Ernæring og mage-tarmproblemer ved Dystrofia myotonika type 1. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Like dokumenter
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu,

Gruppe Virkestoff Legemidler Virkningsmekanisme Indikasjoner Kontraindikasjoner

Laksantia oversikt. Sjukehusapoteket i Bergen. Oppdatert av farmasøyt Marianne Heggø Hansen. Kommentarer

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

BROSJYRE TIL APOTEKANSATTE FORSTOPPELSE: Avføringsmiddel

Ernæring og progredierende sykdom

Hvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner hos palliative pasienter

Normal svelgeprosess en illustrasjon

Underernæring og sykdom hos eldre

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017

Informasjon til pasient, pårørende og hjelpeapparat om kronisk forstoppelse, enkoprese hos barn og ungdom

Småskrift nr. 35. Ernæring ved fremadskridende tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN x

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT

Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november Tema 2018: Ernæring. Eldre og dysfagi

Guidelines Ernæringscreening

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

Dystrofia Myotonika (DM)- en medisinsk beskrivelse

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene.

Diaré. Tarmkurs Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon harde enterokapsler. Creon harde enterokapsler. Creon harde enterokapsler

Tarmfunksjon. Av Terje Fjellum

Systematisk ernæringsarbeid

Medikamentell behandling av diaré / obstipasjon

Misdannelser i endetarmen

Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

Obstipasjon. Overlege Omar D.M. SUS

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Mann 50 år ringer legekontoret

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Obstipasjon Sebastian von Hofacker

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Tarmsvikt/high output ileostomi Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Obstipasjon. Forberedelse før røntgenundersøkelse eller tømming av colon før operative inngrep.

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Å LEVE MED MIKROSKOPISK KOLITT

Essayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus

Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning

Helsefremmende arbeid

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER

Barn med obstipasjon. Vårmøtet , Østfold. Silje Ødegaard Barneavd. SØ HF

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Om laktoseintoleranse

Del Hjertesykdommer

Langtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi

Veiledning i bruk av Peristeen

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Obstipasjon. Forberedelse før røntgenundersøkelse eller tømming av colon før operative inngrep.

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Anbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Fordøyelsen og matintoleranse

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Transkript:

Ernæring og mage-tarmproblemer ved Dystrofia myotonika type 1 Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 23.10.19

DM 1 og fordøyelsessystemet Tyggekraft, svelgfunksjon Feilsvelging Gallegangsaffeksjon Refluks Magesmerter Dysmotilitet Diabetes Forstoppelse, diaré Anal inkontinens

Myotoni og muskelsvakhet Kan påvirke spiserør, magesekk og tarm Dysfunksjon i lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk kan gi refluks (halsbrann) Dysmotilitet kan forsinke magesekkens tømming, tarmens peristaltikk og tarmmuskulaturens kraft til å føre maten nedover Kan gi magesmerter, oppblåst mage og forstoppelse

Mage-tarmplager hos mange I en svensk studie oppga 25 % av pasientene at de gastrointestinale problemene var den mest hemmende konsekvensen av sykdommen 28 % hadde gastrointestinale plager før de fikk diagnosen (Rönnblom A. et al., 1996)

Rapporterte symptomer DM1 Magesmerter (55 %) Spise- og svelgevansker (dysfagi, 45 %) Hoste ved spising (33 %) Kvalme, brekninger (35 %) Kronisk eller episodisk diaré (33 %) Anal inkontinens (30 %) (Rönnblom A. et al., 1996)

Stor amerikansk kohorte med 913 personer med DM1 79 % hadde en historie med gastrointestinale manifestasjoner Den vanligste utfordringen var svelgvansker (55 %) Etter fem års oppfølging hadde flere fått mage-tarmplager som de ikke hadde ved baseline (Hilbert, JE. et al, 2017)

Svelgvansker og aspirasjon - symptomer Vansker med å tygge og bearbeide maten i munnhulen Lengre til fra tyggingen stopper til svelgingen starter Kremting, hoste under måltidet Hes eller grøtete stemme Tårer i øynene Tilbakevendende lungebetennelser Feber uten annen årsaksforklaring

Svelgvansker - konsekvenser Aspirasjonspneumoni Økt risiko for infeksjoner i lungene Dehydrering Frykt for spisesituasjon Lavere næringsinntak Mister måltidshyggen Isolering Aversjon mot visse matvarer Forverring av tilstand Underernæring/feilernæring

Jeg unngår å spise lunsj samtidig med kollegaene mine, for jeg hoster så fælt når jeg spiser

Svelgvansker - tiltak Utredning videofluoroskopi Røntgenfilming av tygge-, og svelgeprosessen Konsistenstilpasning av mat og drikke etter behov Fortykning av drikke Lettygget mat, enhetlig konsistens Unngå smulete og klebrig mat

Gastroesophageal reflux disease (GERD) Tilbakestrømming av surt mageinnhold til spiserør Forekommer hos 38 % Mange bruker syrenøytraliserende medikamenter Illustrasjon: smart.servier.com (Hilbert, JE. et al, 2017)

Mulige årsaker til magesmerter Forsinket magesekktømming Utspent magesekk kan gi smerter Dysmotilitet, gastroparese Gallestein Smerter i øverste høyre del av magen, ofte anfall etter fettrike måltider da galle utskilles Ikke forklaring på alle akutte former for knipsmerter Forstoppelse Smerter på venstre side av magen, der nedre del av tykktarmen ligger Funksjonell dyspepsi = kronisk ubehag over navlen uten spesiell organisk forklaring Refluks Luftplager

Mulige årsaker til diaré Gallegangsaffeksjon Galle nødvendig for å bryte ned fett Kan gi steatoré - avføring kan være lys og flyter i toalettskålen Behandles med cholestyramin (Questran) Malabsorpsjon av galle Defekt resirkulering i nedre del av tynntarmen Redusert produksjon/frigjøring av fordøyelsesenzymer fra pancreas Kan gi malabsorpsjon og osmotisk diaré Behandles med enzymtilførsel Bakteriell overvekst i tynntarmen Tykktarmsbakterier går over i tynntarmen Behandles med antibiotika Skandinavisk konsesusprogram, Dystrofia myotonica type 1, 2010, versjon 3 Illustrasjon: images.crossfitai.com

Mulige årsaker til forstoppelse Manglende avspenning i lukkemuskelen Dårlig muskelkraft i tarmer og bukområde Parese i tarmen : intestinal pseudoobstruksjon For lite fiber/væske Illustrasjonsfoto: istock/chrischrisw Obs! Man kan være forstoppet selv om man tidvis har løs avføring væske siver forbi

Avføringsmidler Kan være aktuelt i tillegg til generelle kostråd ved redusert muskelaktivitet i tarmen Matvarer/helsekost Frukt og fiber, Benefiber, loppefrø, linfrø bløtlagt i vann, svisker, havregrøt/havresuppe Volumøkende fiberprodukter Vi-siblin, Lunelax, Benegast regulamine Volumøkende og/eller mykgjørende Laktulose/Levolac, Duphalac, Movicol, Moxalole Tarmstimulerende Laxoberal, Dulcolax, Toilax, Pursennid Klyster Klyx, Mikrolax, Toilax klyster

Anal inkontinens Dysfunksjon i endetarmens ytre og indre lukkemuskel, trykk/avspenning I en britisk studie av 156 personer med DM, rapporterte 32 % å ha avføringsinkontinens Oppleves svært sosialt belastende, og mange endrer livsstilen sin som følge av dette Anorektal manometri, EMG, brukes for å undersøke (Petty, RKH et al, 2019)

Det første jeg gjør når jeg kommer til et nytt sted er å orientere meg for å finne ut hvor nærmeste toalett er

Tiltak Kirurgisk behandling av lukkemuskelen - har ofte en relativt kortvarig effekt Regelmessig tarmskylling via endetarmen Blindtarmstomi kanal fra blindtarmen ut til huden, gjør tarmskyllingen enklere Kolostomi utlagt tarm, ved store problemer/ubehag ved tarmskylling Tarmskylling gjennom blindtarmstomi (Figur lånt fra SSD)

Generelle kostråd Helsemyndighetenes kostråd: http://www.helsedirektoratet.no/ ernaering/kostholdsrad/ Spise regelmessig, hver 3.-4.time Obs! Tannhelse unngå småspising/drikking

Forebygge diabetes Karbohydrater Sukker Stivelse Fiber

Oppsummering Tygge- og svelgvansker, og problemer med mage-tarmkanalen er vanlig Årsaksutredning er nyttig med tanke på mulig behandling Gode rutiner rundt mat og måltider Alle får ikke alt, men vær oppmerksom på underrapportering