STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2019/1385-5 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Disponering av SIO-midler Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret beslutter at overskudd fra videreføring av SIO (forsøket med Statlig finansiering av omsorgstjenestene) disponeres slik: - Helseplattformen kr. 10 mill. - Brukernær teknologi kr. 3 mill. - Sykefraværsarbeid kr. 3 mill. - Kompetansetiltak kr. 4 mill. - Fosslia - institusjon kr. 100 mill. Saksopplysninger Omsorgsetaten i Stjørdal kommune har deltatt i SIO-forsøket i perioden 01.05.16. 01.05.19. I tillegg til positive faglige konsekvenser har det økonomisk gitt et betydelig overskudd. Kommunestyret har besluttet at disse midlene skal gå til finansiering av Helsehuset som er i ferd med å bli bygd og som forventes å stå ferdig høsten 2020. Det er bestemt at SIO-forsøket skal videreføres og utvides. Fra å være 6 kommuner som har deltatt, 4 A-kommuner (Stjørdal, Os, Lillesand og Hobøl) og 2 B-kommuner (Selbu og Spydeberg) er det ønskelig at 6 nye kommuner slutter seg til SIO-forsøket. I realiteten vil det angå flere enn 12 kommuner, siden 2 av nåværende deltakende kommuner Os og Hobøl /Spydeberg slår seg sammen med nærliggende kommuner. Stjørdal kommune har søkt om å bli med videre i SIO og har fått innvilget søknaden. Den nye perioden blir 01.05.19. 31.12.2022. Midler som opparbeides i denne perioden må benyttes innen utgangen av 2023. Ubenyttede midler etter 2023 må tilbakeføres Helsedirektoratet.
Helseplattformen Innføring I Midt-Norge skal det innføres et nytt felles journalsystem for helsetjenesten Helseplattformen. Det er første gang dette gjøres i Norge og det vil muliggjøre det nasjonale målbildet «en innbygger en journal». Både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, fastleger og avtalespesialister vil få tilbud om å knytte seg til Helseplattformen. Stjørdal kommune har en opsjonsavtale om innføring av Helseplattformen, og systemet vil være klar til bruk for Stjørdal kommune i løpet av 2022. Innføringen av et nytt journalsystem representerer mer enn et IT-prosjekt for den kommunale helsetjenesten. Det krever opplæring av ansatte, investering i IT-verktøy og det kan også være aktuelt å endre arbeidsmetoder for å utøve effektive og sikre helsetjenester. I innføringsprosessen er det derfor også behov for organisasjonsutviklingsprosesser. Kostnader Innføringen av Helseplattformen vil få flere økonomiske konsekvenser. Vi er ikke kjent med hva kostnadene blir enda. Det vil bli bekjentgjort høsten 2019. Men vi vet at løsningen vil bli dyrere enn dagens VISMA Profil og HSpro. Det er mulig å gjøre en foreløpig kategorisering av kostnadene: Midlertidige kostnader/ engangskostnader: Investering av løsningen (kjøp av Helseplattformen) Investering av IT-verktøy Innføringskostnader knyttet til oppstart (OU-prosess) Opplæring av ansatte Varige kostnader/ langsiktige kostnader: Drift og vedlikehold Opplæring av ansatte (nye og oppfriskning ved store oppdateringer) Innføringen av Helseplattformen må ses på som en del av det ordinære utviklings- og innovasjonsarbeidet med tanke på arbeidsprosesser, pasientsikkerhet og samhandling. Journalløsningen innebefatter likevel et stort opplæringsbehov, oppdatert IT-utstyr og kjøp av selve løsningen. Det vil være nødvendig å anvende noe SIO-midler til innføring av Helseplattformen. Brukernær teknologi Bakgrunn Stjørdal startet i februar 2013 med å teste ut velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren, som en del av det Nasjonale Programmet for Velferdsteknologi. Underveis i prosjektet har regionen skaffet erfaringer på bruk av ulike teknologiske løsninger. Pr i dag har kommunen etablert en Trygghetspakke som består av ulike teknologier fra ulike leverandører. Trygghetspakken består av teknologi innenfor områdene medikamenthåndtering, digitalt nattilsyn og lokaliseringsteknologi. Helsedirektoratet, via det Nasjonale Velferdsteknologiprogrammet, har publisert to rapporter på resultater for velferdsteknologi og anbefalinger til kommunene. Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger (Rapport IS-2416) og Andre gevinstrealiseringsrapport (Rapport IS- 2557) gir kommunene anbefalinger om hva man bør prioritere når velferdsteknologi skal
integreres i helse- og omsorgstjenestene. Rapportene samlet peker på: varsling- og lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte, elektroniske dørlåser, digitalt nattilsyn, oppgradering av sykesignal-/ pasientvarslingsanlegg og logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenestene. Stjørdal har opparbeidet erfaringer innenfor noen av disse fagområdene som er en del av de nasjonale anbefalingene. Behov For å kunne yte gode og helhetlige tjenester til våre innbyggere må vi kunne bruke teknologi på en riktig måte. Våre brukere skal kunne oppleve egenmestring, trygghet og selvstendighet ved bruk av teknologi. For å kunne oppnå dette må teknologien være: Driftssikker (deriblant redusere risikoen for avvik og sårbarhet) Individuelt tilpasset Ha enkel betjening Kommunen ønsker å være moderne, nytenkende, fremtidsrettet og støtte opp under morgendagens omsorg. Teknologien skal bidra til at tjenester og tilbud som etableres og videreutvikles er i tråd med brukernes reelle behov. Vi ønsker å ta i bruk løsninger som fungerer i dag, men vil også sikre oss at de fremtidige teknologiene som blir utviklet og kommer i markedet kan implementeres i tjenesten. Vi mener at organisasjonen nå er blitt mer moden til å ta imot velferdsteknologi. Utfordringen til kommunen er å følge med på utviklingen og implementere det nyeste av det nye av teknologi som kan benyttes. Kostnader Innkjøp vil styres etter behov. Noen behov er allerede kartlagt og det er satt i gang prosesser som videreføres. Trygghetsalarmer, digitalt tilsyn og lokaliseringsteknologi er teknologier som vil bli prioritert. Så må det avgjøres om utstyret skal kjøpes eller leases. Mulig at leasing vil bli foretrukket siden det stadig vil skje endringer og utvikling innen velferdsteknologien. Noe av midlene som bevilges til brukernært utstyr må kunne benyttes til implementering og opplæring av ansatte i forbindelse med innføring av ny teknologi. Det kan bli aktuelt å engasjere eller tilsette en «velferdsteknolog» for å styrke implementeringa. Sykefraværsarbeid Mange aktører er deltakere i sykefraværsarbeidet i etaten. Selv om det i flere avdelinger i etat omsorg viser redusert sykefraværsprosent er det fortsatt høyt samlet sett. Det er ikke bærekraftig for kvalitet og tjenester med så høyt sykefravær over tid. Sykefraværet gir grunn til bekymring, og det er nødvendig å ta grep for å redusere ansattes fravær fra arbeidet i omsorgtjenesten. Høyt sykefravær går også ut over de som er på jobb og betyr slitasje på folk. Det er ingen situasjon vi kan ha over tid med så høyt sykefravær som vi opplever. Vi har hatt noen prosjekt som virker i en kortere periode, men arbeidet må intensiveres. Arbeidet for å redusere sykefravær må bli gjort til en del av den ordinære drifta. Kampen mot sykefravær handler mye om ledelse. Arbeidsgiver har utvilsomt det overordnede ansvaret for å følge opp sykefraværet i virksomheten. Leder skal sørge for kontinuerlig oppfølging av sykemeldte ved hjelp av ulike tiltak. Så har også arbeidstaker og tillitsvalgte/verneombud plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplan. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver bli regnet som fritatt fra sin plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan. Dette fordi utarbeidelsen av slike planer forutsetter en dialog mellom partene der arbeidstaker plikter å gi opplysninger om sin arbeidsfunksjon.
Også andre etater og avdelinger enn omsorgstjenesten har utfordringer med sykefraværet. Det vil være helt i tråd med retningslinjene for SIO-prosjektet at resultater og funn kan komme resten av den kommunale organisasjonen til gode, men at den har sitt utspring i omsorgstjenesten. Det er ønskelig at aktuelle midler til sykefraværsarbeid overføres til HR- /innovasjonsenheten for å samordne et krafttak mot fravær og for nærvær i den kommunale virksomheten i Stjørdal kommune. Vi ser for oss at vi trenger en dedikert medarbeider for å jobbe sammen med lederne på systemnivå for nærvær og redusert fravær. Vi tror også at arbeid med heltidskultur i kommunen vil bidra til lavere fravær. Kompetansetiltak Kommunene og omsorgstjenestene får stadig flere oppgaver som skal utføres. Oppgaver overføres fra staten i form av nye reformer og opptrappingsplaner. Spesialisthelsetjenesten sender pasienter hjem tidligere enn før og det overføres mange nye oppgaver til kommunen knyttet til «ferdigbehandla» pasienter. Teknologisk nyvinning innen pasientbehandling fører til stadig større behov for opplæring og ny kunnskap hos kommunalt ansatte. Forventninger og kunnskap hos befolkningen, både pasienter/brukere og pårørende bidrar også til at ansatte må få faglig påfyll og fornyet, løftet og styrket kompetanse i sitt fagfelt i større tempo enn tidligere. For å gi alle mulighet til å fornye kompetansen sin og stå lenger i jobb, så må vi vite mer om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden. Stjørdal kommune har som mål at ingen skal «gå ut på dato» men det krever en god og oppdatert kompetanseplan for våre virksomheter. Det vil bli utarbeidet en samlet kompetanse- og rekrutteringsplan for etat omsorg. «Hvordan bli den foretrukne arbeidsgiver» er et godt utgangspunkt for arbeidet med kompetanse, både mot rekruttering av nye dyktige og kompetente medarbeidere, og ivaretagelsen og utviklingen av de medarbeidere som allerede har Stjørdal kommune som sin arbeidsgiver. Fosslia institusjon Helsehuset blir reist på grunn av SIO-midler i perioden 2016 2019. De økonomiske forutsetningene for videreføring av SIO-prosjektet i perioden 2019 2022 er minimalt endret. Rundsumstilskuddet, aktivitetsbasert tilskudd for tjenester etter enkeltvedtak og inntektspåslag fortsetter som i dag. En usikkerhet er knyttet til enhetspriser. Det kan gi oss lavere finansiering, men enhetsprisene kan like gjerne bli økt, eller samme som i dag. En positiv endring er at det innføres ny priskategori som gir oss ekstra finansiering for ressurskrevende brukere. Vi foreslår å sette av i videreføringen av SIO-forsøket 100 mill. kr. til finansiering av ny institusjon på Fosslia. Dette blir en institusjon for demente. Det vil være nødvendig å trappe opp tjenestetilbudet til demente betydelig i årene som kommer. Dette har vi allerede sett siste året. Tidligere hadde vi 4 forsterka plasser for demente på Kløver n ved Fosslia Bosenter. 1.mars 2018 ble det nødvendig å utvide institusjonstilbudet med 8 plasser, bygningen Lyngen ble institusjon. I forbindelse med tilsyn fra Fylkesmannen ble det nødvendig å gjøre om hele bosenteret til institusjon fra 1.januar 2019. Økningen i institusjonstilbudet ble på 36 plasser for demente. Hele Fosslia Bosenter på 48 plasser er nå institusjon, Fosslia omsorgssenter. Bakgrunnen for denne omgjøringen er lovverket som ikke tillater at mennesker som er hjemmeboende (f.eks. i et bosenter) holdes tilbake i boligen mot sin vilje. Det har vært en stor økning i saker i 2018 der beboere ønsket å forlate boligen når ansatte fagfolk mente det var uforsvarlig og til fare for beboer, på natta, i vinterkulda osv. Behovet for institusjonsplasser for demente vil fortsette i årene som kommer. Det må utvikles differensierte tilbudet til denne brukergruppen. Vi vet at tilstanden for mange demente er svært
skiftende og ofte uforutsigbar. Det kan veksle fra rolig og harmonisk tilstand til periode med forvirring og utagering. Dette kan være vanskelig å takle i et bosenter. I en institusjon har vi mulighet innenfor lovverket til å sette inn tiltak for å beskytte beboeren, bl.a. ved å holde personen tilbake i institusjonen. Vurdering Rådmannen anbefaler at det settes av fra SIO-midler tilsammen 120 mill. kr. til helt nødvendige tiltak i etat omsorg. Dette gjelder Helseplattformen, brukernær teknologi, sykefraværsarbeid, kompetansetiltak og til finansiering av nytt institusjonsbygg for demente på Fosslia. Dette er prosjekt og tiltak som en vanskelig finner plass til i de ordinære årsbudsjettene. Det forventes at nevnte midler vil bli opparbeidet gjennom deltakelsen i SIO i perioden 2019 2022. De økonomiske ressursene i denne prosjektperioden må brukes innen utgangen av 2023. Det vil si at de nevnte prosjektene kan strekke seg over 4-års-peridoen 2019 2023.