Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Joar Halvorsen Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 22. mai Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 4 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
Alle spørsmål skal besvares. Kasus 1 Kjell Arne er 24 år gammel, bor alene og har ingen barn. Han jobber som selger for et datafirma. Han har vokst opp i en liten bygd på landet, og flyttet inn til byen like etter militæret, og begynte å jobbe. Han jobber nå i et firma med 5 andre ansatte og selger IKT utstyr til små og mellomstore bedrifter. Han trives med sine kolleger, men opplever krav og press fra jobbledelsen som krevende og slitsomt. Han fikk et angstanfall mens han satt på sitt kontor og jobbet med fakturaer. Han kjente det kom sigende, en følelse av kraftløshet, svimmelhet og kvalme og sterk uro og tilslutt en sterk intens angst for å dø. Han ropte på sine kolleger at de skulle hente lege, da Kjell Arne trodde han var i ferd med å utvikle hjerteinfarkt og kunne dø der og da. Han tenkte på sin far som døde for tidlig på grunn av hjertesvikt. Kjell Arne var preget av mye stress på jobben, og fortsatt satt sorgen og savnet etter faren i ham, selv om faren døde for over ett år siden. I de siste to månedene før han fikk dette sterke angstanfallet hadde han han merket murrende følelser av svakhet og uro. I tillegg hadde han fått problemer med konsentrasjonsvansker og skjelving på hendene. Han har tidligere vært til legen for en helseundersøkelse og legen konkluderte med at han var stresset og sliten etter langvarig stress på jobben. Senere fikk han flere angstanfall, de kom plutselig som ut av det blå, uten klar forbindelse med noen spesifikk situasjon. Han opplevde å våkne opp med intens angst og gruet seg av og til for å legge seg. Han hadde flere angstanfall i uken, og han brukte lang tid på å komme seg. Han ble etter hvert redd for å være alene, redd for å få nye angstanfall, og prøvde ofte å snakke med sine kolleger som støttet han så mye som mulig. Han sluttet etter hvert å gå ut, han unngikk butikker så mye som mulig, eller gikk ikke ut på kino eller på steder hvor han føltes seg inneklemt, som for eksempel heiser. Han opplevde at han ikke mestret hverdagen så godt lengre han måtte få hjelp. Etter 4 uker gikk han til legen igjen, som gav ham noen beroligende medikamenter. Side 2 av 6
1) Hvilken diagnose vil være mest dekkende for Kjell Arne? 2) Hvilke andre diagnoser kan man tenke seg er aktuelle her? Gi kort noen forslag. 3) Redegjør mer generelt for hvordan denne lidelsen bør behandles? Kasus 2 Susanne er 20 år gammel jusstudent som studerer på deltid som privatist på universitetet. Hun bor for seg selv på en leilighet, og har hatt stabil oppvekst og har hele tiden hatt god kontakt med sin eldre søster og foreldre. Hennes far har strevd med mindre episoder av depresjon og hennes bestefar var alvorlig syk og fikk ECT på 60-tallet for melankolsk depresjon. Susanne har strevet med mye indre uro og søvnløshet de siste 5 døgnene. Hun føler seg «ute av kontroll» men er mest preget av sterk oppstemthet med grandiose og sære ideer om seg selv. Hun hadde for noen dager siden sagt til sine studiekamerater at hun ikke fikk menstruasjon, fordi hun var av et tredje «overordnet kjønn». Hennes studiekamerater utfordret henne på slike utsagn, noe som gjorde at hun proklamerte seg som en superkvinne - som kan unngå sex med menn og likevel få barn. Hun hadde mange ulike teorier om politikk og trodde hun kunne lett bli statsminister dersom hun stilte til valg (selv om det på dette tidspunkt ikke forelå noe valg). Susanne hadde fått det for seg at hun kunne glemme ting og spesielt store viktige tanker. Så hun skriver mange lapper til seg selv, men også på hennes PC eller på servietter, hva Side 3 av 6
hun måtte ha for hånden. Susannes mor ble alarmert av henne ved siste telefonsamtale, og kom over for å snakke med henne. I telefonsamtalen hadde hun snakket som en foss, veldig usammenhengende og virket ukritisk til hva hun sa og oppglødd over egne tanker. Hun hadde lite kritiske refleksjoner rundt sin egen atferd, og opplevde hun følte seg topp og at hun var en super-kvinne. Susanne var kjent som en ryddig og velorganisert student, og foreldrene fikk sjokk når de så hvor kaotisk og uryddig hun hadde det. Det var ubegripelige setninger på lapper over alt i leiligheten og kopper, fat og bestikk lå strødd og uvasket. Foreldrene opplevde Susanne som lite interessert i dem, og var svært oppgiret, men også engstelig og urolig. Hun hadde neppe spist eller sovet noe i løpet av de siste 3 dagene og studiene hadde stoppet helt opp. Fra hennes bakgrunn kan nevnes at i løpet av Susannes ungdom hadde hun hatt to episoder med milde til moderate depresjoner. I den første episoden var hun deprimert og slet med å finne seg til rette på ungdomsskolen. Den andre depressive episoden hadde vært utløst i forbindelse med kjærlighetssorg. Ellers hadde hun vært skoleflink, men noe tilbakeholden i relasjonen med sine klassekamerater. Hun hadde ikke hatt noen bestevenn i sin oppvekst. 1) Hvilken diagnose vil passe best for Susanne? 2) Hvilke andre diagnoser bør hun utredes nærmere for? Gi kort noen forslag. 3) Redegjør mer generelt for hvordan denne lidelsen bør behandles? Side 4 av 6
Sensorveiledning PSY1017/PSYPRO4117 INSTRUKS: Begge kasus må være bestått for å få ståkarakter og skal tillegges like mye vekt. Minst halvparten av hver oppgave forventes å være besvart riktig for å få bestått Kasus 1 Pensum for denne oppgaven finner man i Barlow & Durand, 2011, kap 5 1) Kasus 1 viser klare symptomer på en panikk med agorafobi. De diagnostiske kriteriene for Panikk/Agorafobi er beskrevet på side 134-142- og i oppgaven forventer vi at man skal redegjøre for kjernesymptomer ved lidelsen og si noe om at dette er et tilfelle av Panikk med agorafobi. Personen i kasusbeskrivelsen har vært utsatt for en klar panikk anfall hvor han trodde han ville dø. Han har hatt mange episoder i løpet av de siste månedene og tidskravet er således innfridd, og viser en nedsatt fungering som følge av symptomtrykket. Andre diagnoser som kan vurderes er GAD, fobier og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det foreligger ikke noen andre åpenbare akse-ii lidelse. Når det gjelder spørsmålet om behandling i oppgave 3 forventer ve mer en generell beskrivelse av at psykologisk behandling er indikert, men også medikamentell behandling, som SSRI og diazepam preparater (selv om denne typen ofte unngås i dag). Kasus 2 Pensum for denne oppgaven finner man i først og fremst i Barlow & Durand, 2011, kap 7. 1. Kasus 2 har en Bipolar lidelse, i akutt fase. På sidene 208-250 i Barlow & Durand (2011) finner man kriteriene beskrevet. Her er det viktigst at man kan vise til noenlunde riktig diagnose hvor man sannsynliggjør hvilken det kan dreie seg om ved å begrunne utfra foreliggende symptomer og funksjonsnivå. Side 5 av 6
2. Det er flere akse-i lidelser som er veldig vanlige blant personer med med bipolar lidelse For eks. en diskusjon av mulige tilleggslidelser som depresjoner, angstlidelser, insomni, og psykose er positivt. Av andre differensial diagnostiske muligheter som kan nevnes som en mulighet kan være narsissistisk personlighetslidelse. 3. I oppgave 3 er det ofte en kombinasjon av medikamenter og psykososiale tiltak som er nødvendig. Av medikamenter er det Litium karbonat i akutt fase, og SSRI og antiepileptika i stabil fase. Videre er det viktig med psykoedukasjon og strukturerte psykologisk behandling. Her kan man være åpen for flere mulige forslag. Her kan kandidaten gjerne gi eksempler som det finnes mange av i læreboka. Mer generelt er det viktig for en god karakter at: - Man henter informasjonsgrunnlaget fra pensum (ikke utstrakt «common sense») - At man er presis i gjengivelsen og drøfting av teori/empiri - At man har en evne til å belyse saksforhold fra flere sider der dette er påkrevet - At man har en viss struktur og klarhet i fremstillingen. - At man bruker illustrerende eksempler for å belyse kliniske problemstillinger. Side 6 av 6