Side 19 Industrivernrapporten F 6 2011 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd Foto: Karoline K. Åbyholm m 8 m 14 Spesialdesignet beredskap På Rapp Bomek i Bodø tar de egenberedskap på alvor, og har tatt flere grep for å bedre sikkerheten. Øvelse på Mongstad m 22 NSO-kurs 2012 m29 NSR møtte Microsoft
På tide å redusere risiko og sårbarhet? - Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurdering av risiko RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPoint-presentasjoner. Programmet gir deg veiledning og følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, steg for steg. I programmet kan du beskrive de system, anlegg eller prosjekter som det skal utføres analyse av. En risikopolicy med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver analyse. I risikopolicyen inngår parametere som akseptmatriser, verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av aktuelle konsekvensklasser (eks: mennesker, miljø, materiell og omdømme). RiskAssess hjelper deg med å utføre en grovanalyse og å få oversikt over uønskede hendelser og scenarier. Identifiserte uønskede hendelser kan analyseres videre med tanke på årsak, sannsynlighet, konsekvenser, plan for reaksjoner/beredskap, osv. Uønskede hendelser og scenarier vises i risikodiagrammer og vurderes mot analysens akseptansekriterier. Du kan utarbeide forslag til risikoreduserende tiltak og legge disse inn i en foreslått handlingsplan. Du kan også gjøre en ny vurdering av risikosituasjonen slik den antas å være etter en eventuell utførelse av tiltak. Resultater fra analysen kan enkelt tas ut i ferdige rapport-dokumenter. Last ned en gratis prøveversjon av RiskAssess Express i dag fra www.riskassess.no! I tillegg kan du presentere analysen ved å generere en automatisk malbasert PowerPoint-presentasjon! Du kan se selv hvor tidsbesparende, grundig og enkelt å bruke programmet er! Veil. pris pr brukerlisens er kun kr 16.000 eks. mva. Kontakt oss for mer informasjon: HMS-SERVICE Rogaland v/valter Rørheim Telefon: 51 65 58 79 eller e-post: valter@riskassess.no Enklere enn dette kan det ikke bli! Gå iinn på www.riskassess.no for grat iis prøve!
Innhold Nr 6 2011 Årgang 57 ISSN 0805-6080 Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: 23 08 85 30 e-post: sikkerhet@nso.no www.nso.no/bladet_sikkerhet Utgiver: Redaktør: Karoline K. Åbyholm «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 11. november. «Sikkerhet» nr. 1 2012 kommer i uke 6. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 16. januar. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 e-post: agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Artikler 5 Moderne å risikovurdere 8 Spesialdesignet beredskap 14 Brannøvelse ved Mongstad 15 Termoplast ikke like kjent hvis det brenner 16 Dødsulykker under vedlikehold 17 Uhellsstatistikk for 2010 Faste spalter 4 På den sikre siden 6 Smånytt 18 i NSO-fokus 25 Spørrespalten 26 NSR-sidene 30 Smånytt 31 Aktivititetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. tel: 53 48 20 50, fax: 53 48 20 60, e-post: hlr.post@hjertevakten.no Heartstart Heartstart FRx Heartstart FR3 Veggskap Veggoppheng Selvlysende-skilt Hjertestarter til ethvert behov Heartstart Heartstart FRx Pris: kr. 14 900,- Pris: kr. 16 900,- Ideelle for hjemmet, kontorlandskap og hotell mehaller, produksjonslokaler For skipsfarten, i svøm- Dette er verdens og andre steder med stor mest solgte starter! fuktighet. Veske til FRx Pris fra kr. 428,- Førstehjelps beredskap BaXstrap båre kr. 1.934,- 4 stk stropper til båre kr. 332,- Speedblock Startpakke kr. 508- Stifneck sett av 6 stk i bærebag kr. 1.104,- Pakke tilbud BaXstrap båre Stropper Speedblock Stifneck Pakkepris kr. 2.896,- Heartstart FR3 Erstatter FR2, Denne starteren tåler mye. Pris basis kr. 19 500,- med EKG kr. 27 500,- Veggskap Pris kr. 2 356,- AED veggskap, basis modell. Skapet er med alarm. Passer til alle hjertestartere Veggoppheng for hjertestarter kr. 989,- Lommemasker m/o2 adapter, filter og stropp, i bæreveske kr. 171,-- m/o2 adapter, filter og stropp kr. 153,- m/enveisventil og filter i bæreveske kr. 143,- m/enveisventil og filter kr. 104,- Selvlysende-skilt For markering av hjertestarter. Skilt med rødt hjerte 190 x 200mm kr. 115,- Pilskilt 190 x 30 mm kr. 40,- Pakke med 3 skilt og 2 pilskilt kr. 410,- Førstehjelpskoffert brann liten Bør finnes alle steder brannskader kan forekomme. Pris kr. 1 200,- Førstehjelpskoffert, medium Tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav til små og mellomstore bedrifter, kontorer, lager, hoteller og lignende. Godkjent som beredskapskoffert. Pris kr. 806,- Skilt grønt standard 190 x 190 mm kr. 200,- Nye elektroder? Heartstart kr. 632,- Heartstart FRx kr. 510,- Heartstart FR2 kr. 263,- Heartstart FR3 kr. 325,- Førstehjelpsvegg Pris kr. 520,- Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 3
På den sikre siden Så det passer Karoline K. Åbyholm REDAKTØR Tilpasning og tilrettelegging er viktig uansett hva man driver med. Det er viktig å se an det reelle behovet man har for å kunne utnytte ressurser, tid og krefter best mulig. Dette gjelder spesielt med beredskap hvor feiltilpasninger kan få alvorlige følger. I beste fall er det kun materielle verdier som blir ødelagt. I verste fall kan liv gå tapt. Man må rett og slett tilpasse beredskapen etter virksomheten sin, og de alvorlige risikoene man jobber med. Bare på en slik måte kan virksomheten få best mulig beredskap. Julegaven fra NSO De siste årene har vi i NSO valgt å gi en julegave til de som virkelig trenger det. I stedet for å sende ut julekort til samarbeidende virksomheter og etater, gir vi heller 10.000 kroner til SOS barnebyer. Slik er du også med på å gi en hjelpende hånd til barn som ikke har noen å feire jul med. Vi oppfordrer også våre samarbeidspartnere til ikke å sende julekort til NSO, men heller bruke disse ressursene på noen som trenger det mer enn oss. For å lage en best mulig beredskap, er det viktig å risikoanalysere: Hvilke farer/utfordringer står akkurat vår virksomhet overfor? Det kan også være nyttig å se på hva som har skjedd før: Hva slags situasjoner har oppstått og hvordan løste vi dem? Slik lærer man også av sine feil, og blir bedre til å tenke egenberedskap. «Tilpasning» er også stikkordet for hovedsaken i dette nummeret av Sikkerhet en reportasje fra Rapp Bomek i Bodø. Her har bedriften gjort flere grep for å tilpasse utstyr og egenberedskap etter behov. Les mer og se bilder fra Rapp Bomek på side 8. Det å tilpasse beredskapen etter virksomhetens behov er mye av det den nye forskriften legger opp til. For mange vil dette kanskje være hovedutfordringen med den nye forskriften det blir nå opp til virksomhetene selv å bedømme hvor mye de skal øve, hva slags utstyr de skal ha osv. På Årets Fagseminar i Sandefjord er tittelen «Beredskap etter risiko så det passer». Her vil virksomhetene få innføring i hvilke krav den nye forskriften vil stille dem overfor. For mer informasjon om kursing i det nye regelverket, se vårt seminar- og kursprogram på side 31. Gledelig jul og godt nyttår til alle Sikkerhets lesere! Eksperter på samfunnssikkerhet og krisekommunikasjon Per Inge Hjertaker Partner per.hjertaker@headvisor.com Tlf. 917 29 682 w w w. h e a d v i s o r. n o Hans-Petter Fagerli Partner petter@headvisor.no Tlf. 902 00 900 O S L O B E R G E N T R O N D H E I M 4 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
Moderne å risikovurdere BEREDT? Risikovurdering passer ikke for langtidsvirkninger som utbrenthet og slitasjesykdommer. Det hevder overlege i Arbeidstilsynet Ebba Wergeland til dsb.no. Risikovurdering som metode er laget for å vurdere akutte, velavgrensede hendelser som ulykkesskader, brann, eksplosjon og kjemisk utslipp. Den passer ikke for langtidsvirkninger som utbrenthet, trakassering, slitasjesykdommer eller kreft. Moderne Hun mener det er blitt moderne å risikovurdere og er skeptisk til å bruke ordet som kommer fra det engelske «risk assessment». Det er blitt moderne å risikovurdere. Spør du hva risikovurdering er, får du mange svar. Det kan høres ut som det krever et kurs eller to. Samtidig forsikrer alle at det bare er snakk om å gjøre det vi alltid har gjort: kartlegge, prioritere og handle. Ekskluderende Wergeland mener ordet «risikovurdering» er ekskluderende. Siden risikovurdering bare er en ny og dårligere vri på det vi alltid har gjort, så la oss heller fortsette å bruke de gamle ordene. Alle kan være med i diskusjonen om hvilke farlige forhold som skal kartlegges og prioriteres, og framfor alt håndteres for å forebygge sykdom og skade eller brann og utslipp. La oss unngå importerte ord som stenger flertallet ute fra samtalen om arbeidsmiljø. Hele artikkelen stod på trykk i Arbeidervern nr. 4/2011 SIKKERHETS annonsører finner du på www.nso.no under Bladet Sikkerhet. Praktisk oversikt for deg som skal kjøpe nytt utstyr eller gå på kurs. Bruk SIKKERHETs annonsører! NISIK - din totalleverandør av: Opplæring og øvelser Materiell Rådgivning ROS Vi har gode erfaringer med å gjennomføre kurs og andre aktiviteter ute hos kunden NOEN AV KURSENE VI TILBYR: Grunnkurs Industrivern 12.- 14. desember, Jæren 20.- 22. februar, Jæren 23.- 25. april, Stavanger region 18.- 20. juni, Stavanger region 10.- 12. september, Sunnhordland Innsatslederkurs 16 timer 13.- 14. mars, Jæren 30.- 31. mai, Stavanger Region Utvidet sanitet 12 timer 19.- 20. mars, Jæren Grunnkurs Røykdykking 24 timer 21.- 23 mai, Jæren/Egersund Orden/Sikring-Forsterket brannvern-redningsstab og Kjemikalievern på forespørsel. Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. Besøk oss gjerne på www.nisik.no for info og terminliste TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 5
Smånytt Elektrisk dørlåser Moderne bygg og sikkerhetsforskrifter krever stadig mer automatiserte løsninger for å tilfredsstille brukervennlighet og sikkerhet. Dørlukkere, automatikk, låser, låssystem, og rømningsbeslag er intet unntak. DORMAs nye elektriske låser er utviklet for dette markedet, og kan selvfølgelig monteres direkte inn i allerede eksisterende løsninger. DORMA har utviklet en kombinasjon av elektrisk låspro- Foto: DORMA dukter som passer ulike sikkerhetsnivåer og dørmiljøer nettopp for å sikre smarte løsninger, forteller produktsjef Trond Wang hos DORMA Norge. Les mer på www.dorma.no Hørselvern med justerbart støyfilter Hørselvernet NX Pro har justerbart støyfilter. NX Pro er det eneste individuelle hørselvernet på markedet med justerbart støyfilter. NX Pro kan leveres både med myk og hard utforming. Den harde utformingen egner seg spesielt godt til industrien, eller områder der arbeidstakeren omgir seg med kjemikalier. De er komfortable i bruk og gir en god oppfattelse av tale og varselsignaler. NX Pro bidrar betydelig til at man imøteser støyforskriftene. NX Pro kan også kombineres med kommunikasjonsløsninger. For mer informasjon se medus.no. Ny programvare for sikkerhetskontrollsenter Med MxControlCenter 2.5 får du god oversikt over din bedrift. Foto: Mobotix Mobotix lanserer en oppdatering av MxControlCenter, selskapets plattform for nettverksvideoadministrasjon. Med fokus på brukervennlighet for operatørene, inneholder MxControlCenter 2.5 en rekke nye funksjoner, inkludert: Lagre søkeprofiler for å gjøre vanlige brukerdefinere søk tilgjengelige med ett klikk, ubegrenset administrasjonskontroll over brukere og grupper med full logging av handlinger, og videobevegelsessøk i opptak for raskt å finne kritiske hendelser. For ytterligere informasjon, se mobotix.com. Vanntett arbeidsjakke West Coast-jakken fra Helly Hansen er en slitesterk jakke i PU-belagt polyester tricot. Jakken kommer med fleece på innsiden av kraven, stikklommer med klaffer og lomme med glidelås på brystet og ermet. Jakken har åpning bak for ventilering og stormklaff med regulerbar glidelås foran. Ellers har den praktiske løsninger som borrelåsjustering på ermene og snøre- og borrelåsjustering på hetta. Jakken er lett og veier kun 230 gram. For mer informasjon kontakt pressekontakt i Helly Hansen, Mari Mikkelsen: mari.mikkelsen@hillandsknowlton.com 6 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
Smånytt Slitesterk bukse Helly Hansen Durham bukse er en praktisk og slitesterk bukse beregnet på industriarbeidere. Buksa er laget i 65 % polyester og 35 % bomull og kommer med to håndlommer, to lommer på rumpe og lår, samt en ekstra lomme på høyre lår med åpning for linjal. Et bredt belte i ryggen sørger for ekstra støtte og stabilitet, mens beltehemper med Clickon-funksjon gjør det enkelt å henge på tilbehør. For mer informasjon kontakt pressekontakt i Helly Hansen, Mari Mikkelsen: mari.mikkelsen@hillandsknowlton.com «Verdens minste akuttmottak» Cederroth lanserer en ny versjon av sin Førstehjelpstasjon, som produsenten beskriver som verdens minste akuttmottak. Vår nye Førstehjelpstasjon er mer hygienisk og bedre tilpasset til forskjellige førstehjelpsbehov, skriver Cederroth på sine hjemmesider. Et transparent lokk og en gummilist beskytter produktene mot støv og smuss, noe som gjør utstyret mer hygienisk og sørger for at det alltid er klart til bruk. Foto: Cederroth Les mer om Førstehjelpstasjonen på firstaid.cederroth. com. Praktisk slukkeskum Fordi alle branner starter i det små! 110 Slukkeskum er en liten «sprayboks» skumslukker som er enkel og effektiv ved små branner og branntilløp. Skummet finnes i to varianter: 110 Slukkeskum som egner seg til stue, oppholdsrom og i butikker, og 110 Slukkeskum Multipro som slukker alle typer branner også fett- og oljebranner. I tillegg tåler Multipro temperaturer ned til minus 30 grader og er ideell til å ha for eksempel i bilen. For mer info se slukkeskum.no. Safer Fire Fighting Efficient Fire Fighting Saving Environment www.coldcutsystems.no Møt oss på Fagseminaret i Sandefjord i desember www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 7
Bedriftsbesøk: Rapp Bomek Spesialdesignet beredskap Rapp Marine Group har filialer over hele verden med hovedsete i Bodø. Bli med Sikkerhet på besøk til et av Nord-Norges største industrikonsern! 8 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
Bedriftsbesøk: Rapp Bomek Rapp Bomek har engasjerte folk i industrivernet. Fra venstre: HMS-sjef og nestleder i industrivernet Jostein Eliassen, røykdykkerleder Tommy Sivertsen, Torgeir Jenssen, Paul Kristian Evjen, Trond Lillevik og Roger Hammer. Foto: Mats Jensaas/Rapp Bomek www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 9
Bedriftsbesøk: Rapp Bomek På industrivernrommet henger alt utstyret oversiktelig langs veggene. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO Det er ikke noe å si på utsikten hvert fall! HMS-leder og nestleder i industrivernet Jostein Eliassen viser stolt fram Rapp Bomeks utsikt over Bodø havn og sentrum. Omgitt av fjorder og fjell helt ytterst på Burøya, skinner sola sterkt på industriområdet. Hurtigruta legger til kai et steinkast fra Rapp Bomek og man kan undres om den nordnorske idyllen kan bli mer komplett. Rapp Bomek er et underselskap av norske Rapp Marine Group, som har avdelinger over hele verden fra Alaska i vest til Japan i øst. Rapp Bomek produserer brann- og eksplosjonssikre dører på bestilling til oljeplattformer og landbaserte anlegg samt skipsutstyr. I tillegg utfører de også reparasjoner på båter som legger til kai. Vi reparer hovedsakelig fiskefartøy og små ferjer, forteller industrivernleder Rolf Otto Simonsen på vei inn i produksjonshallen mens vi går forbi et stort metallskrog. Vi har produsert rundt 20.000 dører siden 1978, sier Rolf og peker på en gigantisk dør som to menn står og gjør de siste justeringene på en dør som minst må være 4 x 5 meter. Tredjeparter må briefes På Rapp Bomek er det 95 ansatte. 20-25 av disse driver hovedsakelig med montering og service på dører, og er stort sett på reise hele året. Det at så mange av våre ansatte er ute på reise, er en utfordring for industrivernet. I tillegg får vi ofte inn tredjeparter på bedriftens område, mannskap på båter for eksempel, som vi må briefe på våre sikkerhetsrutiner og beredskap, forteller Jostein. For tiden har de 16 personer i industrivernet ved Rapp Bomek. Vi får signaler om at folk har lyst til å delta i industrivernet, og det er kjempehyggelig. Når vi velger ut personell, ser vi om dette er en person som passer inn. Vedkommende må også selv mene at det er noe som passer for han, sier Jostein. Arbeid i industrivernet er en 10 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
Bedriftsbesøk: Rapp Bomek På dette kartet kan industrivernet se akkurat hvor det brenner. Rapp Bomek har en rekke egendesignede produkter for å gjøre sikkerheten bedre. Her viser HMS-sjef Jostein Elissasen fram et «slangeskjøte» til å ha over båtriper. Rapp Marine Group Rapp Bomek produserer blant annet brann- og eksplosjonssikre dører. Fra venstre: Røykdykkerleder Tommy Sivertsen, HMS-sjef Jostein Elissasen og innsatsleder Rolf Otto Simonsen. Rapp Bomek AS er en del av Rapp Marine Group. En av søsterbedriftene til Rapp Bomek heter Rapp Hydema A/S, og produserer blant annet vinsjer og ligger 500 meter unna. Rapp Marine Group har filialer over hele verden. Blant annet i USA, Brasil, Serbia og Kina. Konsernets produkter er branndører som er brannog eksplosjonssikre, skipsutstyr, vinsjer og dekkutstyr for fiskebåter. Det er over 400 ansatte i konsernet totalt. Omsetningen er i underkant av 450 millioner kroner årlig. god ballast å ha med seg. Man får blant annet god innsikt i førstehjelp, og er godt forberedt dersom noe skulle skje også på hjemmebane, sier Rolf. Utenlandske arbeidere Det første industrivernet på Rapp Bomek gjør når det kommer nye båter, er å gjøre en befaring for å få en oversikt over eventuelle risikoer. Hver gang det kommer inn en ny båt, tar vi den for oss. På den måten er vi mer forberedt dersom uhellet skulle være ute, sier Tommy. Totalbildet vårt endrer seg hver dag, og det er viktig for oss å gjøre oss kjent med båtene som legger til kai hos oss. Folk bor på båtene mens vi gjør reparasjoner, så det er omtrent som «hotell» på land, sier Jostein. I tillegg til «midlertidige» arbeidere, har også Rapp Bomek ansatte fra flere land. Vi har mange rumenere som jobber hos oss, og også periodevis polakker og russere. Det er ikke alltid det er like stødige i engelsk, så vi har gjort en innsats for at også beredskapsplaner og informasjon skal være tilgjernelig på deres morsmål, sier Jostein og viser fram en vegg i et av produksjonsbyggene. Her er tavlen full av plansjer, skjemaer og skriv på norsk, engelsk, rumensk og polsk. Det er klart at dette har ført til en del merarbeid for oss, men i det www.nso.no store og det hele er det verdt det, sier Jostein. Hva synes arbeiderne om at dere gjør en ekstra innsats for sikkerheten? De synes det er veldig bra, vi får positive tilbakemeldinger på dette. Større plass Industrivernet disponerer et lite tilbygg nede på fabrikkområdet. Her har de oversikt over brannvarslingssystemet. Her kan vi nøyaktig se hvor det har brutt ut brann, sier Jostein og peker på de ulike bygningene på skjermen. SIKKERHET nr. 6 2011 11
Bedriftsbesøk: Rapp Bomek Rapp Bomek reparerer ofte fiskebåter og mindre ferjer. Totalt sett er det plassert ut mellom 120 og 140 branndetektorer på virksomheten. Industrivernrommet er ikke stort, og røykdykkerdraktene og resten av utstyret tar størsteparten av rommet. Vi fant etter hvert ut at rommet var for lite, så vi måtte utvide litt, sier Jostein mens han geleider oss over gårdsplassen til en rød container som står like ved. Vi bygde om containeren for å få bedre plass, så alt er skreddersydd etter våre behov og ønsker, sier han. I det ene rommet på containeren er det fullt av utstyr. På baksiden åpner de opp lukene, og synet som møter oss er en minibrannstasjon. Slanger, slukkere og annet utstyr står ryddig og tett på plass. Røykdykkerleder Tommy Sivertsen triller ut en stor tralle full av brannslanger. Dette er en «branntralle» vi har laget selv, og den inneholder omtrent det samme som en brannbil bare i mindre skala, sier han. Dørene som produseres her er alltid på bestilling og alle dørene er unike. Foto: Rapp Bomek Egendesign Rapp Bomek har også flere egendesignede produkter for å tilfredsstille virksomhetens behov. Jostein og Tommy finner fram et slange-«skjøte» som de henger på utsiden av containeren. Vi har jo ofte båter inne til kai, og hvis det skulle bli brann på en av dem vil vanntrykket slite med å passere ripa. Derfor har vi laget denne slik at man kan koble en slange i hver ende og dermed slipper man denne «knekken» på slangen, sier Jostein entusiastisk. Når Jostein og Rolf viser oss rundt på anlegget, kommer vi over flere Rapp Bomek-løsninger hvor de har gjort en innsats selv for å tilpasse utstyret slik at sikkerheten er best mulig ivaretatt. Det viktigste er at det funker for oss. Da kan vi spare verdifull tid når det virkelig gjelder, sier Jostein med et smil. Førstehjelpsutstyr henger lett tilgjengelig i nærheten av produksjonsbyggene. 12 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
Norward er et av landets mest moderne og velutstyrte kurssenter for sikkerhetsopplæring for landbasert industri. Industrivernet disponerer denne bygningen, men det ble for liten plass.. Kjell Arne Eriksen Fagleder landbasert Norward har: Landets mest moderne og velutstyrte kurssenter for sikkerhetsopplæring Fullskala anlegg for trening med ammoniakk Mer en 30 års erfaring Bredt spekter av kurs innen sikkerhet og beredskap Serviceavdeling med utleie/salg av sikkerhets- og verneutstyr Ny forskrift om Egenberedskap/ Industrivern: Norward leverer blant annet:.. derfor bygde de om denne containeren for å få bedre plass. GIL - Grunnleggende innsatslederkurs VIL - Videregående innsatslederkurs PST - Praktisk Samtrening Her får du 3 kurs i ett: - Tverrfaglig grunnopplæring - Videregående innsatslederkurs og - Videregående beredskapslederkurs Risiko- og sårbarhetsanalyse Tverrfaglig grunnopplæring Forsterket Førstehjelp/Brannvern/ Kjemikalievern Samtrening for bedriftens Egenberedskap/ Industrivern Vi ønsker alle nye og gamle kursdeltakere velkommen til Norward! Kontaktinformasjon: Norward AS Asdalstrand 291, 3960 Stahelle Tlf. 35 12 08 00 - booking@norward.no Det jobber ikke bare nordmenn på Rapp Bomek. Det er viktig at også fremmedspråklige arbeidere får informasjon, sier Jostein Elissasen. www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 13
Øvelse Industrivenet øvde på å utføre førstehjelp. Brannøvelse ved Mongstad I tillegg til røykutvikling øvde industrivernet på en klemskade under et stålrør på 250 kilo. Tekst og foto: Mongstadbase AS 20. september gjennomførte industrivernet ved Mongstadbase AS øvelse for industrivernmannskapene. Øvelsen var lagt opp som alarm, mobilisering og ferdighetsøvelse for sanitet, brannvern og røykdykkere. Industrivernet kommuniserte internt ved bruk av intern radio og ved hjelp av mobiltelefon. Eventuelt behov for eksterne resurser som brannvern og ambulanse ble kommunisert internt mellom innsatsleder og industrivernleder slik at varslingsdelen ble tatt med i øvelsen. Mulig branntilløp Øvelsen var lagt opp med røykutvikling med mulig branntilløp i brakkerigg på basens område. Manuell alarm ble utløst i et bygg i nærheten av brakkerigg. Personell i dette bygget evakuerte og foretok opptelling og kontroll. Det ble meldt til industrivernets innsatsleder at to personer var i arbeid i eller ved brakkeriggen. Utrykningstiden fra alarmen ble utløst til mannskaper var på alarmsted var cirka 5 minutter, noe vi synes er svært bra, forteller industrivernleder Jan Yngve Kvamme. Frigjøring Ved ankomst til brakkerigg ble en person (dukke, red.anm.) funnet utendørs, klemt under et stålrør på 14 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
Øvelse Guttorm Liebe En «person» var klemt under et stålrør på rundt 250 kilo. Termoplast ikke like kjekt hvis det brenner Vet dagens byggherrer hva de kjøper? Og ønsker vi egentlig en slik utvikling? Av: Guttorm Liebe, brannsjefen i Skien Røykdykkere øvet med søk og redning av «person» fra røykfylte rom. rundt 250 kilo. Sanitetspersonell startet straks med førstehjelp og frigjøring. Gaffeltruck ble rekvirert til stedet for å hjelpe til med fjerning av rør. Etter førsteinnsats med frigjøring av fastklemt person, slangeutlegg og røykdykking med redning av en person fra brakkerigg, øvet mannskapene ferdigheter innenfor ulike førstehjelpscenarioer, oppkobling og bruk av brannvernutstyr. Røykdykkere øvet med søk og redning av «person» fra røykfylte rom. Realistisk Vi forsøker å legge opp øvelsene slik at det blir øvet på realistiske situasjoner som kan oppstå ved bedriften i tillegg til å øve mannskaper i bruk av selve utstyret. Bruk av markører med sminke, røykmaskin og dukker er utstyr som gjør øvelsene mer realistiske og utfordrene for mannskapene, sa Kvamme. Plast i forkjellige varianter blir stadig mer vanlig som bygningsmateriale, tilsynelatende uten at byggebransjen har tilstrekkelig kunnskap om materialets branntekniske egenskaper. Dette skjer samtidig som byggebransjen er gitt stor frihet til å prosjektere såkalte analyseløsninger og den offentlige bygningskontrollen er redusert til en kontroll av at dokumenter i tilstrekkelig mengde er mottatt. Våre sentrale bygningsmyndigheter ønsker ikke å erkjenne at bruk av plast som bygningsmateriale har utviklet seg til å bli et stort brannteknisk problem. Brannvesenet blir etter hvert tvunget til å lage standard operasjonelle rutiner med den hovedregel å ikke skulle ta seg inn i bygninger med plastkonstruksjoner, rett og slett fordi de er for farlige for innvendig slokkeinnsats. Guttorm Liebe er utdannet sivilingeniør innenfor bygg og har vært ansatt i Skien brannvesen siden 1978. Han har vært opptatt av forebyggende brannvern i alle disse årene. Guttorm Liebe kommer til å holde foredrag på Fagseminaret 2011 i Sandefjord. www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 15
Ulykker De fleste arbeidsulykkene som skjer under vedlikeholdsarbeid skjer i industrien. Bildet er fra et tidligere GIL-kurs der deltakerne blant annet øvde på livreddende førstehjelp. Foto: NSO Dødsulykker under vedlikehold Av totalt 59 personer som omkom under vedlikeholdsarbeid fra 2000 til 2011, jobbet 18 i industrien. Det viser Arbeidstilsynets nye rapport om dødsulykker i forbindelse med vedlikeholdsarbeid som ble lagt fram 25. oktober. Det skriver Industri Energi. Totalt 59 personer omkom under vedlikeholdsarbeid i perioden 2000 til 2011. Dødsfall innen industrien skjedde 18 ganger, mens det innen landbruk omkom 14 personer og 10 i bygg og anlegg. Dårlig risikovurdering Det er viktig at arbeidsgiver planlegger vedlikeholdsoppgaver nøye og at det er kvalifisert personell som utfører vedlikeholdet, sier fungerende regionaldirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsyket Midt-Norge. På spørsmål om hva som er de viktigste fellesfaktorene i dødsulykkene svarer Løvås: At personen som Du kan lese hele rapporten på Arbeidstilsynets nettsider, arbeidstilsynet.no. 16 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
Ulykker 65 personer omkom i brann i 2010. Foto: NSO Uhellsstatistikk for 2010 DSBs statistikk er nå oppdatert med tall for 2010. Stig Magnar Løvås Foto: Arbeidstilsynet forulykket ikke kunne tenke seg at ulykken kunne inntreffe, at virksomhetene ikke hadde eller at de hadde for dårlig risikovurdering og at det var manglende eller mangelfulle rutiner i virksomheten. 18 industriarbeidere 12 prosent av alle dødsulykker i arbeidslivet skjer under vedlikeholdsarbeid, og industrien er den næringen med flest dødsulykker. Mange av dødsulykkene skjer i situasjoner der en maskin plutselig slutter å virke. I en slik situasjon kan det oppstå stress og den som betjener maskinen prøver å få den i gang så fort som mulig uten å ta hensyn til sikkerheten. Ofte er det dessverre så enkelt av man ikke slår av strømmen før man starter reparasjonsarbeidet, sier Løvås. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppdaterer hvert år sin Statistikkbank over uhell. Her er noen hovedresultater: 47 sprengningsuhell Det ble i 2010 registret 71 uhell med transport av farlig gods, der en person omkom. Det er registrert 47 sprengningsuhell, 205 el-ulykker med personskade og 52 uhell i bedrifter som oppbevarer/ behandler/tilvirker brannfarlige eller eksplosive varer. Omkomne i brann 65 personer omkom i brann i 2010. Dette er akkurat på gjennomsnittet siden målingene startet i 1979. 40 av de 65 omkomne var menn, 23 var kvinner og 2 var barn. 75 prosent omkom i bolig, litt under gjennomsnittet siden 1986 (drøyt 80 prosent). Hele 31 av de 65 omkomne (48 prosent) var 70 år eller eldre. Bygningsbranner I 2010 har DSB registrert 5.344 bygningsbranner. Det er snaut 3.000 flere branner enn i 2009. Årsaken til den store forskjellen er at det er gjort en endring i statistikken fra 2010. Pipebranner, som tidligere ble registrert kun på kvartalsrapport, rapporteres nå enkeltvis, og blir inkludert i statistikken over bygningsbranner. Det er registrert 1.621 pipebranner i 2010. I tillegg har det vist seg at en del branner som tidligere år har blitt registrert som «Annen brann» (på kvartalsrapport) skulle ha vært rapportert til DSB som bygningsbranner. For flere tall se Statistikkbanken på dsb.no. Artikkelen er publisert på dsb.no www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 17
i NSO-fokus NSO mener Ta kontakt med kommunen vi har felles interesser I forslag til ny beredskapsforskrift kreves det at virksomheten skal ha oversikt over egen risiko og at dette skal danne grunnlaget for all bygging av beredskap. Det forutsettes at virksomhetene vurderer hva som kan skje av uønskede hendelser innenfor eget ansvarsområde. Vi snakker om hendelser som er av en slik størrelse at det er nødvendig å ha en opplært, utstyrt og øvet beredskapsorganisasjon. En beredskap som raskt og effektivt kan aksjonere for å stoppe eller redusere konsekvensene dersom ulykken skulle skje. «Skjer det en større hendelse på en virksomhet forventes det at den kommunale beredskapen stiller opp og yter bistand.» Forskriften pålegger alle større industrivirksomheter å skaffe seg denne innsikten gjennom en systematisk gjennomgang av alle typer risiko innunder «HMS-paraplyen», mennesker, miljø og materielle verdier. Kommunal beredskap Samtidig er kommunene, gjennom lov, pålagt å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, og utarbeide en oversikt over hva som finnes av risiko og beredskapsmessige utfordringer innenfor kommunens grenser. Skjer det en større hendelse på en virksomhet forventes det at den kommunale beredskapen stiller opp og yter bistand, eller i andre sammenheng overtar ulykken. Kommunen har uten tvil felles interesser med virksomheten, slik at skadene minimaliseres og alt raskt normaliseres. Del kunnskap! Kommunen har ansvaret for å skaffe seg oversikt innenfor egne grenser. Det betyr ikke at vi må sitte stille å vente. De aller fleste industribedrifter som omfattes av den nye beredskapsforskriften er gode, til dels meget gode på beredskap. De har som oftest allerede både oversikt og innsikt i egen risiko. De har også etablert en beredskap for å møte «Som virksomhet har du mye å bidra med. Gi kommunen innsikt i egen virksomhets risiko.» hendelsene dersom det forebyggende arbeidet skulle svikte. Denne kunnskapen bør deles med kommunen. Initiativ Som virksomhet har du mye å bidra med. Gi kommunen innsikt i egen virksomhets risiko, noe som i tillegg til å sikre relevant hjelp i en vanskelig situasjon, også kan forhindre at det etableres boliger eller annen aktivitet tett opptil områder du vurderer som risikoutsatt. Områder som på sikt kan gi deg store beredskapsmessige problemer. Ta initiativet! Søk kontakt og legg frem dine vurderinger av egen virksomhet. Gi innspill der du ser at nyetablering kan skape utfordringer. Vi har felles interesser. Trygve Finsal Direktør 18 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no
i NSO-fokus Industrivernrapporten 2011 må leveres før jul På grunn av nytt regelverk fra årsskiftet, ønsker NSO å innhente rapporten allerede inneværende år. Av: Marit Bjerknes og Tor-Åge Fløtnes, NSO Nok et år på hell, og industrivernledere rundt omkring i virksomhetene har allerede begynt å planlegge nye aktiviteter til et nytt beredskapsår. Som tidligere må vi også dette året ta et tilbakeblikk på året som har vært. Det gjør vi gjennom å innhente årets industrivernrapport. Denne rapporten bruker vi til å utarbeide ulike statistikker for å se på endringer/trender fra år til år. Dette gir oss et godt bilde av virksomhetens aktiviteter og om dere etterlever de gjeldende myndighetskravene til industrivern. FIG 1 Før jul På grunn av nytt regelverk fra årsskiftet, ønsker NSO å gjøre et unntak fra en mange års tradisjon. Vi ønsker å innhente rapporten allerede inneværende år. Fristen for innlevering av rapporten er derfor satt til 15. desember 2011. Ved innlevering av rapporten rapporteres det for hele året, også for de aktivitetene dere skal gjennomføre innen året er omme. De aller fleste virksomhetene er veldig flinke til å overholde tidsfristen, men det er alltid en liten prosent som utsetter innlevering, og «glemmer» seg. De virksomhetene som er gjengangere fra år til år, og bedrifter med alvorlige og/eller mange avvik, vil vi gi en ekstra «oppmerksomhet» fremover. FIG 2 Virksomhetens side Utfyllingen er webbasert, og dere finner tilgang på nso.no. Her går dere inn på virksomhetens side (se fig. 1) og logger dere inn med bedriftsnummer og PIN-kode (se fig. 2). Bedriftsnummer og PIN-kode er sendt per brev til industrivernleder. Inne på virksomhetens side vil dere blant annet finne tidligere års innleverte rapporter, svarbrev fra NSO, og årets rapport klar for utfylling (fig. 3). Det er veldig viktig at dere kontrollerer at bedriftens organisasjonsnummer, navn, adresse og oppgitte kontaktpersoner stemmer. Lykke til! FIG 3 www.nso.no SIKKERHET nr. 6 2011 19
i NSO-fokus Svein Kristiansen (f.v.), Karin Moen og Inger Utengen Hansen fikk utdelt NSOs hedersdiplom av industrivernleder ved Aker Solutions Tranby, Morten Pettersen. Foto: Aker Solutions Tranby Tre hedersdiplom til Aker Solutions Tre medlemmer av industrivernet på Tranby gikk av i september etter lang og tro tjeneste: Svein Kristiansen, Karin Moen og Inger Utengen Hansen. Industrivernleder Morten Pettersen har bare positive ting å si om sine tidligere kollegaer. Godt samarbeid Svein Kristiansen har hatt mange roller i industrivernet siden han begynte som pumpemann i 1983, men har primært jobbet innenfor sanitet. Han var fagleder for sanitet helt frem til 1995 da han overtok som innsatsleder og nestleder i industrivernet, sier Morten. Svein ga seg om innsatsleder i 2010, men har vært nestleder i industrivernet frem til han gikk av med pensjon. Svein har bidratt til et godt samarbeid på tvers av alle faggruppene. Han sier selv med et smil at han har slitt ut fire industrivern- ledere og har nå begynt på sin femte, smiler Morten. Sanitet Karin Moen var den som etablerte saniteten på Tranby i 1985, og har alltid vist et stort engasjement for industrivernet. Karin sier selv at hun har lært mye gjennom å være med i industrivernet. Blant annet føler hun seg godt rustet til å håndtere kritiske situasjoner, enten det er på jobb eller privat, forteller industrivernlederen. Inger Utengen Hansen startet i ordensvernet i 1993 der hun var aktiv frem til 1998 da hun ble overført til sanitetsgruppen. Siden 2001 har Inger også vært aktivt med i hjertestartergruppa, og hun har også bidratt i vaktordningen gjennom 10 år, sier Morten og takker alle tre for den store innsatsen for industrivernet. Alle tre fikk utdelt diplom fra NSO under en markering på fabrikken 26. september. Hedersdiplom Næringslivets sikkerhetsorganisasjons (NSO) hedersdiplom kan tildeles både enkeltpersoner, grupper og bedrifter. Diplomet tildeles av NSO etter forslag fra bedriften. Typisk vil en som har vært industrivernleder i minst 10 år eller mannskap i 20 år, være kandidater til å få det. Andre kriterier vil også bli vurdert av NSO. Diplomet blir underskrevet av NSOs direktør, og NSO fører oversikt over hvem som er blitt tildelt dette hedersbeviset. Dersom du vil anbefale noen for dette diplomet, må du sende en forespørsel med begrunnelse til NSO ved nso@nso.no. 20 SIKKERHET nr. 6 2011 www.nso.no