Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 6 4. Informasjon om kommunen... 7 4.1 Kort om Rakkestad kommune... 7 4.2 Utslipp av klimagasser... 8 5. Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Rakkestad... 9 5.1 Infrastruktur for energi... 9 5.1.1 Distribusjonsnett for elektrisitet... 9 5.1.2 Avbruddsstatistikk for elektrisitet... 10 5.2 Energibruk... 11 5.2.1 Elektrisitet... 11 5.2.2 Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet... 12 5.2.3 Samlet energiforbruk... 16 5.2.4 Energibruk i husholdninger... 17 5.3 Utbredelse av vannbåren varme... 17 5.4 Lokal elektrisitetsproduksjon... 18 5.5 Fjernvarme... 18 6. Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 19 7. Kort om aktuelle teknologier... 21 7.1 Fjernvarme... 21 7.2 Vannbåren varme... 22 7.3 Biobrensel... 23 7.4 Spillvarme... 24 7.5 Varmepumpe... 24 7.6 Solenergi... 25 7.7 Vindkraft... 26 7.8 Små vannkraftanlegg... 26 7.9 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket... 26 8. Vurdering av alternative varmeløsninger i Rakkestad... 28 8.1 Bakgrunn for valg av områder... 28 8.2 Utnyttelse av lokale energiressurser... 28 8.3 Boligfelt Sæves/Gudim... 29 8.4 Boligfelt ved Ravinevegen... 29 8.5 Boligfelt på Fladstad... 29 8.6 Utvidelse av eksiterende industriområde vest for Rakkestad sentrum... 30 8.7 Industriområde Rudskogen... 30 Side 2 av 33

9. Aktuelle nasjonale støtteordninger... 30 9.1 Enova SF... 30 9.2 Innovasjon Norge, bioenergiprogrammet... 31 9.3 Husbanken... 31 10. Referanser... 32 Vedlegg... 33 Side 3 av 33

1. Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift, som trådte i kraft 1. januar 2003, pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Rakkestad Energi AS driver lokaldistribusjon i Rakkestad kommune, og det er denne kommunen i det definerte konsesjonsområdet som omfattes av forskriften om lokale energiutredninger. De lokale energiutredningene skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og derved bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. Utredningene skal oppdateres hvert år og denne utredningen skal da være ferdig innen 01.01.2008. Den lokale energiutredningen vil bli lagt ut på energiverkets hjemmeområde på Internett. Energiutredningen skal beskrive nå-situasjonen når det gjelder energibruk i kommunen. Dette omfatter både produksjon, energioverføring og stasjonært bruk av energi. Videre skal den beskrive den forventede energietterspørselen på ulike energibærere i kommunen, og til slutt angi de muligheter man har for å møte den forventede energietterspørselen. Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm, trådte i kraft 01.01.1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Noen typer konsesjon: Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. For å drive større fjernvarmeanlegg må en ha fjernvarmekonsesjon. For å bygge og drive elektriske anlegg med høyere spenning enn 22 kv må en ha anleggskonsesjon (Hafslund Nett AS, Statnett AS). Rakkestad kommune skal ihht. Plan- og bygningsloven ( 2, 9 og16) bidra til å bygge samfunnsriktige løsninger i kommunen. Dette kan eksempelvis være forhold som fremmer hensiktsmessige løsninger for energi. Side 4 av 33

2. Målet med energiutredningen 2.1 Mål Norge har forpliktet seg gjennom Kyoto-avtalen fra 1997 til at det samlede klimagassutslippet ikke skal overstige 1990-nivået med mer enn 1 % i perioden 2008-2012. I 2004 var utslippet 10 % over dette nivået. Ihht. rapport om energi- og klimaplanlegging i Østfold, må klimautslippene i Østfold reduseres med 30 % for å komme på 1 % over 1990-nivå [9]. I tillegg er det i Stortingsmelding nr 34 Norsk Klimapolitikk 2007 listet opp følgende klimamål: - Karbonnøytralt innen 2020 - Overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 % - Innen 2020 redusere de globale utslippene tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Regjeringen har som energimål at det innen 2010 årlig skal produseres 3 TWh vindkraft og at vannbåren varme, basert på fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme skal øke med 4 TWh. I tillegg skal det årlige energiforbruket reduseres med 3 TWh i perioden 2002 til 2010. Ytterligere 2 TWh skal hentes der det er mest kostnads-effektivt [6]. I den senere tid er det samlede målet økt til 30 TWh fra 2001 til 2016. Med utgangspunkt i de nasjonale målene har vi definert et mål for energiutredningen i Rakkestad, om å framskaffe et grunnlag for det videre arbeidet med miljøvennlige energiløsninger. Målet med energiutredningen i Rakkestad kommune kan defineres slik: Arbeidet med energiutredningen skal resultere i et grunnlagsmateriale som gir oversikt over energisituasjonen i Rakkestad kommune. I tillegg skal samarbeidet mellom Rakkestad Energi og Rakkestad kommune utvikles slik at det etableres en møteplass der også andre aktører og interesserte kan være med å videreutvikle en kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Rakkestad. 2.2 Organisering I arbeidet med oppdateringen av den lokale energiutredningen for Rakkestad kommune har Rakkestad Energi vært representert med Adm. direktør Olaf Vik. Representant fra kommunen har vært Jan Erik Tveten. I COWI AS har Øyvind Undrum arbeidet med utredningen. Side 5 av 33

3. Forutsetninger for utredningsarbeidet Det er tatt utgangspunkt i Forskrift om energiutredninger av 20.12.02 [1]. Forskriften er hjemlet i energilovens 5B-1 der det heter at alle som innehar anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon plikter å delta i energiplanlegging. Forskriften ble gjort gjeldene fra 1.1.2003. Paragrafene 8-11 omhandler de lokale energiutredningene, se vedlegg 1. NVE sin Veileder for lokale energiutredninger, utarbeidet av Monica Havskjold [2] samt REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) sine anbefalinger [3] er også lagt til grunn for utarbeidingen. Energiutredningen omhandler kun stasjonær energibruk. Energibruk i transport er derfor ikke en del av energiutredningen. I Østfold har det gjennom lang tid vært arbeidet med energiplaner, varmeplaner og klimaplaner. De første energi- og varmeplanene ble utført av energiverkene og da i hovedsak Østfold Energi AS [5]. Etter at den nye energiloven begynte å gjelde i 1991 ble arbeidet med energi- og varmeplaner trappet ned. Imidlertid kunne det etter den nye loven fastsettes vilkår ( 3-5) som påla konsesjonær å utarbeide planer for en rasjonell kraft- og energiforsyning innen området. I 2001 ble loven utvidet med kapittel 5B, der det står at konsesjonær er pliktig til å delta i energiplanlegging. Mot slutten av 90 tallet ble det igjen fokus på energi- og varmeplaner i Østfold. Både Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Statens forurensningstilsyn (SFT) bidro med midler til prosjektene. SFT støttet prosjekter som omhandlet planer for reduksjoner av klimagassutslipp, såkalte energi- og klimaplaner. Kommunene var aktører i disse planene og oppdragene ble satt bort til konsulentselskaper og enøksentrene. I arbeidet med energi-, varme- og klimaplanene har det alltid vært problematisk å få fram relevante kommunevise data fra den offentlige statistikken. Energibruk og miljøstatistikk har i beste fall blitt brutt ned på fylkesnivå. NVE innledet i 2003 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få fram kommunevise data til bruk i de lokale energiutredningene. Formålet med dette var at en slik statistikk skulle dekke statistikk-kravet i energiutredningene. Den foreliggende SSBstatistikken er så forsøkt kombinert med nettselskapets tall for elektrisitetsforbruk. På grunn av omfattende endringer i elektrisitetsforsyningen med påfølgende endringer i registrerings- og rapporteringssystemer har det vært vanskelig å få ut komplette historiske data. Vi har imidlertid tatt utgangspunkt i de data som foreligger og forsøkt å stipulere data for de årene som mangler. Det er nå innført nye rapporteringsrutiner for energidata og i de kommende energiutredninger vil derfor kvaliteten på statistikken bli gradvis bedre. Side 6 av 33

4. Informasjon om kommunen 4.1 Kort om Rakkestad kommune Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke, og er en av landets største landbrukskommuner. Innbyggertallet var 7 428 pr. 01.01.2007. Med et areal på 435 kvadratkilometer blir gjennomsnittlig befolkningstetthet forholdsvis lav. Kommunen har to tettstedsområder Rakkestad sentrum med ca 3 800 mennesker og Degernes sentrum med ca 250. Figur 1 viser oversiktskart for Rakkestad. Flere av de største bedriftene i kommunen er landbruksrelatert. Det kan nevnes fjørfeslakteri og kornsilo og mølle. Andre større bedrifter er et sentralvaskeri, en trappefabrikk og en bedrift som produserer avanserte ventilasjons- og kjøleanlegg. I tillegg er det mange mindre bedrifter i kommunen. Riksveiene 22, 111 og 124 møter hverandre sentralt i bygda. Rakkestad grenser mot kommunene Aremark, Halden, Sarpsborg, Skiptvet, Eidsberg og Marker. Figur 1 Oversiktskart for Rakkestad kommune (kilde: www.rakkestad.kommune.no) Side 7 av 33

4.2 Utslipp av klimagasser 80 Utslipp pr person 70 60 50 40 30 20 10 0 Rakkestad Østfold Norge Klimagasser totalt [tonn CO2-ekviv] CO2 [tonn] CH4 [kg] N2O [kg] Figur2 Utslipp av klimagasser i 2005 Figur 2 viser utslippene av klimagasser pr person i 2005 i Rakkestad sammenlignet med Østfold og Norge. Det totale utslippet pr person er høyere i kommunen enn fylket og i landet som helhet, og det samme gjelder CH 4 og N 2 O. Utslipp av CO 2 er noe lavere i Rakkestad enn Østfold og landet. Metan (CH 4 ) dannes under forråtnelses-prosesser når oksygen ikke er til stede. Slike prosesser skjer hovedsakelig i avfallsdeponier og i landbruket. I landbruket kommer metangass nesten utelukkende fra husdyrhold. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet som omdanner ulike nitrogenforbindelser til lystgass (N 2 O) er den viktigste kilden til dannelse av lystgass. Landbruksvirksomhet øker tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel stimulerer prosesser som danner lystgass. Side 8 av 33

5. Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Rakkestad 5.1 Infrastruktur for energi 5.1.1 Distribusjonsnett for elektrisitet Energiforsyningen i Rakkestad kommune er i likhet med de fleste andre norske kommuner dominert av elektrisk forsyning. Rakkestad energi er områdekonsesjonær i kommunen og eier og driver alle 20, 10 og 0,230 kv anlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Innmatingen fra regionalnettet skjer i to transformatorstasjoner. Mjørud, med spenningsnivå 50/10,5 kv, ligger på Mjørud industrifelt nær Rakkestad sentrum. I Degernes ligger Mellegård transformatorstasjon, og denne har spenningsnivå 50/22 kv. Hafslund er eier og drifter av alle 50 kv anlegg. Lokalnettet, med spenning under 22 kv, har følgende hoveddata: - 227 km høyspent luftnett - 42 km høyspent jordkabel - 359 km lavspent luftnett - 161 km lavspent kabelnett - 356 stk. transformatorkretser med 69 975 kva installert ytelse Lavspentnettet har i hovedsak 230 V spenning, men det er noe 400 V i industrien og i nyere boligfelt. Antall kunder tilknyttet nettet er ca 4 040. Det aller meste av lokalnettet ble ombygd fra midten av 1970 årene, og betraktes å ha svært god kvalitet. Det er forholdsvis god reserve i nettet, og det forventes heller ikke kapasitetsproblemer med en rimelig belastningsøkning ute i distriktene. Det foreligger i dag ingen konkrete planer om utvidelser eller forsterkninger av nettet. I tillegg til elektrisk forsyning er det innenfor kommunen distributører av olje, parafin, propan, ved og biopellets. Utbredelsen av varmepumper har økt i takt med den nasjonale utviklingen, og ved Skautun bo- og behandlingssenter er det installert bergvarmepumpe. Det kommunale avfallet kjøres til Kopla renovasjonsplass. Side 9 av 33

5.1.2 Avbruddsstatistikk for elektrisitet Tabellen nedenfor viser hovedtallene fra Rakkestad Energi avbruddsstatistikk for 2004-2006 sammenlignet med andre nettselskap i Østfold og hele landet. Statistikken viser hvor mange avbrudd det er registrert pr rapporteringspunkt (trafo), hvor lenge avbruddene totalt har vart i timer pr rapporteringspunkt og hvor mange promille ikke levert energi på grunn av avbrudd utgjør i forhold til total levert energimengde. I figur 3 vises avbruddsindeksen ILE/LE i promille for nettselskaper i Østfold og gjennomsnittet for Norge for årene 2002-2006. Nettområde Antall avbrudd/ rapporteringspunkt Varighet totalt timer/ rapporteringspunkt Ikke levert energi (ILE) i av levert energi (LE) 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 Rakkestad Energiverk 1,6 1,3 1,4 1,8 2,9 2,5 0,11 0,15 0,13 Fortum Distribution 3,3 3,9 1,7 3,6 7,3 2,0 0,15 0,31 0,12 Fredrikstad Energinett 2,0 2,9 1,0 4,0 10,1 1,6 0,17 0,22 0,09 Trøgstad Elverk 2,6 1,3 1,5 1,4 1,4 1,8 0,19 0,14 0,15 Norge 2,9 3,0 3,0 3,6 4,0 4,2 0,15 0,13 0,15 Tabell 1 Avbruddstid og levert og ikke levert energi 0,80 Avbruddsindeks ILE/LE Promille 0,60 0,40 0,20-2002 2003 2004 2005 2006 Rakkestad Energiverk Fortum Distribution Fredrikstad Energinett Trøgstad Elverk Norge Figur 3 Avbruddsindeks 2000-2005 Side 10 av 33

5.2 Energibruk Tabell og diagram nedenfor som viser forbruk elektrisk kraft fordelt på sluttbrukere i tidsperioden 1997-2006 er hentet ut fra Energiverkets rapporteringer til NVE. Forbruket omfatter både prioritert og uprioritert kraft. Det er valgt å dele inn forbruket i fire hovedgrupper: husholdninger, tjenesteyting, industri og primærnæringer. Med denne inndelingen har man kunnet se forbruk av elektrisk kraft og energiforbruk utenom elektrisitet i sammenheng. Energiforbruk utenom elektrisitet, er hentet fra statistikk utarbeidet av SSB. Det er utarbeidet tallgrunnlag for årene 1991, 1995 og 2000-2005. Forbruket er fordelt på syv energikilder og inndelt i seks hovedgrupper. Alle energiforbrukstall i utredningen er temperaturkorrigert. For elektrisitet er det brukt temperaturavhengig andel fra 20 til 80 %, avhengig av kundegruppe, og om det er prioritert eller uprioritert forbruk. For forbruk utenom elektrisitet er det temperatur-korrigert med de formler som ligger inne i REN-statistikken. Her er andelen som er temperaturavhengig for husholdninger og privat og offentlig tjenesteyting satt til 50 %. For industri og primærnæringer er andelen satt til 0 %. 5.2.1 Elektrisitet Vi ser av tabell 3 at totalforbruket var høyest i årene 1998, 2000 og 2005. Svingningene skyldes først og fremst endret forbruk i industrien og tjenesteyting. Det er forbruk av uprioritert kraft som har variert mest, og her skiller året 2003 seg spesielt ut med et svært lavt forbruk. I perioden 1997-2006 har forbruket i industrien gått ned med 5 GWh, mens det for tjenesteyting har vært en økning på 4 GWh. I perioden 1997-2006 er det små endringer i forbruket til husholdninger og primærnæringer. Samlet forbruk av elektrisk kraft har i perioden blitt redusert med ca 1 %. Noe av forklaringen til nedgangen i forbruk av elektrisk kraft er trolig at varmeleveranser fra fjernvarmeanlegget på industrifeltet til industrien har erstattet bruk av elektrisitet. Elektrisk kraft (GWh) 2006 Elektrisk kraft Hus- Industri Produksjon Tjeneste- Primær- I alt holdninger fjernvarme yting næringer Prioritert overføring 40,7 19,8 0,7 22,2 15,5 98,9 Uprioritert overføring 0,0 1,9 0 0,0 0,6 2,5 Sum 40,7 21,7 0,7 22,2 16,1 101,4 Tabell 2 Tall fra statistikk utarbeidet av Rakkestad Energi Side 11 av 33

Forbruk elektrisk kraft i GWh 1997-2006 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdninger 41,3 44,3 42,4 42,8 43,1 40,9 38,0 38,7 40,9 40,7 Industri, bergverk 26,7 29,7 27,0 33,8 24,3 22,5 20,7 22,5 25,1 21,7 Produksjon fjernv. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 Tjenesteyting 17,7 18,4 19,2 20,8 22,8 25,1 21,6 25,7 27,1 22,2 Primærnæringer 16,5 18,2 17,7 17,6 17,5 15,9 14,3 15,3 16,3 16,1 Sum 102,2 110,6 106,3 115,0 107,7 104,4 94,6 102,2 109,4 101,4 Tabell 3 Tall fra statistikk utarbeidet av Rakkestad Energi GWh 140 120 100 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Husholdninger Tjenesteyting Produksjon fjernvarme Industri, bergverk Primærnæringer Figur 4 Diagram som viser forbruk av elektrisk kraft i perioden 1997-2006 5.2.2 Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet Energiforbruk utenom elektrisitet er hentet fra statistikk utarbeidet av SSB. Det er utarbeidet tallunderlag for årene 1991, 1995 og 2000-2005. Tabell 8 viser at stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet til husholdninger i 2005 utgjør ca 45 % av totalen. Det fremgår også at forbruket i husholdninger har gått ned med 0,4 GWh i perioden 1991-2005. Forbruket av ved/treavfall har for samme gruppe økt med 4,3 GWh. I industrien har energiforbruket utenom elektrisitet hatt en nedgang på 1,5 GWh i perioden 1991-2005. I 2000 og 2001 viste forbruket en økning, og det er økt bruk av ved/treavfall som står for det vesentligste merforbruket i disse årene. I 2005 ble det produsert 11,3 GWh fjernvarme. Denne varmeenergien ble levert til industrien, og det har derfor totalt vært en betydelig økning i energiforbruket for denne kundegruppen. For tjenesteyting har økningen i perioden vært 1,6 GWh. Side 12 av 33

Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet 1991-2005 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Parafin 0,0 0,7 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,2 Lett fyringsolje, spesialdestillat 1,5 1,8 1,4 1,4 1,5 2,1 1,7 1,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 1,5 2,5 1,8 1,8 1,8 2,4 2,0 1,4 Tabell 4 Energibruk utenom elektrisitet til primærnæringer 1991-2005 Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 3,1 3,7 0,0 0,1 0,0 0,0 Gass 1,8 0,4 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 Parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lett fyringsolje, spesialdestillat 7,0 5,5 4,3 7,6 6,8 8,0 6,9 7,2 Tungolje, spillolje 0,1 0,0 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 8,9 5,9 9,7 11,4 6,9 8,2 7,1 7,4 Tabell 5 Energibruk utenom elektrisitet til industri, bergverk 1991-2005 Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,3 Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,3 Tabell 6 Energibruk utenom elektrisitet til produksjon fjernvarme 1991-2005 Side 13 av 33

Tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gass 0,0 0,1 0,2 0,4 0,3 0,4 0,5 0,6 Parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,1 Lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 6,3 5,9 6,3 6,6 8,0 6,1 5,3 Tungolje, spillolje 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 4,5 6,5 6,2 6,9 7,2 8,7 6,9 6,1 Tabell 7 Energibruk utenom elektrisitet til tjenesteyting 1991-2005 Husholdninger (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 13,3 14,8 16,1 16,4 17,8 17,8 17,3 17,6 Gass 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Parafin 4,5 5,1 3,9 3,9 3,5 4,3 3,8 3,0 Lett fyringsolje, spesialdestillat 8,3 6,3 4,9 5,2 6,1 7,5 7,5 5,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 26,2 26,2 24,9 25,6 27,5 29,7 28,7 25,8 Tabell 8 Energibruk utenom elektrisitet til husholdninger 1991-2005 Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 13,3 14,8 19,2 20,2 17,9 18,0 17,4 17,7 Gass 1,8 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 0,8 0,9 Parafin 4,7 5,9 4,4 4,4 4,0 4,8 4,3 3,3 Lett fyringsolje, spesialdestillat 20,9 19,9 16,5 20,5 20,9 25,6 22,2 18,8 Tungolje, spillolje 0,4 0,0 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,3 Sum 41,1 41,1 42,7 45,7 43,3 49,0 44,7 52,0 Tabell 9 Sum energibruk utenom elektrisitet 1991-2005 Side 14 av 33

GWh 60 50 40 30 20 10 Avfall Tungolje, spillolje Lett fyringsolje Parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks 0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Figur 5 Sum energibruk utenom elektrisitet 1991-2005 fordelt på energikilder GWh 60 50 40 30 20 10 0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Husholdninger Tjenesteyting Produksjon fjernvarme Industri, bergverk Primærnæringer Figur 6 Sum energibruk utenom elektrisitet 1991-2005 fordelt på kundegrupper Side 15 av 33

Av tabell 9 og figurene 5 og 6 ser vi at energiforbruk utenom elektrisitet har økt med ca 10,9 GWh fra 1991 til 2005, og dette utgjør en økning på 27 %. Produksjon av fjernvarme kommer inn med hele 11.3 GWh i 2005, og denne varmeenergien er levert til industrien. Det er derfor industrien som har hatt den største økningen i perioden. 5.2.3 Samlet energiforbruk Samlet energiforbruk i GWh 1997-2005 GWh 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Husholdninger Tjenesteyting Produksjon fjernvarme Industri, bergverk Primærnæringer Figur 7 Samlet energiforbruk i perioden 1997-2005 fordelt på kundegrupper I perioden 1997-2005 har det vært en økning i energiforbruk i kommunen på ca 19 GWh, som tilsvarer 13 %. For husholdninger og primærnæringer har endringene vært små, mens det for tjenesteyting har vært en økning på 9 GWh som tilsvarer hele 38 %. Produsert fjernvarme ble i sin helhet levert til industribedrifter på industrifeltet nær sentrum. Når fjernvarme og annen energibruk i industrien summeres viser figur 7 at det har vært en betydelig forbruksøkning i industrien fra 2004 til 2005. Side 16 av 33

5.2.4 Energibruk i husholdninger 25 000 20 000 kwh 15 000 10 000 5 000 - Pr husholdning Pr person Rakkestad Østfold Norge Figur 8 Energibruk i husholdningene i Rakkestad, Østfold og Norge i 2005 Figur 8 sammenligner energibruk i husholdningene pr innbygger og pr husholdning i kommunen fylket og landet. Energiforbruket er temperaturkorrigert. Forbruket pr husholdning person er høyere i Rakkestad enn i Østfold og lavere enn i landet som helhet. At forbruket er høyere enn for Østfold kan ha sammenheng med at andelen av eneboliger i kommunen er forholdsvis høyt. 5.3 Utbredelse av vannbåren varme Utbredelsen av vannbåren varme i bolighus har økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I dag har andelen økt til ca 45 %. Det er ikke gjort egen undersøkelse for Rakkestad kommune for nye boliger. Fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001, går det fram at 17 % av boligene i kommunen har vannbårne varmeanlegg, enten i form av golvvarme eller radiatorsystemer. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur. I 2002 ble det i forbindelse med planer om et forbrenningsanlegg på industrifeltet utarbeidet en oversikt over bygg i Rakkestad sentrum med vannbårne varmeanlegg. Denne undersøkelsen viste at det bare er fem større bygg i sentrum (øst for jernbanen) som har vannbårne varmeanlegg. Årlig totalt energibehov til oppvarming av varmtvann i disse byggene er ca 1,6 GWh. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er mangelfull. Imidlertid kan vi lese av den nye kommunevise energistatistikken at stasjonær forbrenning innen privat og offentlig tjenesteyting i 2005 utgjorde ca. 6,0 GWh i Rakkestad. Dersom vi i tillegg supplerer med elektrisitet levert til elektrokjeler til den samme bygningskategorien vil vi kunne få en pekepinn på hvor stort det fleksible forbruket er i kommunen. For næringsbygg er dette da i hovedsak energibruk i vannbårne anlegg (sentralvarmeanlegg). Energibruk i elektrokjeler ble registrert til 0 GWh i 2005. Side 17 av 33

Vi kan anslå at det i bygg innen offentlig og privat tjenesteyting i Rakkestad er et energiforbruk på ca 8 GWh som er knyttet til sentralvarmeanlegg. Dette er et forbruk som med relativt lave investeringer i det interne oppvarmingssystemet kan konverteres til bioenergi, varmepumper, fjernvarme eller annen fornybar energi. I industrien ble det i 2005 brukt 7 GWh med lett fyringsolje. I mange tilfeller vil også dette forbruket kunne konverteres til bioenergi. Utenom forbruk til næringsbygg og industrien ligger det også et potensiale på ca 10 GWh i boliger med direkte elektrisitet og parafinovner, til å konvertere til pelletskaminer og luft til luft varmepumper. 5.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I Rakkestad kommune er det fire småkraftstverk som utnytter fossefall i Rakkestadelva. Kraftverkene ble bygd i årene 1984-1987, og har følgende registrerte produksjon i GWh: Middelproduksjon Årsproduksjon 1984-1987 2006 Haugaard 1,5 0,844 Buer kraftstasjon 3,8 2,683 Gabestad kraftstasjon 3,7 3,432 Brekke kraftstasjon 3,8 3,292 Samlet 12,8 10,251 Utover dette er det ikke kjent at det foregår lokal elektrisitetsproduksjon i Rakkestad kommune. 5.5 Fjernvarme Østfold Energi Varme har bygget nytt forbrenningsanlegg på industrifeltet i Rakkestad sentrum. Anlegget tar imot forbruks- og næringsavfall fra blant annet Kopla renovasjonsplass i kommunen. Dampen som produseres skal tilbys nærliggende bedrifter i form av fjernvarme. Sentralvaskeriet, Idun og Prior har alle inngått avtaler om kjøp av energi. Flere bedrifter vurderer å tilkoble seg fjernvarmeanlegget. Planlagt årlig energiproduksjon er 12 GWh og behandlet avfallsmengde vil være 8-10 000 tonn. Side 18 av 33

6. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Av kommunale plandokumenter har vi hatt tilgang til Kommunedelplan for Rakkestad sentrum 2002-2014 med tilhørende arealdel. I kommunedelplan, er det tatt med en befolkninsprognose for hele kommunen i planperioden. Prognose høy fra SSB viser forventet innbyggertall i 2014 på 7 600, og dette er også kommunens målsetting for innbyggertall i samme år. Fra 1999 og fram til i dag har befolkningsøkningen vært svært nær kommunens målsetning for samme periode, og veksten har i all hovedsak foregått i og omkring Rakkestad sentrum. Sentrumsplan omfatter all tettbebyggelse i eller i umiddelbar nærhet til sentrum, med Os skole og Holøsåsen, Kopla avfallsdeponi, Rakkestad kirke, Bergenshusområdet og Bodal som ytre rammer. I perioden fra 1980 og fram til den i dag pågående utbyggingen av Ødegård/Gudim- og Sæves-Gudimfeltene og Ravinevegen har det blitt oppført et fåtall boliger i sentrum. Det er derfor i dag stor etterspørsel etter sentrumsnære boligtomter. Feltet Ødegård/Gudim består av ca 60 boligenheter og Ravinevegen av 31 eneboliger. Prestegårdsskogen, som består av Ravinevegen, Bekkevoll, Laftetunet og Prestegårdsskogen ll er i helhet ferdig regulert, og har en total kapasitet på omkring 250 boligenheter. I tillegg er det oppført 7 boligenheter ved Bygdetunet og 8 ved Engveien, og det arbeides nå med oppføring av 21 boliger ved Lyngby Alle. Utbygging av boliger på Fladstad i Rakkestad sentrum er planlagt igangsatt på nyåret 2008. I første byggetrinn blir det trolig bygget ut 60-70 boenheter. Det legges opp til svært begrenset utbygging av nye boliger i områder utenfor sentrum. I kommuneplan er det lagt opp til en ny bolig på Kirkengfeltet, 19 boliger på Harlemhaugen og 8 boliger i Tjerneskleiva. Dersom vi går ut fra en vekst på 30 boliger pr. år, og antar at gjennomsnittlig boligareal på 140 m 2 og et energibehov på 150 kwh/m 2, vil boligbyggingen gi et netto energibehov på ca 0,6 GWh/år. Av et totalt energiforbruk til husholdninger på ca 68 GWh utgjør dette en økning på ca 1 %. I sentrum har det de siste år ofte stått ledige næringsbygg/lokaler til næringsvirksomhet. Det er ventet at behovet for nye næringsbygg først vil komme når boligbyggingen i sentrum igjen har økt, og at det i første omgang blir avsatt plass til oppføring av nye næringsbygg på litt lengre sikt. På Fladstad er ny barneskole tatt i bruk. Industrifeltet vest for jernbanen og Rakkestad sentrum er i dag kommunens største industrifelt. Det er vest for det eksiterende industrifeltet lagt ut et større område til industriformål. Dette feltet er opparbeidet med infrastruktur, og alle tomtene på dette feltet er solgt. Side 19 av 33

Ved Rudskogen industriområde er det ca 900 daa som er avsatt til framtidig industriutbygging. Faktorgruppen i Sarpsborg planlegger bygging av ny fabrikk for produksjon av boliger på Rudskogen i Rakkestad. Bygningsmassen vil bli på om lag 24 500 m 2 inklusiv administrasjonsbygg. Det vurderes å etablere et biobrenselanlegg basert på halm for levering av varme til den planlagte fabrikken, og eventuelle andre varmeavtagere i området. Her skal det også etableres et nasjonalt motorsportanlegg som vil medføre behov for overnattingsmuligheter. Dette kan være alt fra campinghytter til hotell, men det forventes ikke at dette vil medføre vesentlig energibehov i området. Landbruket står sterkt i Rakkestad, og har den senere tid fått et mer industrimessig preg. Det er ikke forventet store endringer når det gjelder landbrukets framtidige energibehov. Dersom vi ser samlet på de utbyggingsplaner som foreligger innen næring, bolig og offentlig virksomhet, og vi ikke legger inn mer lokal energiproduksjon/energieffektiviserende tiltak, vil vi i gjennomsnitt pr. år fram til 2016 ha behov for 1,6 nye GWh energi. Dette tilsvarer en årlig vekst på ca 1,0 %. Prognose for samlet stasjonært energiforbruk 2007-2016 GWh 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 År Figur 9 Energiprognose 2007-2016 fordelt på energibærere Dette er en utvikling basert på rammebetingelser vi har pr. i dag. Når vi samtidig vet at det foreligger nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket, er det helt nødvendig at man også lokalt går offensivt ut både i forhold til gjennomføring av enøk og ved å ta i bruk lokale, fornybare energikilder. Hvis det blir en økt satsning på energieffektivisering og fornybar energi, kan man forvente en annen utvikling. Andelen biobrensel vil da øke på bekostning av petroleumsprodukter og elektrisitet. Side 20 av 33

7. Kort om aktuelle teknologier 7.1 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Varmt vann sirkulerer i nedgravde, isolerte rør frem til forbrukeren. Varmeproduksjonen kan komme fra ulike energikilder som avfallsvarme, spillvarme, biobrensel, deponigass, varmepumpe, elektrisitet, naturgass, propangass og olje. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Fjernvarme i Østfold Det etableres nå et fjernvarmenett i Fredrikstad (fra Øra, innover mot Østsida og sentrum). Varmeproduksjonen skal etter planen hentes fra en ny grunnlastkilde på BioEl sitt anlegg på Øra. Fra før forbrenner FREVAR ca 78.000 tonn avfall og leverer ca 183 GWh varmeenergi pr.år. Årlig levert energimengde tilsvarer forbrenning av ca 18.000 tonn olje. I Rakkestad ble det i 2005 bygd ferdig et fjernvarmeanlegg basert på avfallsforbrenning for industriområdet nær sentrum. Årlig energiproduksjon er 12 GWh og behandlet avfallsmengde vil være 8-10.000 tonn. I 2004 ble et nytt energigjenvinningsanlegg på Borregaard i Sarpsborg satt i drift (Sarpsborg Energigjenvinning). Anlegget som eies av Østfold Energi AS, produserer årlig ca 200 GWh varmeenergi. For å produsere denne varmeenergien brenner anlegget 75.000 tonn restavfall, og dette tilsvarer redusert oljeforbruk på ca 20.000 tonn. Sarpsborg kommune har fått tildelt konsesjon for fjernvarme i Sarpsborg sentrum. Kommunen har i samarbeid med Biovarme AS og Østfold Energi AS igangsatt planlegging av et fjernvarmeanlegget. I Moss sentrum igangkjørte man i høsten 2006 et nytt fjernvarmeanlegg basert på forbrenning av havreskall ved Läntmannen Mills. På Mysen finnes det konkrete planer for et fjernvarmenett. Det arbeides også med fjernvarmeplaner flere andre steder i Østfold. Side 21 av 33

Varmesentral Tur 80-120 0 c Spillvarme Bioenergi Varmepumper El/olje/gass Retur 40-60 0 c Figur 10 Prinsippskisse for fjernvarmeanlegg. 7.2 Vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [4]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. 11 % 1 av boliger i Østfold har oppvarming fra radiatorer eller vannbåren varme i gulv, alene eller sammen med andre oppvarmingssystem. I Rakkestad utgjør denne andelen 17 %. Dette er boliger som kan ta i mot fjernvarme uten store endringer inne i boligen. 42 % Systemer for boligoppvarming Rakkestad 15 % 34 % 5 % 4 % Direkte elektrisk alene Sentralvarme alene Ovn for fast/flytende berensel alene Direkte elektrisk og ovn for fast brensel Andre kombinasjoner Figur 11 Oppvarmingssystem for boliger i Rakkestad 1 1 Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, Folke- og Boligtellingen 2001 Side 22 av 33

7.3 Biobrensel Biobrensel forbindes vanligvis med vedfyring. Det finnes også andre produkter: avfall, biogass fra kloakkrenseanlegg (metangass), deponigass fra avfallsdeponier (metangass), treavfall, husdyrgjødsel, halm, pellets, briketter og flis. Pellets og briketter er foredlet biobrensel, dvs. flis som er tørket og sammenpresset, se figur 12. Vedfyring blir ofte brukt som tilleggsoppvarming når det er kaldt. Men det finnes også sentralfyringsanlegg som kan fyres med biobrensel. De høye strømprisene vinteren 2002/2003 gjorde at mange tok i bruk gamle vedovner og vedproduksjonen økte betydelig sommeren etter. 48 % 2 av boliger i Rakkestad har oppvarming fra ovn for fast brensel, alene eller sammen med andre oppvarmingssystem. Det er 3 % 1 som kun har oppvarming fra ovn for fast brensel. Figur 12 Biopellets i sekk. Til høyre: en moderne pelletskamin. For alle typer brensler er det svært viktig å ha riktig forbrenningsutrustning, samt å drifte og vedlikeholde anlegget riktig. Da reduserer man utslippene til luft fra disse anleggene. Den store miljømessige fordelen med bioenergi er CO 2 -nøytraliteten. Under forutsetning av et balansert uttak av biomasse, frigjøres og bindes den samme CO 2 -mengden under forbrenning og fotosyntesen, se figur 13. 2 Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, Folke- og Boligtellingen 2001 Side 23 av 33

Olje Kull Naturgass Figur 13 Under forbrenning av biomasse frigjøres CO 2 som igjen bindes i voksende trær og planter via fotosyntesen. Økningen av CO 2 skyldes fossile brensler. [7]. 7.4 Spillvarme En del bedrifter har overskudd av varme fra egne prosesser, som kunne vært utnyttet til bl.a. bygningsoppvarming. Varmen har i utgangspunktet lav verdi, men krever som regel investeringer i distribusjon og evt. varmepumper for heving av temperaturen. Ofte vil det kunne være god lønnsomhet i slike prosjekter, men det er viktig å ta høyde for investeringer i reservedekning ved produksjonsstans og evt. andre uforutsette hendelser. I Østfold er det spesielt store spillvarmemengder fra industrien. Det har hittil i liten grad lykkes å utnytte denne til større fjernvarmeformål. 7.5 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i luft, jord, sjøvann eller berggrunn. Ved å tilføre elektrisitet kan en få ut 2-4 ganger så mye energi. Det er en fordel at varmekilden har stabil temperatur. Se prinsippskisse av varmepumpe i figur 14. Varmepumper består av et lukket system der det sirkulerer et arbeidsmedium som enten er gass eller væske, avhengig av hva slags temperatur og trykk arbeidsmediet har. Når gass omdannes til væske, avgis varme, og den avgitte varmen kan benyttes til for eksempel oppvarming av boliger. På vei gjennom fordamperen får arbeidsmediet tilført så mye energi at det fordamper (går over fra væske til gass). Denne gassen suges inn i kompressoren der den komprimeres. Som følge av komprimeringen, øker trykket og temperaturen i gassen kraftig. Gass med høy temperatur skyves så inn i kondensatoren, der den møter vannet som har sirkulert i boligen, og blir nedkjølt. Som følge av denne nedkjølingen kondenserer gassen, og kretsløpet kan starte på nytt. Dette er i prinsippet den samme prosessen som foregår i et kjøleskap. Også der utvikles varme som slippes ut bak på kjøleskapet. Side 24 av 33

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 2 deler lavtemp. varme 1 del + el. Fordamper 3 deler = varme Kondensator Kompressor amper Strupeventil amper Figur 14 Prinsippskisse for varmepumpe [8] 7.6 Solenergi Solenergi er en fornybar energikilde som kan utnyttes til Elektrisitetsproduksjon ved hjelp av solceller Oppvarming av bygning ved bevisst valg av bygningsløsning (takvinduer og vinduer mot sør) Varmeproduksjon og overføring gjennom et solfanger- og varmefordelingssystem Utstyrskostnader har hittil vært begrensningen i forhold til en større utnyttelse av solenergi. Det finnes imidlertid løsninger for varmeproduksjon som nå konkurrerer med elektrisk oppvarming, og da særlig i nye boliger der man planlegger for solenergi fra starten av. En av de norske typehusprodusentene har nå kommet med et standardhus med soloppvarming, se figur 15. Figur 15 Typehus fra Systemhus med soloppvarming (kilde: www.solanor.no) Side 25 av 33

7.7 Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og vindmøller bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold. Myndighetene ønsker økt bruk av vindkraft, og har satt som mål at innen 2010 skal det produseres 3 TWh vindkraft i Norge. I Østfold er midlere vindhastighet mindre enn 8 m/s, som er NVE sin anbefalte grenseverdi for utbygging av vindkraft. I tillegg vil det kunne oppstå areal- og friluftskonflikter ved en storstilt satsning på vindkraft i Østfold. Imidlertid vil det kunne være aktuelt med enkeltanlegg der interessen er til stede. I Halden er det etablert en mindre vindmølle på Vik gård i Berg. Vindmølla leverer en effekt på ca 22 kw ved en vindhastighet på 16-17 m/s (sterk kuling). 7.8 Små vannkraftanlegg Vannkraftanlegg defineres ofte som små når produksjonskapasiteten er under 10 MW, og der produksjon er begrenset til lokalt bruk. Av småkraftanlegg er det vanlig å betegne anlegg med produksjon under 100 kw for mikroanlegg og anlegg med produksjon mellom 100 1000 kw for minikraftverk. Mange elver er godt egnet for slike små vannkraftinstallasjoner, og teknologien er kjent og velprøvet. I Østfold er samlet potensial for ikke utbygde småkraftverk beregnet til 1,6 MW i produksjonskapasitet og en årlig energiproduksjon på 6,4 GWh. Ett av disse kan bygges i Rakkestad kommune i Rakkestadelva vest for sentrum og ovenfor de fire eksisterende vannkraftanleggene i vassdraget. For dette er det beregnet en produksjonskapasitet på 537 kw og årlig energiproduksjon på 2,19 GWh. 7.9 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innefor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering. Økte priser på energi har medført større interesse for slike tiltak. Ofte vil enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring kunne gi store besparelser. Det er i mange tilfeller lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. De mest aktuelle tiltakene er knyttet til økt isolering (etterisolering), styring av varme- og ventilasjon, gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon, samt styring og regulering av motorer og lys. For boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: redusert innetemperatur, redusert temperatur på varmtvann (min. 65 C), montere sparedusj, montere tettelister, skifte til lavenergipærer, slå av unødvendig lys, stenge rom som ikke benyttes, nattsenking av innetemperaturen og fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon, samt skifte/oppgradere varmesystemer som er mest aktuelle. Side 26 av 33

Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) trådte i kraft 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kan velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 %. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at ca halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Skjerpede energikrav i TEK er et viktig miljø- og klimapolitisk tiltak, samtidig som det vil føre til reduserte energiutgifter. Enova SF har ulike støtteordninger for industri og bygningssektoren i forbindelse med energiøkonomisering. De støtter også større varmeprosjekter for økt fleksibilitet og økt bruk av fornybar energi. For boligeiere tilbyr de rådgivningstelefon (grønt nummer 800 49 003, se forøvrig www.enova.no). Side 27 av 33

8. Vurdering av alternative varmeløsninger i Rakkestad 8.1 Bakgrunn for valg av områder Når det gjelder alternative varmeløsninger for boliger er det i hovedsak tatt utgangspunkt i de tre planlagte nye større boligfeltene i Rakkestad sentrum. Dette gjelder feltet Sæves/Gudim med ca 50 boenheter, området rundt Ravinevegen (Prestegårdsskogen) med ca 250 boenheter og Fladstadfeltet med ca 160 boenheter. Samlet vil disse tilnærmet 460 boenhetene bruke ca 9,0 GWh/år, og av dette utgjør andelen til romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluften og oppvarming av varmt tappevann ca 6,0 GWh. Bakgrunn for at disse områdene er valgt er at det ved oppføring av nye boliger ligger vesentlig bedre til rette for å velge alternative varmeløsninger i forhold til eksisterende boliger. Eksisterende industriområde vest for jernbanen og Rakkestad sentrum er planlagt utvidet ned mot Rakkestadelva. Da det er oppført et nytt forbrenningsanlegg på eksisterende industrifelt, er det naturlig å se på mulig utnyttelse av fjernvarme fra forbrenningsanlegget til nyetableringer i området. Det er også valgt å se nærmere på alternative varmeløsninger for Rudskogen industriområde, da det her er satt av betydelige areal for framtidig industrietablering. 8.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Flere aktører i kommunen arbeider med planer om lokal energiproduksjon. Dette er i første rekke elektrisk kraft produsert med vindmøller eller mikrokraftverk i bekker/elver. Lokal varmeproduksjon til byggoppvarming eller produksjon er tatt i bruk i noe omfang. Energiråstoff som benyttes er industriavfall og skogsflis. Rakkestad er en landbrukskommune og det er god tilgang av bioenergi fra jordbruket - som halm, kornavrens og husdyrgjødsel. Disse råstoffene er totalt sett lite utnyttet til produksjon av varmeenergi. Forøvrig viser statistikkene under avsnitt 4.3 at det er utstrakt bruk av ved til oppvarming, spesielt til boligoppvarming. Ca 25 % av boligenes energibehov dekkes opp med ved som råstoff. Side 28 av 33

8.3 Boligfelt Sæves/Gudim I dette området er det planer om en utbygging av 50 boenheter ved utvidelse av dagens boligfelt. Planene inneholder både eneboliger, rekkehus og lav blokkbebyggelse. Med et gjennomsnittlig boareal på 140 m2 og et varmebehov på 100 kwh/m2 vil vi her ha et totalt varmegrunnlag på rundt 0,7 GWh. Det kan ligge godt til rette for felles varmesentral med fjernvarmenett for dette boligområdet, men man vil være avhengig av offentlig støtte for å få tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet. Fra SSB sin folke- og boligtelling i 2001, går det fram at andelen boliger i kommunen som har vannbårne varmeanlegg, enten i form av gulvvarme eller radiatorsystemer, ligger på 17 %. Dette skulle tilsi at mulig mottakere av fjernvarme på nærliggende boligområder er begrenset. Består boligfeltet kun av eneboligbebyggelse, og det i tillegg er omfattende sprengningsarbeid, vil fjernvarmeløsninger være mindre aktuelle. I de tilfeller der individuelle løsninger er mest aktuelle, kan man imidlertid samarbeide om innkjøp av for eksempel pelletskaminer, rentbrennende ovner, individuelle varmepumper m.m. Kommunen kan da enten selv, eller gjennom krav til utbygger, stå for koordineringen av slike løsninger. 8.4 Boligfelt ved Ravinevegen Foreløpige planer går ut på 250 nye boenheter i området rundt Ravinevegen. Også for dette området vil det kunne bli oppført eneboliger, rekkehus og lav blokkbebyggelse. Legger vi de samme forutsetningene til grunn som for boligfeltet ved Sæves/Gudim, blir totalt årlig varmebehov ca 3,5 GWh. Med anlegg av en slik størrelse vil utsiktene for lønnsom drift av et felles varmeanlegg øke, men også her vil man være avhengig av offentlig investeringstøtte. For øvrig gjelder de samme forhold som er nevnt under kapittel 7.3. 8.5 Boligfelt på Fladstad Her er det planlagt nytt boligfelt med ca 160 boenheter. Hvis disse fordeler seg på eneboliger, rekkehus og lav blokkbebyggelse/terrassehus, vil forventet årlig energibehov til oppvarming være ca 2,0 GWh. For dette feltet vil også kollektiv varmeforsyning fra felles varmesentral kunne være en aktuell løsning. Det er viktig at det velges løsninger byggene som gjør tilkobling til fjernvarmenett mulig uten for store innvesteringer. Med så betydelig varmebehov konsentrert på et begrenset område bør også tilknytning til eventuelt nytt forbrenningsanlegg på industrifeltet vurderes. I denne sammenheng bør det også ses på andre større bygg i området med vannbårne varmeanlegg som kan tilkobles et fjernvarmeanlegg. Vi tenker da i første rekke på Rakkestad ungdomsskole, Skautun aldershjem og Fladstad barneskole. Side 29 av 33

8.6 Utvidelse av eksiterende industriområde vest for Rakkestad sentrum Som beskrevet tidligere i utredningen er det bygd et nytt forbrenningsanlegg på det eksisterende industrifeltet. Det bør arbeides for at alle nyetableringer på det nye industrifeltet tilknyttes forbrenningsanlegget. Dette kan gjøres ved at det innføres retningslinjer for installasjon av vannbåren varme i alle nye byggeprosjekter. Innføring av slike retningslinjer bør begrunnes ut fra Plan og bygningslovens generelle betingelser om at kommunen er pålagt å ivareta samfunnets interesser. Det er ikke laget retningslinjer for installasjon av vannbåren varme på det nyetablerte industriområdet på Mjørud. Det er heller ikke lagt til rette for fra kommunens side å bruke vannbåren varme på feltet i dag. Kommunen har fått opplyst at forbrenningsanlegget ikke har kapasitet til å levere mer energi på dagtid, men at det vurderes løsninger basert på forsyning fra akkumulator. 8.7 Industriområde Rudskogen Dette er et nytt industriområde hvor utbyggingen nettopp har startet. Beliggenheten tilsier at dette bør ses på separat når det gjelder framtidig varmebehov. Det vurderes å etablere et biobrenselanlegg basert på halm for levering av varme til den planlagte fabrikken, og eventuelle andre varmeavtagere i området, se kap. 6. 9. Aktuelle nasjonale støtteordninger 9.1 Enova SF Det statlige foretaket Enova administrerer et energifond som tilføres midler fra et påslag på nett-tariffen på 1 øre/kwh. Samlet tilføres energifondet om lag 800 mill. kr/ år. I tillegg skal det nå bygges opp et fond på 20 mrd. kr til fornybar energi og energiiefektivisering. Enova har etablert ulike støtteprogrammer der energibrukerne kan søke om delfinansiering av prosjekter og tiltak for å redusere energibruken eller for konvertering til nye fornybare energikilder. Enova prioriterer prosjekter som gir størst mulig energiutbytte (kwh/støtte-kr). Støtten skal være utløsende for å få gjennomført tiltaket. Støttebeløpet varierer fra 10-50 % av totalkostnaden. De mest aktuelle programmene er Energibruk, industri Energibruk, bolig, bygg og anlegg (minimum energimål 0,5 GWh/år) Varme, produksjon og distribusjon (fjernvarme) Varme, foredling av biobrensel Kommunal energi- og miljøplanlegging Sistnevnte program kan gi kommunene inntil 50 % støtte til utarbeidelse av energi- og miljøplaner samt forprosjektstøtte for vurdering av ny varmeproduksjon (pellets- og varmepumper) og infrastruktur. Programmet har ingen søknadsfrist. For de øvrige programmene er det fire søknadsfrister i året [10]. Fra 2006 har man for boliger hatt en støtteordning for varmepumper, bioenergi og elektriske styringssystemer. Side 30 av 33

9.2 Innovasjon Norge, bioenergiprogrammet Hovedmålgruppa for programmet er bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Andre aktører kan gis tilskudd dersom det fremmer programmets målsetting. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Anlegg for varmesalg Gårdsanlegg Anlegg for produksjon og salg av brensel Veksthus Konsulenthjelp til forstudier Forprosjekter og utredninger Kompetanse- og informasjonstiltak Det er fylkeskontorene til Innovasjon Norge som behandler søknadene om støtte [11]. 9.3 Husbanken Forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå har mulighet for tilskudd og lån på inntil 80-90 % av kostnadene. Vurdering og prioritering av prosjekter gjøres ved det regionkontoret som har ansvaret i den regionen det bygges i. Utviklingsprosjekter av nasjonal betydning kan søke om tilskudd til utviklings- og informasjonsarbeid fra Husbanken Regionkontor Trondheim, som har konsernoppgavene for Husbankens arbeid med energi og miljø. Husbanken prioriterer prosjekter som har stor overføringsverdi og som på sikt kan bidra til å oppfylle nasjonale miljømål [12]. Side 31 av 33