MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 2 2006 40. ÅRGANG uristkontakt Ungt forskningsmiljø i Bergen De spiller poker og fotball og lager festskrift Hviterussiske jurister: Lærer menneskerettigheter i hemmelighet Ofre og pårørende i kriminalsaker: Vil ikke hevne, men høres Fornyingsminister taus om lønnspolitikk i staten
Juristkontakt 2/06 40 14 Stjerne i Høyesterett Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St Olavs Orden til høyesterettsdommer Gunnar Aasland. En av etterkrigstidens største jurister, sier Høyesterettsjustitiarius. Vitners venner Jusstudenter arbeider frivillig som vitnestøtter i Oslo tingsrett. Det er veldig tydelig at det er behov for en slik ordning. Mange vitner er redde og nervøse, forteller de. 5 6 10 12 14 20 22 24 Leder Ministeren møtte akademikere Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys taus om lønnspolitikken Siden sist Forskere i pokerlag De spiller poker og fotball når de ikke forsker og skriver festskrift Pårørende, Riksadvokaten og forsvareren Ada Sofie Austegard, Tor-Aksel Busch, Frode Sulland og flere om straff Jobber som vitnestøtter Jusstudenter hjelper og støtter nervøse vitner i retten Har laget verktøy for jurister Advokat Bent Ødegård har laget verktøy for jurister og advokater Hemmelig om menneskerettigheter Hviterussiske jurister forbereder seg på et liv etter diktaturet 16 24 Vil ikke hevne men høres Ada Sofie Austegard snakker ofrenes og de pårørendes sak i straffedebatten. Vi er ikke ute etter hevn, sier hun. Møt henne i debatt med juristene. Hemmelige menneskerettigheter Stolene er tomme de som sitter der tør ikke avbildes. Hviterussiske jurister lærer om menneskerettigheter i hemmelighet og i eksil. De vet at frihetskamp koster. 30 31 32 38 40 42 44 Snoking i ansattes e-post Datatilsynets Georg Apenes vil ha frivillige kjøreregler Juristforbundets generalsekretær Fast spaltist Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Meninger Fredrik B. Werpen om utskriving av rusmiddelavhengige Knut Erik Strøm om visjon for domstolene Bernhard Halvorsen jr. om erfaring med lagrette Dommere ved Oslo byfogdembete om vinkling i Juristkontakt Fagartikkel Advokat Hans Cappelen om Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt Heder til høyesterettsdommer St Olavs Orden og heder til høyesterettsdommer Gunnar Aasland Stilling ledig Juristforbundets sider Hva skjer i Norges Juristforbund Informasjon og arrangementer 6 Taus om lønn Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys nevner ikke lønn, når hun snakker om «personalpolitiske utfordringer» i staten. 52 54 Juristforbundets rådgivere om arbeidslivsspørsmål: Forhandlingsleder Britt-Toril Lundt om seniorpolitikk i praksis Advokat Ragnhild Bø Raugland om særlig uavhengig stilling Jurister i nye jobber og med runde år 57 Informasjonssjef Jan Lindgren i Juristforbundet: Om merkevarebygging av jurister 59 Kurs fra Juristforbundet Juristkontakt 2 2006 3
Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Tips og kontakt redaksjonen på: omg@jus.no eller 22 03 50 19 Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 20. februar 2006 Forsidefoto: Eirik Holmøyvik Leder Er juristene skremt til taushet? OJ «vil danse på blasfemiparagrafens grav» lød tittelen på et intervju med komiker Otto Jespersen i Juristkontakt i 2003. Utgangspunket var forslag om å fjerne blasfemiparagrafen i straffeloven. «Virkelig på høy tid at den fjernes», sa Jespersen. «Ingen grunn til at religiøse overbevisninger skal ha mer beskyttelse enn andre overbevisninger» og «Én ting er sikkert: Tiden jobber ikke akkurat for blasfemiparagrafen». I samme sak sa komiker Are Kalvø at han opplevde at det ikke er mange som henger seg opp i blasfemi i særlig høy grad. «Den medievante generasjonen har et mer avslappet forhold til mye.» Professor Lars Østnor ved Menighetsfakultetet ville beholde paragrafen, og mente at «vi har fått et mer pluralistisk og multireligiøst samfunn. Det aktualiserer dette spørsmålet enda mer.» Men temaet ble på mange måter møtt med et skuldertrekk den gang. Vi hadde jo ytringsfrihet her i landet, og det overstyrte en eventuell symbolsk blasfemiparagraf. Den var og ble sovende. Det var en debatt som var lagt død for lenge siden. Og når det gjaldt snakket om «et pluralistisk og multireligiøst samfunn», var det best å forholde seg taus. Ioktober i fjor meldte Juristkontakt i en notis at avisen Jyllands-Posten i Danmark måtte leie inn vakter for å beskytte medarbeiderne sine, etter at avisen hadde mottatt en rekke drapstrusler. Årsaken var publisering av de såkalte Muhammed-karikaturene. Saken utviklet seg til å bli mer enn en notis etter hvert. Fortsettelsen på historien har vel de fleste fått med seg. I Norge ble det ikke noen stor sak før grove trusler og vandalisering rammet også Norge. Hadde det bare vært «et dansk problem», ville vel vi i Norge bare holdt oss helt tause på sidelinjen da også. Det var ingen voldshandlinger i Norge, men eliten i Norge kunne liksom ikke tro at noen der ute ikke likte «oss». Vi som bare er snille og gode og flinke med det som kalles dialog. Det skal bli interessant å se hvordan det juridiske miljøet vil forholde seg etter at sjokkskadde nordmenn får tilbake pusten. For spørsmålet om ytringsfrihet og blasfemiparagrafen i straffeloven dreier seg i aller høyeste grad om juss. Dette er ikke spørsmål som kan feies under teppet. Da trenger vi innspill som er mer enn dobbeltkommunikasjon og tåketale. Og vi trenger ærlighet. Hvis ikke, kan vi risikere at den akademisk eliten blir stående fullstendig avkledd. Forfatter Roy Jacobsen ønsker også ærlighet, og er skuffet over unnfallenhet. Han ser en «skjev og interessant blanding av utenomsnakk og taushet fra dem dette burde angå mest av alle», som han skriver i et innlegg i Dagbladet, og peker på både forfattere, politikere, forleggere, journalister, akademikere og universiteter. Han kaller dem «denne herlige hærskare av meningsbærere som ellers aldri svikter oss». Ærlighet kommer i alle fall fra advokat Abid Raja. Han går inn for at blasfemiparagrafen må vekkes til live igjen. En kan ikke snakke ærekrenkende om andre, fordi andre også har et vern. En kan ikke fremsette visse typer rasistiske ytringer. Og i likhet med disse avveiningene, hvor ytringsfriheten har måtte gi fra seg terreng, mener jeg det bør være unntak til fordel for beskyttelse mot blasfemiske ytringer, sier han til Morgenbladet. Han advarer mot kriseartede situasjoner om noen år, og mener disse motsetningene er den største tikkende bomben i Norge i dag. Raja ønsker ærlig debatt. La oss håpe vi får den, selv om uenighet avdekkes. Den blir ikke borte ved å ikke snakke om det. Og la oss få flere jurister på banen. Det norske juridiske miljøet bør ha stor nok stolthet og selvtillit til å gå inn i debatten. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no
Fornyingsminister Heidi Grande Røys lister opp personalpolitiske utfordringer i staten: 6 Juristkontakt 2 2006
Men lønn nevnes ikke med et ord! Juristkontakt 2 2006 7
LØNNSPOLITIKK Fornyingsministeren møtte statsansatte akademikere Taus om lønnssystemet Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys trekker ikke fram lønn, når hun snakker om «personalpolitiske utfordringer» i staten. Men lønn er personalpolitikk. Det nevner ikke statsråden, sier Knut Aarbakke, leder for Akademikerne i staten. Tekst og foto: Ole Martin Gangnes Vårens lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og det ser ut til å bli strid om den fremtidige lønnspolitikken i staten. Akademikerne, som er hovedsammenslutning for juristene i staten, har varslet at de kommer til å kreve å få forhandle lønn for sine egne medlemmer lokalt ute i de statlige virksomhetene. Årsaken er tro på dette vil gi bedre uttelling for jurister og andre akademikere i statlige virksomheter. Akademikerne peker også på store lønnsforskjeller mellom akademikere som er ansatt i staten og dem som jobber i det private. Motbør Men organisasjonens syn på lønnspolitikk møter svært sterk motbør fra de andre hovedsammenslutningene. Også Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har avvist kravet om vesentlig mer penger til lokale forhandlinger. Nylig møtte hun statsansatte akademikere på et Akademikermøte i Oslo. Og hun valgte å ikke nevne lønnspolitikken med ett ord. I stedet snakket hun om fornying generelt. Vi trenger fokus på fornying i offentlig sektor. Det offentlige tilbudet skal være i tråd med brukernes ønsker. Derfor må vi lytte til brukerne, og levere tjenester av høy kvalitet, sier Grande Røys. Hun varsler både lengre åpningstider på offentlige kontorer og kjappere ansettelsesprosesser i statlige virksomheter. Når det gjelder utfordringer, trekker hun frem arbeids- og velferdsreformen Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys møtte Knut Aarbakke i Akademikerne Stat nylig. Men hun var taus om lønnspolitikk. (NAV), det fylkeskommunale nivået i sammenheng med regionsreform og pensjonsreformen. Det er for mange som går av med pensjon for tidlig, til tross for avtaler om inkluderende arbeidsliv. Dessuten ønsker vi å se på arbeidstiden. Flere i arbeid kan gi kortere arbeidsdager, sier Grande Røys. Nevner ikke lønn Alt dette er saker vi stiller oss bak. Men jeg legger merke til at statsråden ikke nevner lønn. Lønn er personalpolitikk. Hvis man ikke har lønn med som en viktig del av personalpolitikken, er man på helt feil vei, kommenterer leder i Akademikerne Stat, Knut Aarbakke. 8 Juristkontakt 2 2006
LØNNSPOLITIKK Lite fokus på individlønn i Norge En av Norges fremste eksperter på lønnsforhandlinger, professor Geir Høgsnes ved, tviler på om streik vil gi Akademikerne gjennomslag til våren. Han vil ha en forandring på dagens sentrale forhandlingsmodell i staten. Den er dårlig egnet til å rekruttere folk med de kvalifikasjonene som staten trenger. Når alle må være enige om de samme innretningene på lønnstilleggene blir det «kjøttvekta» som rår, sier han. Akademikerne ønsker mulighet for lokale løsninger for sine egne medlemmer. I dag er det de samme lønnstilleggene overalt, enten det gjelder hos Fylkesmannen i Troms, ved Universitetet i Bergen, på Elverum trygdekontor eller i Forsvarsstaben i Oslo, sier Aarbakke. Forhandlingssystemet i staten utredes nå av et utvalg sammensatt av representanter fra Akademikerne og statens personaldirektør. Akademikerne forhandlet seg til nedsettelse av utvalget etter forrige lønnsoppgjør. Nå får vi se hva dette utvalget kommer fram til, sier Grande Røys. Hun sier likevel i en uttalelse til Avisenes Nyhetsbyrå i februar at «vi kommer ikke til å gå veldig langt i å øke den lokale potten.» Akademikerne har lagt frem tall som viser at det er en gjennomsnittlig lønnsforskjell på 150 000 kroner, mellom akademikere i statlig og privat sektor. En spørreundersøkelse TNS Gallup har utført for Akademikerne, viser sterk støtte i befolkningen for å minske forskjellen. Åtte av ti nordmenn mener det er urettferdig at offentlig ansatte akademikere tjener så mye mindre. Størst er forskjellen mellom offentlig ansatte akademikere og ansatte med like lang utdanning innen bank, forsikring og finansnæringer. Her er forskjellen i snitt 200 000 kroner. Streik har vist seg å være lite effektivt for grupper som Akademikerne. Det ender ofte med tvungen lønnsnemnd. Derfor vil Akademikerne heller tjene på å arbeide for å få mer fokus på mikronivået når det gjelder lønn. I Norge er det blitt mer sett på som en utgift i makroperspektiv. Ikke som et insentiv i mikroperspektiv, sier Høgsnes. Han mener Akademikerne har mye å hente hos de lokale arbeidsgiverne i synet på lønn som en motivasjonsfaktor og som en måte å rekruttere og holde på arbeidskraft. Hindre Høgsnes peker på hovedoppgjøret i 2002. Det oppgjøret gikk i retning av mindre sentralisering. Akademikerne ble tatt ut av det ordinære lønnsdannelsessystemet i KS-området. Dette medførte ett av de aller beste oppgjørene for høyt utdannede arbeidstakere på flere tiår, sier Høgsnes. Han sier det er en entydig sammenheng mellom graden av desentralisert lønnsdannelse og lønnvekst. Høgsnes lister opp følgende hindre for at Akademikerne kan nå målet sitt: Organisasjonskonkurranse. Det er kamp om medlemmer og om prinsipper. Det fører til fragmentering. Strid om prinsipper for fordeling. Synet på ytelse og innsats. Det er krefter som trekker i både sentralisert og desantralisert retning. Vi går uansett ikke tilbake til systemet på 1990-tallet, sier professor Geir Høgsnes. Et spørsmål om makt generelt. Den som kontrollerer noe andre er veldig interessert i, har makt. Denne makten er viktig for dem som kontrollerer systemet. Delvis også spørsmål om LObyråkratenes egeninteresse. Dagens system pilaren for den store organisasjonen. Regjeringsskiftet har nok ikke vært til gunst. Staten som arbeidsgiver har ulike roller både arbeidsgiver og ansvarlig instans. Ikke alltid bevisst de to ulike rollene. Blir også spørsmål om kontroll med lønnsveksten. Geir Høgsnes tror likevel vårens lønnsoppgjør er åpent. Det er krefter som trekker i både sentralisert og desantralisert retning. Vi går uansett ikke tilbake til systemet på 1990-tallet. Systemet i KS-området og NHO-området er kommet for å bli. Det som står igjen er staten. Alliansen mellom LO, YS og Unio, samt regjeringens prioriteringer kan være et hinder for dem som ønsker lokal lønnsdannelse. Men det er umulig å spå utfallet, sier Høgsnes. Revolusjon FAFO-forsker Torgeir Stokke mener Akademikernes syn representerer en revolusjon for lønnssystemet i staten. I alle fall hvis man må legge om budsjetteringssystemet. Men det er ingen klare forbud mot å lage konkurrerende tariffavtaler. Problemet er fragmentering. Akademikerne kan ikke levere monopol i den forstand at de representerer alle akademikere i staten. Det gjør det problematisk for arbeidsgiveren. Det vil også bety lønnsforskjeller mellom akademikere. Den ubalansen vil etter hvert føre til at det må føres mer penger inn i systemet, sier Stokke. Juristkontakt 2 2006 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: tips@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Gode karakterer viktig uansett En undersøkelse fra Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU-STEP) viser at karakterene er svært viktige også når arbeidsmarkedet ellers er godt og det finnes mange jobber å få. Det melder Universitas. En skulle tro at det var lettere for de med dårlige karakterer å få relevant jobb hvis arbeidsledigheten var lav blant personer med høyere utdanning, og vanskeligere dersom arbeidsledigheten var høy, men dette slår ikke til, fastslår forsker Pål Børing. Er vi ikke fornøyd, så utsetter vi ansettelsen. Jeg tror det er vanlig i vår bransje, sier en administrerende direktør i et stort, nasjonalt advokatfirma til Universitas. Stripp på kreditt En forretningsmann har saksøkt en strippeklubb, etter at han skal ha brukt 200 000 kroner på stripping, champagne og sigarer. Forretningsmannen fra Telemark var på Oslobesøk, da han gikk på klubben String i Oslo sentrum, skriver Dagbladet. Regningene kom på henholdsvis 67 000 og 130 000 kroner. I en stevning til Oslo tingrett krever mannen hele beløpet, fordi han mener å ha blitt lurt. Klubbens innehaver forteller om høye priser champagne til 29 750 kroner flaska og sigarer til 750 kroner stykket. Jentene som danser nakne på bordet tar 500 kroner sangen. Rekorden her er ei regning på 216 000 kroner, og den kunden har kommet tilbake mange ganger siden. Når de store gutta tjener mye penger får de behov for å feire. Da kommer de ofte hit, sier han. Finansavisens advokat-nm Finansavisen har hatt en kåring av Norges beste advokater. Bransjen selv har stemt frem vinnere innen 17 ulike kategorier. I tillegg ble årets «all-rounder» kåret, og her fikk Erik Keiserud fra Hjort flest stemmer. Tre 72-modeller utgjør den yngre garde blant «up and coming»-advokatene: Bettina Banoun i Wiersholm, Mellbye & Bech, Børge Skjerven Nygårdshaug i Torkildsen, Tennøe & co. og Thomas Piro hos Kvale. Innen børs og verdipapirer topper Erik Tryness fra Wiersholm, Mellbye & Bech, Kim Dobrowen fra Thommessen og Knut Bergo fra Wiersholm hver sin underkategori. Foredrag i Tromsø Advokat Tarjei Thorkildsen fra advokatfirmaet BA-HR skal holde et foredrag om «Den nye arbeidsmiljøloven» i Tromsø 27.mars. Foredraget holdes i festsalen til Sparebanken Nord-Norges i Storgata 65, og begynner klokken 18.00. Arrangør er Norges Juristforbund og Tromsø Juristforening. Bindende påmelding innen 20. mars på e-post: sdk@jus.no, telefon direkte 22 03 50 09 eller telefaks 22 11 51 18, opplyser arrangørene. Prisen er ikke avskrekkende: 20 kroner, som betales ved fremmøte. Statsmininsterens mobil avlyttet Mobiltelefonene til en rekke greske regjeringsmedlemmer og samfunnstopper har vært avlyttet i over et år. Også statsminister Costas Karamanlis telefon ble tappet, skriver Aftenposten. Rundt hundre telefoner skal ha vært avlyttet fra før OL i Athen i agust 2004, til mars i fjor. Telefonene gikk på nettet til teleselskapet Vodafone, som fant programmer for overvåking av datasystemer i sine telefonsentraler. Det er utferdiget siktelser, foreløpig mot «ukjente personer» for blant annet brudd på privatlivets fred, og flere telekommunikasjonsparagrafer. Det vil også bli nedsatt en offentlig kommisjon som skal granske det som har skjedd. Storm mot stykkprisordning En ny stykkprisordning for advokatbistand i varetektssaker, får sterk kritikk. Siktede får nå kun dekket én time med forsvarer hver fjortende dag. I straffesaker er det staten som betaler de siktedes utgifter til advokatbistand, og den nye ordningen skal blant annet bidra til å få ned de statlige utgiftene til betaling av advokatsalær i straffesaker. Advokatforeningen har tidligere reist kritikk mot begrensningen, og kalt den usosial og en svekkelse av rettssikkerheten. De får støtte av professorene Thomas Mathiesen og Hedda Gjertsen. Man kan selvsagt skjønne administrasjonens behov for enkle saksbehandlingsrutiner og et enkelt kontrollsystem, men slike hensyn bør ikke overskygge hensynet til rettssikkerheten, sier Gjertsen til Dagsavisen. Kikket i journaler ble ikke straffet En avdelingsleder ved Helgelandssykehuset kikket i pasientjournalene til sine underordnede. Statsadvokaten i Nordland har ment at loven ikke er brutt så lenge vedkommende ikke brakte opplysningene videre. Det skriver Dagens Medisin. Men på bakgrunn av en anke fra Datatilsynet, har likevel statsadvokat Rohnny Andersen i Nordland bedt politiet i Helgeland om å gjenoppta etterforskingen av sykehuset. Jeg mener saken ikke er tilstrekkelig belyst, sier statsadvokaten. Jussprofessor Ørnulf Rasmussen ved Universitetet i Bergen mener at dersom taushetsplikten blir håndtert slik Statsadvokaten i Nordland mener, vil det føre til en uthuling av regelverket. Det vil i praksis bety åpne journalarkiv for alle ansatte, og enhver kan se og fråtse i journalene i egenskap av å være privatpersoner, sier han. Domstol stoppet flagging Svenske Torbjörn Nilsson får ikke lov til å flagge mer enn fem ganger i måneden. Den har en svensk domstol bestemt. Bakgrunnen er at en nabo klaget til myndighetene over flaggingen hans. Naboen likte ikke lyden flagget fikk når vinden tok tak i det. Dessuten kastet flagget uakseptable skygger som «vandret over tomten». Flaggingen skal ha ført til «sterkt irriterende og stressende bevegelige kunstige skyggeformasjoner», mente ekspertene, ifølge Aftonbladet. Dersom Nilsson bryter flaggforbudet blir han bøtelagt med 20 000 svenske kroner. Advarer mot EU-direktiv Europeisk mediebransje frykter at et nytt EU-direktiv om oppbevaring av data vil undergrave journalisters kildevern og mulighet for undersøkende journalistikk. Direktivet om dataoppbevaring er vedtatt av EU-parlamentet som et verktøy i EU-landenes kamp mot terrorisme. Også Norsk Journalistlag mener at innsamling og oppbevaring av data fra telefoner, mobiltelefoner, e-poster og internettbruk innebærer en fare for at journalisters kilder blir avslørt, skriver fagbladet Journalisten. 10 Juristkontakt 2 2006
Hva skjedde? Anklager Yahoo for angiveri i Kina Nettselskapet Yahoo har gitt kinesiske myndigheter opplysninger som førte til at en opposisjonell skribent ble fengslet, sier jurister og menneskerettsaktivister i Beijing. Saken skal være den andre i sitt slag, melder NTB. Liu Xiaobo, en veteran blant aktivistene i Kina, sa torsdag at Yahoo har samarbeidet med myndighetene i Beijing i en etterforskning som førte til arrestasjonen av Li Zhi. Dette skjedde så langt tilbake som i 2003, men er først blitt offentlig kjent nå. Yahoo skal ha gitt myndighetene opplysninger om at Li var registrert som bruker av selskapets nettleser. 30 år siden «Sekretariatet i Norges Juristforbund er nå på plass i Dronningens gate 17. Selve flyttingen gikk uten problemer, men man fikk en meget ubehagelig overraskelse. Televerket underrettet om at det ikke var disponible telefonlinjer til huset. Hvor lang tid det kan ta før ny kabel blir lagt, er ikke ingen som kan si nå. Det er mulig vi kan få en ordning med firmaet som har lokaler i etasjen over oss. Inntil videre må vi be om at henvendelser skjer skriftlig eller ved personlig henvendelse, opplyser forbundet.» (Juristforbundet mangler telefonforbindelse) 20 år siden Advokatforeningens ungdomsutvalg har foreslått at ferske advokater skal kunne få råd og veiledning av dommere. Dommerforeningen har godtatt dette og også gått inn for at dommerne bør gi de unge advokatene karakterer for opptreden og saksfremstilling i retten. Advokatforeningens formann Hans Stenberg-Nilsen uttaler at det ikke er slik å forstå at yngre advokater går over styr og at unoter må lukes bort. Jeg tror ikke unoter kanskje er det riktigste utrykket, men mange unge advokater har følt behov for en viss rettledning efter sine første saker. (Dommere skal oppdra unge advokater) 10 år siden Det er med dr. juris Kirsti Strøm Bull som de fleste av oss det er noe hun angrer på. Alle snakker med stjerner i øynene om sin dommerfullmektigtid. Jeg tilbrakte min i Asker og Bærum, jeg beklager at jeg ikke fikk vært det i Nord-Norge. Alle burde passe på å få med seg distrikts-norge, sier hun. (Intervju med Kirsti Strøm Bull) Kan ikke forby Monch Ansatte på Munch-museet uttaler navnet til kunstneren feil, når de sier Monk istedenfor Munch. Det mener etterkommer av kunstneren, Arne Munch- Ellingsen. I fjor kritiserte han NRK for feil uttale. Nå tar han det opp med Munchmuseet, melder NRK. Han innrømmer at han ikke kan forby uttalen Monk. Men man kan jo gjøre ting som ikke er juridisk, men som likevel kan virke. Vil forby tigging igjen Nå vil byrådslederen i Oslo vil ha tiggeforbudet tilbake. Organiserte tiggere fra Romania har nemlig inntatt hovedstaden etter at forbudet mot tigging forsvant 1. januar, skriver Aftenposten. For all del: Slutt å gi. Hvis det ikke er penger å få, så slutter de utenlandske, organiserte tiggerne å komme til Oslo, sier Lae videre til Dagsavisen. Også politiet i Oslo ber folk slutte å gi penger til de utenlandske tiggerne. Politiet har sjekket flere av de utenlandske tiggerne. De fleste er fra Romania, og har skaffet seg lovlige oppholdspapirer med turistvisum. Det virker som om det er veldig godt organisert, og vi ser at de kjøres inn til sentrum sammen og så sprer seg, sier Finsberg til avisen. Håndhever strengere om fisk Norske og utenlandske trålere som ble tatt for lovbrudd i Svalbard-sonen har ofte sluppet med advarsler. Norge har håndhevet med stor forsiktighet. Samtidig tyder mye på at «gummisåle-politikken» er forlatt. Norge håndhever strengere enn før, men helt siden 1999 er flåten blitt flinkere til å overholde regelverket, sier jusstudent Marie Vangen til Fiskeribladet I en masteroppgave har hun blant annet gjennomgått 5514 skriftlige advarsler som Kystvakta delte ut til flåten i fiskevernsonen og territorialfarvannet ved Svalbard i 1999 2004. Om det blir flere arrestasjoner i framtida vil vi få et bedre grunnlag for å påvise eventuell diskriminering. Men vi må også se på det saklige grunnlaget for at norske myndigheter reagerer, sier Vangen. Asylsøker fikk operasjon Helsetilsynet i Vest-Agder har grepet inn overfor Rikshospitalet, som nektet en iransk asylsøker nyretransplantasjon før permanent oppholdstillatelse foreligger. Bezhad Tajik kom til Kristiansand for to år siden og hadde da utviklet kronisk nyresvikt. Men operasjon kom ikke på tale, kun dialysebehandling. Nå blir det likevel operasjon. Vi har lagt vekt på at Tajik har ordinær oppholdstillatelse i Norge og at opphold etter tre år normalt gir rett til bosetting, sier fylkeslege Kristian Hagestad i Vest- Agder til Fædrelandsvennen. Det nye i saken er ikke avgjørelsen hos helsetilsynet i Vest-Agder, men signaler fra UDI om tolkning av permanent opphold, og det må vi ta til oss, sier juridisk rådgiver på Rikshospitalet, Sissel Markhus. Sykehuset mente at det ikke er riktig å tilby transplantasjon som krever livslang kvalifisert oppfølging og relativt kostbar medikasjon som pasienter ikke har tilgang på i hjemlandet. Juristkontakt 2 2006 11
Pokerjuristene på juridisk fakultet I nederste etasje på juridisk fakultet i Bergen holder et ungt forskningsmiljø til. Én gang i måneden har de pokerlag, og det sosiale miljøet beskrives som svært hyggelig. Men et pokerlag kan føre til så mangt. Mellom slagene har de fått tid til å lage festskrift for fakultetet. Av Ole Martin Gangnes I 4. etasje på juridisk fakultet i Bergen er det et blomstrende sosialt miljø men også et fremragende forskningsmiljø. Nå har den unge gjengen juridiske forskere levert festskrift til fakultetet. Med festskriftartikler som «Poker og straff», «Poker og kredittkort», «Cupfinalebillettsalg i strid med konkurranse-loven» og «En badeball på kjøpet markedsføringslovens 4 og tilleggsytelser i ukebladbransjen», signalisere man at man i alle fall ikke tar seg selv altfor gravalvorlig i tittelvalgene. Det betyr ikke at innholdet ikke er seriøst nok. Vi signaliserer vel litt til de «voksne» at man kan ha det gøy selv om man gjør en god jobb. Jussverdenen kan vel noen ganger være på grensen til det selvhøytidelige. Vi har valgt en del jordnære temaer som ikke får så mye oppmerksomhet til vanlig, sier universitetslektor Erik Wold til Juristkontakt. Pokerlag Sammen med den han kaller «de andre ungene» er han bidrags-yter festskriftet i anledning 25 års jubileet for juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Gjennomsnittsalderen på skribentene er 28 år. Ingen av dem hadde nådd skolepliktig alder den gang fakultetet ble etablert. De sitter alle samlet i den samme etasjen den nederste på fakultetet, og Wold beskriver miljøet som svært hyggelig. Én gang i måneden samles de fleste av dem til det faste pokerlaget. Så Deler av pokerlager på juridisk fakultet i Bergen. F.v. Eirik Holmøyvik, Christian Franklin, Erik Wold, Hans Fredrik Marthinussen, Ronny Gjendemsjø og Jan-Ove Færstad. (Foto: Eirik Holmøyvik) handler da også to av artiklene om lovligheten av pokerspill. Spill med poker er ikke lov etter lotteriloven. Vi spiller bare kosepoker. Privat spill i uskyldige former er lovlig. Det konkluderer jeg forøvrig i artikkelen min om emnet, sier Erik Wold. Det er spill om store penger som ikke er lov. Wold fikk oppmerksomhet da han uttalte til en avis at det er ulovlig å leve av poker. Det kom en del hissige mail fra pokerspillere etterpå. Men det er ikke jeg som lager lovene. I tillegg spiller gjengen fotball. Én av artiklene handler om salg av cupfinalebilletter. Det kan være greit å kaste seg litt frampå med aktuelle temaer. Vi ønsker vel å vise at det går an å delta i den generelle samfunnsdebatten som jurist, sier Erik Wold Og gjengen lover at vi kommer til å høre mer fra dem. Vi ønsker vårt kjære juridiske fakultet hjertelig til lykke med 25 års dagen og årene fremover. Det kan det trenge når denne gjengen her vokser til, heter det i forordet til festskriftet som nå foreligger i fakultetets skriftserie. Artikkelen finnes også på: http://www.jur.uib.no/ansatte/jprha/festskrift_2005t.pdf. 12 Juristkontakt 2 2006
Her er ungdomsavdelingen på fakultetet ifølge forfatterbibliografien i festskriftet: Erik Wold (29). En av grunderne bak fakultetets pokerlag. Har bijobb som rockeadvokat, og bistår både musikere og band med juridisk hjelp. Jan-Inge Wensell Raanes (28). Hans opptreden på fotballbanen og rundt pokerbordet har slående likhetstrekk med henholdsvis Tony Soprano og Steven Gerrard. Lars Erik Steinkjer (28). En av bakmennene i kaffetrakterlauget. Til enkelte kollegaers store frustrasjon lider han av kronisk pasningsallergi på fotballtreningene. Hans Fredrik Marthinussen (28). Har kun deltatt to ganger i pokerlaget, men fast inventar på torsdagsfotball. Sysler til daglig med avhandlingen sin, i hvert fall så lenge VG-Nett er nede. Kommuner samarbeider om jus Herøy kommune har inngått avtale om interkommunal juridisk bistand med Ålesund kommune. Nå deltar 10 kommuner fra Sandøy i nord til Herøy i sør - i et samarbeid hos kommuneadvokaten i Ålesund. Ålesund kommune opprettet i fjor en egen advokatstilling for å yte råd, veiledning, undervisning og prosess interkommunalt. Kristin Otterlei har ett år bak seg i den interkommunale stillingen. I avtalen som ble inngått for ett år siden, var barnevern arbeidsområdet. Men det gikk ikke lenge før dette saksfeltet måtte utvides, forteller Otterlei i en pressemelding fra Ålesund kommune. Konflikter om prestasjonslønn I Danmark fører prestasjonslønn til mange konflikter på arbeidsplasser. Årsaken er tvil om beregningsgrunnlag. Hvilket tall skal provisjonen beregnes fra? Hvem skal ha bonus? Få derfor alle spørsmål med i kontraktene, lyder rådet fra danske jurister. Men til tross for mange konflikter, viser undersøkelser at både arbeidsgivere og arbeidstakere ser positivt på bonus- og provisjonsordninger, skriver danske Erhversbladet. Unntaket er selgernes fagforening, Business Danmark, som ønsker å avskaffe provisjonslønn. Eirik Holmøyvik (28). Medlem av pokerlaget uten særlig suksess. Han har langt større suksess på fakultetets lag i fribryting feilaktig omtalt som fotball av de andre. Ronny Gjendemsjø (29). Fast innslag i pokerlaget. Var tidligere fast innslag på fotballtreningene, men slitt med skadefravær. Har vist eventyrlig evne til å bli skadet uten involvering av med- eller motspillere. Jan-Ove Færstad (27). Prøver tappert å tilegne seg pokerfaglig innsikt ved ukentlig å følge med på Celebrity Poker Showdown. Har holdt seg unna fotballbanen, og på den måten holdt sykefraværet nede. Halvard Haukeland Fredriksen (29). Den eneste som ikke holder til i samme etasje som de andre, men likevel til stadighet tar trappen ned en etasje på jakt etter kaffe. Christian Franklin (30). Har investert i egne krykker etter å ha deltatt på torsdagsfotball. Rykter sier det er en sammenheng mellom skadene og vinnertendenser på pokerlaget. Gevinsten går imidlertid til et formål som gagner hele laget: En bedre single malt. Camilla Bernt-Hamre (28). Egentlig antropolog og studerer atferdsmønster og sosiale koder i miljøet. Selvinnsikt og overlevelsesinstinkt holder henne unna fotballbanen. Juristkontakt 2 2006 13