang. Årsaken er den ubehagelige smaken. Det er vanlig å drikke eksempelvis appelsinjuice for å nøytralisere smaken. En kan også blande middelet i annen drikke. Styrken eller renheten på stoffet kan variere mye. Samtlige oppgir at å stole på leverandør er den viktigste sikkerhetsforanstalting en har for å kontrollere innhold og styrke. Ved inntak av GHB/GBL beskrives det at en tar en halvfull til en full kork, venter på virkning og så evt. fyller på med dose nummer to. Ulike miljøer og brukergrupper Alle brukerinformantene kom første gang i kontakt med GHB/GBL i sitt miljø for mindre enn to år siden. Dette sammenfaller med Føre Vars rapportering, som har vist en forholdsvis stabil trend for GHB frem til 2008, for så å rapportere om en økning i bruk og spredning i noen miljøer. I kartleggingen har ulike instanser, et utvalg av mellom annet politi/lensmenn, NAV, barnevernstjenester, videregående skoler, helsestasjoner for ungdom og ungdomskontakter i seks kommuner vært forspurt om de kjenner til bruk av GHB/GBL og hvordan de i tilfelle vil karakterisere brukergruppen i sitt område. Opplysningene som er innhentet tyder på at bruken er geografisk spredt, og selv om overlapping mellom miljøene ikke kan utelukkes, er bruken knyttet til relativt lokale og avgrensede risikomiljøer, vennegjenger i ulike kommuner og bydeler i Bergen. Bruken av GHB/GBL pr. 2009 ser derfor i liten grad ut til å korrespondere med det GHB-bruken hjelpeapparat og politi møtte i hip-hop- og housemiljøer rundt århundreskiftet, som var et mer urbant fenomen og var knyttet til bruk av ecstasy kombinert med GHB og hallusinogene rusmidler. Aldersgruppene av dagens brukere anslås å ligge mellom +/- 18 til ca. 35 år. Miljøene er i hovedsak etnisk norske, med en overvekt av gutter/menn. Noen helsesøstre rapporterer imidlertid en sterk bekymring for enkeltungdommer, jenter rundt 16-17 år, som de er i kontakt med. 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 7

Det er ingen funn som tyder på at GHB/GBL er allment brukt i store ungdomsmiljøer. Om en sammenholder instansenes beskrivelse av GHB/GBL-brukere med brukerinformantenes beskrivelse av eget miljø, kan det synes som om brukergruppene grovt deler seg i to grupperinger, med ulikt bruksmønster og ulik holdning til stoffet. I tillegg er det en tredje gruppering, etablerte opiatbrukere, der GHB/GBL synes å nylig være introdusert. Amfetaminbrukere Det kanskje største forbruket som rapporteres, er knyttet til grupperinger av unge voksne som i utgangspunktet definerer seg selv, og/eller defineres av omgivelsene, som amfetaminbrukere. Brukere fra ulike miljøer innenfor samme gruppering, oppgir at GBL/GHB ble introdusert som et supplerende rusmiddel en benyttet sporadisk i festsammenheng ofte kombinert med amfetamin og/eller andre medikamenter. Det er en positiv holdning til stoffet i miljøene, både på bakgrunn av egenskaper ved GBL som «partydop», og de fordeler en hevder GHB spesielt har for å justere amfetaminrusen til rett nivå og til å lindre abstinenser. Det hevdes også at økt tilgjengelighet til GHB/GBL har medført økt bruk generelt i miljøene, og at enkelte i økende grad nytter GHB daglig, alene eller kombinert med benzodiazepiner, som abstinensdemper og som sovemiddel. Samtidig rapporterer de samme brukerne om økt tilgjengelighet og bruk av metamfetamin i eget miljø. Foruten at politiet oppgir å kjenne grupperingen, blant annet gjennom sin etterforskning av vinningskriminalitet, kan det være grunn til å anta at personer fra disse miljøene representerer hovedtyngden av de GHB/GBLbrukerne NAV og rusbehandlingen beskriver å ha kontakt med. Andre brukere Den andre gruppen brukere består, som amfetaminbrukerne, av flere separate miljøer eller vennekretser. Det er glidende overganger mellom denne gruppen og gruppen som i kartleggingen betegnes som amfetaminbrukere, men dette er miljøer der en finner de mer sporadiske, tilfeldige brukerne av GHB/GBL. Dette er gruppen som omtalt i media fremstår som såkalte festbrukere. Det er ungdom og voksne som ukentlig eller sjeldnere benytter, hovedsaklig GBL, ofte kombinert med alkohol, i helger og ferier, på private fester og på vei til utesteder. Dette er personer som i utgangspunktet har en risikofylt og eksperimenterende holdning til illegale rusmidler som hasj og amfetamin/kokain. GHB/GBL er ikke et rusmiddel med status i gruppen. Informanter omtaler GHB/GBL som «striledop» og «fattigmannsdop». Inntaket av GHB/GBL sies ofte å ikke være planlagt. Flere viser til at flasken dukker opp på en fest eller et vorspiel. Det ser ut til å være lite bevissthet i miljøene i forhold til hvilket stoff en inntar i sammenheng med alkohol. En av de intervjuede var genuint forbauset over at noen kunne tro han ville ta noe som helst uten å ha drukket alkohol i forkant, samtidig som han beskrev et jevnt bruk av amfetamin og GHB/GBL i helgesammenheng. Nettopp ukritisk bruk av GHB/GBL i kombinasjon med alkohol, og manglende kunnskap om kilde og dosering, kan være årsaken til overdoser i denne gruppen. Det som i hovedsak skiller de to gruppene, er at en høyere andel av disse brukerne fortsatt opprettholder en normaltilværelse med deltakelse i familieliv og jobb/skole/studium, og at de i mindre grad er innblandet i vinningskriminalitet. Det kan tyde på at de generelt har liten kontakt med hjelpeapparatet. De synes å ha liten bekymring for egen rusmiddelbruk, samtidig som de rapporterer hyppigere om kjennskap til skremmende overdoser og/eller akutt sykehusinnleggelse som følge av GHB/ GBL-overdoser i eget miljø, enn det amfetaminbrukerne gjør. De overdosene som beskrives mottatt i sykehus, hvor pasienten reiser seg og går etter noen timer, kan innbefatte nettopp denne gruppen. Det er også en mulig link fra denne brukergruppen til treningsmiljøer og bruk av anabole steroider, ved at det fremkommer opplysninger herfra om at GHB sees som et fordelaktig 8

middel å bruke i sammenheng med trening. Ikke bare får en energi til å trene, men selve inntaket i forkant av en treningsøkt mener en gir en liten boost av veksthormoner. Det sammenlignes med anabole steroider «light». Blant andre brukere, så vel som fra de profesjonelle informantene, blir denne myten adressert og tilbakevist, ut fra at det til forskjell fra anabole steroider ikke kan påvises noen økning i muskelmasse etter bruk av GHB. Etablerte opiatbrukere Mens de to første gruppene overlapper noe med sin eksperimentelle holdning til rus og preferanse for sentralstimulerende midler, er det en tredje gruppe som skiller seg fra øvrige GBL/GHB brukere,som er i ferd med å øke på GBL/GHB overdosestatistikken (registrert AMK). Dette er etablerte opiatbrukere med sannsynlig tilknytning til det åpne rusmiljøet i Bergen. Både GBL og GHB er et relativt nytt rusmiddel i dette miljøet. GHB ble rapportert i denne gruppen første gang høsten 2009 (Føre Var), samtidig som det ble rapportert fra selger å være lite etterspurt. Brukerinformant fra arenaen, så vel som nøkkelinformanter med innsikt i samme miljø, oppgir prisen på GBL/GHB samt frykt for overdose, som årsak til at disse rusmidlene er mindre interessante for opiatbrukere. I løpet av kartleggingsperioden, har det imidlertid vært en utvikling i tilgjengelighet av GHB/GBL også på åpne rusarenaer. Det som tidligere var spredte tilfeller av salg i Nygårdsparken, har i løpet av de to siste uker utviklet seg til en mer stabil tilgjengelighet til stoffene. Andre sammenhenger der GHB/GBL benyttes Det rapporteres om GHB/GBL-bruk på permisjon fra rusinstitusjoner og fengsel. GHB/GBL skal også være relativt tilgjengelig i enkelte tiltak. For noen representerer opphold i denne typen institusjoner første kontakt med rusmidlene. FUNN: EFFEKTER OG KONSEKVENSER AV GHB/ GBL BRUK Skjult misbruk Ved siden av å være vanskelig å spore på tester, rapporterer brukerne at GHB/GBL er rusmidler med flere fordeler knyttet til skjult misbruk. GHB/GBL skal i liten grad gi noen form for «hang over». Det omsettes raskt i kroppen, og bare timer etter inntak og synlig rusvirkning, er det til forskjell fra andre rusmidler som eksempelvis alkohol og hasj, vanskeligere å avsløre på jobb, av foreldre osv. For å sitere en brukerinformant: «Lett å kombinere med vanlig liv, så lenge en har kontroll på dosering.» Umiddelbare ruseffekter At GHB/GBL gir en billig og god rus går igjen som utsagn fra alle brukermiljøer. Ulike grupper synes å ha ulike ønsker med hensyn til rusvirkning, fra et mål om psykisk aktivering og kroppslig stimulering knyttet til økt selvfølelse og økt sex lyst (mer sporadiske brukere), til et mål om demping av uro, justering av annen sentralstimulerende rus og søvn (amfetaminbrukerne). Hele spennet av rusopplevelse kan oppnås ved inntak, avhengig av dosering og toleranse. En brukerinformant betegner GHB/GBL som «alt dop i en flaske». Av negative ruseffekter, rapporterer flere brukere at feildosering kan medføre at rusen utløser et voldsomt sinne som en ikke har kontroll over. Dette sinnet kan også inntre når en 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 9

våkner etter å ha vært i tung søvn, tilnærmet koma, under rusen. Ambulansetjenesten viser til samme erfaring, ved at de opplever at personer som våkner etter overdose ofte er aggressive. Informanter i behandlingsapparatet, setter irritabilitet og agitasjon i forbindelse med avtenning og brå oppvåkning som en følge av stoffenes korte halveringstid. Kombinasjon med andre rusmidler Det synes som om GHB/GBL-bruk starter som substitutt for andre rusmidler i alle miljøer. Ulike brukere viser til et bredt spekter av rusmidler de heller inntar enn GHB/GBL, dersom de er tilgjengelige, eksempelvis amfetamin, kokain, 2cb eller heroin. For enkelte er GHB/GBL pr. i dag det rusmiddelet de hyppigst benytter, men dette kan like gjerne ha sammenheng med høy tilgjengelighet og lav pris, som med den enkeltes preferanse. At GHB/GBL gir en ruseffekt som dominerer eller demper den subjektive rusopplevelsen av andre rusmidler, går igjen som utsagn fra brukere. I amfetaminmiljøene som har rapportert til kartleggingen, utnyttes effekten målrettet for å justere amfetaminrus til det «perfekte» nivå. Ut fra brukernes egne utsagn, så vel som rapportering fra ulike tjenester og behandlere, er det i amfetaminmiljøene en finner det mest stabile kombinasjonsbruket mellom GHB/ GBL og andre rusmidler. Det er bevissthet blant etablerte rusbrukere om at GHB/GBL i kombinasjon med dempende midler som benzodiazepiner og/eller opiater, er en risikoblanding. «Minus og minus gir ikke pluss når GHB er med», som en informant uttrykker det. Samtidig mener flere at de kan håndtere blandingen. GHB/GBL og benzodiazepiner kombineres da for å dempe abstinenser på amfetamin. I andre miljøer der GHB/GBL, så vel som amfetamin og kokain, er mer knyttet til festbruk, oppgir informanter derimot at å innta GHB/GBL sammen med amfetamin eller kokain er utelukket. «Det vil jo ødelegge den beste rusen», brukeren viser her til kokainrus. Samtidig er dette miljøer som gir inntrykk av lite kunnskap om ruseffekt kombinert med en ukritisk, utprøvende holdning. I tilfelle, er de særlig utsatt i et skadereduksjonsperspektiv. Dette er også de miljøene som rapporterer at det er vanlig å kombinere GHB/GBL med alkohol, uten at det gis uttrykk for noen bevissthet om at kombinasjonen er potensielt farlig. GHB versus GBL Brukerne ser GHB og GBL som to separate rusmidler, med noen ulike egenskaper knyttet til effekt og virkningstid. Flertallet oppgir at de foretrekker GBL, fordi rusen kommer raskt og sterkt. Det hevdes at rusvirkning etter inntak av GBL inntrer brått, etter maksimalt noen minutter, og at effekten avtar like brått etter ca. tre timer. Tilsvarende vil rusvirkning etter inntak av GHB, inntrer etter noe lengre tid og er mer glidende. Rusen beskrives også som mykere, mer dempet, og brukerne opplever at GHB sitter lenger i kroppen ved at effekten avtar mer gradvis enn effekten av GBL. Sammenliknet med GBL, hevdes det også at om en har utviklet avhengighet, trenger en færre vedlikeholdsdoser med GHB gjennom dagen. I etablerte amfetaminmiljøer benytter en derfor primært GBL for å erstatte den sentralstimulerende effekten av amfetamin. GHB benyttes hyppigst til det som kan sammenliknes med selvmedisinering, for å justere ned en voldsom amfetaminrus, eller for å dempe abstinenser, alternativt oppnå søvn etter langvarig amfetaminrus. I følge medisinere som har bidratt i kartleggingen, er det imidlertid ikke noen holdepunkter for å vise til ulik effekt og/eller virkningstid mellom GHB og GBL. Om det er forskjell skal det derimot være logisk at GHB har hurtigere virkningskurve enn GBL da GBL, først gjennomgår prosessen ved å omdannes til GHB i kroppen. Spørsmålet er ikke uten betydning å få avklart, da GBL er hyppigst brukt og samtlige, også mindre erfarne brukere, beregner inntak etter etablerte oppfatninger om hvilken tid det tar til oppnådd effekt på GBL. Når brukerne beskriver inntak, oppgir de at ved GBL-inntak er det 10

nok å vente noen minutter for å vurdere rusvirkning, før en tar neste dose. Ved GHB-inntak hevdes det derimot at en venter med neste dose i opptil en time, fordi forventet virkning vil komme gradvis. For å ta vare på hverandre, oppgis det at brukerne vanligvis ikke inntar stoffet samtidig, men en og en, for å ha beredskap om noen går ufrivillig i overdose. Tabell1: Forskjell mellom GHB og GBL rapportert fra brukere GBL GHB Smak Kjemisk, oljete, svakere smak enn GHB. Salt. «Vondt å drikke.» «Tungen krymper.» Lukt ingen eller svak kjemisk lukt. ingen lukt. Utseende/konsistens Blankt og flytende. Kan også være seigt, som Blankt eller svak gulgrønn farge alt etter styrke, etsende olje eller sirup og etsende når det er sterkt stoff. om væsken skiller seg, kan bli blakket når du rister det. Forventet rusvirkning Mellom 30 sek og 2 min etter inntak. saktere effekt enn GBL, mellom 30 min og 1 time sterkere enn GHB. etter inntak. Omsettes i kroppen Veldig raskt, minimum påfyll hver tredje time, Holder seg lenge i kroppen. To doser dagen er nok oftere ved toleranseutvikling. for å vedlikeholde, unngå abstinens. Dosering rask effekt. Rusen sterkt påvirket av dosering. Sikrere å dosere. Mer forutsigbar rus, kan planlegges. Vanskeligere å dosere rett. Tilgjengelighet Mest brukt, økt tilgjengelighet i flere nettverk. Har vært og er tilgjengelig innen flere nettverk. Overdose, eller «Å stemple ut» Ifølge informasjon fra AMK, begynte en å se en økning av overdoser knyttet til GHB/GBLbruk i 2008. En hadde på det tidspunktet ikke egne registreringer av denne typen overdoser. De ble registrert enten som overdose på sentralstimulerende middel eller «annet». Fra 2009 har en klarere data, 49 overdoser første halvår og 149 overdoser andre halvår. Tendensen viser en fortsatt stigning, med 38 registrerte overdoser i løpet av januar 2010. De fleste tilkallinger får ambulansene på sen kveld og natt, særlig knyttet til helger. Den antatte årsaken til den komatøse tilstanden som betegner overdosen, er kombinasjon mellom GHB og/eller opiater/benzodiazepiner/alkohol. Også når det gjelder overdoseproblematikk, er det spørsmål som må avklares med tanke på forebyggingsstrategi og skadereduksjon. Medias og hjelpeapparatets fokus på overdoser er hyppig kommentert av brukerne i kartleggingen. Det synes å være liten overensstemmelse mellom det som kommuniseres ut og brukernes oppfatning av egen virkelighet. De overdosene som beskrives i media, opplever brukerne jevnlig i eget miljø, uten at det skaper frykt eller får umiddelbare helsemessige konsekvenser for den som «stempler». Følgelig opplever brukerne omtalen av overdoser som hysteri og sterkt overdrevet. En årsak kan være at fokuset ensidig rettes mot GHB/GBL, og ikke mot kombinasjoner av rus der GHB/GBL inngår i en potent og risikofylt blanding. Selv omtaler brukerne den tilnærmet komatøse tilstanden GBL/GHB kan frembringe, som «å stemple ut». I motsetning til den risiko som innholdet i overdosebegrepet viser til, med uopprettelig skade og/eller død som mulig følge, synes «å stemple ut» sitt begrepsinnhold å ligge nærmere «å kubbe», som en parallell til å sovne i sofaen etter mye alkohol på en fest. Puls og respirasjonsfrekvens dempes og personen lar seg ikke vekke. Dette er forventet, og særlig amfetaminbrukerne oppgir dette som en til tider ønsket virkning av rusen. Kontrasten er stor til eksempelvis overdoser som følge av opiater. Overdose på opiater omtales som dramatisk i alle miljøer. For å sitere en informant fra et amfetaminmiljø, «Når noen stempler ut (på GBL/GHB) lar vi enten fyren ligge til han har stemplet ferdig, eller vi prøver å få liv i han med å slå. Å bli kjørt på sykehus? Vi venter som regel med det. De fleste våkner av seg selv.» Faren for overgrep i forbindelse med at noen «stempler ut» er imidlertid tilstede hos brukerne. Enkelte forteller om strategier der en avtaler å passe på hverandre om utstempling skulle skje. Ellers er det funn i materialet som tyder på at amfetaminbrukerne selv håndterer truende overdoser ved å benytte amfetamin som motgift, når en person er i ferd med ufrivillig å stemple ut. 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 11

Langtids konsekvenser Det er få kjente studier på somatiske langtidseffekter av GHB/GBL bruk knyttet til eksempelvis leverskader, elektrolyttforstyrrelser eller mekaniske etseskader i mage/tarm. Samtidig har tjenesteapparat og behandlingsapparat gjort erfaringer i forhold til negative langtidseffekter av misbruket. Etter jevnt inntak av GHB/GBL over tid,er søvnproblemer et gjennomgående problem for brukerne. En del løser dette ved ytterligere inntak av GHB/GBL, med en komatøs søvntilstand som mål. En overdose eller utstempling påvirker sentrale organer og gir sakte puls og pusteproblemer. Personer som utsetter seg for hyppige overdoser, øker ikke bare risiko for død, enten det skyldes pustestans eller brekninger som tetter luftveiene, men utsetter seg også for permanent hjerneskade som følge av oksygenbrist. Ved siden av toleranseutvikling, som medfører økt inntak hos den enkelte, beskriver hjelpeapparat utvikling av sosial angst og tilbaketrekking som et problem i forlengelsen av avhengighetsutvikling. Hovedvekten av brukerinformantene bagatelliserer imidlertid faren for avhengighetsutvikling. Brukere som ikke lenger kontrollerer inntaket, omtales som «korkegjengen» av andre brukere. Betegnelsen er et sterkt nedsettende, og synes å brukes bevisst av enkelte, for å distansere sin egen bruk fra den bruken som har medført et avhengighetsproblem hos andre. FUNN: RESPONS OG UTFORDRINGER I TJENESTER OG HJELPEAPPARAT Den tjenesterettede delen av kartleggingen baserer seg på informasjon fra utvalgte helse-, utdannings- og behandlingsetater i 5 ulike bydeler i Bergen, samt i 3 nabokommuner. I tillegg har det vært innhentet statistikk på beslag GHB/GBL fra ytterligere 2 kommuner. I kontakt med de ulike tjenestene, ble det klart at det er mye rådvillhet i forhold til hvordan en skal håndtere den relativt nye utfordringen som økt misbruk av GHB/GBL gir. Samtidig synes det å være et klart fokus på temaet i flere tjenester og etater. I kontakt med tjenestene kom det frem at kunnskapen om GHB/GBL bruk er ulikt distribuert, samtidig som flertallet uttrykte bekymring for utvikling i egen målgruppe. Oppdatert og kvalitetssikret informasjon er etterspurt. Mye av den informasjonen som til nå er kommet frem, er basert på medieoppslag om overdoseproblematikk. Både spesialisttjenestene og de mer generelle instansene som skole og helsetiltak for ungdom, ønsker oppdatert informasjon for å kunne inkludere forebyggende innsats mot GHB/GBL i eksisterende programmer. En overordnet og tverretatlig utfordring er knyttet til dokumentasjon og registreringsproblematikk. Dette synes både å henge sammen med sporingsproblemer og testgrunnlag. Midlene lar seg kun spore i urin i inntil 12 timer etter inntak, mens middelet forsvinner fra blodomløpet etter et par timer. Ambulansetjenesten rapporterer at det ikke finnes noen motgift mot GHB/GBL, alene eller i kombinasjon med alkohol. Behandlingen er overvåking og væsketilførsel. Om GHB/GBL er inntatt sammen med eksempelvis opiater, vil en forsøksvis tilføre motgift mot dette. Det sees som problematisk at diagnosesystemene ikke fanger opp GHB/GBL. De fleste personer med GHB overdose forlater akuttmottaket straks de våkner, uten å ta imot tilbud om ytterligere hjelp. 12

For politi og rettsapparat uttrykkes at manglende lovgivning på området er et absolutt problem. GBL og GHB misbrukes parallelt, men når beslag analyseres å inneholde GBL, må sakene frafalles. Samtidig er det politiets klare oppfatning at GBL brukes mest. Strafferammen for GHB er også relativ lav, på linje med Cannabis, så om misbruket sprer seg til nye grupper og nye miljøer, vil det kunne være en utfordring ressursmessig å prioritere etterforskning og/eller aksjoner mot GHB/GBL fremfor annen narkotikarelatert kriminalitet. Behandlingsinstitusjon i psykisk helsevern har hatt kontakt med GHB/GBL gjennom pasienter i akutt psykose, som mest trolig har kombinert stoffet med metamfetamin og muligens anabole steroider. De ser et behov for retningslinjer knyttet til akuttbehandling av pasienter der en mistenker inntak av GHB/GBL som del av symptombildet. Tilsvarende melder behandlingsapparatet innenfor rus om behov for øket kompetanse knyttet til avrusning og behandling av GHB/GBL, alene, eller i kombinasjon med andre rusmidler. Videre pekes det på GHB/GBL har en klar ulempe i forhold til målet om rusfrie institusjoner, ved at stoffene ikke gir utslag på hurtigtester og i brukernes øyne derfor kan benyttes «risikofritt». Selve inntaket er også relativt lett å tildekke, da en drikker midlene, og væsken lar seg maskere i eksempelvis en flaske vann eller brus. To behandlere belyser problemstillingen ved å referere til behandlingssamtaler med en pasient der det etter flere måneder kom frem at pasienten gjennom samtalene jevnlig hadde inntatt GBL fra vannflasken han hadde med. Prosjekt GHB i Os kommune er de som pr. i dag har gjort seg mest erfaring med målrettede tiltak, ved å tilby tett oppfølging av ett identifisert brukermiljø for å begrense ny rekruttering til miljøet. Arbeidet er ikke avsluttet, men det synes som om en allerede har oppnådd resultater, gjennom tverretatlig samarbeid og tett individuell oppfølging. 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 13

FORSLAG TIL TILTAKSPLAN Denne tiltaksplanen er foreløpig, og basert på innspill fra tjenester som deltok på avsluttende konsultasjon 10. mars 2010. Stiftelsen Bergensklinikkene forkortes i tabell til SBK, Utekontakten i Bergen forkortes til UK. OMRÅDE TILTAK ANSVARLIG Informasjon I forhold til media: SBK, UK Nå frem med informasjon til voksne og til hjelpeapparatet gjennom media Sende rapporten til Statens legemiddelverk til høring «Oppføring av nye stoffer på narkotikalisten». Presentere rapporten/funn i Rusfaglig forum Få ut mer spesifikk informasjon på nettsider, eks. forebygging.no SBK, UK SBK, UK SBK Forebygging/ Russetiden UK tar opp tema med politiets UK tidlig intervensjon ungdomsseksjon Tilby kursing til ulike faggrupper (leger, helsesøstre, rådgivere i vid. skoler, etc.) Redigere informasjonsbrosjyre til brukere Ta med informasjon i forebyggingsprogram / To do or not to do / Opptur Føre var spørre spesielt om GBL/GHB i neste rapport (vår 2010) Ungdomsundersøkelsen inkludere spørsmål om GHB/GBL i spørreskjema Oppdatere Kjentmenn om GHB/GBL Skolere fagfolk som jobber med pårørende SBK UK UK/SBK SBK SBK SBK SBK Behandling Dele ut visittkort til brukere som har vært Helse Bergen innlagt med overdose Gi førstehjelpsopplæring til brukere Sette i gang kartleggingsprosjekt/spørsmål til pasienter som legges inn i akuttmottak Oversette og oppdatere EMCDDA sin GHB-rapport UK/Straxhuset Helse Bergen SBK/Seraf Foreslå endringer i nasjonalt pasientregisterskjema SBK inkludere spørsmål om GHB/GBL Sette i gang kartleggingsprosjekt nye pasientinnleggelser SBK 14

Takk til alle samarbeidspartnere: Bergen Kommune Helse Bergen Os kommune Hordaland politidistrikt Stiftelsen Bergensklinikkene Tolletaten region vest Mange flere 2010 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE/ UTEKONTAKTEN I BERGEN GHB/GBL Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 15

Referanser Flesland, L & Mounteney, J (2009) Føre Var Rapport, Nov 2009. Bergensklinikkene. Kripos: www.politi.no https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/kripos/vedlegg_580.pdf Mounteney, J & Leirvåg, S (2007) Hurtig Kartlegging & Handling Manual. Stiftelsen Bergensklinikkene. Vedøy, Tord Finne & Astrid Skretting (2009) Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. Folkehelseinstituttet: www.fhi.no Nasjonal kilde med faktainformasjon om GHB/GBL 16

Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen, Norway tlf: 55 90 86 00 www.bergensklinikkene.no BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING OG IDRETT UTEKONTAKTEN I BERGEN Strømgt.10, 5008 Bergen Tlf. 55 56 86 00 www.bergen.kommune.no/utekontakten Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt fra Helsedirektoratet