Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune



Like dokumenter
HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

Stafettloggen. Handlingsveileder

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra Hva ønsket vi med den nye avdelingen

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Helsefremmende samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato:

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte

BARNEBLIKK ÅLESUND. Rådgiver psykisk helse Lisbeth Slyngstad

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

SAMBA (SAMmen om BArna)

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Plan for språkarbeidet i Gommerud barnehage

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Plan for barnehagetilbud

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Samhandlingsrutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand

Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste. Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud

Kompetanseutviklingsplan barnehagene i Longyearbyen

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

Ergoterapi- og fysioterapitjenesten

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Kap (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs kap tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2

Tidlig Inn arbeid i Skånland kommune

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Pilotprosjekt, evaluering NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG

Tilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK

Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA

Nasjonalt topplederprogram

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Prosesskart Avd 4 Behandlingsfaglige ressurser

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Erfaringer. fra pilot 2012 FAGPERSONER

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

kl i konferanserom 6. etg internatet

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

På go fot med fastlegen

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar Foto: Carl-Erik Eriksson

Hverdagsrehabilitering

Transkript:

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon -

Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Erfaringer

Bakgrunn for ressurshelsestasjonene Prosjekt i 2001-2003 gjennomført av Rikshospitalets nyfødtseksjon Trygghet som foreldre til premature barn Dette resulterte i en samarbeidsavtale mellom Rikshospitalet og Bærum kommune som ble undertegnet i 2003

Bakgrunn for Rikshospitalets prosjekt: Sykepleieres erfaringer Manglende rutiner Mangel på skriftlig informasjonsmateriell Liten kontakt mellom sykehus og helsestasjon

Målet med samarbeidet: Kvalitetssikre helsestasjonstilbudet til premature og trygge foreldrene Tilbudet skulle individuelt tilpasses barn og foreldre Foto: Erik M. Sundt

Mål forts: Bedre kommunikasjon og samarbeid mellom nyfødtavdelingen og helsestasjonene Generell kompetanseheving av helsesøstre gjennom hospitering og felles fagdager

Hva ønsket vi med ressurshelsestasjonene? Tilrettelegge for et best mulig helsestasjonstilbud til premature barn og deres foreldre Informasjonen til foreldrene skal være slik at de blir forsvarlig ivaretatt og føler seg trygge i sin situasjon

Hva ønsket vi med ressurshelsestasjonene? Tilby god tilgjengelighet, åpningstider hver dag og i ferier Sikre et godt og tett samarbeid mellom nyfødtavdelingen ved Rikshospitalet og helsestasjonene i Bærum kommune

Hvem er ressurshelsestasjonen for? Premature barn født til og med 34. svangerskapsuke og der foreldrene ønsker å gå på en ressurshelsestasjon Foto: Erik M. Sundt

Helsestasjonsprogram for premature Prosedyre for oppfølging av premature barn Eget fagprogram basert på nye faglige retningslinjer for oppfølging av premature barn (fagprogrammet brukes også til premature født tom uke 36) Fagprogrammet er lagt inn som metode i datasystemet vårt (HsPro) Serviceerklæring

Individuelt tilpasset oppfølging på helsestasjonen ut fra nasjonale retningslinjer: Hyppigere hjembesøk med vektkontroll Flere konsultasjoner på helsestasjonen til lege og helsesøster Barselgrupper Henvisning videre til aktuelle samarbeidspartnere; (fysioterapeut, psykolog, fastlege, BUP, PPT)

Serviceerklæringen Hva kan foreldrene forvente av ressurshelsestasjonen: Helsesøstere og leger som er oppdatert på ny kunnskap gjeldende premature barn Helsestasjon med god tilgjengelighet og åpningstider Personalet på helsestasjonen har kjennskap til kommunens øvrige tjenester til barn

Samarbeidet mellom ressurshelsestasjonene og sykehuset omfatter: Besøk av helsesøster på nyfødtavdelingen for å etablere kontakt med foreldrene og barnet Utskrivingssamtale på nyfødtavdelingen sammen med helsesøster og sykepleier Hjembesøk av helsesøster kort tid etter utskrivingen Videre oppfølging fra sykehuset Individuelt tilpasset helsestasjonstilbud for barn og foreldre Tilbud om barselgrupper på den lokale helsestasjon for å bli kjent med mødre i nærmiljøet Tilbud om barselgruppe for premature barn

Evaluering av ressurshelsestasjonene Våren 2010

Formålet med evalueringen: - Å dokumentere i hvilken grad brukerne av ressurshelsestasjonene er tilfredse med tilbudet og om møtet med ressurshelsestasjonen har bidratt til å gi foreldrene til premature barn en trygg overgang mellom sykehus og hjem.

Konklusjoner Brukerne er i høy grad tilfredse med tilbudet God, verdifull informasjon og veiledning har ført til at en stor andel opplever overgang fra sykehus og hjem som tryggere Helsesøster har for de aller fleste vært en god støtte og har god kompetanse på premature barn

Forbedringsområder Bedre oppfølging av mors psykiske helse Oftere oppstart av barselgruppe for premature Oppdatert kunnskap for helsesøstre

Erfaringer Flere premature pr helsesøster, gir mer erfaring og trygghet Flere helsesøstre med lang erfaring fra nyfødtintensiv Faglig fordypning for helsesøstrene gir økt kompetanse i møte med foreldrene og barnet

Jevnlige møter for prematurhelsesøstre lokalt fører til mer likhet i tilbudet Tverrfaglig samarbeid med bla: Fysio Helestasjonspsykologer PPT BUP Samarbeid med barnehagene - overganger Samarbeidsmøter og fagdager med personalet på helsestasjonene og nyfødtintensiv

Videre samarbeid Vedlikeholde og styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Utarbeidet samarbeidsavtale med Vestre Viken HF Drammen Utveksling av kunnskap og erfaringer ved hospitering, interne møter og samarbeidsmøter med sykehusene Utarbeidet en Veileder for god praksis

Rutiner for samarbeid: Oppgave Hvordan Ansvar Når Besøk av helsesøster på nyfødt intensiv seksjonen. Målet er at helsesøster og, barnet og familien skal bli kjent. Drammen Sykehus kontakter helsestasjonen via telefon. Det avtales hvis flere fagfolk skal møte. Helsesøster møter foreldrene og det nye barnet, kartlegger familiens behov og situasjonen, orienterer om helsestasjonstilbudet og deler ut brosjyremateriell. Nyfødt intensiv seksjonen Drammen sykehus. Helsestasjonen ved helsesøster, ved behov fysioterapeut. Under innleggelsen. Kontakter helsestasjoner i uke 32 Utskrivings samtale Drammen sykehus kontakter helsestasjonen via telefon. Sykepleierapport sendes til helsesøster. Nyfødt intensiv seksjonen på Drammen sykehus. Før utskriving. Oppfølging fra Drammen Sykehus ASQ ved 6 mnd og 18 mnd alder korrigert alder. Kopi til helsestasjoner Nyfødt intensiv Etter utskrivning Hjembesøk av helsesøster med oppfølging av aktuelle problemer kort etter utskrivingen. Utvidet tilbud, tidspunkt og hyppighet av hjembesøk avgjøres i samarbeid med foreldrene. Helsestasjonen ved helsesøster. Ved behov kan det formidles kontakt til fysioterapeut og psykolog. Etter utskriving. Utvidet helsestasjonstilbud Individuell målrettet undersøkelse og rutinemessig undersøkelse anbefales av alle premature hvert år frem til skolestart. Henvises ved behov videre. Barn med fødselsvekt over 1500 gr. og som er under 34 uker får tilbud om ASQ på helse-stasjonen ASQ utføres på helsestasjonen ved 1 år - 2 år-3 år og 5 år Helsestasjon ved helsesøster, lege og ved behov fysioterapeut og psykolog Ved behov og ved 3- og 5-års alder. Generell kompetanseheving av helsesøstre for å kvalitetssikre informasjon og oppdatering på ny kunnskap. Veiledning og grundig opplæring til helsesøstre. Også til nytilsatte helsesøstre. Mulighet for å hospitere på nyfødt intensiv seksjonen etter nærmere avtale. Felles Fagdager Nyfødt intensiv seksjonen ved Drammen sykehus og Psykisk helsetjeneste for barn og unge. Fagleder helsestasjon. Kontinuerlig. Ønske om Fagdager 2 ganger pr. år