HØRING - SØKNAD FRA BERGEN GROUP OM TILLATELSE TIL OPPHOGGING OG MELLOMLAGRING AV UTRANGERTE OLJEINSTALLASJONER ETTER FORURENSNINGSLOVEN Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 280/14 02.10.2014 Saksbehandler: Målfrid Eide Arkivsaknr.: 2013/6361-26 Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø - 02.10.2014 Vedtak: Askøy kommune stiller seg negativ til at en slik tillatelse blir gitt. Askøy kommune henviser i så måte til tidligere uttalelser angående farlig avfall på Hanøytangen. Vurderer direktoratet en tillatelse ber Askøy kommune om at det utføres en full konsekvensutredning for området, før søknaden sluttbehandles. Askøy kommune ønsker å kunne uttale seg i saken etter at området er konsekvensutredet. Behandling: Stig Haugland, Hanøy samarbeidsutvalg disputerte. Leder Helge Andreassen (FrP)fremmet følgende forslag: Askøy kommune stiller seg negativ til at en slik tillatelse blir gitt. Askøy kommune henviser i så måte til tidligere uttalelser angående farlig avfall på Hanøytangen. Vurderer direktoratet en tillatelse ber Askøy kommune om at det utføres en full konsekvensutredning for området, før søknaden sluttbehandles. Askøy kommune ønsker å kunne uttale seg i saken etter at området er konsekvensutredet. Thorleif Thorsen (H) fremmet rådmannens innstilling: Askøy kommune ber om at det utføres en full konsekvensutredning for området, før søknaden sluttbehandles. Askøy kommune ønsker å kunne uttale seg i saken etter at området er konsekvensutredet.
Avstemming: Leder Helge Andreassens forslag: Thorleif Thorsens forslag: For: 6 st. (3 AP, 2FrP, leder stemme) For: 5 st. (4H, 1 SV) RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune ber om at det utføres en full konsekvensutredning for området, før søknaden sluttbehandles. Askøy kommune ønsker å kunne uttale seg i saken etter at området er konsekvensutredet. SAMMENDRAG Miljødirektoratet har sendt ut høringsbrev angående søknad fra Bergen Group AS om tillatelse etter forurensningsloven for opphogging og mellomlagring av utrangerte oljeinstallasjoner på Hanøytangen industriområde. Det søkes om mottaksanlegg med mottakstillatelse og lagringsramme for ordinært avfall på 100 000 tonn, mottakstillatelse for farlig avfall for videresending til mottaker eller behandler på 500 tonn, og mottak av oljeboringsavfall med ramme på 1950 m³. Miljødirektoratet ber kommunen uttale seg til søknaden, spesielt i forhold til vannforskriften, naturmangfoldloven og andre lokale forhold. Avgjøres av: Miljødirektoratet Behandles i følgende utvalg: UTM Videre saksgang: Miljødirektoratet har sendt saken ut på høring, høringsfrist er 15. oktober 2014. Askøy kommune er høringsinstans i saken. Dersom høringssvaret ikke er klart innen 15. oktober, må det søkes om utvidet høringsfrist. Saksopplysninger: Bergen Group søker om tillatelse til opphogging og mellomlagring av utrangerte oljeinstallasjoner. Søknaden gjelder opphogging av stål og betongkonstruksjoner for videreforedling, samt mellomlagring av farlig avfall og EE-avfall. Det søkes også om mottak av oljeboringsavfall. Miljødirektoratet vurderer også å regulere dagens virksomhet, som omfatter vedlikehold og service av rigger og andre verfttjenester, i samme tillatelse. I høringsbrevet fra Miljødirektoratet ber de om at kommunen uttaler seg til søknaden og ønsker spesielt å vite om kommunen har informasjon om: bedriftens utslipp kan gjøre det vanskelig å oppnå mål om god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jf vannforskriften 4 6. Forekomst av sårbare dyre- og plantearter i området, jf. Naturmangfoldloven 10.
Andre lokale forhold som direktoratet bør ta hensyn til når de avgjør søknaden, knyttet til helse og miljø, reguleringsplaner, interesser i området, naboer eller annet. Det søkes om: Mottaksanlegg for utrangerte offshore installasjoner, med mottakstillatelse og lagringsramme på ordinært avfall fra utrangerte oljeinstallasjoner på 100 000 tonn. Mottakstillatelse av farlig avfall for videresending til mottaker eller behandler, med ramme for farlig avfall på 500 tonn. Mottak av oljeboringsavfall (det vil si slop, oljeholdig vaskevann, borekaks med tilhørende oljefraksjoner) med ramme på 1950 m³. Viktige momenter som er presentert i utslippssøknaden er: Egnet lokalitet, tette solide dekker, renseanlegg, beredskap, utslipp til vann og luft, grunnforurensning og forurensede sedimenter, kjemikalier og substitusjon, støy, energi, avfall, forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning, driftstid og miljøovervåking. Ingen produkter skal framstilles ved anlegget, men avfallsprodukter vil bli tilrettelagt for ombruk, gjenvinning eller emballering for videre behandling og sluttdisponering. Det vil ikke foregå sluttdisponering av avfall innenfor industriområdet i følge søknaden. Etter søkers vurdering er det ikke behov for konsekvensutredning av tiltaket, fordi tiltaket ikke vil gi vesentlig økning i antall personer som blir utsatt for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter. Bergen Group Hanøytangen AS skal ha ansvaret for mottak og håndtering av farlig avfall. Gjennom intensjonsavtaler med SAR AS og Norscrap West AS vil den videre håndteringen, behandlingen og mellomlagringen av avfall bli ivaretatt. Bergen Group er i en prosess om overtakelse av Scanmet AS sine aksjer og flytting av Scanmet AS sin aktivitet fra Eldøyane på Stord til Hanøytangen. I den forbindelse søker Bergen Group Hanøytangen om tillatelse til å drive demoleringsvirksomhet på Hanøytangen. Håndtering av Lavradioaktive Avleiringer (LRA) vil være ivaretatt av Scanmet AS sin tillatelse til håndtering av LRA som vil bli søkt overflyttet til Hanøytangen, i følge søknaden. Mottak, lagring og håndtering av farlig avfall vil skje på arbeidsplater i arealklasse A, B og C. Alt farlig avfall som er væskeholdig skal i følge søknaden lagres under tak eller i tanker og skal være i arealklasse A. Alt avfall som ikke er væskeholdig kan lagres i arealklasse B, som innebærer betongdekke og avrenning via oljeutskiller, eventuelt renseanlegg dersom det viser seg å være nødvendig. Lagringsarealer for arealklasse C vil bestå av asfalt- og grusdekker og vil bli brukt til lagring av ferdig demontert/opphugget og renset metallskrap som skal gå til gjenvinning. Mottak og mellomlagring av store offshoreinstallasjoner kan skje på arealklasse C eller B. Det vil bli gjennomført prosjektspesifikke miljørisikovurderinger vedrørende dette når installasjoner mottas og det er aktuelt med mellomlagring på arealklasse C. Et areal for kompostering av marin begroing vil bli tilrettelagt på anlegget, endelig plassering vil bli bestemt i prosjekteringsfasen. Det kan bli aktuelt på plassere marin begroing fra skip og rigger på lekter for hurtig å kunne fjerne materialet slik at det ikke oppstår luktproblemer. Målsetninger i virksomheten/aktiviteten som vil foregå mhp avfallshåndteringen er: Foregå i samsvar med nasjonale mål og strategier, dvs i Avfallsforskriften står det å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering fra bygge- og rivningsvirksomhet, samt forebygge ulovlig disponering av slikt avfall. Tilfredsstille alle krav fra myndighetene og krav fra kunder. Ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet for personell og ytre miljø. Ut fra miljø- og ressursmessige hensyn skal avfallet håndteres i følgende prioriterte rekkefølge: Ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning, deponering.
Kartlegging av offshoredeler/utstyr/moduler/installasjoner før sanering og riving vil være en viktig del av de innledende aktivitetene før selve demonteringen kan starte. Det vil være nødvendig med kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer på alle fartøy og installasjoner som enten skal vedlikeholdes eller demonteres. Det vil da være mulig å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse med tilhørende avfallsplaner for ordinært og farlig avfall. De mest sentrale materialene som vil bli produsert på anlegget vil være: Stål, rustfritt stål, kobber, aluminium, betong, plastikk, isolasjonsstoffer, bygningsmaterialer, brannbeskyttende materialer, elektrisk og elektronisk utstyr, farlig avfall, marin begroing. Eksempler på type farlig avfall som det vil nære nødvendig å kunne behandle/mellomlagre/videreformidle på anlegget er: Asbest, blyholdig maling, anoder (sink), batterier, brannhemmende materialer, diesel, EEavfall, Ftalater (mykgjørere i gulvbelegg/ledninger), hydraulikkolje, fett og smøreoljer, KFK/ HKFK-gasser fra kuldemedier og isolasjon, kjemikalier, klorparafiner, kvikksølv, Lavradioaktive Avleiringer (LRA), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), perfluoroktansulfonat (PFOS), polyvinylklorid (PVC), tinnorganiske forbindelser fra bunnstoff (TBT) og tungmetaller. Et miljø-overvåkingsprogram for sedimenter og resipienten utenfor anlegget er utarbeidet. For å dokumentere dagens tilstand i resipienten er det planlagt er resipientundersøkelse før oppstart av nye aktiviteter. For å sikre mot utslipp av olje til sjøen bli det bli etablert oljeutskillere med sandfang og filter. Bare oljeholdig avløpsvann vil føres til oljeutskilleranlegg. Det samme gjelder overvann fra flater der det er sannsynlig at oljeholdig avløpsvann vil oppstå. Det vil legges til rette for god adkomst i forbindelse med tilsyn og vedlikehold. Sensorer som indikerer når oljeutskilleren må tømmes vil bli installert. Dersom prøvetaking utført i forbindelse med overvåkning av utslipp viser at utslippsvannet fra området inneholder kjemiske komponenter som overstiger utslippstillatelsen vil det bli bygget et renseanlegg. Det er søkt om utslippstillatelse med utslippsgrenser for ulike utslippskomponenter, både i forhold til milligram per liter (mg/l) døgnmiddel-verdi og i forhold til maks utslippsgrense i antall kilo (kg) per år. Listen omtaler stoffene arsen, bly, kadmium, krom, kvikksølv, sink, olje, suspendert stoff, jern, tinn, nikkel, kobber, molybden, barium og vanadium. Det er også oppgitt hvilken surhetsgrad vannet skal ha, det vil si hvilket ph-intervall som kan slippes ut. Listen over omsøkte utslippsgrenser er vist på side 21 i søknaden som er vedlagt saken. Det er utarbeidet et forslag til overvåkningsprogram som beskriver kontrollprøver og resipientundersøkelser. Det er også foreslått et prøvetakingsprogram for anlegget med hensyn til utslipp til sjø, som er vist i vedlegg 11 til søknaden. Utslipp til luft vil bli begrenset til ordinært utslipp fra maskiner og utstyr som hovedsakelig drives med diesel som drivstoff. Med utgangspunkt i hvilke avfallstyper som skal mottas, sorteres, behandles og håndteres vil støv ikke være et nevneverdig problem i følge søknaden. Det kan under selve anleggsperioden være noe støv på grunn av boring, sprenging og transport av masser på gruslagte områder. Dersom det skal gjennomføres avsliping av maling, vil det bli gjennomført tiltak som hindrer spredning av støv til omgivelsene. Det er ikke kjennskap til at det er utført grunnundersøkelser med hensyn på grunnforurensning. Det er heller ikke kjennskap til at det har vært utslipp, lekkasjer eller andre hendelser som har medført grunnforurensning i følge søknaden. Sweco Norge AS har utført støyutredninger på området i forbindelse med foreslått reguleringsendring i reguleringsplan 30 for Hanøytangen, med ønske om bygging av nye boligbrakker nærmere industriaktiviteten. Støyen i området kommer hovedsakelig fra Norscrap West AS sitt fragmenteringsanlegg samt fra Bergen Group Hanøytangen AS sitt riggområde. Begge områdene har normal driftstid fra 07.00 16.00 på arbeidsdager. Aktiviteten i riggområdet varierer med oppdrag og fremdrift, mens fragmenteringsverket har er mer
kontinuerlig drift i følge søknaden. Det er ikke ventet at de nye planlagte aktivitetene på området vil medføre økt støynivå i forhold til dagens aktiviteter, jamfør vedlegg 8 til søknaden. Søknaden opplyser at det ikke foreligger klager på støy fra aktiviteter hos Bergen Group på Hanøytangen, men at det er kjennskap til at det foreligger klager på støy fra drift på Norscrap West AS. For å begrense støybelastningen vil nye innkjøp som gjøres av maskineri og utstyr bli vurdert ut fra støynivå og vil bli vedlikeholdt regelmessig. Det vil bli gjennomført tiltak som hindrer at lyd sprer seg fra lydkilden, dvs lydskjerming, innkapsling og lyddemping. Beskyttelse av den enkelte arbeidstaker vil bli utført i hht retningslinjer for støy og arbeidsmiljøloven. Det vil bli foretatt regelmessig kontrollmåling av støy på arbeidsplasser og i nærmiljø. I forhold til energiforbruk søkes det om et dieselforbruk på 8.ooo.ooo MJ/år (mot 6.119.079 MJ/år i dag), et elektrisitetsforbruk på 1.250.000 MJ/ år (mot 947.005 MJ/år i dag) og et propanforbruk på 550.000 MJ/år (mot 425.500 MJ/år i dag). Det vil bli ført daglig journal over mengder av avfall som tas inn i anlegget og mengder av produkter/avfall som tas ut av anlegget. Det skilles mellom avfall fra produksjonen som er omtalt over, og avfall fra driften, som for eksempel papir, papp, matavfall, trevirke, plast, metall, glass, dekk, restavfall og EE-avfall. Farlig avfall fra drift vil skilles ut fra annet avfall og håndteres særskilt. Det vil bli utarbeidet avfallsplaner som vil beskrive avfallsmengder- og fraksjoner som innsamling og oppbevaring for forbruksavfallet. Det blir viktig å ha avfallsregnskap og rapporteringsordning slik at en har kontroll med hvor det farlige avfallet kommer fra og hvor det sendes videre for sluttbehandling. Farlig avfall som planlegges mellomlagret på anlegget vil bli sikret mot brann, avrenning, avdamping og adgang for uvedkommende. Punkt 13 i søknaden omhandler forebyggende beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing. Mulige kilder til forurensning kan være: Utslippspunkt for avløpsledninger, oljeutskillere, drenskummer, rengjøringsaktiviteter, lagringstanker, tankanlegg og bunkersuttak på kaiene, utslipp fra fartøy/rigger, støy og lagringsplass for farlig avfall. Det er utarbeidet en miljørisikoanalyse for anlegget som omfatter alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor, omtalt i vedlegg 9 i søknaden. Her er uønskede hendelser definert, mulige årsaker og konsekvenser er listet opp og det er vist til eksisterende og planlagte barrierer for å unngå hendelsene. Forslag til ytterligere tiltak er listet opp. Det er også laget en beredskapsplan, vedlegg nr 10 i søknaden. Det vil i følge søknaden bli utarbeidet en oppdatert beredskapsplan basert på nye aktiviteter, som blant annet vil gi retningslinjer for hva som skal skje dersom uhell medfører ukontrollerte utslipp. I prosjekteringsfasen vil det være fokus på risikoreduserende tiltak for å kontrollere og unngå eventuelle uhellsutslipp. Det er laget en liste over hva oljevernberedskapen for Hanøtyangen hovedsakelig vil bestå av. Listen omtaler blant annet tette arbeidsflater, oljeutskillere, avtaler med godkjente firma for tømming, samt automatiske følerelement med sensor og alarm i oljeutskillere o.l. I tillegg kommer beredskapslager med oljelenser, beredskapsbåt og tilgjengelige absorbenter samt et beredskapslager med verneutstyr og redskaper for håndtering av oljelekkasjer. En oppdatert beredskapsplan for Hanøytangen vil bli utarbeidet i følge søknaden. Internkontrollsystemet vil inneholde rutiner og prosedyrer for drift og systematisk vedlikehold av anleggene slik at relevante myndighetskrav overholdes. Liste over driftsprosedyrer/ beredskapsplaner som vil bli utarbeidet er listet opp med 22 punkter i kapittel 14 (side 29) i søknaden. Disse prosedyrene gjelder mange av de tema som er omtalt i denne søknaden. Vurdering: En forutsetning for søknaden til Bergen Group Hanøytangen AS er intensjonsavtaler med SAR AS og Norscrap West AS for videre håndtering, behandlingen og mellomlagringen av avfallet. I tillegg forutsettes det overtakelse av Scanmet AS sine aksjer og flytting av Scanmet AS sin
aktivitet fra Eldøyane på Stord til Hanøytangen. Håndtering av Lavradioaktive Avleiringer (LRA) vil være ivaretatt av Scanmet AS sin tillatelse til håndtering av LRA som vil bli søkt overflyttet til Hanøytangen, i følge søknaden. Askøy kommune har uttalt seg til søknad fra SAR AS på Hanøytangen. Fylkesmannen har saken til behandling. Miljødirektoratet ønsker en del informasjon fra kommunen i forbindelse med høringen. I forhold til vannforskriften og spørsmål om bedriftens utslipp kan gjøre det vanskelig å oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten utenfor industriområdet, så må kommunen opplyse om at det mangler informasjon om dagens tilstand i vannforekomsten og at det derfor er vanskelig å besvare dette punktet. Det er utført en resipientundersøkelse i 2009 (Niva rapport L.NR. 5936-2010) som undersøkte strømforhold, næringssalter og oksygenforhold på ulike stasjoner i Hauglandsosen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann. Eventuelle miljøgifter ble ikke kartlagt i denne undersøkelsen. Prøver for klassifisering av vannkvalitet (klorofyll a, totalt fosfor, totalt nitrogen, nitrat, ammonium, oksygen) og måling av siktedyp ble tatt i Hauglandsosen og på referansestasjon i Hjeltefjorden. Næringssaltanalysene viste forhøyede konsentrasjoner av både totalt fosfor og fosfat i forhold til upåvirkede områder på begge stasjonene. Totalt fosfor var noe høyere i Hauglandsosen (Tilstandsklasse III Mindre god ) enn på referansestasjonen (Tilstandsklasse II God ) men forskjellen var liten mellom de to stasjonene i følge Niva-rapporten. De andre parameterene var innenfor tilstandsklasse I Meget god for begge stasjonene, men miljøforholdene var litt dårligere i Hauglandsosen enn på referansestasjonen i Hjeltefjorden. Eventuelle miljøgifter i sjøområdet utenfor Hanøytangen har ikke vært kartlagt, det vil si at vi mangler informasjon om nå-tilstand på vannforekomsten og sedimentene rundt industriområdet. Det vil i følge søknaden bli foretatt en kartlegging av nå-tilstanden i resipienten beskrevet i vedlegg 7 i søknaden; Forslag til program for resipientundersøkelser. Før denne er foretatt, er det vanskelig for kommunen å uttale seg om bedriftens utslipp kan gjøre det vanskelig å oppnå mål om god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jf vannforskriften 4 6. I forhold til søknad om tillatelse til utslipp på side 21, bør kravene ikke være innenfor god margin, men heller være så strenge som mulig. Krav bør heller ligge i nivået som Scanmet AS har fått i 2013, enn det Luteland Offshore fikk i 2011 jfr tabellen på side 21. I forhold til forekomst av sårbare dyre- og plantearter i området, så er det ikke registrert truede eller sårbare dyre- eller plantearter i området. Det ble gjort en del registreringer av lav-arter på Hanøy i 1977, men det er ikke registrert rødliste-arter blant arter innenfor området. En del av artene er ikke vurdert i forhold til rødlistekategori (NE). Dette er eldre kartlegginger hvor det ikke ble funnet rødlistearter, og hvor en antar at potensiale for funn av rødlistearter ikke er større i dag enn i 1977. Det går et hjortetrekk i sjø utenfor området, fra Rotøyene til Vardaneset. Det er mulig at dette trekket kan bli noe påvirket ved økt aktivitet på Hanøytangen, men det viktigste er nok at Vardaneset forblir uberørt og at hjortetrekket dermed trolig opprettholdes. Viktige naturområder i nærheten er Laksholmen sjøfuglreservat ca 2 km øst for Hanøytangen, og Midtre Rotøy, ca 2 km sørvest for Hanøytangen, som er kartlagt som svært viktig naturområde i Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Askøy MVA-rapport 12/2003. Nærmeste anadrome akvakulturanlegg ligger ca 1.5 km i luftlinje rett vest for Hanøytangen. I kommuneplanens arealdel er det avsatt et område i sjø utenfor Hanøytangen industriområde med delt formål; Rigg/Bruk og vern av sjø og vassdrag. Innenfor dette riggområdet er det også registrert et gyteområde i sjø, og deler av et trålfelt.
Marin begroing kan gi luktplager, og kan også føre til innføring av uønskede organismer fra andre steder til vårt farvann. I vedlegg til Klif-rapport om avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner (TA 2643-2010) kommenteres ulike høringsuttalelser. I forhold til marin begroing anbefaler Klif at den beste miljø- og ressursmessige løsningen er å fjerne marin begroing offshore. For vannmiljøet er det viktig å unngå uønsket spredning av arter. Askøy kommune mener derfor at minst mulig marin begroing bør tilføres anlegget og at Miljødirektoratet stiller krav til hvordan dette skal håndteres, med evt bortfall av denne tillatelsen dersom det oppstår luktplager. Det bør også stilles krav om tilsyn eller undersøkelser som kan hindre spredning av fremmede arter. I forhold til økosystemtilnærming og samlet belastning på influensområdet, er det vanskelig å si noe om tiltaket vil ha effekt i forhold til utlekking av miljøgifter til sjø, da dette ikke er kartlagt. Eksisterende tiltak som kan påvirke influensområdet i sjø i dag er dagens drift ved Bergen Group Hanøytangen AS og drift ved Norscrap West AS. I forhold til kommunale avløp, er det avløp i sjø på vestsiden av Hanøytangen, med kommunalt anlegg på selve Hanøytangen og et utslipp på østsiden av Vardaneset et stykke unna. Det er også noen private utslipp vest for Hanøytangen. Fremtidige tiltak som kan påvirke influensområdet er utslipp fra oljeutskillere fra SAR AS dersom de får tillatelse til å starte opp virksomhet på Hanøytangen, og det tiltaket som denne søknaden gjelder. Samlet belastning på influensområdet vil være hovedsakelig fra aktivitet på industriområdet, eventuelle utslipp av støv, støy og forurensing. Scanmet AS har i dag tilhold ved Eldøyane utenfor Stord, og har tillatelse til å håndtere lavradioaktivt materiale fra offshoreinstallasjoner. De har tillatelse fra Statens strålevern til deteksjon, sikring, kontrollert nedtaking av kontaminert utstyr, lagring og videre behandling eller transport til godkjent anlegg for rengjøring. Kapittel 15 A i forurensningsforskriften av 1. januar 2004, gir kommunen utvidet myndighet til å stille krav som gjelder påslipp på offentlig nett. Miljødirektoratet ber kommunen vurdere dette hvis slikt påslipp er aktuelt. Slik som søknaden foreligger, kan ikke kommunen se at det legges opp til utslipp på offentlig nett utover den aktivitet som finnes i dag med kontorer og boligbrakker på området. Det kommer ikke frem av søknaden om håndtering av lavradioaktivt materiale fra offshoreinstallasjoner medfører vasking og påslipp av renset vaskevann til kommunalt avløp. Med tanke på støyproblematikken gjør en oppmerksom på at det i nærmiljøet rundt Hanøytangen, ligger det ca 80 bolighus og ca 40 fritidshus innenfor en kilometers radius. Der ligger også Hanøy skole med over 110 elever og knapt 20 lærere. I tillegg har man brakkeriggen innenfor industriområdet med inntil 1000 personer, med ønske om utvidelse. Det er en generell frykt i befolkningen for radioaktivitet og dermed frykt for konsekvenser ved lagring av lavradioaktivt materiale. Det foreligger lite informasjon om dette i søknaden. Mer informasjon omkring dette tema bør nok komme frem før det bør bli aktuelt med slik virksomhet på området. Reguleringsplanen for området med bestemmelser er av eldre dato, og muligens til dels utdatert i forhold til dagens krav. På grunn av at det er flere usikkerhetsmomenter i saken, deriblant forurensning til sjø, følgene av støy og følgene av behandling av lavradioaktivt avfall på området, mener Askøy kommune at det bør utføres en full konsekvensutredning for området, før søknaden sluttbehandles. Folkehelseperspektiv: I tillegg til ytre miljøfaktorer som i ulik grad kan påvirke innbyggernes helse og trivsel (luftforurensing, stråling, støy, miljøgifter og kjemikalier), er det i et folkehelseperspektiv også nødvendig å vurdere næringsvirksomheten på Hanøytangen industriområde ut fra infrastruktur, transport og sysselsetting.
En utvidelse av næringsvirksomheten på Hanøytangen antas å gi en økning i transport langs veg. Transport til og fra Hanøytangen industriområde på veg, går langs fv 219. Denne vegen benyttes i dag av de som bor i området og av de som bor på Ramsøy. En økning i trafikkmengde langs fylkesvegen vil påvirke risikoen for å bli utsatt for skader og ulykker, også med tanke på at fylkesvegen mangler en trygg gang- og sykkelveg langs store deler av strekningen. Arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, struktur i hverdagen og en meningsfylt aktivitet. Dette er alle faktorer som er viktige for folk sin helse. Derfor vil en utvidelse av næringsvirksomheten på Hanøytangen industriområde være positivt med tanke på arbeid og sysselsetting. Vedlegg: Utslippssøknad Hanøytangen Trykk her for å se rapporten Kleppestø, 19.09.2014 Odd Magne Utkilen Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Rett utskrift 08.10.14: Britt Maren Troland