HVORFOR ER POLITIET KORRUPT?

nr 2 10.02.2011 løssalg kr 55,- HVORFOR ER POLITIET KORRUPT? Ingen andre organisasjoner i verden tar i mot mer bestikkelser enn politiet. Hvorfor er det slik? Side 28, 29, 30 og 31

2 KOLOFON www.politiforum.no 100.årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39 0139 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 REDAKTØR Stig Kolstad Tlf 23 16 31 67 Mobil 479 28 551 redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 90 86 46 08 erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf 23 16 31 66 Mobil 920 77 112 ida@pf.no PRODUKSJON Motorfinger www.motorfinger.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 03 2011 sendes på mail til redaksjonen innen 07.03.11 ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no LEDER Fingerspitzgefühl og musikalitet? Politiets Utlendingsenhet «opptrådte uten fingerspitzgefühl og musikalitet» ved valg av tid og sted for pågripelsen av Madina Salamova, mente Borgarting lagmannsrett. Det var flere som måtte slå opp i ordbøkene for å finne ut hva slags type pågripelser politiet skal gjennomføre ved å inkludere musikalitet i dem. Samlet sett er Salamova-saken den største enkeltsaken PU har hatt siden opprettelsen. Størst, fordi mediene gjorde den så stor. Og spesielt vanskelig, fordi mediene gjorde den vanskelig. Dette er ingen vanskelig sak for oss, sa PU umiddelbart etter pågripelsen. Det var en av mange slike saker. Men slik ble den ikke lagt frem. Målet var som vanlig er i slike saker å få en rask utsendelse og å unngå at ulovlige innvandrere skal sitte unødvendig lenge på utlendingsinternatet. Nå slapp Salamova dette, men fikk en ubehagelig, daglig meldeplikt i stedet. Bygningen som huser leiligheten til Klassekampen-kjæresten hennes ble beleiret av mediene inntil hjemsendelsen kunne foretas. Slik kunne vi følge hennes daglige skritt og taxitur fra huset til PU som også var beleiret. Det skjer ingenting her, kunne TV2 rapportere klokken halv åtte den dagen Salamova skulle sendes ut. Det er alltid spesielt å høre en journalist rapportere direkte at det ikke skjer noe der vedkommende befinner seg. Vi var nok flere som følte oss ukomfortable akkurat da. I denne saken ville det vært svært nyttig om medienes rolle ble gransket. Medier er jo selv flinke til å be om gransking når noe kan ha gått galt ellers i samfunnet. Var det særlig klokt av Ny Tid å kåre Salamova til «Årets Nordmann»? Er det helt uproblematisk at Teknisk Ukeblad tilbyr henne journaliststilling i all offentlighet? Hva med andre potensielle søkere til spesialiststillingen? Og hva gjør Klassekampen etter at en av deres egne journalister ble samboer med henne? Etter vårt syn sviktet mediene sin rolle i denne saken. Det avgjørende nå må være om mediene selv bare skal dysse sviket ned, eller om de er villige til å ta debatten. Kjenner vi dem rett, feies selvkritikk effektivt under teppet. Avtroppende VG-redaktør Bernt Olufsen har gått lengst i å erkjenne svikt. Nationen og Finansavisen har kritisert sine kolleger. I Klassekampen skrev Mimir Kristjansson at det ikke alltid er slik at den voldsomme patosen som bygges rundt «folkeviljen» stikker like dypt i folket som den gjør i enkelte avisredaksjoner. Det er på tide at noen etterspør hvor medienes fingerspitzgefühl og musikalitet var i denne saken. Retten gjør det neppe. FORSIDEFOTO Politietaten verden over lar seg kjøpe med både penger og mat. Luke Daniek/Istockphoto TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 14200 ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no Korrupt etat Med gjeldskrise i flere EU-land frykter Euro- COP økt korrupsjon i europeisk politi etter dramatiske lønnskutt. I Latvia skjøt og drepte fire desperate politifolk en kollega, og skadet to andre, mens de ranet et kasino. Selv med finanskrise bør stater tenke seg meget grundig om før de går løs på politifolks lønn med øks. Stig Kolstad, redaktør

INNHOLD INDEX 4 Fikk skylda for fargevalget 8 Sikres for millioner etter ransbølge 12 Formsvikt eller formtopp på 95-kullet? 14 Politihelikopteret blir selvstendig 20 Hvem blir politidirektør nå? FASTE SIDER 38 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 28 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU VERST PÅ KORRUPSJON Ingen andre organisasjoner i verden har så stort omfang av korrupsjon som politiet. Hva er årsaken? POLITIHELIKOPTERET TRUET Organiserte kriminelle truer med å sette politihelikopteret ut av spill. 13 18 POLITIBILER EKSISTERER IKKE Nye biler til 300 millioner kroner skal kjøpes inn. Men Passat tohjulstrekk blir det ikke. 16 30 10 TATT AV FLOMMEN Flom i Pakistan og påfølgende ramadan er årsaken til at 160 PHS-studenter er uten skinnjakker. «GESTAPO-METODER» Mediene gikk for langt i sin «Maria Amelie»-dekning, mener PU, som ble beskyldt for «gestapo-metoder» av Nettavisens redaktør.

4 BILDESIGN Fikk «skylda» for farg Nå er jeg veldig spent på hvordan det nye designet vil virke i trafikken, sier Morten Østraat, en av politiets ildsjeler for å endre utseendet på politibilene. Tekst Stig Kolstad Foto Erik Inderhaug Illustrasjon Gazette Etter oppslaget i Politiforum forrige måned, fikk politioverbetjenten på Manglerud i Oslo «skylda» for fargevalget på landets politibiler. En nettavis hadde tillagt ham ansvaret uten å lese Politiforums artikkel nøye nok. FARGER. Politioverbetjent Morten Østraat er glad prøveprosjektet rundt nytt design nå tar til. PODS FARGER Da gikk Østraats e-post varm. Men Østraat og kollega Tom Østreng på Stovner spilte kun inn forslag til Politidirektoratet, som igjen lot Materiellforum overta saken. Siden har prosjektet helt og holdent tilhørt POD, som altså lanserte sitt utkast til farger via designbyrået Itera Gazette. Det kom e-poster i hytt og pine. Jeg fikk forespørsler om hvorfor fargene ble sånn, men dette er PODs arbeid. Jeg er spent på hvordan prosjektet nå blir, og håper at også publikum kan få være med og Tom Johannessen, Midtre Hålogland PD: Jeg husker at dagens biler fikk masse skryt internasjonalt da fargen kom på 1980-tallet. Den ble sagt å være pen. Men HMS-krav og synlighet gjør det kanskje nødvendig å endre, og er det som betyr mest for oss brukere. Jeg er positiv til at vi nå prøver nye løsninger. Frode Hansen, Midtre Hålogland PD: Nå vil vi bli et mye mer synlig politi, og bra blir det! Mange andre land har jo også gul farge i sine politibiler, og det er helt i orden at vi også får det. Vi går for gult! Katrine V. Olsen, Troms PD: Jeg fikk litt «Veivesen-følelse» da jeg så tegningene. Men vi er jo så vant til hvite biler med rødt og blått. De nye bilene vil synes bedre, med bedre refleks, og det er bra. Regner med bilene blir fine når vi ser dem på veien. Det er bra med fornyelse i etaten!

BILDESIGN 5 evalget NYE. Majene blir slik, enten med bred eller smal gul stripe over panseret. si sin mening om dette fungerer i trafikken. Jeg håper prøveprosjektet også tar med vernetjenesten, og at vi kan få mange med på en aktiv prøveperiode før ny bilavtale tar til neste år, sier Østraat. I TRAFIKKEN Han sier det blir viktig å se bilene i trafikken før en danner seg et reelt bilde av hvordan det nye designet vil fungere. Dette vil jo ikke bare være fluoriserende, men merkingen har i tillegg en kraftig refleks i form av små prismer. Jeg håper bilene snart er klare slik at de kan prøves ut i vinterværet vi har nå - ikke minst i stummende mørke og tåke, mot snø og på svarte veier. Bilene skal jo synes like godt om natta som i kraftig sollys, sier Østraat. Bakgrunnen for forslaget, var at Manglerud politistasjon opplevde en kraftig påkjørsel av en Vito. For føreren av bilen som kjørte på, var Vitoen nærmest usynlig. Han hadde sola rett i mot, og blålysene hadde ingen god virkning bakover. Østraat og Østreng satte seg derfor ned og sendte et innspill til sin ledelse, som igjen tok kontakt med POD. BLÅ BØYLE Blålysene skal ha blå bøyle, ikke klart glass. Det kan også bli aktuelt med rød tekst i bøylene, eksempelvis «STOPP PO- LITI», opplyser politiinspektør Erling Fosse i Politidirektoratet. Snart ruller de første bilene ut med nytt design, og når ny bilavtale er på plass neste år, vil alle nye biler få nytt design. Tore Johnsen, UP: Blir spennende, dette. Hovedfokuset er å gjøre bilene mer synlige. Egensikkerheten og trafikksikkerheten økes ved å gjøre disse grepene. Det er bra. Det var gjerne på tide med en endring etter 24 år. Per Øyvind Skogmo, Troms PD: Jeg er positiv til endringer. Dette vil øke trafikksikkerheten og sikkerheten for mannskapene. Det er et viktig moment at uniformerte biler skal være synlige i trafikken, og gul farge vil gjøre politibilene mer synlige enn dagens. Dette er en forbedring. Det blir spennende å se en ekte bil med de nye fargene! Morten Drægni, PF-studentene: Dette er jeg for, dette trenger vi. Dette er kult. Politibilene trenger å synes. Alt som gjør hverdagen for politiet tryggere, er positivt. Men jeg synes dagens biler er fine også, da.

6 BILDESIGN Varför inte blågult? Svensk politi bruker såkalt Battenburg-profilering på sine biler. Dette er de meget godt fornøyd med. Så hvorfor ikke i Norge? undrer «söta bror». Tekst og foto Stig Kolstad Bilene dere har nå, ser jo «tråkiga» ut. Nye farger med gult i, blir mye mer synlig. De ser mye bedre ut, skissene på de nye, norske politibilene, sier Therese Nordlander og Christoffer Donaldsson, polisassistenter i Västerortspolisen, Stockholm. De kjører rundt i en Volvo XC70 som har fått nye blålysbøyler. Politiuniformeringen i Sverige er tredje generasjon, og startet først som svart-hvitt før svenskene prøvde ut hvitt og blått. Røde stopplys har svenskene hatt siden generasjon to. Dette kan også være på vei til Norge, og ordet «STOPP» kan nå komme i rødt i norsk politis takbøyler. Blått lys betyr «fri veg», understreker Erling Fosse i Politidirektoratet, som har bedt Vegdirektoratet om dispensasjon til å teste ut rødt stopplys i bøylene. Nordlander og Donaldsson lurer på hvorfor ikke det norske politiet vil bruke de svenske blå og gule fargene. Norge har jo tatt etter Sverige før, og det kunne de gjort denne gangen også. Våre biler er veldig synlige i trafikken. At Norge nå får gult i sine biler, er likevel bra. Det er gult som synes best, også på dagtid i sollys, sier de. BLÅGULT. Bra at Norge får gult på sine biler, sier Christoffer Donaldsson og Therese Nordlander i Stockholm. Andreas Adolfsen, PHS-student: Jeg savner Riksvåpenet på dørene, men jeg synes dette ser bra ut. Vi kunne gjerne hatt med Riksvåpenet i svart, slik som logoen til politiet nå er blitt. Men bilene blir mer synlige nå. Magnus Toft, PF-studentene: Hvis bilene blir mer synlige, er det positivt. Dette virker spennende. Det er jo litt uvant, og jeg tror publikum også vil synes det. Men forandring fryder! Kolbjørn Vollan, Agder PD: Jeg synes forslaget er godt. Det samme burde vurderes i forhold til uniformer, der burde vi tenke på fargeendring. Når vi er på og ved veien, velger vi å ikke benytte de gule vestene fordi de hindrer tilgangen til det vi har i beltet. Det er et viktig HMSspørsmål.

Debatt på Twitter Nyheten om de redesignete politibilene ble først kjent da Politiforum twitret om saken. Det førte til debatt på Twitter og en besøkseksplosjon på Politiforum.no. Misforsto mest Tekst Stig Kolstad Skjermdump TV2.no Medienes interesse for Politiforums oppslag var stor etter vårt januar-oppslag. Det gikk fort i svingene da de ble oppmerksomme på nyheten på Politiforum.no. Fortest gikk det nok for TV2.no, som ikke leste saken vår før de trykket nyheten. At forsiden vår viste bilene slik de vil fremstå i mørket, gikk dem hus forbi. På TV2 skulle plutselig bilene bli «gule og svarte». VG Nett gjorde en stor sak ut av at det var «feil» nødnummer på tegningen og fryktet nok at også bilene skulle få feil nødnummer. Men - VG kan senke skuldrene - bilene får neppe nødnummeret skrevet på sidene, men 02800 som i dag I MØRKE. På TV2.no skulle bilene bli gule og svarte. BILDESIGN 7 Geir Iversen, Agder PD: Den første gangen jeg så forslaget, var reaksjonen litt blandet. Det er både pluss og minus med det nye designet. Det bidrar til at vi blir sett, men det er ikke alltid slik at det er ønskelig. Dette kan gjøre at vi lyser opp når vi ikke ønsker det. Bjørn Lande og Johanne Hågård, Nordre Buskerud PD: Vi har i dag en Nissan Patrol som ble forbi kjørt fordi føreren ikke så at det var en politibil, da blålysbøylen var plassert langt framme og bilen hadde et lite «Politi»-merke på bakdøra. Dagens biler er for lite synlige. Disse blir langt bedre. Dette kan bli veldig bra for politiet.

8 RANSBØLGE Må sikres for millioner PÅGRIPES. Politiførstebetjent Øivind Lindland og banksjef Harald Flaa har ikke gitt opp håpet om å finne ranerne som ranet Birkenes Sparebank. Sørlandet har hatt sju bankran på ni måneder. Ingen kan forklare hvorfor Agder-fylkene er så utsatt. Nå blir det fysisk sikring for millioner i bankene. Tekst Georg Mathisen Foto Bankenes overvåkingskamera og Georg Mathisen Kart Kartagena/Statens Kartverk De brukte en motorsykkel som var lett å kjenne igjen både på modell og farge, og de ble observert gang på gang før ranet. Men etterpå er de sporløst forsvunnet. Øivind Lindland på Birkenes lensmannskontor har en hel vegg fylt av tidslinje for ranet av Birkenes Sparebank 1. november, men ingen gjerningsmann. BANK, BUSS OG BENSIN Ranet er bare ett av sju de siste ni månedene. I tillegg har Agder-fylkene hatt åtte bussran og en rekke ran av bensinstasjoner i 2010. Agder politidistrikt hadde en unormalt negativ utvikling av antall grove ran i 2010. Saksantallet økte fra fire i 2009 til 21 registrerte grove ran i 2010, oppsummerer politimester Kirsten Lindeberg. Deler av forklaringen er den såkalte barnevernsbanden i regionen rundt Kristiansand. En rekke ungdommer som barnevernet hadde plassert på institusjoner i distriktet, ranet kiosker, bensinstasjoner, drosjer og én bankfilial. De aller fleste sakene har blitt oppklart og iretteført, sier Lindeberg, som er godt fornøyd med oppfølgingen som politiet og barnevernet har samarbeidet med andre offentlige institusjoner om. Bølgen av bankran, derimot, kan hun ikke forklare. To av sju bankran er oppklart. De uoppklarte ranene er fortsatt under etterforskning, og vi kan derfor ikke gi noen sikker analyse på hva som er årsaken til økningen, sier politimesteren. FORSKJELLER Kjell Omland er direktør for privatmarked i Sparebanken Pluss, som har vært offer for fire av de sju bankranene. Han kan heller ikke gi noe entydig svar på hvorfor seks av de ni bankranene i Norge i 2010, skjedde på Agder. Jeg tror egentlig det er flere grunner. De ranene vi har hatt, har egentlig vært forskjellige, sier han. Omland stiller spørsmålet om ranene kan henge sammen med profesjonelle grupper som kommer fra andre land for å utnytte det lave sikkerhetsnivået i Norge, og blant annet har drevet med skimming og MC-RANER. Raneren kom seg unna på motorsykkel. anslag mot minibanker. Samtidig peker han både på barnevernsungdommer og rene tilfeldigheter. Fjorårets første raner var for eksempel en voksen familiefar som hadde etablert seg, men som hadde gammel narkogjeld og ble oppsøkt av torpedoer. MILLIONSIKRING Reiser du i Europa og ser hvordan de sikrer bankene, for eksempel med skuddsikkert glass, så ser du at vi har gått litt motsatt vei. Vi skulle gjøre bankene mer åpne og tilgjengelige. Det gjør vi noe med. Det må til drastiske endringer for at ikke dette skal skje igjen, sier han. Omland tror mange kommer til Norge fra land øst og sør i Europa nettopp fordi kontantene i norske banker er så lett tilgjengelige. Vi investerer flere millioner i sikring. Vi bruker automater over hele banken for å redusere den manuelle kontantbeholdningen som ligger åpent i en kasse, og gjøre kontantene vanskeligere tilgjengelige. Vi har måttet ta en skikkelig gjennomgang av hva vi skal gjøre for ikke å bli ranet igjen. Det går fort rykter om at vi har en åpen bank på steder som ikke er de mest sentrale, og da er du utsatt, konstaterer direktøren. Han er fornøyd med oppfølgingen fra politiet, og føler seg tatt på alvor, selv om ikke alle ranene er oppklart ennå.

RANSBØLGE 9 Dåsnesmoen Kvinlog Engesland Sveindal Birketveit Oggevatn NORGE Flekkefjord Kvinesdal Storekvina Byremo Birkeland Snartemo Audnedal Konsmo Kile Hægelandskrossen Otra Sennumstad 5 Rasvåg Lista 4 Åpta 6 Loshavn Rom 7 Moi Marnardal Heddeland Breland 2 Vennesla Drangsholt Brekkestø 3 1 Gamle Hellesund Ulvøysund Kristiansand Øvre Våga Åvik Mandal Tregde Farestad 1 9. APRIL 2010, Sparebanken Pluss, Kristiansand S 2 25. JUNI 2010, Sparebanken Pluss, Nodeland 3 19. JULI 2010, Sparebanken Pluss, Kristiansand S NEDERLAND 4 23. JULI 2010, Sparebanken Sør, Vanse 5 6 7 1. NOVEMBER 2010, Birkenes Sparebank, Birkeland 2. DESEMBER 2010, Sparebanken Pluss, Farsund 6. JANUAR 2011, Sparebanken Sør, Lyngdal De har en TYSKLAND vanvittig jobb å gjøre, og min erfaring er at de setter inn grassalt mye ressurser når det først skjer noe slikt. Men det BELGIA virker som om det er vanskeligere å oppklare ranene når det er utenlandske bander som står bak, sier Omland. STORT ENGASJEMENT I Birkeland sentrum konstaterer politiførstebetjent Øivind Lindland at det alltid vil finnes likheter mellom to bankran. Etterforskerne på Sørlandet har ikke kommet frem til noen konklusjon om at det er sammenheng mellom de forskjellige ranene, men holder alle muligheter åpne. Det vi vet, er at ranerne her snakket engelsk, men det utelukker jo ikke at det er nordmenn. Så har vi veldig mange observasjoner av ranerne de fem dagene før ranet. Så, etter ranet, er de søkk vekk. Det er ikke mange motorsykler ute på veiene 1. november, så derfor ble de lagt merke til, konstaterer han. Siden det var en sjelden sykkel - en Kawazaki ZX7R - er også alle eierne i de fem sørligste fylkene i Norge kontaktet, uten resultat. Lindland og kollegene har heller ingen holdepunkter for hvor ranerne har bodd i tiden før ranet. Engasjementet blant folk har vært meget stort; det har vi merket. Folk har bidratt. På en så liten plass er det jo mange relasjoner som man har bygd opp gjennom flere år, fastslår Øivind Lindland, som blant annet forteller om bønder med traktor som sperret mulige fluktruter. Vi har oppklart mange saker på grunn av at lokalbefolkningen på en liten plass er mer observante overfor fremmede enn det man kanskje er i større byer. Men denne gangen har det ikke gitt resultat ennå, sier han. Nyhet! MyClyns en bakteriereduserende spray uten alkohol som anvendes direkte etter et potentielt smittetilfelle. Produktet er veldokumentert og kan sprayes i øyne, nese, munn, ører, på åpne sår og slimhinner uten ubehag. www.equipnor.no

10 MEDIER FLOKK. Media fulgte hvert skritt Madina Salamova tok til PU-lokalene. Foto PU «Brukte Gestapo-metode» Mediene gikk for langt i «Marie Amelie»-saken, mener PU, som spesielt reagerte mot bruken av ordet Gestapo. Tekst og foto Stig Kolstad Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen skrev blant annet at han mente PU brukte «Gestapo-metoder». Politiet har en annen legitimitet i 2011 enn under Andre verdenskrig, sier informasjonssjef Roar Hanssen i PU. PU har aldri opplevd maken til press i noen enkeltsak. NRK og TV2 hadde daglige direktesendinger foran PUs lokaler både i forkant av og idet Salamova meldte seg. Et 20-talls journalister beleiret lokalene i flere dager. MYE FEIL Like etter pågripelsen skrev Ny Tid, som også har kåret Madina Salamova til «Årets Nordmann» i 2010, at det var åtte politimenn som pågrep henne. Dette la redaktøren ut på Twitter - og feilen fikk gå sin seiersgang før enkelte korrigerte antallet til fem: To som pågrep, tre som sikret området. PU forsøkte også å korrigere en feil som sto i Agderposten om at «en annen asylsøker måtte løslates for å gi Salamova plass på Trandum». Feilen lå ute i bare 20 minutter på nettstedet, men den var spredd over hele landet i løpet av denne tiden, forteller Hanssen. BEKLAGE Etter at Hanssen hadde bekreftet på gripelsen på Twitter, fikk han faktisk spørsmål fra NRK om han ikke skulle «beklage» Twitter-meldingen. Men Hanssen stiller spørsmål ved hva forskjellen er å bekrefte en pågripelse på nettet, i motsetning til å gjøre det andre steder. Som vanlig er i slike saker, ønsket PU «en rask utsendelse», som han skrev. Det var dette som førte til Gestapo-sammenligningen. Hver eneste dag sender PU 10-15 ulovlige innvandrere ut av landet. FORSKNING Vi kommer til å undersøke objektive ting som kildegrunnlag, hvem som uttalte seg og på hvilken måte de uttalte seg på, sier Kjersti Thorbjørnsrud til fagbladet Journalisten. Hun skal kartlegge hvordan innvandringssaker i mediene påvirker politikere, beslutningstakere og folk. «Marie Amelie»- saken blir altså en viktig del av studien. TRUET. Informasjonssjef Roar Hanssen la ut info om pågripelsen av Madina Salamova på Twitter og ble raskt kalt «gestaposvin».

Stor interesse få jobber Politidistriktene kan ikke love avgangsstudentene på PHS jobb: «Men søk!», fikk studentene beskjed om på arbeidslivsdagen. JOBB 11 Tekst Stig Kolstad Foto Erik Inderhaug GIKK LANGT. Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum var ikke nådig på Twitter. Tar selvkritikk Jeg har i ettertid tatt selvkritikk for ordet «Gestapometoder», og har også korrigert ordvalget i bloggen. Ved litt ettertanke er det åpenbart et hav av forskjell på nazi-tyskland og en litt uklok fremgangsmåte av et stort sett fredelig norsk politi, sier redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen. Han sier han reagerte på den unødige maktdemonstrasjonen ved å sende fem politifolk til å pågripe en fredelig person, og den manglende musikaliteten i å gjøre det rett utenfor Nansen skolen etter et offentlig foredrag. «Fingerspitzgefühl» var uheldig «Håndteringen av saken, særlig tid og sted for pågripelsen, er av mange oppfattet å ha vært uten fingerspitzgefühl eller musikalitet. Lagmannsretten slutter seg til dette», het det i Borgarting lagmannsretts kjennelse. Høyesteretts ankeutvalg kritiserte dette: «Ankeutvalget finner det uheldig at lagmannsretten slik det her er gjort kommenterer forhold ved pågripelsen som ligger utenfor det som er sakens tema, og som derfor heller ikke har vært behandlet av partene», skrev utvalget i sin kjennelse. Presseforbundet: Kritikkverdig Bruken av ordet Gestapo er en fornærmelse mot Gestapos ofre, og høyst kritikkverdig, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, til Politiforum. Han forstår godt at politiet reagerer skarpt på ordet, og advarer mediene mot å bruke ord som folk flest ikke bruker. Metodene Gestapo brukte, forbindes med trusler, drap, rå vold og mishandling. Kokkvold sier han er kritisk til deler av mediedekningen i denne saken og at enkelte avisredaktører er det samme, blant annet i Nationen, Finansavisen og VG. INTERESSERT. Du kan lett pendle til Hønefoss om du får jobb der, sier Kaare Andrè Ødegaard til Sageevan Santhiapillai. Jeg er interessert i hva som helst, gjerne sommerjobb, sier avgangsstudent Sageevan Santhiapillai til Politiforum. Bergenseren var en av de ivrige studentene som oppsøkte 21 fremmøtte politidistrikter på PHS i Oslo forrige måned. Men jobber? Dem var det få av. SJU STILLINGER Vi har seks ledige PB1-stillinger og en PB3-stilling som kan ende opp med opprykk, og dermed enda en PB1-stilling, kunne Midtre Hålogaland politidistrikt fortelle. Det var det nest høyeste antallet ledige PB1-stillinger etter Oslo, som er pålagt å ansette 22 fra årets avgangskull. Oslo får nemlig midler av Justisdepartementet til å ansette 22 fra PHS. Men Oslo sliter voldsomt med å gi fast stilling til alle dem som nå går i vikariater - og stillingssituasjonen er akkurat nå uavklart. Mange politidistrikter ønsket ikke å stille på arbeidslivsdagen fordi de ikke har ledige stillinger til oss. De har heller ikke oversikt over hva som kommer av jobber. Men vi sa da at det er viktig for dem å profilere seg for framtida, sier leder av arbeidslivsdagen i Oslo, Kristine Unneland. SØK Hun var fornøyd med at hele 21 politidistrikter fant veien til Oslo, sammen med PST, Økokrim og Politiets Helikoptertjeneste. I tillegg stilte vaktselskapet Nokas, Forsvaret og BI. Men POD og Justisdepartementet var ikke til stede. Distriktene sier vi skal søke på generelt grunnlag, forteller Sageevan. Da viser man sin interesse, og distriktene kan gi beskjed når det oppstår ledighet. Andre distrikter praktiserer anderledes: Man kan ikke søke jobb før det utlyses ledige stillinger. Og PHS-studenter søker alt som lyses ut. Det er veldig mye usikkerhet. Folk har sendt generelle søknader, for det er få stillinger å søke på akkurat nå. Også stillinger i nord er fylt opp, er gjennomgangsmelodien. Likevel er optimismen rundt stilling-situasjonen nå større enn den var for en stund siden, sier hun. Rogaland politidistrikt skal ansette 18 nye i løpet av året. Vi er en region i vekst, og er glade for å ansette 18. Det er grunnstillinger som skal lyses ut, sier Arild Sandstøl, PF-leder i Rogaland pd.

12 HMS Formsvikt eller formtopp? KROPPSFORM. Sitter beltet stramt? PHS skal sjekke formen på 1992-1995-kullet. Er kiloene flere? Har kondisen tatt langfri? Nå skal den fysiske formen på det aller første PHS-kullet i 1995 testes på nytt. Tekst Stig Kolstad Illustrasjon Hermundstor.com De som ga alt i 1995, må gi alt nå også, sier førstelektor Pål Lagestad ved PHS i Bodø. Han sitter på bakgrunnsmaterialet fra det første kullet som ble uteksaminert i 1995. Det ser bra ut. Men ser det bra ut i 2011? I ILDEN Jeg har jo en mistanke om at formkurven peker nedover, men dette gjenstår jo å se. Jeg får tilbakemeldinger fra PHSstudenter i praksis om at det ikke alltid er en treningskultur i politietaten. Det vi ser, er at studenter som begynner og som går ut av PHS, er i god form. Hvordan det går i etaten, er noe annet, sier Lagestad til Politiforum. De 247 politistudentene som fortsatt er i politiets tjeneste og som gjennomførte grunnutdanning i 1992-1995 skal altså i ilden. Så nå, 16 år etter, skal politifolkene løpe 3000 meter, legge seg i benken og pumpe jern, teste spensten i stille lengde og heve kroppen i bom. Tungt Ledere av de lokale politiidrettslagene vil sammen med praksisansvarlige kunne være ressurspersoner for gjennomføring av de fysiske testene. Også Norges Politiidrettsforbund deltar, sier Lagestad. Ettersom arbeidet kan være noe tungt (!) blir det lovet sponsorgaver til uttrekning til de som deltar. Det er viktig at mange deltar - og at de gir alt. Ellers blir studien ikke tilstrekkelig. Lagestad sier det er viktig å motivere politifolkene, fordi høy deltakelse og høy innsats gir det beste sammenligningsgrunnlaget. De fysiske testene starter neste måned og skal være ferdige ved utgangen av april. I juni vil sluttrapporten foreligge. KRAV Flere politioperative har etterlyst fysiske tester. Senest i august i fjor skrev Politiforum om et bekymringsfullt fysisk forfall i politietaten. Brannvesenet, Forsvaret og ambulansetjenesten tester sitt personell mer enn politiet gjør - i politiet lar man kiloene komme og kondisen fare. UEH og Delta trener heldigvis mer enn vanlig innsatspersonell. Denne studien kan i beste fall ende opp med organisert trening i arbeidstiden for operative politifolk, hvis vi finner at dette er veien å gå, tror Lagestad. Også 2005-kullets treningsaktivitet skal testes i Lagestads studie. Av de 360 studentene som gikk ut i 2008 og som jobber i politiet, skal PHS finne ut hvilke faktorer som bidrar til å fremme og hemme fysisk trening ute i etaten.

POLITIHELIKOPTERET 13 Trusler mot politihelikopteret BLE TRUET. Politihelikopteret er en stor trussel mot norske kriminelle. Tunge og organiserte, kriminelle miljøer svarer med konkrete trusler om å sette politihelikopteret ut av spill, forteller Lasse Iversen. Tunge kriminelle miljøer ønsker å sette politihelikopteret ut av spill. Tekst og foto Erik Inderhaug Det har kommet konkrete trusler mot politihelikopteret i Norge, forteller systemoperatør og PF-tillitsvalgt Lasse Iversen i Politiets helikoptertjeneste. Truslene kommer fra flere tunge, organiserte kriminelle miljøer. Det er sagt konkret at politihelikopteret må settes ut av spill, fortsetter han. EN ANERKJENNELSE Iversen forteller at truslene går direkte mot helikopteret, og ikke mot mannskapet. Det vi får høre, er at de ønsker å hindre at helikopteret kommer i lufta. De vet at dersom vi er i lufta, så er sjansen stor for at vi henger på dem. Det minsker igjen sjansene deres for å komme seg unna. Han mener truslene mot politihelikopteret er en anerkjennelse for helikoptertjenestens betydning i kriminalitetsbekjempelsen. Det er praktisk talt umulig å stikke seg unna politihelikopteret. Det sier noe om hva slags kapasitet det er mot kriminelle miljøer at slike aktiviteter blir planlagt. Samtidig krever det sikringstiltak, sier han. FORHÅNDSREGLER Helikoptertjenesten, som holder til på Gardermoen, forsøker å ta sine forhåndsregler i lys av truslene som kommer inn. Men det er begrenset hva vi kan gjøre, på grunn av basen vår. Det ville vært bedre om vi hadde vårt eget hus, for ved å operere inne på sivilt område, er det ikke så lett. Ifølge Iversen kom de første truslene allerede tidlig på 2000-tallet, da politiets helikoptertjeneste var nyopprettet. Siden har det blitt flere. Men allerede før politihelikopteret var i lufta for første gang, gikk de kriminelle miljøene målbevisst til angrep på helikoptre. Da DnBs tellesentral i Oslo ble ranet i 2000, var ranerne ute og kastet stein på Radio 1-helikopteret morgenen før ranet. De knuste alle rutene, slik at det ikke kom seg i lufta. Og det er et mye mindre kapabelt helikopter enn politihelikopteret, forteller han. MOLOTOVCOCKTAIL At politihelikoptre blir gjenstand for trusler, er en imidlertid en gjennomgående trend i Europa. I flere andre land har det også blitt gjort alvor av truslene, som under helikopterranet av den svenske verditransportsentralen ved Stockholm i 2009. Da ble det plassert sprengstoff ved politi helikopteret, for å unngå at det kunne følge etter ranernes eget helikopter. En annen gang brøt kriminelle seg inn og skjøt mot et svensk politihelikopter i hangaren. Og i England hadde de nylig en episode hvor en motorsykkel kjørte inn på flystripa, og det ble kastet en molotovcocktail på helikopteret, som så brant opp, sier Iversen.

14 POLITIHELIKOPTERET Blir selvstendig Ved årsskiftet fikk Politiets helikoptertjeneste status som eget flyforetak. Det gir uavhengighet fra den kommersielle aktøren Pegasus. Tekst Erik Inderhaug Foto Politiets helikoptertjeneste Helikoptertjenesten var fram til årsskiftet avhengige av en avtale med Pegasus helicopter for å i det hele tatt kunne være i lufta. I praksis betydde dette at et kommersielt selskap regulerte hvordan politihelikopteret skulle fly, med de begrensninger det innebar. Vi var for eksempel avhengige av at Pegasus hadde god økonomi. Hadde de gått konkurs, ville det betydd flystopp på dagen, sier systemoperatør og PF-tillitsvalgt Lasse Iversen i Politiets helikoptertjeneste. Han understreker at samarbeidet med Pegasus har vært godt. Pegasus vil dessuten jobbe videre med politiet gjennom en seksårig avtale om teknisk vedlikehold av politihelikopteret. Det prinsipielt viktigste for oss, er at vi nå blir helt uavhengige og selvstendige. Politirollen og butikkrollen er en dårlig kombinasjon, mener Iversen. MER ANSVAR I luftfartssammenheng er helikoptertjenestens inntreden som eget flyforetak unik. Fram til årsskiftet eksisterte det kun to forskjellige former for luftfart i Norge: Militær og sivil, hvorav politihelikopteret var underlagt den sivile. 1. januar kom det i tillegg en tredje hovedkategori, nemlig statsluftfart. Som første enhet noensinne kom politihelikopteret inn under den kategorien. Da tok politiets helikoptertjeneste over en del oppgaver Pegasus tidligere tok seg av, blant annet knyttet til administrasjon, kvalitetssikring, sikkerhet og det flyoperative. Avdelingssjef Geir Sandvold sier det lenge har vært et mål å gjøre politiets helikoptertjeneste mer uavhengig, men han tror ikke kompetansen har vært god nok før nå. Alle har fått tilleggsoppgaver og mye mer ansvar. Forskjellen er at det blir langt

POLITIHELIKOPTERET 15 mer jobb å administrere tjenesten, og endringen stiller langt høyere krav til egne kvalitetsrutiner. Vi har forhåpninger til at en større uavhengighet vil føre til en utvikling av politihelikopteret som et verktøy for politiet i større grad enn før, forteller Sandvold. lenger. Og med ett helikopter vil det være nedetid. Så er det spørsmålet om vi skal ha samme type helikopter, eller forskjellige. Det er blant annet forskjellige typer trening til forskjellige typer. Slike spørsmål diskuteres nå, forklarer Iversen. POLITIETS HELIKOPTERTJENESTE NYTT REGELVERK Som eget flyforetak er Politiets helikoptertjeneste nå underlagt et regelverk som er langt strengere enn det politiet har selv. Det har vært utfordrende, medgir tillitsvalgt Iversen. Ved ulykker innenfor luftfarten ser man blant annet på hele organisasjonen, noe politiet ikke har tradisjon for. Da undersøkes for eksempel det tekniske, rutiner, og om de involverte har fått riktig trening, forklarer han. Fram til overgangen til statsluftfart, var politihelikopteret avhengig av dispensasjoner fra regelverket for sivil luftfart. Det gikk blant annet på begrensninger i minste flyhøyde. Vi trengte avvik som sivil luftfart ikke har lov til, og fram til i dag har vi levd på dispensasjon. Nå blir det ordnede forhold med egne regler, sier Iversen. BYTTER HELIKOPTER? I forbindelse med overgangen til eget flyforetak, arbeides det også med å se på muligheten for å kjøpe inn et nytt politihelikopter. Dagens helikopter er sju år gammelt og modent for utskiftning. Løsningene som diskuteres er om det er mest hensiktsmessig å kjøpe ett nytt helikopter og bruke det gamle som reserve, å selge det gamle og kjøpe to nye, eller å selge det gamle og kjøpe ett nytt helikopter. Til nå har vi hatt backup-helikopter inkludert hos Pegasus, men det har vi ikke STORE AVSTANDER I den diskusjonen kommer også spørsmålet om behov opp. Politihelikopteret skal primært benyttes til observasjon, men med store geografiske avstander er også lang reisetid et element for Norges eneste politihelikopter. Herfra flyr vi fra Jotunheimen til Oslo, og vi er jevnlig på Vestlandet og i Trøndelag. Rundt 50 prosent av flytiden vår går med til transportetapper, anslår systemoperatør Jon Birger Skanke. I Sverige finnes det i dag åtte politihelikoptre fordelt på fem baser. Ved helikoptertjenesten i Norge, mener de at debatten framover bør dreie seg om en utvidelse - både i form av flere helikoptre og flere helikopterbaser. Det er i tråd med Stortingsvedtaket om å opprette en norsk politihelikoptertjeneste, hvor det står skrevet at man etter en viss periode skal se på mulighetene for videre utbygging. Hadde vi i tillegg hatt base på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge, så hadde vi vært ganske godt dekket, tror PFtillitsvalgt Iversen. Også avdelingssjef Sandvold ser potensialet for å utnytte politihelikopteret enda bedre i framtiden. I kampen mot innbrudd, vold og ikke minst i trafikken, bør vi kunne utnyttes mye mer. Vi mener også at vi har store muligheter innenfor etterforskningsfeltet, avslutter han. Startet opp høsten 2003. Dagens helikopter kom i rundt mai/juni 2004. Ligger under Oslo PD, holder til på Gardermoen, og har totalt 20 ansatte i dag. Full bemanning er 36 personer, fordelt på seks crew á seks mann. Hvert crew består av tre mann, pluss leder, kontoransatt og innleid tekniker. Årlig får politihelikopteret omtrent 1200 anmodninger, og løser omtrent 800 oppdrag. Årsaker til uløste oppdrag kan være dårlig vær, personellmangel, økonomi, service på helikopteret eller at oppdraget er avsluttet før de kommer fram. Årlig har hvert crew minimum 200 flytimer, altså totalt 1200 flytimer. UAVHENGIGE. 1. januar ble Politiets helikoptertjeneste et eget flyforetak. Dermed er de ikke lenger avhengige av at den kommersielle aktøren Pegasus helicopter. Hadde de gått konkurs, ville det betydd flystopp på dagen, sier systemoperatør og PF-tillitsvalgt Lasse Iversen i Politiets helikoptertjeneste. Fottøy for profesjonelle 38 01 90 80 INFO@TELLEFSEN.NO WWW.TELLEFSEN.NO

16 UNIFORMER Politijakker rammet av flom Flomkatastrofen i Pakistan bidro til å forsinke leveransen av 160 skinnjakker til PHS. Skinnjakkene produseres nemlig av pakistansk geiteskinn. Tekst Erik Inderhaug Foto Eirik Lundblad Næsheim og Erik Inderhaug Jakkene blir produsert i en fabrikk i storbyen Karachi, men da Pakistan ble rammet av flom i fjor, ble store mengder geiteskinn ødelagt. Dette påvirket direkte produksjonen av et parti skinnjakker til Politihøgskolen høsten 2010, forteller Øystein Helsvig i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Mens tre fjerdedeler av jakkene kom fram til avtalt tid, er det fortsatt rundt 160 PHSstudenter som ikke har fått skinnjakkene sine. Før laget vi sko på Brandbu og skjorter på Vestlandet. Nå er vi veldig avhengige av resten av kloden og hva som skjer der. Flommen i Pakistan er et eksempel på dette, sier han. LUFTFUKTIGHET Karachi ligger i Sind-provinsen i Pakistan, som ble kraftigst utsatt for flom i august og september 2010. Selve Karachi ble ikke utsatt for så store mengder vann, men fordi råvarene til jakkene hentes fra hele provinsen, ble også produksjonen på fabrikken rammet. I Pakistan tørkes også skinnet under tak utendørs, og med 100 prosent luftfuktighet sier det seg selv at det ikke er så mye som tørker, forteller daglig leder Lars Voll hos leverandøren Norcon AS i Stavanger. Når flommen hadde avtatt, og produksjonen endelig kom i gang igjen, møtte fabrikken nye utfordringer. En del av arbeidsstokken kom ikke på arbeid. Det skyldes delvis været, men hovedsakelig at arbeiderne har slektninger nord i provinsen som de ikke fikk tak i, og forsøkte å lete opp, forklarer Voll, som understreker at dette naturlig nok er noe han har stor forståelse for. Det er beklagelig at vi ikke kan levere når vi skal, slik at de nye studentene får skinnjakker. Men jeg synes mer synd på de som ble rammet av flommen. RAMMET AV RAMADAN Problemene var imidlertid ikke over med dette. Da arbeiderne var tilbake på fabrikken, og tilværelsen var i ferd med å normalisere seg, kom ramadan. Når pakistanere feirer ramadan, må vi kunne si at produktiviteten faller. Stort sett jobber arbeiderne da mellom halv og trekvart dag, og som oftest ikke i det hele tatt på fredager. Men det er deres tradisjon, og det kan vi ikke gjøre noe med, forteller Voll, og fortsetter: Vi tilpasser i utgangspunktet produksjonen i forhold til ramadan, men naturkatastrofer kan vi ikke rå over. Varene skulle

MELLOMOPPGJØRET 17 og ramadan GEITETRØBBEL. Om denne pakistanske geita har blitt til en norsk politi jakke, er uvisst. Men flommen forsinket politijakkene betydelig. Tror på fire prosent Unio stat har ambisjoner om et resultat på rundt fire prosent under årets mellomoppgjør, sier Arne Johannessen. Tekst Erik Inderhaug i utgangspunktet være levert før. Rett etter ramadan, kom den muslimske høytiden Id, som markerer slutten på fastemåneden. Id tilsvarer den norske julefeiringen, og da har folk fri i opptil en uke. De ga ytterligere forsinkelser. SMÅ FORSINKELSER Øystein Helsvig forteller at dette så vidt han kan huske er første gang PDMT har blitt rammet av en naturkatastrofe. Vi har hatt forsinkelser før, men det skyldes været. I høst var det flyproblemer i Europa, og da var det en del skinn til skoproduksjon som ble sendt på kryss og tvers. Men vi fikk det akkurat tidsnok. Når det er veldig mye dårlig vær, så merker vi det! Et annet eksempel på at de er sårbare for globale hendelser, er den generelle mangelen på bomull på verdensmarkedet, fortsetter han. Politiet er avhengige av gode og forutsigbare materiell-leveranser fra PDMT. Men vi har gode kontrakter med solide leverandører, og har bare små forsinkelser på varer til vårt lager, understreker Helsvig. SNART PÅ VEI Hos fabrikken i Karachi er det i skrivende stund ingen produksjonsproblemer, og leverandøren Norcon regner med at de resterende skinnjakkene ikke er langt unna. Helsvig tror uansett ikke jakkemangelen har vært noen stor krise for studentene. Studentene bruker vel ikke skinnjakke så veldig aktivt med en gang! Forhandlingslederen for Unio stat under streker imidlertid at årets mellom oppgjør ikke bør være arena for de store konfliktene. Og det må debattnivået og kravene gjenspeile. Unio stat tenker også at det må være samsvar mellom krav og resultat, og har ambisjoner om rundt fire prosent, sier han. Utspillet kom under debatten på Unios tariffseminar. Johannessen kommer også med en oppfordring om å tenke både kortsiktig og langsiktig i arbeidet med årets mellomoppgjør. Den største kampen i dette oppgjøret, er kampen om rammen, sier forhandlingslederen, noe Unio-leder Anders Folkestad stiller seg bak. Rammen er det vi må kjøre videre på, men vi strever litt med å legge lista. En usikkerhetsfaktor er resultatet i privat sektor. Hvis det ender på normalnivå, så tror vi fire blankt blir for lavt.

18 POLITIBILENE 2012-2017 Er ferdig fabrikkbygget Har 4-hjulstrekk og automat Med to batterier Men denne politi bilen finnes KREVENDE. Møller vil gjerne være med videre, men da må de levere Passat med firehjulstrekk og automat som standard og som klarer 0-100 km/t på 12 sekunder full av politiutstyr. SPESIALBIL. Svensk politi kjører XC70 i dieselversjon, men norsk politi har en langt større kravsliste enn nabolandet. PDMTs krav til landets nye politibiler fra 2012 inneholder 150 detaljkrav. Bilbransjen river seg i håret. Tekst Stig Kolstad Foto Joen Jarl, Thomas Berg, Stig Kolstad Dette er en avtale «alle» vil ha, men som er få forunt å være med på. I år er det annus horribilis: Bilen, slik den er beskrevet, finnes ikke. Men en eller annen fabrikk må lage den. Jeg kjenner ikke til noen bilmodeller som tilfredsstiller disse kravene, sier Stig Morten Nilsen, direktør i Norges Bilbransjeforbund. Det er uproblematisk med en grundig kravspesifikasjon, og bilen kan selvsagt bygges, men at man har definert maksprisen, gjør dette veldig komplisert, sier Nilsen. VOLVO? Bare Volvo er i nærheten av å ha en skreddersydd, fabrikkbygget politibil etter de oppgitte kravspesifikasjonene, sier Trond Simarud, bilpåbygger til politiet siden 1974. Selv ikke spesialbygde politi-volvoer har to batterier, og om den matcher pris kontra ytelse med automat og firehjulstrekk, var helt i det blå da Politiforum gikk i trykken. Bilene måtte testes på nytt med minst 320 kilo utstyr. Med kravene som nå stilles, er det stopp for politibiler hos Simarud. Vil deltar ikke i denne anbudsrunden. Det bes om en del fabrikkmonterte ting, noe som utelukker norsk påbygging av politibiler. Her settes norske arbeidsplasser i fare, mener Simarud. INGEN MATCHER Bilpåbygger Ferno Norden i Horten håper å være med som bilpåbygger. Det er utrolig vanskelig å finne en bil som matcher kravene til PDMT. Det finnes ingen som gjør det 100 prosent; med firehjulstrekk, kraftig motor og automat, sier direktør Tore Larsen. Det er et stort prestisjeprosjekt å få politileveransene. Men leveransene til etatene er ikke enorme og for leverandørene er det et stort regnestykke som skal gå opp. Mens VW leverer noen tusen Passat politibiler i hjemlandet, leveres bare noen hundre til politi-norge. Patruljebilene skal ikke koste mer enn 750.000 kroner, og ha en akselerasjon på 0 til 100 på maks 12 sekunder, lyder kravet. Og det er et kjøretøy stappfullt med politiutstyr. En firehjulstrukket bil med automatgir krever mye motorkraft for å nå disse målene og flere leverandører tviler på om de har en modell om klarer kravene. Slik jeg ser det, ber man nærmest om en ferdigbygget politi-volvo XC70 fra Göteborg, sier Trond Simarud. FABRIKKBYGDE Etter det Politiforum forstår, er det bred enighet i Materiellforum og Politidirektoratet om at fremtidens politibiler skal fabrikkbygges. Bare småtterier kan gjøres med biler i Norge eksempelvis montering av mindre utstyr. Men alt fra lyd og lys, til sportsunderstell, celleløsninger og elektriske koblinger skal være fiks ferdig levert Norge godkjent etter EMC-direktivet (elektromagnetisk kompatibilitet). «Ikke gjennomførtbart», er av en tilbakemeldingene PDMT har fått fra en billeverandør. Frist for innlevering av tilbud er 3. mars klokka 12.00. I løpet av juli august skal aktuell tilbyder ha en prototype klar. Det gjenstår å se hva leverandørene kan komme opp med av tilbud som ligner kravene. Flere leverandører har allerede sagt klart fra: Dette klarer vi ikke. 150 detaljer Det skal kunne leveres en patruljebil med støpte bakseter og plugg i gulvet. Norsk

POLITIBILENE 2012-2017 19 Koster maksimalt 750.000 kroner Klarer 0-100 km/t på 12 sekunder med 320 kilo politiutstyr jo ikke! politi kjøper knapt en bil i året med denne typen baksete (spesialbygd til fangetransport). Av andre detaljer kan nevnes: utvendige speil med avrimingsfunksjon og integrerte blålys en delakselerasjon på 0-60 km/t: maks 6,6 sekunder det skal kunne tas ut et hastighetssignal som brukes til politiets gjennomsnittsfartsmåler ved ulike hastigheter det skal tilstrebes at mest mulig av det elektriske systemet er ferdig integrert fra fabrikk Kjøretøyets utrustning skal ikke påvirkes av stråling i henhold til IEC 61000-4-3. 70 V/m i frekvensbåndene 68-88 MHz, 157-175 MHz og 380-470 MHz, 50-80 % AM, GSM (Group Special Mobil) og politiets radiosamband politiutrustningen skal ha eget batteri (totalt to stykker) alle mateledninger skal sikres med sikringer montert i støv og sprutsikret (tilsvarende IP65) sikringsboks formstøpte gulvmatter BILAVTALEN Gjelder for politi- og lensmanns etaten, Sysselmannen, Kriminalomsorgen og Spesialenheten for politisaker. Er inndelt i tre: Patruljebiler, majer og tunge transportkjøretøyer. Har en kostnadsramme på rundt 300 millioner kroner. Skal gjelde fra 2012 og tre år framover, med opsjon for ytterligere to år. Spesialversjon Volvo har to XC70 politi versjoner med dieselmotor som bygges utenfor Göteborg. Diesel er mest aktuelt å levere til politiet på grunn av forbruk. Ingen av versjonene som leveres til politiet ellers i Europa, tilfredsstiller norsk politis krav. Bilene har eksempelvis ikke to batterier. Harald A. Møller: Krevende Volkswagen bygger Passat politibiler, men ikke etter kravspesifikasjonene som nå etterspørres av PDMT. Det blir krevende å levere etter spesifikasjonene, sier direktør for kjedeutvikling hos Harald A. Møller, Kjetil Dørre, til Politiforum. I alt er det levert snaut 400 Passater siden Møller fikk patruljebil-avtalen i 2007. Møller finregner nå for fullt på kostnadene ved å bygge nye politibiler en versjon som altså ikke tyskerne en gang bygger til sitt eget politi eller som de leverer til norsk politi i dag. Møller vil gjerne være med videre, under streker Dørre, så det er hektiske dager også i Møllergruppen. POLITIBYGGET. Volvo har egen fabrikk som bygger politi biler, men den er langt fra slik norsk politi vil ha den. Fornøyd Hovedverneombud Bjørn Egeli i politi- og lensmannsetaten sier han er fornøyd med prosessen og involveringen fra brukergruppen så langt. Men han er betenkt hvis spesifikasjonene er så krevende at de aktuelle leverandørene ikke vil delta. Gjennom anbudsprosessen er det ingen av de aktuelle tilbyderne som har signalisert at de ikke kan tilfredsstille kravene, opplyser PDMT. De bekrefter at brukerne har kommet med kravene representert via Materiellforum og etatens fagforeninger. Grunnen til at PDMT har tatt inn et forbehold om budsjettgrense, er for å hindre at grunnprisen på tilbud av basiskjøretøy blir så høy at tilbudet ikke egner seg for etaten. Maksprisen på 750.000 kroner er «et signal» fra oppdragsgiver, men ikke en absolutt maksgrense for pris på et såkalt basiskjøretøy. Ved å synliggjøre et forbehold om pris, som er begrunnet ut fra budsjettmessige forhold, er dette etter gjeldende anskaffelsesregelverk en saklig grunn til å avlyse konkurransen. Dette er viktig. Hvis ikke et slikt forbehold var tatt inn, måtte PDMT ha valgt en vinner selv i de situasjoner der tilbudsprisen reelt sett hadde vært så høy at etaten ikke kunne hatt råd til å kjøpe kjøretøyene.

20 Hvem blir politidirektør nå? SØKER? Anne Rygh Pedersen. INTERESSANT. Ny PHS-rektor Håkon Skulstad. NYE UTFORDRINGER. Ingelin Killengreen er på vei til toppstillingen i FAD. AKTUELL. Vidar Refvik, assisterende politidirektør. SØKER? Odd Reidar Humlegård. Politidirektør Ingelin Killengreen (63) har fått ny jobb som departementsråd i FAD. Men hvem tar over POD nå? Tekst Stig Kolstad Foto Politiforum Killengreen har sittet som politidirektør siden 2000. Hennes nye åremålsperiode gikk ut først neste år. Hun har bedyret at «IKT-utfordringene» ikke hadde betydning for valget om å søke toppstillingen i FAD. Jeg er mest opptatt av at vi får en leder med gode lederegenskaper. Ved kommendes bakgrunn er jeg mindre opptatt av, men uten etatsforståelse og etatskunnskap blir det vanskelig, sier leder av PF, Arne Johannessen. Han krever en åpen prosess rundt ansettelsen av ny politidirektør, og ikke en prosess hvor aktuelle kandidater skal sitte hjemme og vente på telefon fra Justisdepartementet. ENDRET POLITIET Killengreen har tidligere vært ekspedisjonssjef i politiavdelingen og departementsråd i Justis- og politidepartementet. Hun var også politimester i Oslo i seks år før hun overtok som politidirektør i det nyopprettede Politidirektoratet i 2000. Politidirektøren startet jobben med å endre politistrukturen fra 54 til 27 politidistrikter i Politireform 2000. Direktoratet har igjen en stor omstrukturering på gang i Resultatreformen. I tillegg sliter etaten med IKT-problemer enda verre enn «utfordringer». Begge toppstillingene i norsk politi skifter med dette ledelse på kort tid. I august i fjor overtok Hans Sverre Sjøvold stillingen som ekspedisjonssjef i politiavdelingen dit Killengreen formelt rapporterer. Sjøvold var tidligere assisterende politidirektør før han tok til som politimester i Vestfold og senere inntok rektorstillingen på PHS. ANDRE AKTUELLE Politidirektøren må ha evne til å samhandle, bygge kulturer internt i politiet og åpne den. I dag er politiet alt for lukket, sier Johannessen, som understreker at økt kompetanseheving må stå høyt på direktørens agenda. Politidirektøren må være sterk og tøff og stå i mot politisk detaljstyring. Hva med ditt eget kandidatur? Det vil jeg ikke si noe om nå, svarer PF-lederen. Flere har signalisert at PF-lederen bør stå på søkerlisten når direktørstillingen lyses ut. Kandidater Spørsmålet er om Vidar Refvik setter seg på søkerlisten. Han er tidligere politimann, og er assisterende politidirektør. Han er svært gjennomføringssterk og fremstår som en dyktig leder, men er ikke spesielt glad i å fortelle omverdenen om hva han får til. Dersom Knut Storberget fortsatt ønsker en kvinnelig toppleder i norsk politi, har han to aktuelle kandidater: Tidligere justisminister Grete Faremo og nåværende politimester Anne Rygh Pedersen i Telemark. Begge stiller med ledererfaring, etatskunnskap og erfaring fra departementet. Det kan veie tungt i ansettelsen. Men om Faremo ønsker seg til et direktorat i stedet for å beholde en statsrådstol, er noe annet. Andre personer vi trolig kan finne på søkerlisten, er tidligere PST-sjef Jørn Holme, nyansatt ekspedisjonssjef Hans Sverre Sjøvold, Kriops-sjef Odd Reidar Humlegård og nytilsatt PHS-rektor Håkon Skulstad.