LABBERUNTEN. Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 29. april 2011



Like dokumenter
KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014

Kristin Lind Utid Noveller

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Presentasjon. Kunstprosjekter i offentlig rom Lise Stang Lund

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2

MÅNEDSRAPPORT FOR OKTOBER-2015

Andrea Westbye. Asker, Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen.

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev for Grønt team

- 1 - Foreldreversjon

Gips gir planetene litt tekstur

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren.

Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo 2015/2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Søknadsnr Søknadsår 2014 Arkivsak. Etablererstipend Malangen klatre-og aktivitetspark

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Å rlig hovedettersyn - Lekeplasskontroll

Digital historiefortelling i høyere utdanning, HiOA 10 og 11.nov 2014

Matematisk julekalender for trinn, 2013

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015.

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH Varighet: 60 min. Blind kunstner

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2014

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Et sted å være for å lære

Borettslaget i lia ved Tastarustå FORMINGSVEILEDER

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Refleksjonsnotat Januar

LEK OG LÆR fra Den Norske Turistforening

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Vil du være med i en undersøkelse?

God tekst i stillingsannonser

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

Overgang barnehage skole

Troens Liv Barnehage

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter

Informasjon til foreldre Tommeliten.

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Periodeplan for harebarna mars og april 2014.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kompetanse for mangfold. Muntlige ferdigheter. Hå opplæringssenter, voksenopplæringa

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

Blanda juledrops. 10.trinn. Jul Jule-1, jule-2, jule-3

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

RULLEBRETTANLEGG. Rullebrettanlegg i betong har mange fordeler: Når man bygger rullebrettanlegg i betong anbefaler vi følgende:

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage

Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett

fra det norske grunnfjellet

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet?

Transkript:

LABBERUNTEN Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Lise Stang Lund 29. april 2011

OPPGAVEN: Kunstkomiteen har valgt området foran Flerbrukshallen som aktuell for en eller flere uteskulpturer, dette da det er hovedankomst til skolen og Flerbrukshallen, denne vil også være i aktiv bruk på kveldstid. Komiteen ønsker seg en skulptur som elevene kan bruke, i den forstand at den oppmuntrer til interaktivitet i form av for eksempel sitting/ klatring/ lek.

MIN ERFARING: Ulike utsmykkingsprosjekter og -konkurranser siden 1999. Spesielt relevant i denne sammenhengen er oppdraget på Kastellet skole i 2004, hvor jeg utformet leke-/klatreskulpturer i støpt betong til et vestibyleområde. Jeg ble overrasket og glad over å se hvordan ungene forholdt seg så fysisk til skulpturene, og utforsket formene mer enn jeg hadde kunnet håpe på. Ungene erfarte de skulpturelle formene med kroppen sin, ikke bare vurderende gjennom synssansen, som voksne normalt gjør i møte med kunstverk. Dette ble dermed et prosjekt som gav meg mye som kunstner.

ARKITEKTUREN: Jeg opplevde det arkitektoniske grepet, med et tak som omslynger hele bygningskroppen som et bånd, som interessant og inspirerende. Denne konstruksjonen ga rom for assosiasjoner i forhold til skulpturene, og for min del labyrinter, som også kan sees som omslyngende bånd.

INSPIRASJON 2: I mars i år var jeg på besøk i London med min familie; mann og to gutter på 7 & 11 år. Vi besøkte der Holland Park, hvor vi lekte har n og skyteleker mellom de pent friserte buskene. Fysiske hindringer er en forutsetning for slik lek.

MÅLSETTING FOR PROSJEKTET: Disse forutsetningene ble førende for skissingen. Jeg ville komme frem til en løsning som: 1. Gir ungene spennende, fysiske hindringer som skaper variert lek og bevegelse. 2. Gir et sted det ville være godt å være, mulig å sitte/slappe av/snakke sammen. 3. Har et uttrykk inspirert av labyrinten. 4. Er mulig å gjennomføre innen de økonomiske rammene som foreligger. Etter hvert kom jeg frem til en vinkelmodul som åpnet for mange løsninger, og jeg endte med seks varianter som jeg vurderte i den videre skisseprosessen.

Ovenfra: morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Detalj element 1:10/A4 Dato: 27.04.2011 550 mm 520 mm 30 400 mm Fra siden: 400 mm 1200 mm 800 mm Circavolum per element: (4x12dm + 4x8dm) x 5,5dm = 440 l. Circavekt (2,5 kg/dm3): 1100 kg

morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Variant oppsett 1a 1:40/A4 Dato: 27.04.2011

morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Variant oppsett 1b 1:40/A4 Dato: 27.04.2011

morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Variant oppsett 2a 1:40/A4 Dato: 27.04.2011

morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Variant oppsett 2b 1:40/A4 Dato: 27.04.2011

morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Variant oppsett 3a 1:40/A4 Dato: 27.04.2011

morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Variant oppsett 3b 1:40/A4 Dato: 27.04.2011

SKULPTURENE I ET SIRKULÆRT FELT: Deretter testet jeg disse variantene i et 3D-program for å se hvilke løsninger som ville fungere best, både estetisk og i forhold til barnas lek. Jeg kom frem til at variant 2a gav den beste løsningen. Den gir mange muligheter for jakteleker. Den er også interessant estetisk sett, med et dynamisk uttrykk og ytre form. Organiseringen av elementene er heller ikke altfor lett å lese. I skissingen av elementet, har jeg lagt vekt på å få dimensjoner som vil fungere. Jeg har valgt en høyde på 55 cm, dvs. i lårhøyde på barna. Barna kan da lett klatre opp på skulpturene, sitte med dinglende ben eller hoppe fra sten til sten. Valgt høyde på elementene gjør også at fallhøyde ikke er noe tema ift. sikkerhetsforskrifter. Elementene settes på et sirkulært felt med løs småstein, med granittkanter satt i betong, fundamentert med 40 cm maskinkult/30-60. Dette feltet er omlag 6 meter i diameter, og foreslås plassert på gresset mellom stokkskogen, gangveien og hente-/bringeplassen. Den løse småsteinen er en stor fordel ift. hensettingen av elementene.

morf lise stang lund Sagabakken skole Kunstprosjekt uteskulptur Forslag plassering Ca.1:400/A4 6m Dato: 27.04.2011

BETONGEN: Elementene støpes i innfarget betong, som slipes og poleres slik at tilslaget kommer til syne, hvor overflaten blir god å stryke med hånden. Overflaten impregneres slik at den er lett å rengjøre. Jeg ønsker en grønnlig tone på innfargingen av betongen, eventuelt med noe blåskjær. Endelig fargevalg på betong og valg av småstein gjøres etter jeg eventuelt har fått oppdraget, i samråd med kunstutvalget. Jeg vil da lage fargeprøver, og innhente informasjon om fargeekthet som er et sentralt tema når skulpturene skal stå ute. 3D-visualiseringen må derfor kun sees som antydende ift. disse valgene. Bildet viser et eksempel på innfarget, slipt betong.