Brukermanual: Skolehelsetjenesten i grunnskolen Skjema 1 1. Helseundersøkelse, med henvisning og oppfølging ved behov Program for helseundersøkelse 1.1 Skolestartundersøkelsen(5-6 år) Antall barn x konsultasjonstid Hjemmel i forskrift 2-2 og 2-3, strekpunkt 1. Somatisk helseundersøkelse/screening. Se side 25 og 26 i veileder for ytterligere beskrivelse. Konsultasjon(s 26-27): Arbeidsformen bør være en kombinasjon av konsultasjoner individuelt og i gr. Konsultasjonstid er beregnet til 1 time samlet for helsesøster og lege, fordelt som følgende: Helsesøster 40 minutter og lege 20 minutter(helsedirektoratets oppgaveberegning lege 40 min og helsesøster 60 min). Målrettet helseundersøkelse 1.2 2 trinn(7 år) Vaksinasjon, se skjema1-8. 15 min pr elev og 15 min pr klasse informasjon. Hvis det utføres helseundersøkelse og individuell veiledning, økes konsultasjonstiden til 1 time. 1.3 3. trinn(8 år) Høyde og vekt(ny feb-11). Konsultasjonstid for måling og veiing pr elev er beregnet til 0,5 time for helsesøster(jf IS-1736 og IS-1734) Hvis det utføres helseundersøkelse og individuell veiledning, økes konsultasjonstiden til 1 time. Målrettet helseundersøkelse. 1.4 5. trinn(10-11 år) Usikker på Kjønnslemlestelse, tilbud om samtale og underlivsundersøkelse(jf IS-1746, revidert februar 2011) tidsbruk 1.5 6. trinn(11 år) Vaksinasjon, se skjema1-8. 1.6 7. trinn(12 år) Antall barn x Vaksinasjon, se skjema1-8. konsultasjonstid 1.7 8. trinn(13 år) Kjønnslemlestelse, tilbud om samtale og underlivsundersøkelse(jf IS-1746). Høyde og vekt(ny feb-11). Konsultasjonstid er beregnet til 0,5 time for helsesøster(jf. IS-1736). Hvis det utføres helseundersøkelse og individuell veiledning, økes konsultasjonstiden til 1 time. Målrettet helseundersøkelse 1.8 9. trinn(14 år) Kjønnslemlestelse, tilbud om samtale og underlivsundersøkelse(jf IS-1746). 1.9 10. trinn(15 år) Vaksinasjon, se skjema1-8. Ikke møtt 1 t x 7-10 % av antall innkalt til undersøkelse Ca 7-10 % møter ikke til oppsatte konsultasjoner, eller gir så sent beskjed slik at ingen andre kan nyttiggjøre seg timen. (erfaringsbaserte tall) 1
2.0 Oppfølging/henvisning ved behov Grad av oppfølging/henvisning vil variere. Alt fra tett oppfølging ift overvekt/psykososiale forhold, til en ekstra hørsels- eller syns test Ved å beregne 1 time til oppfølging pr barn, vil noen ha behov for mer tid og mange kontakter, mens andre er inne til en engangs oppfølging med varighet på 20 minutter. Viktig å avklare skolehelsetjenestens rolle- og oppfølgingsansvar ift: - Høyde/vekt(Jf IS-1736) og overvekt(jf IS-1734) - Syn/hørsel(Jf IS-1235) - Annen somatisk oppfølging? Henvises fastlege? - Enurese, encoprese - Astma/allergi( ) - Premature barn(jf IS-1419) - Bekymring for utvikling - Psykososiale problemer/bekymring knyttet til barnets psykisk helse - Psykisk sykdom og/eller rus hos foresatte( ) - Bekymring for omsorgssvikt - Mistanke om vold, seksuelle overgrep. Atferdsproblemer - Foreldreveiledning; Samspill, grensesetting, oppdragelse - Barn som er adopterte( ) - Barn med behov for sammensatte tjenester( ). Barn med diagnose - Høyt skolefravær, engstelige barn og skolevegring - Barn med behov for medisinering i skoletiden Henvisning/henvendelse: Til fastlege, melding barnevernet, øyelege, 2. linjetjenesten, konsultasjonsteam etc 30 % av summen av antall barn fra pkt 1.1 til 1.9 x 1 time. Skolehelsetjenesten må ha kapasitet til å følge opp det som avdekkes på de faste helseundersøkelsene. Ressurser til dette er beregnet ut fra et gjennomsnitt der 30 % av elevene har behov for oppfølging. (30 % av summen av alle førskolebarn, 2/3. trinn, og 8. trinn.) Hvilke metoder som benyttes ved oppfølging vil variere, men det er viktig å ta i bruk metoder og verktøy som har dokumentert effekt i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet(jf rapporten Forebyggende innsatser og skole, utarbeidet av Hdir og Udir). - Helseundersøkelse - Konsultasjoner, det anbefales at skolehelsetjenesten tar initiativ til ulike type gruppesamtaler. - Individuell konsultasjoner bør tilbys barn/ungdom og familier med spesielle behov som trenger oppfølging. - Individuelle samtaler for elever med behov for tettere oppfølging - Gruppekonsultasjoner, med vekt på helseopplysning, råd og veiledning - Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov - Temagrupper - Helseopplysning og informasjon - Rådgivning og veiledning, også via telefon - Tverrfaglig samarbeid: samarbeid med andre instanser som også har et oppfølgingsansvar(skole, PPT, barnevern, NAV, 2. linjetjenesten., etc) Deltakelse i samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter - Barnet tilbys deltakelse i ulike gruppetilbud(se skjema 2, pkt 2.6)) - Foresatte tilbys deltakelse i ulike gruppetilbud(se skjema 2, pkt 2.7) Ressurs: 1 t pr henvisning. Her vil også ressursbruk variere mye, fra en enkelt henvisning til vurdering hos øyelege/fastlege til en omfattende melding til barnevernstjenesten/vedlegg til BUP henvisning. Uttalelse/rapport fra skolehelsetjenesten ifm henvisning til 2. linjetjenesten. Bruk erfaringstall for å finne ute et gjennomsnittlig antall henvisninger pr år. Hvor langt går skolehelsetjenestens oppfølgingsansvar, ift psykisk og fysisk helse? 2
Skjema 2 2. Forebyggende psykososialt arbeid Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 2. Skolehelsetjenesten må også ha kapasitet til å følge opp elever/familier som fanges opp utenom de faste helseundersøkelsene. Forskning viser blant annet at ca 15-20 % av elevene sliter med psykososiale vansker. 2.1 Nettbasert informasjon om Link fra skolens hjemmeside til skolehelsetjenesten. Informasjon og bruk av fronter. skolehelsetjenesten 2.2 Brosjyre om skolehelsetjenestens tilbud i grunnskolen Brosjyren kan deles ut på førskoleundersøkelse og 8. trinn.. Den kan deles ut på foreldremøte og/eller direkte til elever(ranselmat). Det bør utarbeides standard oppsett for en slik brosjyre. 2.3 Info i alle klassene hver høst. Antall klasser X estimert tid Informasjon om skolehelsetjenestens tilbud og presentasjon av tilhørende personell er en viktig forutsetning for at elever skal ta kontakt. og derfor viktig forebyggende psykososialt arbeid. 2.4 Klassegjennomgang på alle trinn i grunnskolen Antall klasser x estimert tid 2.5 Innkalling nye elever Antall nye elever x 1 t 2.6 Gruppetilbud for elever Tenk tverrfaglig! Det er her i utgangspunktet snakk om sekundærforebyggende tiltak, tilbud på nivå 2 i forebyggingstrekanten. Slike grupper kan med fordels organiseres kommunalt/interkommunalt, dvs uavhengig av skole. 2.7 Tilbud om foreldremestringsprogram, annen gruppevirksomhet for foresatte Tenk tverrfaglig! Det er her i utgangspunktet snakk om sekundærforebyggende tiltak, tilbud på nivå 2 i forebyggingstrekanten. 2.8 Tilgjengelig tjeneste Fast trefftid for ungdomstrinnet Å regne ut ressursbruk til tiltak er vanskelig. Etter kartlegging av tiltak ute i kommunene, vil vi kunne antyde noe. Se pkt 2.5 Slike grupper kan med fordels organiseres kommunalt/ interkommunalt, dvs uavhengig av skole. Antall uker x estimert tid Ressurs: 0,25 timer pr trinn i grunnskolen. Et tiltak noen kommuner har gjennomført, og som oppleves hensiktsmessig av helsepersonell og kontaktlærer spesielt med tanke på å fange opp risikoutsatte elever. Foresatte samtykker skriftlig til dette. Ressurs: 1 time pr trinn/gruppe. Det føres god statistikk over inn og utflyttede barn. Bruk tallene på innflyttede barn fra de 5 siste årene, og regn et gjennomsnitt pr år. Husk brosjyre og samtykke til klassegjennomgang(se pkt 2.2 og 2.4). Tjenesten skal ha fokus på sårbare grupper, og må ta i bruk forskningsbaserte metoder. Oppfølging i form av ulike gruppetilbud anbefales, eks: - Gruppe til barn som har foreldre med psykiske problemer, evt rus - Gruppe til elever med skilte foreldre(pis)/som har opplevd samlivsbrudd. Her bør også skolehelsetjenesten ha tilbud om oppfølging av foreldrene parallelt med barna(se pkt 2.5). - Ta initiativ til ulike gruppesamlinger. Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov, eks barn som har opplevd dødsfall og barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Fokus på etniske minoritetsgrupper, viktige utfordringer vil her være: Forebygging av kvinnelig omskjæring og forebygging av tvangsekteskap. Mestring og selvfølelse, kosthold og fysisk aktivitet. - Bruk av ICDP programmet. - Tilbud om et foreldremestringsprogram(de utrolige årene, PMTO), dette i for eksempel i et samarbeid med barnevern og PPT. Mindre kommuner kan tilby dette gjennom et interkommunalt samarbeid. - Fortsatt foreldre: Tilbud til foreldre som har samarbeidsproblemer ved samlivsbrudd. Dette kan for eksempel gjennomføres som et samarbeid med Familievernkontoret eventuelt 2. linjetjenesten Må sees i sammenheng med tiltak under pkt 2.4 - Ta initiativ til ulike gruppesamlinger. Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov, eks foreldre til tenåringer og foreldre med innvandrerbakgrunn. - Viktig tiltak å ha fast tilstedeværelse på skolen for elever på ungdomsskolen. Denne tiden skal ikke være bundet til andre faste oppgaver, men være en fast tid hver uke der eleven bare kan 3
Tilstedeværelse på skolen droppe innom. Tid til fast tilstedeværelse vil avhenge noe av elevmassen(100 vs 500). - Tilstedeværelse for barn på barnetrinnet. Det er viktig at ikke all tid er bundet opp, men at man har tid til tilstedeværelse for uforutsette henvendelser. Være i gangene, være synlig i miljøet. - vil avhenge av antall elever og summen av ressursbruk på skjema 1 og 2. 2.9 Oppfølging av enkeltelever, se pkt 2.0 på skjema 1 og pkt 2.6 og 2.7 her. Viktig å kvantifisere hva oppfølgingen handler om, hvor langt går skolehelsetjenestens oppfølgingsansvar? Dette vil variere ut fra tilgjengelige ressurser, men vi bør enes om en nedre grense. Forslag om å utarbeide en oversikt, en slags behandlingslinje/tiltakskjede. Bruk Nasjonale faglige retningslinjer, eks overvekt og høyde vekt(is-1734 og IS-1736). 2.10 Samarbeidsmøter Koordinering av tjenestetilbud for elever uten IP/ansvarsgruppe. Innkalling/referat fra møter. 2.11 Annet oppfølgingsarbeid Epikriser/annen korrespondanse føres inn i journal og arkiveres i barnets helsekort. Utskrift av journal/vaksinasjonskort på forespørsel. 2.12 Henvisning/henvendelse: Ressurs: 1 t pr henvisning. Her vil også ressursbruk variere mye, fra en enkelt henvisning til vurdering Til fastlege, melding barnevernet, øyelege, hos øyelege/fastlege til en omfattende melding til barnevernstjenesten/vedlegg til BUP henvisning. 2. linjetjenesten, konsultasjonsteam etc Uttalelse/rapport fra skolehelsetjenesten ifm henvisning til 2. linjetjenesten. Bruk erfaringstall for å finne ute et gjennomsnittlig antall henvisninger pr år. Her bør vi også benytte erfaringstall, et gjennomsnitt av uttalelser de siste 5 årene. Dette er ofte tidkrevende arbeid. 2.13 Utarbeiding av barnevernuttalelse på Ressurs? forespørsel til tiltak ført på dette skjemaet(skjema 2), må sees i sammenheng med ressursbruk ført på skjema 1under pkt 2(oppfølging/henvisning ved behov). ved oppfølging/henvisning ført på skjema 1, gjelder i etterkant av de faste helseundersøkelsene. ved oppfølging/henvisning ført på skjema 2, gjelder individuell oppfølging etter behov på alle klassetrinn(dvs elever som fanges opp på annen måte, ved at de selv tar kontakt/foreldre/skole/andre samarbeidspartnere). Tilgjengelig tjeneste: Helsedirektoratet har anslått at 30 % av elevene i grunnskolen oppsøker tjenesten(helsesøster) uten avtale, 2t oppfølging(inkluderer nye elever). 25 % av elevene trenger lege, 0,5t oppfølging. 4
Skjema 3 3. Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper 3.1 Opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet til elever og foresatte Dette må være tilrettelagt for mennesker med syns -, hørsels-, forståelses- og leseproblemer. 3.2 Opplysningsvirksomhet til skolens personell Ført under pkt 1 og 2 3t x 2g/år Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 3. Omfatter ulike tema(jf side 36-37 i veileder)det er mange tema som tas oppi individuelt og i gruppe. Det utgis nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rapporter som gir faglig grunnlag for opplysningsvirksomheten(se egen oversikt). Tjenesten er avhengig å kvalitetssikre dette, ved å utarbeide rutiner for når de ulike temaene tas opp(det er mange tema som forventes berørt i løpet av konsultasjonen) Skolehelsetjenesten bør ha kapasitet til å kunne tilby skolens personell helseopplysning på forespørsel. Via personalmøter, eller teammøter på trinnene. Erfaringsvis ønsker ofte skolens personell bistand ift tema som omhandler smittevern, ernæring/kosthold/fysisk aktivitet, rusmidler, tvangsekteskap/kvinnelig omskjæring. 3.3 Opplysningsvirksomhet til FAU 2t x 2g/år Det samme gjelder FAU. Eksempler på tema: Smitteforebygging(lus, brennkopper), retningslinjer for legemiddel rutiner, sykdom hos barn, pandemi, mobbeplan og beredskapsplan etc 3.4 Foreldremøte Foreldrene tar ofte selv kontakt med skolehelsetjenesten med ønske om deltakelse på foreldremøte. Den individuelle veiledningen foregår når eleven/foreldrene selv oppsøker skolehelsetjenesten, og når de innkalles etter fastlagt program Dette vil bli dokumentert i elevens journal. Skjema 4 4. Hjemmebesøk 4.1 Hjemmebesøk og oppsøkende virksomhet 2t x 5 % av målgruppen Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 4. Hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet til barn og ungdom(s 38 i veileder) Prosjektet har lagt til grunn at 5 % av elevene vil ha behov for hjemmebesøk. Erfaringsvis benyttes dette ift bekymringsfamilier og der barn ikke møter på skolen(høyt skolefravær, skolevegring, ulike typer angst tilstander) Besøk til barn/ungdom på deres arenaer, for eksempel ungdomsklubb vurderes også som et hensiktsmessig tiltak i regi av skolehelsetjenesten Dette er et tiltak som med fordel kan fordeles på de ulike personellgruppene: Helsesøster, lege og fysioterapeut. Hjemmebesøk som metode benyttes hyppig, der tjenesten er styrket med personell i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen(eks familieveileder). Det anbefales å dra to på hjemmebesøk. Se også fhi rapport 2011: Bedre føre var. Psykisk helse, helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Der anbefales det at kommunene tar i bruk hjemmebesøksprogram til førskolebarn. 5
Skjema 5 5. Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever 5.1 Psykisk helse i skolen 1. trinn, Zippys venner 8. trinn, Alle har en psykisk helse 9. trinn, Alle har en psykisk helse 10. trinn, Alle har en psykisk helse Diskuteres 5.2 Tobakksforebygging vil avhenge av grad av involvering 5.3 Helsefremmende skole, markering av merkedager Aktivitetsdag 10. mai Verdens røykfrie dag 31. mai Verdensdagen for psykisk helse 10. okt. Verdens håndvaske dag 15. oktober Grunnskoleuken, uke 45 5.4 Forebygging mot mobbing Ressurs? Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 5. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om gjennomføring av undervisningsprogrammet Zippys venner på 1. trinn. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om gjennomføringen av undervisningsprogrammet Alle har en psykisk helse på 8., 9. og 10. trinn. Det er viktig å avklare hvor mye ressurser skolehelsetjenesten skal benytte inn mot disse skoleprogrammene. Helsedirektoratets oppgaveberegning har estimert ressursbruk til 3 timer pr klasse. Dette er å regne som et primærforebyggende tiltak, tilbudet gis til alle. Skolehelsetjenestens deltakelse i det tobakksforebyggende arbeid må prioriteres. Det er viktig å avklare hvor mye ressurser skolehelsetjenesten skal benytte inn dette skoleprogrammet. FRI er anbefalt. Dette er å regne som et primærforebyggende tiltak, tilbudet gis til alle. Skolehelsetjenesten bør initiere og delta på denne form for befolkningsrettet arbeid. Tilrettelagte skolefasiliteter for fysisk aktivitet? Kantine, pådriver til sunne matvalg! Fiskesprell Matpakkeuken har utgått, da vi oppfordres til å ha fokus på riktig skolemat hele året. Se for øvrig www.aktiveskolebarn.no for tips til aktiviteter knyttet til kosthold og aktivitet. Se rapporten Forebyggende innsatser i skolen, for beskrivelse av programmer med dokumentert effekt Skolehelsetjenesten må samarbeide med skolen om mobbeprogram som for eksempel Zero/Olweus. Manifest mot mobbing 2011. 5.5 Deltakelse i skolemiljøutvalg 2t pr gang Skolehelsetjenesten bør være representert i skolens skolemiljøutvalg. Møtehyppighet ca 4g/år. Se brosjyren fra Udir Elevene sitt skolemiljø, kapittel 9a i opplæringsloven. 5.6 Tverrfaglig møte på skolen 2,5 t x 10 mnd Den enkelte skole har fast tverrfaglig møte 1g/mnd. Skolen, skolehelsetjenesten, PPT og barnevern deltar. Foraet tar for seg system og individsaker(med samtykke eller med foresatte tilstede). Dette er kontaktpunktet mellom de ulike instansene. Jf veileder 3-98 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, 12 Psykososiale forhold). HEFRES, se Fylkeskommunen nettside og Telemarksmodellen. Psykisk helse i skolen og FRI: Grad av involvering fra skolehelsetjenesten bør drøftes, før vi kan regne ut ressursbruk. 6
Skjema 6 6. Bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det 6.1 Tilbud i henhold til sht program: 3.-4. trinn 5.-6.trinn 8. trinn 9. -10. trinn 6.2 Bistand og undervisning på forespørsel fra skolen, eks: Kjærlighet og grenser (rusforebyggende undervisningsprogram for 6/7. trinn, Borgestadklinikken) 6.3 Foreldremøte på utvalgte trinn 1. trinn/skolestart 8. trinn Antall trinn/ grupper X estimert tid 3 t pr trinn Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 6. Tema: Kosthold/matpakke, egenomsorg/hygiene, ulykker/skader/skolemiljø Tema: Pubertetsutvikling, helse og livsstil, tobakk/rus, kosthold/spiseforstyrrelse, psykisk helse Tema: Smittsomme sykdommer og beskyttelse mot disse. Seksuell helse og legning. Kosthold. Tobakk/rus. Psykisk helse(se pkt 5.1) Psykisk helse(se pkt 5.1). Forplantningslære, prevensjon, seksuell helse og legning, SOI? Undervisningsprogrammet Mini-Anne om hjerte og lungeredning i regi av Norsk luftambulanse Verktøy for å jobbe helsefremmende i skolen, Petter Puls er lekent og praktisk og lærer barn om sammenhengen mellom kropp, helse og livsstil. Nasjonalforeningen for folkehelsen satser på å forebygge hjerte- og karsykdom ved å gi barn kunnskap om egen kropp og oppleve glede og mestring ved fysisk aktivitet. Petter Puls handler om kropp, helse og livsstil. Forskning viser at sunne vaner bør etableres i barneårene, fordi livsstil som etableres tidlig, oftest følger en i voksen alder. Verdens helseorganisasjon anslår at 80 prosent av alle hjerteinfarkt kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Petter Puls skal gjøre det lettere å jobbe med helse i skolen. Opplegget lærer barn om kroppen, integrerer fysisk aktivitet i skolehverdagen, lærer elevene å spise sunt og avstå fra tobakk. Det er vårt håp at Petter Puls kan bidra til at barn får gode vaner, som varer livet ut 2t pr trinn Se for øvrig rapporten Forebyggende innsatser i skolen over program med dokumentert effekt Skjema 7 7. Samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede 7.1 Koordinatorfunksjon Antall barn X 50t/år Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 7. en her kan deles opp på en annen måte. Koordinator funksjonen her rommer alt av tid og alle tiltak som er rettet mot den enkelte elev. Koordinering, telefoner, møter, tid til å utarbeide IP med mer. Helsedirektoratet har normert oppstart til 40 timer og vedlikehold av plan til 20 timer pr år. 7
Skjema 8 (8)Informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 8 og 2-2 og 3-1. Smittevernloven(smvl) 3-8 første ledd 8.1 Vaksine 2. trinn 15 min pr elev 15 min pr elev og 15 min pr klasse informasjon 8.2 Vaksine 6. trinn(mmr, fom 98 kullet) 15 min pr elev og 15 min pr klasse informasjon 8.3 Vaksine 7. trinn jenter (HPV, 3 doser fom 97 kullet) 45 min pr jente Ny vaksine inn i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009(skoleåret 2009/2010) 15 min pr elev(3 doser) og 15 min pr klasse informasjon 8.4 Vaksine 10. trinn(polio, tom 97 kullet) Vaksinasjonskort 15 min pr elev 10 min pr elev 15 min pr elev og 15 min pr klasse informasjon Tall fra Helsedirektoratet 8.5 Oppvaksinering flyktninger/andre 8.6 Tilbud om hepatitt B-vaksine Vaksinen bør tilbys til barn av foreldre med utenlandsk bakgrunn fra land utenfor lavendemisk område, vaksinen er ikke omfattet av Barnevaksinasjonsprogrammet. Meldeplikt til SYSVAK 3-3 Ved vaksinasjon ute på skolen bør det være 2 helsesøstre tilstede. Skjema 9 Oversikt over helsetilstand Hjemmel i forskrift 2-2. 9.1 Innhente statistikk Oversikt over målgruppens helsetilstand kan skaffes gjennom tilgjengelig statistikk, for eksempel antall henvisninger til BUP, barnevern, vaksinasjonsdekning. Kommunehelseprofil. Annet? 9.2 Bruk av oppfølgingsgrupper som Se Veileder IS-2700 Veiledning i journalføring(dokumentasjon) i helsestasjons- og kriteriesystem skolehelsetjenesten, side 29 for utfyllende beskrivelser av oppfølgingsgrupper. 9.3 Målgruppegjennomgang Et tiltak der fagpersoner(helsesøster, lege evt fysioterapeut) 1 gang pr år går gjennom sin målgruppe og kategoriserer i oppfølgingsgrupper. 9.4 Ruiner for inn og utflytting Oversikt over hvem som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Folkeregisteroppdateringer. 9.5 Epikriser, mangelfullt? 8
Skjema 10 Håndtering av legemidler i skole og fritidsordning Hjemmel i forskrift 2-4 10.1 Utarbeide rutiner på systemnivå og for Skolehelsetjenesten skal bidra til å utarbeide rutiner og etablere ordninger for forsvarlig oppbevaring, det enkelte barn administrering og utdeling av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (SFO). Dette gjelder barn som har behov for bistand til å få tatt sine nødvendige legemidler mens de oppholder seg i de pedagogiske institusjonene(grunnskole). For eksempel brosjyre, skriftlig rutine og avtaleskjema. 10.2 Implementering av gjeldende rutine Informasjon til ledelse, pedagogisk personell, foreldre, behandler(fastlege/2. linjetjenesten) 10.3 Opplæring av det personell som skal bistå barnet med medisinering En forsvarlig legemiddelhåndtering forutsetter at aktuelt personell får nødvendig opplæring i hvordan legemidlene skal håndteres i det konkrete tilfelle. Skjema 11 Smittevern Miljørettet helsevern 11.1 Skolehelsetjenestens ansvar etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Avklare ansvarsfordelingen mellom skolehelsetjenesten og en eventuell miljørettet helsevern avdeling. 11.2 Smitteinformasjon: Utarbeidelse av diverse informasjonsmateriell Veileder 3-98. Formålet til denne forskriften er å bidra til at miljøet i bla skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Formålet i egen forskrift er gjennom skolehelsetjenesten å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skade. Kapittel 9a i opplæringsloven slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Disse kravene utfyller hverandre og bør derfor vurderes i sammenheng. Mange kommuner har delegert ansvaret for oppfølging av forskrift om miljørettet helsevern til andre avdelingen enn skolehelsetjenesten. Skjema 12 Tverrfaglig samarbeid Hjemmel i forskrift 2-1 12.1 Tverrfaglig møte på skolen Se skjema 5, pkt 5.6. 12.2 Kommunale samordningsmodeller Veldig ulikt fra kommune til kommune i hvor stor grad personell i skolehelsetjenesten deltar i slike fora. 12.3 Samarbeidsavaler og rutiner Skal ha rutiner for samarbeid med.. Se side 28-29 i veileder for tjenesten. 9
Skjema 13 Kvalitetssikring, organisasjons- og fagutvikling Hjemmel i forskrift 4-1. 13. 1 Samarbeidstid 13 2 Skolehelseteam 13. 3 Felles teammøter 13.4 Egentid HMS Personalmøter Trivselstiltak Diverse rapporteringer Skjema 14 Brukermedvirkning 14.1 Brukerundersøkelser 14.2 Samarbeid elevråd 14.3 Samarbeid FAU 14.4 Skolemiljøutvalg - SU 14.5 Deltakelse på rektormøte/trinnmøte 14.6 Brukerorganisasjoner Skjema 15 Plan og rapportering 15.1 Planarbeid 15.2 Årsrapport 15.3 Avvikshåndtering Hjemmel i forskrift Hjemmel i forskrift 10