Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås

Like dokumenter
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Naturfag for de yngste

Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen?

Matematikk for de yngste barna

Innledning. ved Elin Reikerås

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv

Språk og kommunikasjon

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Romforståelse i barnehagen

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Bruk av MIO et observasjonsmateriell

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Lek og læringsmiljø. Nettverksamling. Innhold: Barnehagematematikk Bruk nærmiljø i arbeid med realfag Problemløysing og strategien

Halvårsplan for Vår 2017

Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars

Tall og farger (programmering med Blue-Bot) De eldste barna i barnehagen

MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Arnatveit barnehage har nå avsluttet prosjektet. I løpet av barnehageåret har vi deltatt på ulike kurs innenfor dette området.

Fladbyseter barnehage 2015

få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Eksempel på barns (og voksnes) matematikkspråk: Hvor mange år er du Henrik?

Sammen leker vi matematikk

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2009

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Språk og «matematikkundervisning»

Undervisning i barnehagen?

Den forunderlige hverdagen. Tredje samling 15. april 2010

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Andre samling 17. mars 2010

Romforståelse i barnehagen

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Matematiske samtaler i barnehagen

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Kartlegging i barnehagen en del av en voksende bekymringsindustri

Romforståelse i barnehagen

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for?

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Varmprat og konfrontasjon

Overgang fra barnehage til skole

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Hvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger

Plan for læring i antall, rom og form i barnehage. Tidlig innsats

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Fysisk miljø på Balder- Høsten 2013

AVSLUTNINGSKONFERANSE. Stavangerprosjektet det lærende barnet

Verden er full av matematikk

Ask barnehage. Grovplan for Virvel. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ressurshefte til modulen. Problemløsing

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen

Periodeplan for Solstrålen

FORUM FOR MATEMATIKKMESTRING

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Den gode overgangen barnehage / skole

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, Hei alle sammen!

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Progresjonsplan 2016/17

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Førskolegruppe VI SETTER EGNE SPOR

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Personalets rolle i barns danning og medvirkning / fagakademiet.no / 1

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold. Emnekode: BFD220_2, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

En tverrfaglig studie om barns utvikling Stavangerprosjektet Det lærende barnet

Vi vil, men hva må til?

Siste år i barnehagen

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØSTEN 2009

Årsplan for Trollebo

Pedagogisk tilbakeblikk

FORORD. Karin Hagetrø

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Mange bekker små. Om tall og telling i overgangen barnehage skole. Matematikksenterets barnehagekonferanse Bergen Kari Seljenes Indrøy

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Transkript:

Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk Elin Reikerås 1

Matematikk her og nå Barn møter matematikk i mange sammenhenger og i mange former i barnehagehverdagen Gjennom lek og hverdagsaktiviteter erfarer, utforsker, utvikler, og bruker barna matematikk hver dag Viktig for barna her og nå I leken med lekedyrene erfarer barna størrelser og former, de klassifiserer og sammenligner Ansatte har en viktig rolle som brobyggere mellom matematikken og barna ved å støtte og legge til rette for erfaringer tilføre språk utfordre barna i leken 2

Matematisk språk epler og pærer De yngste barnehagebarna har enda ikke et rikt verbalt språk Viser gjennom handling at de vurderer størrelser når de skal velge eple- og pærebiter Noen matematikkspråklige begreper synes å komme før andre, som for eksempel «stor», og det er også grader av forståelse Mange matematiske språklige begreper skal på plass Forholdsord som større, lettere, lengre er krevende for de yngste barnehagebarna Barna må høre de tilhørende ordene parallelt med handlingen mange ganger i ulike settinger 3

Former og klassifisering-formpuslespill Gjenkjenning av - og klassifisering er et redskap som barna bruker for å skape orden i sine omgivelser Alle sanser tas i bruk: Utseende form smak lukt Gjennom gjentatte erfaringer utvides klassifiseringsevnen til blant annet klassiske geometriske former som i «formpuslespill» å gjenskape former, som å tegne dem på et papir, er ikke på plass før senere i barnehagealder 4

Resonnering - påkledning Resonering og å dra logiske slutninger er sentralt i matematikken Å kle på seg krever problemløsningsferdigheter resonnere for å finne hvilken rekkefølge klærne skal komme Rekkefølgetenkning/seriering ofte ikke på plass før nærmere 5 års alder Logiske slutninger uten seriering er lettere: «hvilke klær trenger vi når det regner ute» eller «det er lyst ute derfor kan det ikke være nødvendig å legge seg», klarer ofte selv de yngste barnehagebarna 5

Tall og telling - Borddekking Mange biter må på plass i barnas tallbegrepspuslespill for å kunne fortelle hvor mange Blant annet en til en kobling mellom tallordet og det som telles Mange av hverdagsaktivitetene kan brukes til å støtte barna i tallbegrepsutviklingen Borddekking kan gi utfordringer for alle barna i barnehagen, men på ulikt nivå Sofia (1,5 år) har nok med å sette opp alle tallerkenene. For henne er parkobling utfordrende nok. Amelia (4 år) dekker en til hver og bruker telleramsen riktig, og kan også telle hvor mange hun trenger for å få nok. Trenger andre utfordringer enn Sofia. 6

Progresjon og tilpassing Individuelle forskjeller i ferdigheter og forståelser Barna tilegner seg ferdigheter på ulike tidspunkt og i ulik rekkefølge Noen toåringer mestrer like mye som forventet av femåringer, andre er så vidt i gang med utviklingen sin Barnehagen har ansvar for at alle skal strekke seg og lære mer Oppleve progresjon Både i forhold til ulike aktiviteter, men også innenfor fleksible aktiviteter (aktiviteter som kan tilpasses barn på ulike nivå / med ulike ferdigheter) som borddekkingssituasjonen Gi barna utfordringer innenfor barnas proximale utviklingssone Alle kan noe, og alle kan lære mer! 7

Grunnlag de ansattes viktige rolle Grunnlaget for den videre læringen Det er sammenhenger mellom ferdigheter i matematikk i tidlig alder og senere matematikkprestasjoner i skolen En god start er spesielt viktig for de sårbare barna God utvikling i matematikk kommer ikke av seg selv Krever kunnskapsrike, bevisste og nysgjerrige brobyggere som søker og følger utviklingssporene til barna, og som leter etter og finner måter de kan hjelpe barna til å sette nye spor 8

Referanser Reikerås, E. K. L. (2018). Utviklingsspor av matematikk hos de yngste barnehagebarna. I V. Glaser, I. Størksen, & M. B. Drugli (Eds.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (2.nd ed., pp. 447 460): Fagbokforlaget. Reikerås, E. K. L. (2016). Central skills in toddlers and pre-schoolers mathematical development, observed in play and everyday activities. NOMAD. Nordic Studies in Mathematics Education, 21(4), 57 78. Reikerås, E., Løge, I. K., & Knivsberg, A.-M. (2012). The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens. International Journal of Early Childhood, 44, 91 114. doi:http://dx.doi.org10.1007/s13158-011-0050-x Solem, I. H., & Reikerås, E. (2017). Det matematiske barnet (3. ed.). [Landås]: Caspar. 9