OPPLÆRINGSMODELL I BYGNINGSVERN OG TRADISJONSHÅNDVERK I OPPLAND 2009-2013

OPPLÆRINGSMODELL I BYGNINGSVERN OG TRADISJONSHÅNDVERK I OPPLAND 2009-2013 1

Innledning Oppland har et stort antall freda og bevaringsverdige bygninger og anlegg. Flere av disse er i sterkt forfall og trenger sårt å bli tatt hånd om av kompetente håndverkere. Situasjonen er ikke stort bedre i de andre fylkene i landet. De sentrale kulturminnemyndighetene forsøker å rette på dette ved å bevilge mer penger til restaurering av freda bygninger og Oppland deltar nå i dette oppgraderingsprogrammet. Arbeidet hemmes imidlertid av to forhold: mangel på kvalifisert arbeidskraft og mangel på bygningsmaterialer av ønsket kvalitet. Dette forholdet rammer naturligvis også det øvrige bygningsvernarbeidet i fylket. Tradisjonshåndverk består i all hovedsak av handlingsbåren kunnskap som best videreføres i et arbeidsfellesskap mellom kyndig utøver (tradisjonsbærer) og lærling. Det faktum at det tynnes ut i rekkene av slike tradisjonsbærere forverrer situasjonen ytterligere. Vesentlig kunnskap risikerer dermed å gå tapt. Et fruktbart samarbeid mellom Oppland fylkeskommune, fagenhet for kulturvern og fagenhet for videregående opplæring og Randsfjordmuseene AS kom i stand utfra en felles forståelse for at det her er nødvendig med rask handling. To konkrete resultater av arbeidet så langt er prosjektet Materialportal for kvalitetstre i regi av Trevekst i Oppland*, samt dette dokumentet: Opplæringsmodell i bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland 2009-20012. Opplæringsmodellen er ment som et redskap for å få til et mer helhetlig og langsiktig utdanningstilbud med høy kvalitet i fylket innen de nevnte fagfelt. Det er et overordnet mål at langt flere enn i dag velger å gjennomføre slik utdanning på ulike nivåer. Dette kan vi få til bl.a. ved å gjøre utdanningstilbudet mer komplett, mer tilgjengelig og mer forutsigbart. Arbeidet videre kommer til å kreve både politisk handlekraft og iherdig innsats og samarbeid mellom de mange aktører som nødvendigvis må bidra. Vi har ikke råd til å mislykkes i dette arbeidet! Dokka den 30.3. 2009. Tore Røbergshagen (*se vedlegg 5) 2

Innhold: Bakgrunn s. 4 Videreutvikling av utdanningstilbudet s. 5 Forankring s. 6 Retningslinjer for arbeidet s. 7 Tolking av mandat s. 8 Nøkkelfaktorer i arbeidet med å styrke kompetansetilbudet innen bygningsvern s. 8 Begrepsforståelse s. 9 Kartlegging s. 9 Nyskaping s. 10 Anerkjennelse og synliggjøring s. 10 Tilgjengeliggjøring s. 11 Behov for samordning s. 11 Veien framover s. 12 Opplæringens innhold og omfang s. 13 Vedlegg s. 17 Litteraturliste s. 17 3

Bakgrunn Lands Museum, nå del av Randsfjordmuseene, har siden midten på 1990-tallet arbeidet aktivt og målrettet med bygningsvern, byggeskikk og tradisjonshåndverk. Det aller meste av dette arbeidet har vært utadrettet virksomhet, som har involvert lokale næringsdrivende håndverkere, lokalt næringsliv for øvrig, eiere av eldre bygninger, offentlige myndigheter på alle nivåer, relevante utdanningsinstitusjoner samt internasjonale samarbeidspartnere. I forbindelse med de store endringene som har skjedd i den yrkesfaglige opplæringa i de seinere årene, har flere tradisjonelle håndverksfag stått i fare for å forsvinne fra utdanningstilbudet. Samtidig er det et stort behov for håndverkere som behersker kunnskaper og ferdigheter innen tradisjonshåndverk i forbindelse med rehabilitering og restaurering av freda og bevaringsverdige bygg og anlegg. Som et bidrag i dette arbeidet startet museet i 2000 kompetanseprosjektet Gammel viten i en ny tid, der rekonstruksjon av en middelalderbygning (røykstue) stod sentralt. Prosjektet innebar oppstart på et fruktbart samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) om desentralisert høgskoleutdanning innen bygningsvern og tradisjonsbyggerier på Dokka. Med på samarbeidet var også Riksantikvaren, Opus Land og Folkeuniversitetet i Land og Etnedal. Hovedmålet var å legge til rette for styrking av kompetansen innen bygningsvern og tradisjonshåndverk hos faglærere i byggfag, håndverkere, museumsansatte, ansatte i offentlig forvaltning og andre interesserte. Pr. 1.1.2008 var alle 4 grunnlagsmodulene (60 studiepoeng) samt 2 fordypningsmoduler i HIST s modulmeny gjennomført på Dokka, samtlige med ca. 20 deltakere. Formelle og uformelle nettverk er bygget opp og mange har fått styrket sin bevissthet om egen rolle i kulturminneforvaltningen. Høgskoleutdanningen har vært selve navet i grunnoppbyggingen av et sterkt og rikt fagmiljø innen bygningsvern og tradisjonshåndverk i regionen. 4

Videreutvikling av utdanningstilbudet Oppland fylkeskommune, så vel fagenhet for kulturvern som fagenhet for videregående opplæring, ved prosjekt kompetansemotor, har helt fra starten vært aktive medspillere og bidragsytere i forbindelse med nevnte satsing. Et møte den 10. desember 2007 mellom fylkeskonservator, repr. for Prosjekt kompetansemotor og repr. for Randsfjordmuseene konkluderte med at det er ønskelig å sondere muligheten for et fastere samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag om videreføring av desentralisert bygningsvernutdanning, med utgangspunkt i fagmiljøet som er bygd opp i og rundt Randsfjordmuseene. Dette arbeidet er blitt aktualisert av den nasjonale satsingen på å nå et ordinært vedlikeholdsnivå for freda bygninger i Norge (innen 2020), gjennom restaurering ved bruk av tradisjonelle håndverksmetoder og samme treslag og kvalitet på materialer som ble brukt da husene ble reist, jf. Stortingsmelding nr 16, Leve med kulturminner. Oppland har ca. 600 freda hus og drøyt 40.000 bygninger oppført før 1900. Skal det nasjonale målet nås må det foretas en opptrapping med bedre tilgang på økonomiske ressurser, kvalitetsvirke og håndverkere som behersker antikvarisk bygningsvernarbeid. Dette er en del av en opptrappingsplan over flere år som krever et overordnet nasjonalt grep. Det er søkt Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond om tilskudd på nærmere 30 millioner kroner for arbeid på freda hus i 2009. Foreløpig er det ikke avklart hvor mye som stilles til disposisjon. For tiden er det ikke dekning verken av tradisjonshåndverkere eller materialkvaliteter til å nå disse mål. Det er derfor tvingende nødvendig med en umiddelbar og systematisk satsing for å styrke håndverksutdanningen innen bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland. Samtidig må det sikres et system for tilgang på nødvendige byggematerialer av riktig kvalitet og det må utvikles en plan for organisering av arbeidet. Et oppfølgingsmøte 1. juli 2008 konkretiserte behovet for å utvikle en opplæringsmodell i bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland, en Opplandsmodell for opplæring i bygningsvern som omfatter alle nivåer fra grunnleggende ferdigheter til høgskoleutdanning. Det etableres en studieorganisasjon for gjennomføring av opplæringen. Et overordnet mål vil være å etablere et stabilt og kvalitativt godt utdanningstilbud i Oppland innen bygningsvern og tradisjonshåndverk fra og med høsten 2009. 5

En arbeidsgruppe, bestående av Oddbjørn Snøfugl (Oppland Fylkeskommune, videregående opplæring, Prosjekt kompetansemotor), Gry Wiese Horndalsveen (Oppland Fylkeskommune, kulturvern) og Tore Røbergshagen (Randsfjordmuseene), ble opprettet. Flere eksterne referansepersoner og institusjoner har vært involvert i arbeidet med studietrappa. Spesielt nevnes: Rolf Jørn Karlsen, leder av Karlsen-utvalget nedsatt av kunnskapsdepartementet, la fram innstilling om fag og yrkesopplæring oktober 2008 som ligger til grunn for NOU 2008: 18: Fagopplæring for framtida. Åse Vigdis Festervold, utreder for høringsrapporten Kulturhåndverk (februar 2008) på oppdrag fra Kultur- og Kirkedepartementet. Marit Rygvold, Rolf Edvard Petersen og Embret Sandbakken, Høgskolen i Sør- Trøndelag. Jan Arne Sæbuødegård, faglærer ved Valdres Videregående skole. Ann Kirsti Seiersten og Per Rognerud, Landsbyen Næringshage gjennom prosjektet Trevekst i Oppland. Forankring Arbeidet har solid forankring i uttalte nasjonale målsettinger: Stortingsmelding nr.16, 2004-2005, Leve med kulturminner Kunnskap og kunnskapsoverføring. For å sikre at tradisjonelle handverksfag, blant annet knyttet til bygningsarven, har tilstrekkelig kapasitet, er det imidlertid også behov for permanente og formaliserte tilbud om etter- og videreutdanning. Verdiskaping (St.meld.nr.16) Det ligger store utfordringer i satsing på bevaring av landbrukets kulturarv som grunnlag for nyskapende næringsvirksomhet. Kulturmiljøer, bygningsmiljøer er en viktig og synlig del av denne, kan være med og danne grunnlaget for levende lokalsamfunn og verdiskaping. Strategier og tiltak: Utvikle nettverksmodeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner. 6

I handlingsprogram for kulturminnevern 2007-2010 fra Oppland fylkeskommune står bl.a. følgende: Overordnet visjon: Både den materielle og den immaterielle kulturarven skal gis økt betydning som en av Oppland fylkes viktigste ressurser, ut fra sin egenverdi, men også som grunnlag for å utvikle kunnskap, identitet, aktivitet, opplevelse og verdiskapning. Vedr. bygningsarven: Oppland fylkeskommune har som mål å bli landets ledende fylke på håndverkskompetanse og materialproduksjon tilpasset antikvarisk bygningsvern. Målene skal nås gjennom å:.. Bygge nettverk og samhandle med andre om finansiering og gjennomføring av kulturminnetiltak. satse på museene som formidlings- og Kompetansesentre Retningslinjer for arbeidet Et overordnet mål med opplæringsmodellen er å tilrettelegge og styrke utdanningstilbudet i bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland Tilbudet skal også omfatte personer uten særlige forkunnskaper innen fagfeltet.. Opplæringsmodellen skal inneholde påbyggingskurs som kan gi studiepoeng og der fagplanene er konvertible med videre påbygging; jf. bachelorutdanning i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Opplæringen skal være fleksibel og deltakerne skal kunne velge om de ønsker å ta eksamen eller ikke. Påbyggingskursene skal ha en naturlig progresjon og tilbudet om opplæring skal være forutsigbart slik at rekrutteringsarbeidet lettes. Opplæringen skal kunne skje i alle regioner i Oppland. Opplæringen skal i størst mulig grad knyttes til objekter/hus med høy verneverdi og stort behov for utbedringer; enhet kulturvern velger ut forslag til objekter. Vedr. tilbud på høgskolenivå er det ønskelig at HIST skal ha det faglige ansvaret for opplæringen. 7

Det er også ønskelig å sikre en kompetansebank av lokale fagfolk med godkjent kompetanse i bygningsvern, ev. foreslå nødvendige opplæringstiltak for å sikre en slik bank ; tanken er at medlemmene i banken skal kunne brukes i praktisk opplæring etter nærmere avtale med HIST. Opplæringstilbudene skal være klare til gjennomføring fra 1. august 2009. Tolking av mandat Det er vanskelig å utarbeide en opplæringsmodell i tradisjonshåndverk uten å se på hele utdanningsløpet i sammenheng. Interessen for et fag eller et yrke kan vekkes tidlig dersom vi blir gitt muligheten til å bli bedre kjent med det. Hva vi møter eller ikke møter - av elementer som kan knyttes til tradisjonshåndverk gjennom oppveksten, hjemme, i barnehage, i grunnskole kan ha stor betydning for våre yrkesvalg videre i livet. Dette innebærer at opplæringsmodellen både omfatter eksisterende utdanningstilbud, forslag til evt. forbedringer i disse samt forslag til nye tiltak. Nøkkelfaktorer i arbeidet med å styrke kompetansetilbudet innen bygningsvern og tradisjonshåndverk Opplæringsmodellens fokus er styrking av kompetanse innen tradisjonelt håndverk. Å ta vare på, videreføre og videreutvikle kunnskaper og kompetanse innenfor dette feltet. Det handler først og fremst om: Begrepsforståelse Kartlegging Nyskaping 8

Anerkjennelse Synliggjøring Tilgjengeliggjøring Kvalitetssikring Alle disse faktorene er avhengig av: Samordning Tradisjonshåndverk begrepsforståelse Tradisjonelt håndverk kjennetegnes av manuelt arbeid, personlig innsikt, opplæring gjennom herming, egen erfaring og lang øvelse, oftest overlevert i arbeidsfellesskap fra generasjon til generasjon. Det er tids- og ressurskrevende. Håndverkene er ofte avhengige av tradisjonelle materialer av egnet kvalitet, av spesielle verktøy og utstyr, og inngår gjerne i en større sammenheng der det må til kunnskap om flere håndverk for å lage sluttproduktene (eks.lafting, murerarbeid, smedarbeid og taktekking på en bygning). Handlingsbåren kunnskap er summen av røynsle og kunnende som i form av handlag, handlingsmønster og oppfatning, går i arv fra en generasjon til en annen i et kunnskapsbærende handlingsfellesskap. Ved overføring av handlingsbåren kunnskap er den grunnleggende læringsformen herming kombinert med utprøving og personlig erfaring. Det er på samme måte som å lære å snakke. Barn lytter, hermer, prøver ut og eksperimenterer med lyder og lydmønster, etter hvert med ord og sammenstilling av ord. Ved denne kombinasjonen av lytting, herming og utprøving (eksperimentering, erfaring) får de språket så vel som den kunnskapen og den evne til å tenke som språket direkte og indirekte formidler. Vilkår for god språkutvikling er et godt læringsmiljø. Språket er et tydelig eksempel på handlingsbåren kunnskap. Atle Ove Martinussen, Norsk Håndverksutvikling Disse forholdene gjør at det stilles særlige krav til læringsarenaene man utvikler for overføring av kunnskap innen tradisjonshåndverk. Gjennomsnittsalderen på instruktører blir stadig høyere og ligger godt over 50 år for de fleste håndverksfag. I praksis vil ofte mangel på tradisjonsbærere være en minimumsfaktor selv om andre forhold er ivaretatt. Kartlegging Det er viktig for det videre arbeid med opplæringsmodellen å skaffe oversikt over hvilke utdanningstilbud innen bygningsvern og tradisjonshåndverk vi faktisk har i Oppland pr. i dag. Norsk Håndverksutviklings stipendiatordning og Næmingeordningen knyttet til Senter for Bygdeutvikling (SfB) er begge eksisterende tilbud med egne søknadsprosedyrer. Et arbeid som har nær sammenheng med utarbeidelse av Studietrapp for bygningsvern og tradisjonshåndverk er utviklingen av prosjektet Trestigen som sorterer under Trevekst i Oppland (Landsbyen næringshage). Trestigen skal utgjøre en ny modell for rekruttering og opplæring innenfor trefagene i Oppland (Vedlegg 3). I tillegg er følgende tilbud så langt registrert: -Senter for bygdekultur/ Bygningshistorisk park, Dovre arrangerer årlig Nordisk Treseminar med fokus på praktisk tradisjonshåndverk. De arrangerer også kortere kurs/ temadager. -Landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og fagenhet for kulturvern i Oppland fylkeskommune har begge tilbudt kurs i praktisk tradisjonshåndverk knyttet til pågående istandsettingstiltak på freda bygninger (vedlegg 2). -Norges Husflidslag tilbyr ulike kurs, der noen av temaene går inn på bygningsvern/ 9

Tradisjonshåndverk. -Vernevøla i Valdres arrangerer enkelte praktisk retta bygningsvernkurs. -Fortidsminneforeningen går av og til ut med kurstilbud. - fra tid til annet arrangeres det kurs i praktisk håndlafting, i ulik regi, men med utøvende håndverker(e) som instruktør(er). De øvrige tilbud finnes stort sett innenfor museenes egne nettverk. I noen grad er disse også tilgjengelige for ikke-museumsansatte. Selv om de fleste av disse tilbudene holder høy kvalitet inngår de ikke i noe systematisk kompetanseoppbyggingsarbeid og er ikke samkjørt. Et hyggelig unntak i så måte er det nylig etablerte Nettverk for kvinnelige bygningsvernere i Land som allerede satser aktivt og målrettet på kompetansehevingstiltak. Tar vi for oss de etablerte utdanningsinstitusjoner i fylket ser vi at: -Gjøvik Tekniske Fagskole har hatt tilbud om bygningsvernutdanning med læreplan godkjent av NOKUT i 2007, men pga. manglende søkning har ikke utdanningen kommet i gang. -Norsk Håndverksutvikling, har siden 1995 tilbudt et 3-årig stipendiat innen utvalgte håndverksfag (stipendiatordningen). Ordningen tar i mot søkere fra hele landet men har en begrensning på en stipendiat pr. fag pr. 3-års periode. Mye tyder på at denne ordningen fortsetter. -Næmingeordningen, som er finansiert gjennom Verdiskapningsprogrammet for Nord- Gudbrandsdalen, Innovasjon Norge og Regionrådet, er en parallell ordning til foregående. Ordningen har vært geografisk avgrenset (Nord- Gudbrandsdalen) og tidsbegrenset for 3 år. Forlengelse (oppstart av nytt kull) er under vurdering. -Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr bachelorutdanning i bygningsvern og har samarbeidsavtale med Randsfjordmuseene om praksisarena og studieveiledning. (Se også vedlegg 3) Nyskaping Et mer komplett utdanningstilbud innen bygningsvern og tradisjonshåndverk betinger flere nyetableringer. En av disse vil være en videreføring av HIST s modulbaserte utdanning i bygningsvern og tradisjonsbyggerier. Det er ønskelig, i første omgang, å knytte dette tilbudet til programmet for oppgradering av freda bygninger i Oppland, dvs. 2020-prosjektet. Videre vil det være til nytte også for all annen verneverdig bebyggelse. En må også sette fokus på andre bygninger og anlegg enn de som er knyttet direkte til den gamle bondekulturen, så som bruer, damanlegg og industrianlegg. Norge deltar, gjennom ulike internasjonale avtaler, i programmer som er vel egnet til å skape læringsarenaer innen bygningsvern der hovedformålet er utveksling av kunnskap mellom deltakerne fra de ulike land. Det blir en viktig oppgave å koble disse ordningene mot aktuelle miljøer innen tradisjonshåndverket. Anerkjennelse og synliggjøring Disse begrepene henger nøye sammen. De knytter seg til hvordan samfunnet, gjennom bruk, belønning og omtale, verdsetter en person, et tiltak eller et produkt. Tradisjonshåndverkeren opplever ikke alltid at spisskompetansen han/hun besitter gir uttelling gjennom status eller utløser større betalingsvilje. Tradisjonshåndverkerne er bærere av viktige deler av vår immaterielle kulturarv og dermed en forutsetning for videreføring av denne. Det er også viktig at 10

sentrale tradisjonsbærere anerkjennes og synliggjøres. Jf. Japan som verner og opphøyer tradisjonsbærerne. Personer som har gjennomført bygningsvernutdanning må få drahjelp i forhold til å kunne bruke sin spisskompetanse på arenaer med faglige utfordringer. Museene og vernemyndighetene har et ansvar her. Tilgjengeliggjøring Effektiv, kreativ og skreddersydd markedsføring er en viktig forutsetning for å nå ut til målgruppene og dermed for å lykkes i kompetansehevingsarbeidet. Dette betinger også godt kjennskap til miljøene målgruppene består av. Håndverksregisteret på Maihaugen, museer og samlinger samt frivillige organisasjoner besitter viktige registre i denne sammenheng. Tilgjengeliggjøring innebærer også en desentralisering av utdanningstilbudene som gis og gjøre det mulig å opprettholde en viss virksomhet ved siden av kompetansehevingen. Den økonomiske inngangsbilletten til kompetansepåfyll kan være avgjørende for om man tar del eller ikke. Det må være et mål å redusere kostnadene for deltakerne så mye som mulig og sørge for at dette er en integrert del av tilbudet. Behov for samordning Det synes som om det generelt er stor forståelse for at det trengs håndverkere for å restaurere og vedlikeholde og for å skape nye produkter, men ingen samlet strategi for å sikre at det finnes håndverkere med riktige kunnskaper for disse oppgavene. Mange ulike aktører, både offentlige og private, er på banen. De har bare delvis overlappende kontaktnett og ingen sterke tradisjoner for samarbeid. Dette fører til at de utdanningstilbud som gis sjelden er koordinerte, de når kanskje bare ut til deler av sin målgruppe og de mangler ofte kontinuitet. Flere offentlige utredninger påpeker dette forholdet og går i sine anbefalinger inn for at det bør etableres en nasjonal koordinerende enhet med overordnet ansvar for tradisjonshåndverkenes opplæringsvirksomhet og som må samarbeide med alle involverte departement. Det foreslås videre at man i forlengelsen av denne enheten bør etablere et nasjonalt nettverk av regionale kompetansesentra. Disse må være veldig inkluderende og fungere som lim og katalysator mellom ulike aktører. Som bruker trenger man en tydelig adresse å henvende seg til. Et slikt nettverk vil gi tydelige adresser. 11

Veien framover Verdien av dette dokumentet står og faller på om vi lykkes i å omsette de enkelte forslag til handling. Dette igjen avhenger først og fremst av vilje til å bruke ressurser på å gjøre nødvendige investeringer nå. Å gå inn i hele spekteret av utdanningsløpet i henhold til forslagene vil være et sammensatt og krevende arbeid. Bruken av virkemidler vil måtte spenne over et bredt register og tilpasses den enkelte oppgave. Samtidig forutsetter det et utstrakt samarbeid med og mellom ulike aktører (organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner) som opererer i feltet. Ikke alle forslag til tiltak er like krevende, men det de har felles er at de må koordineres og kvalitetssikres. Viktige temaer som økonomi og finansiering har ikke vært belyst i denne delen av arbeidet med opplæringsmodellen, noe som først og fremst henger sammen med forhold nevnt i forrige avsnitt, altså behov for avklaring av en del forhold, som hvilke tiltak man satser på, i hvilket omfang og hvordan man organiserer arbeidet med å sette forslagene om i handling osv. En økt satsing og tilrettelegging som det her er snakk om vil selvsagt kreve økonomisk fundament. En må i fortsettelsen forvente et like konstruktivt samarbeid mellom de involverte parter som det har vært til nå, noe som vil lette arbeidet med finansieringen. Man kommer ikke utenom å drøfte hvilken modell av samordnende enheter man velger og hvor disse evt. skal forankres. Flere aktører har, som nevnt tidligere, satt fram en modell bestående av en nasjonal enhet og underliggende, regionale sentre som en egnet kombinasjon. En må da forutsette at de regionale enheter knyttes nært opp mot aktive bygningsvernmiljøer. Går man for en slik modell er det nærliggende å nevne Landsbyen næringshage (LNH) på Dokka som en høyst aktuell og kvalifisert kandidat som regional enhet for Oppland. Næringshagen startet i 2003 utviklingsprosjektet Trevekst i Land og Etnedal, fra 2008 videreført gjennom prosjektet Trevekst i Oppland. Prosjektets fremste mål er å fremme bruk av tre og øke videreforedlingen av tre i vid forstand og derigjennom bidra til økt nyskaping og økt verdiskaping med utgangspunkt i tre som råstoff. Næringshagen er dessuten sterkt engasjert i problematikken knyttet til å bedre foredling og tilgang av kvalitetsvirke i tre gjennom prosjektet Materialportal for kvalitetstre. Et annet interessant miljø i denne sammenheng er det som knytter seg til Hjerleid på Dovre og planene om å utvikle et framtidig Tresenter der. Problemstillingene som danner grunnlaget for dette arbeidet gjelder ikke spesielt for Oppland. Situasjonen er dessverre mer eller mindre den samme i hele landet. Kultur og Kirkedepartementet har gjort anstrengelser for å belyse dette for de såkalte små og verneverdige fag gjennom rapporten "Kulturhåndverk avtrykk fra fortiden, uttrykk for øyeblikket, grunnlag for fremtiden av Åse Vigdis Festervoll. Forholdene er mye de samme når det gjelder tradisjonshåndverkeren innenfor et av våre største håndverksfag, nemlig tømrerfaget. Rapporten har vært på høring sist sommer og en må forvente at den følges opp med politisk handlekraft. 12

Situasjonen er imidlertid så alvorlig at vi ikke kan vente med å sette i gang arbeidet for å rette den opp! Opplæringens innhold og omfang (se også vedlagte skisse, vedlegg 1) UFORMELL LÆRING Inspirasjon og påfyll av kunnskap En meny av tilbud som har som hovedformål å rekruttere til videre påfyll av kunnskap. Kurs, samlinger, befaringer m.m. av kortere varighet over konkrete emner. Forslag til tiltak: -Stimulere ulike aktører til å gi/ fortsette å gi et slik tilbud. Eks. God redskap er halve arbeidet på Hedmarksmuseet i regi av Bygningstradisjoner i grensetrakter -Sørge for å nå ut til målgruppene med invitasjon om tilbudene. - Sørge for å få god nok bredde og geografisk spredning på det som tilbys. - Spre erfaringene fra kvinnovasjonsprosjektet i Landsbyen næringshage på Dokka med opprettelse av Nettverk for kvinnelige bygningsvernere. - Markedsføre de gode prosjekter og resultater. Bevisst og aktiv bruk av media. - Videreføre fylkeskommunens kurs knyttet til freda hus. Målgruppe: Alle med (potensiell) interesse for bygningsvern og tradisjonshåndverk. FORMELL UTDANNING Grunnskole Bygningsvern og tradisjonshåndverk handler mye om handlingsbåren kunnskap, kunnskap som tradisjonelt er blitt overført gjennom samhandling i en praktisk arbeidssituasjon, ofte fra eldre til yngre generasjon. Kunnskapsløftet, som nylig er innført i grunnskole og videregående skole har møtt kritikk fra tradisjonshåndverkermiljøet bl.a. for generalisering av fagkunnskap og et større fokus på teori gjennom nedskjæring av timetallet for praktisk undervisning. I Læreplanen for faget Kunst og håndverk kan vi bl.a. lese følgende: Faget kunst og håndverk bærer i seg ulike tradisjoner, fra håndverkernes solide materialkunnskap og reproduserende arbeidsprosesser, via designernes idéutvikling og problemløsning til kunstnernes fritt skapende arbeid. Opplevelse av kunst, design og arkitektur og bevisstgjøring om kulturarven i et globalt perspektiv utgjør sentrale sider ved faget. Samisk kunst og håndverk, duodji, er en naturlig 13

del av kulturarven. Forståelse for fortidens og nåtidens kunst og håndverk i egen og andres kultur kan gi grunnlag for videre utvikling i vårt flerkulturelle samfunn. Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Forslag til tiltak: -Stimulere til praktiske aktiviteter som inneholder elementer av tradisjonshåndverk og byggeskikk. Forankres i læreplanene på det enkelte trinn. Eks. spikking, høvling med profilhøvel, beskrive bygninger i nærmiljøet m.m. Konsentrerte opplegg av denne karakter gjennomføres allerede ved flere skoler i fylket i regi av Den kulturelle Skolesekken. Erfaringene er gjennomgående positive, selv om det bare blir en smakebit på muligheter. Oppleggene bør knyttes inn mot kunst og håndverksfaget for å gi større mulighet for egenaktivitet over tid. De bør også samordnes og tilbys alle grunnskoler. -Innføring av faget utdanningsvalg i ungdomskolen gir økt rom for å bli kjent med yrker innen bygningsvern og tradisjonshåndverk. Lage opplegg som passer inn i dette faget. - Finne og tilby relevante samarbeidspartnere (husflidslag, museer osv.). - Knytte kontakter med lærere/ skoleledelse som ser verdien og mulighetene Målgruppe: Elever i grunnskolen. Videregående skole Fagopplæringen ligger på videregående skoles nivå og er som hovedregel organisert med to år i skole og to år i bedrift og knyttet til godkjente fag i fagopplæringen. For enkelte fag gis opplæringen som ett år i skole og tre år i bedrift. I følge St.meld. nr. 30 (2003-2004): Kultur for læring gir den nye utdanningsstrukturen med felles fag, programfag og prosjekt til fordypning større mulighet for: Fordypning og praktisering innenfor ønsket lærefag fra første år eller muligheter for bredere kompetanse En bedre tilpasset opplæring ut fra elevenes forutsetninger Lokale tilpasninger til næringslivets behov Tverrfaglig kompetanse som gir flere valgmuligheter inn mot lærefag Bedre tilrettelegging og organisering av opplæringen i små og verneverdige fag Utfordringene for byggfagene, som er avgjørende for rekruttering av håndverkere til bygningsvernet, knytter seg først og fremst til tilgang til praksisplasser og læreplasser og likebehandling av ungdom og voksne som ønsker fagopplæring innenfor tradisjonshåndverksfagene. I tillegg har byggfagene et helt annet fokus for sine opplæringsprogram, der tradisjonelt håndverk ikke nødvendigvis er en del av opplæringen. I bedriftene fokuseres det mest på industrialiserte byggeprosesser, mens kompetanse innen restaurering, rehabilitering, reparasjon og bruk av tradisjonelle teknikker blir mindre fokusert. Forslag til tiltak: 14

-Styrking av samarbeidet mellom bygningsvernkyndige og byggfaglærere på videregående skoler, jfr. det nye faget utdanningsvalg. Prøveprosjekt ved Valdres videregående. -Opprettelse av en tilskuddsordning for støtte til lærebedrifter og lærlinger innenfor tradisjonshåndverksfagene. Dette vil åpne for flere gode lærlingeplasser innenfor kulturinstitusjoner som eks. museer og samlinger. -Motivere gjennom å synliggjøre aktuelle arenaer. Målgruppe: Elever i videregående skole. Rettighetselever og elever med annen fullført videregående skole fra før. Inspirasjon og påfyll av kunnskap En meny av tilbud som har som hovedformål å rekruttere til videre påfyll av kunnskap. Kurs, samlinger, befaringer m.m. av kortere varighet over konkrete emner. Forslag til tiltak: -Stimulere ulike aktører til å gi/ fortsette å gi et slik tilbud. Eks. God redskap er halve arbeidet på Hedmarksmuseet i regi av Bygningstradisjoner i grensetrakter -Sørge for å nå ut til målgruppene med invitasjon om tilbudene. - Sørge for å få god nok bredde og geografisk spredning på det som tilbys. - Spre erfaringene fra kvinnovasjonsprosjektet i Landsbyen næringshage på Dokka med opprettelse av Nettverk for kvinnelige bygningsvernere. - Markedsføre de gode prosjekter og resultater. Bevisst og aktiv bruk av media. - Videreføre fylkeskommunens kurs knyttet til freda hus. Målgruppe: Alle med (potensiell) interesse for bygningsvern og tradisjonshåndverk. Stipendiatordning Eksisterende ordning siden 1995, administrert av Norsk Håndverksutvikling (NHU). Videreutdanner 3 stipendiater i et 3-årig løp. Tømrer, maler, smed, trebåtbygger, tradisjonsmurer og tekstilhåndverker. Vektlegging av tradisjonsbåren kunnskap. Stor søkning. Forslag til tiltak: Øve påvirkning for økte bevilgninger slik at antall stipendiater kan økes og bli en permanent ordning. Markedsføre ordningen ytterligere. Målgruppe: Personer med fullført relevant fagutdanning og flere år i relevant yrkespraksis. Næmingordning Eksisterende ordning siden juli 2007 for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag og Oppland. Et 3-årig løp, i Oppland finansiert gjennom verdiskapningsprogrammet for Nord- Gudbrandsdalen og Valdres. 3 håndverkere fra Nord-Gudbrandsdalen deltar pr. i dag i ordningen. Forslag til tiltak: Gjennomføre evaluering av ordningen så langt. Sikre videreføring og utvidelse av ordningen. Målgruppe: Personer, primært yrkesutøvere, med relevant fagutdanning og relevant praksis, som har tilhold innenfor verdiskapningsprogrammets virkeområde. Ved en videreføring etter 2010 vil tilbudet kunne rettes mot et større geografisk område. 15

Teknisk Fagskole Behandling av Stortingsmelding om fagopplæring for framtida vil avklare om fagskolene får en ansvarsrolle i forhold til videreopplæring i bygningsvern og tradisjonshåndverk Forslag til tiltak: -Innlede dialog med Fagskolen i Gjøvik i forhold til ovennevnte utvikling for å kartlegge behov for tiltak for at tilbudet skal bli attraktivt. Målgruppe: Studenter med gjennomført relevant videregående fagutdanning. Høgskole, grunnutdanning Desentralisert, modulbasert utdanning i bygningsvern og tradisjonsbyggerier. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Se fagplaner. Forslag til tiltak: - Få til langsiktig samarbeidsavtale med HIST. - Kvalitetssikring og praktisk tilrettelegging av arenaene. -Vektlegge praktisk utøving av faget - Aktiv markedsføring av tilbudet Målgruppe: Søkere med relevant fagbrev eller allsidig relevant praksis. (Godkjenning av dokumentert utdanning/ vurdering av realkompetanse gjennomføres av HIST) Høgskole, bachelor i bygningsvern Bachelorstudiet startet opp høsten 2008 i regi av HIST. 3-årig studie gjennomføres på 4 år. Deler av studiet utgjøres av praktiske fordypningsoppgaver som studenten kan gjennomføre i egen region. Forslag til tiltak: - Aktiv markedsføring av studiet overfor aktuelle grupper, ikke minst kandidater som gjennomfører høgskolekurs i bygningsvern. Målgruppe: Søkere med høyere relevant utdanning. Høgskole, master i bygningsvern Masterstudie i bygningsvern i regi av HIST er under utarbeidelse. - Doktorgradsstudium i bygningsvern i regi av HIST er startet opp. 16

Vedlegg: 1) Utdanningstrapp, skisse 2) Oversikt over opplæring knyttet til istandsettingstiltak på freda hus i Oppland 3) Kartlegging av opplæringstilbud for håndverkere og tradisjonsbærere i Oppland 4) Kopi av søknad om utprøvingsmidler til TRESTIGEN 5) Materialportal for kvalitetstre, materialbank, notat. Litteraturliste: Festervoll, Åse Vigdis: Kulturhåndverk, avtrykk fra fortiden - uttrykk for øyeblikket - grunnlag for framtiden (Rapport på oppdrag av Kultur og Kirkedepartementet) 2008 Festskrift 2007. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk Håndverksutvikling 20 år. Maihaugens årbok 2007. Fortidsvern nr 4/ 2005: Håndverk og leverandører. Medlemsblad for Fortidsminneforeningen. Gradsutdanning. Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering. Høgskolen i Sør- Trøndelag, avd. for teknologi, studieprogram bygg og miljø, og Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider 2006 Ofstad, Elin: Læreforståelse og kulturell påvirkning. Kunnskapsformer i kunst og håndverksfaget. Hovedoppgave UiB 2005. Læreplan i utdanningsvalg. Utdanningsdirektoratet 2008 Utdanning i vern og bevaring av eldre bygningar. Innstilling frå ei arbeidsgruppe oppnevnt av KUF 1999 NOU 1986:15: Dokumentasjon, vern, vidareføring og attreising av gamle handverk NOU 2002:1: Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk NOU 2007:11: Studieforbund Læring for livet NOU 2008: 18: Fagopplæring for framtida St.meld.nr.22 (1999-2000): Kjelder til kunnskap og oppleving 17

St.meld. nr. 38 (2002 2003) Den kulturelle skolesekken. St.meld.nr.39 (2002-2003): Ei blot til lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen St.meld.nr.48 (2002-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld.nr.30 (2003-2004): Kultur for læring St.meld.nr.16 (2004-2005): Leve med kulturminner St.meld.nr.21 (2005-2006): Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken St.meld.nr.39 (2006-2007): Frivillighet for alle St. prp.nr.73 (2005-2006): Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven St.prp.nr.76 (2005-2006): Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangold av kulturuttrykk 18