Nr. 1-2013 informasjonsblad om ernæring fra TiNE sa Trenger vi mer protein? stevia - den søte planten Nyhet: mindre søte barneyoghurter Foto: Kim Abel
Bygg tilbake på menyen Bygg har vært dyrket i Norge i årtusener, og generasjoner har vokst opp på vassgraut og flatbrød av bygg. De siste årene har det norske bygget dessverre stort sett blitt brukt til dyrefôr. Nå kan denne trenden være i ferd med å snu. Stadig flere oppdager byggets fortreffelighet både når det gjelder smak, anvendelighet og ikke minst sunnhet. Foto:Fjordland AS, Ofossen Mølle Torill Emblem Nysted Ernæringsrådgiver Fjordland Byggkornet har flere gode egenskaper i tillegg til at det smaker godt. Det er det kornslaget som trenger kortest veksttid for å bli modent, i tillegg til at det kan dyrkes i høyereliggende strøk og langt mot nord. Dette gjør bygg veldig passende for norske forhold. Til fest og hverdag Bygg (Hordeum vulgare L.) betyr «det som dyrkes». Bygg har vært dyrket i over 10 000 år, og er trolig verdens eldste kulturplante. I flere hundre år ble bygg brukt både som festmat og hverdagskost i Norge. Både vassgrauten og flatbrødet var basert på bygg. Protein Byggryn har et næringsinnhold som tilsvarer sammalt hvetemel og rug. Innholdet av næringsstoffer som protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler er ganske likt. Bygg er en naturlig kilde til protein. Protein er et næringsstoff som sammen med en aktiv livsstil, er viktig for god beinhelse og for vedlikehold av muskelmasse. Byggrynsgrøt Grøten er laget på melk, byggryn og litt salt. Den ble lansert i februar og har allerede rukket å bli en suksess. Skjåkgryn har en søtere og rundere smak enn annet byggryn. På grunn av den søtlige smaken, er det for mange unødvendig å søte grøten. Friske bær og nøtter passer godt som alternativ til kanel og sukker. Betaglukaner Betaglukaner er en type løselig fiber som finnes jevnt fordelt i kornsortene bygg og i havre. Rett under skallet finnes det mest betaglukaner. Et regelmessig inntak av betaglukaner bidrar til å vedlikeholde normale blodkolesterolverdier, og kan virke kolesterolsenkende ved inntak på 3 g pr dag. En porsjon byggrynsgrøt inneholder ca 2 g betaglukaner. «Nordisk mat» Det tradisjonelle norske kostholdet inneholdt mye bygg, men i nyere tid har mye blitt erstattet med hvete. Bygg er fortsatt den kornsorten det dyrkes mest av i Norge, men bare en liten andel går til mat. Både myndigheter og forskningsinstitusjoner har de siste årene rettet fokus på "Ny nordisk mat". Det vil si å plukke opp igjen det gode ved vårt tradisjonelle nordiske kosthold. I gamle oppskrifter inngår jo bygg i både flatbrød, knekkebrød, brød, supper og grøt, og forhåpentligvis kan det igjen bli en viktig del av det nordiske kjøkkenet. Spesielle gryn Skjåkgryn inneholder ca 80 % av kornet. Det er vesentlig mer enn andre byggprodukter på markedet, som ofte har en utmalingsgrad på ca 45-50%. På grunn av sine unike egenskaper har Skjåkgryn og byggrynsgrøten fått Spesialitetsmerket fra Matmerk. Byggentusiast Brimi Arne Brimi er opptatt av norsk matkultur og gode norske råvarer. Han er kjent for koblingen mellom mat, natur og helse. Han har i hele sin karriere vært tilhenger av å bruke lokale råvarer. Byggryn fra Skjåk ligger hans hjerte nær og han bruker det nesten daglig. Et samarbeid med Fjordland om denne grøten var derfor naturlig. «Med gode råvarer er det lett å lage god mat», sier Brimi som er glad for å kunne bidra med sin kompetanse. Trendy og tradisjonelt Grøt er blitt trendy. I Danmark, Sverige og Skottland finnes det egne grøtkafeer og årlig arrangeres det VM i grøtkoking. I tillegg til sukker og kanel tilbys vi nå nøtter, tørket frukt, bær eller til og med lakrispulver på grøten. Foto: Fjordland as, Ofossen Mølle 2 Melkedråpen 1/2013
stevia den søte planten Årets nykommer innen søtstoff er steviolglykosid (E960). Søtstoffet ble godkjent som tilsetningsstoff av Mattilsynet i fjor, og har fått mye oppmerksomhet. Produkter søtet med Steviosid er allerede på markedet. Stevia er en plante med opprinnelse fra Sør-Amerika, mens søtstoffet, steviolglykosid, er et uttrekk fra planten som tilsettes i maten og søter uten å gi kalorier. Av ANNE marie skjølsvik Ernæringsrådgiver TINE SA Stevia Rebaudiana er en plante som opprinnelig kommer fra Paraguay. Tørkede blader fra planten er 30-40 ganger søtere enn sukker. Steviolglykosid (E 960) er den mer presise betegnelsen for gruppen av intense søte komponenter ekstrahert og renset fra planten S. Rebaudiana, som er tillatt brukt som søtstoff av Mattilsynet. De mest kjente steviolglykosidene er steviosid, steviol og Rebaudioside A. Søter uten å gi kalorier Steviolglykosider er 250-300 ganger søtere enn vanlig sukker og gir ingen kalorier. De kjennetegnes av en karakteristisk smak som mange vil betegne som bitter og med en lakrisaktig ettersmak. Sammenlignet med sukker gir steviolglykosider ingen blodsukkerstigning og ingen risiko for karies i tennene. For at produkter skal kunne være et søtningsprodukt basert på steviolglykosider, har Joint Expert Committee on Food Additives bestemt at produktet må inneholde 95 % steviolglykosider. Akseptabelt daglig inntak Akseptabelt daglig inntak (ADI), som referer til den mengden man kan få i seg hver dag, er satt til å være 4 mg steviolekvivalenter per kilo kroppsvekt per dag. Som ved alle andre ADI beregninger er det lagt inn en betydelig sikkerhetsfaktor. Grunnen til at ADI regnes i steviolekvivalenter er at både steviosider og Rebaudiosid A blir brutt ned i tarmen til steviol. Nyhet TINE IsKaffe ZERO med søtstoff fra Stevia I mai ble TINE IsKaffe Zero lansert, den første iskaffen i Norge helt uten tilsatt sukker. Den er laget på kaffe fra Brasil og lettmelk fra TINE, og inneholder bare 44 kcal per 100 gram vare. TINE IsKaffe Zero er en helt ny type iskaffe latte, med en litt sterkere og renere kaffesmak. Mer enn bare å søte Steviolglykosider brukes i dag blant annet som bordsøtningsmiddel, til å søte drikkevarer som brus og saft, syltetøy og pastiller. Søtstoffet kan også brukes i baking, men det er viktig å huske på at den ikke gir noe næring til gjæren hvis man velger å bruke steviolglykosider i gjærbaksten. Men måter å bruke stevia på er tydeligvis flere. Andre påståtte bruksområder for steviosid er at den kan ha en oppstrammende effekt på huden, virke bakteriedrepende, kan brukes som gjødsel for stueplanter, gjøre badevannet skummende og virke som rustfjerning. Vi garanterer ikke for disse virkningene, men planten er søt iallefall. Naturlig? Mye av fokuset rundt steviolglykosid er at søtstoffet er naturlig. Siden Stevia er en plante, er det riktig at denne er naturlig. Det som derimot brukes som tilsetning i mat og drikke er et uttrekk, og regnes derfor som et tilsetningsstoff på lik linje med andre søtstoff som aspartam, cyklamat osv. Ny folkehelsemelding I april la helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre frem "Folkehelsemeldingen: God helse - felles ansvar". Regjeringen ønsker å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og mer fokus på fysisk aktivitet og en bedre merking av mat. Vil du lese meldingen, gå inn på helse- og omsorgsdepartementets side på regjeringen.no Litt av alt er veien å gå Storforbrukere av mat og drikke søtet med steviosid, kan lett komme opp i et inntak på 4 mg per kg kroppsvekt (ADI) og over det. EFSA (European Food Safety Authority) har regnet ut at voksne storforbrukere kan få i seg ca 5-7 mg/kg kroppsvekt per dag. Men moderasjon i alt er å anbefale, enten det gjelder sukker eller søtstoffer. Hvis du liker smaken, kan mat og drikke søtet med steviosider være et greit alternativ til sukker. Men hva med å lære deg å like mat og drikke som er litt mindre søt på smak? Melkedråpen 1/2013 3
De populære proteinene Matvarehyllene bugner over av produkter som markedsføres som rike proteinkilder. Man kan fort få inntrykk av at «jo mer jo bedre». Men hvorfor er proteiner så bra, og kan det bli for mye? Foto: melk.no LISE MARIE BRANDSTADMOEN Ernæringsrådgiver, TINE SA Protein er, sammen med fett og karbohydrat et energigivende næringsstoff. Vi har ikke noe eget energilager av protein, men det oppbevares i kroppen som byggesteiner og signalstoffer. Protein finnes i ulike størrelser og fasonger og består av kjeder av forskjellige aminosyrer. I mennesket finnes det 20 ulike aminosyrer, og rekkefølgen på og mengden av aminosyrene bestemmer proteinets struktur og funksjon. Slankende proteiner? Studier har vist at mennesker som går på dietter med mye protein går ned i vekt. Det er også økende bevis for at et kosthold med en høy andel protein forebygger vektoppgang. Disse effektene kommer trolig på grunn av at proteiner gir en økt metthet og en økt energiforbrenning. Muligens kan det også være at de som spiser mye protein også spiser mindre fett. For eksempel vil magert kjøtt og magre meieriprodukter bidra med mye protein og lite fett. Mat og drikke med mye protein kan legge til rette for muskelvekst og vedlikehold, som vil bidra til en bedre kroppssammensetning. Samtidig er det viktig å vite at proteiner er et energigivende næringsstoff, og vil brukes eller lagres som fett dersom man får i seg for mye. Man kan altså legge på seg av å spise for mye protein. Hvem bør være forsiktig med protein? For folk med nedsatt nyrefunksjon kan et for høyt inntak av protein gi en ytterligere belastning på nyrene. Hos små barn, hvor nyrene ennå ikke er fullt utviklet, er det også viktig å være påpasselig med at proteininntaket ligger innenfor hva som er anbefalt. Fare med for mye protein? Spiser man mye av proteinrike matvarer, blir det gjerne på bekostning av noe annet. Det er viktig å gi plass til frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og andre matvarer som bidrar med fiber og andre næringsstoffer. Det har vært hevdet at et høyt proteininntak over lang tid kan gi økt tap av mineraler fra skjelettet og i tillegg skade nyrene. Forutsatt at inntaket av andre næringsstoffer er tilstrekkelig, er det imidlertid lite dokumentasjon som skulle tilsi at et høyt proteininntak er uheldig for friske voksne. Beste kilder til protein Det foregår i dag mye forskning på om protein fra forskjellige typer mat og drikke har ulike effekter på kroppen. De beste kildene til protein i kosten er kjøtt, kylling, fisk, meieriprodukter (melk, yoghurt, ost) og egg. Disse matvarene inneholder mye protein av god kvalitet, som vil si at de inneholder mange av de aminosyrene kroppen vår ikke kan lage selv. Samtidig vil protein fra vegetabilske matvarer, som for eksempel fra korn, spille en stor rolle i vårt kosthold fordi vi spiser så mye av det. Belgfrukter, som bønner, linser og erter, er proteinrike og gir god proteinkvalitet når det kombineres med korn. Derfor er belgfrukter mye brukt av vegetarianere. Hva sier anbefalingene? Det anbefales at proteininntaket utgjør 10-20 prosent av energiinntaket. Ettersom de fleste matvarer i et normalt kosthold har et proteininnhold som er høyere enn 10 energiprosent, er det enkelt å sette sammen et kosthold som tilfredsstiller anbefalingene. En voksen person trenger en daglig tilførsel på omtrent 0,8 g protein per kilo kroppsvekt, det vil si at en person på 70 kg bør få i seg 56 gram protein per dag. Får vi nok? Gjennomsnittskostholdets innhold av protein har økt fra 12 til 15 prosent av energiinntaket i løpet av de siste 30 årene og er dermed på anbefalt nivå. Tall fra kostholdsundersøkelser(norkost 3) viser at den voksne befolkningen i Norge har et inntak av protein på 96 gram per dag. Menn har et noe høyere inntak enn kvinner, henholdsvis 112 g mot 81 g per dag. Det er menn i alderen 18-29 som har det høyeste inntaket. For kvinner er inntaket høyest for aldersgruppen 30-49 og lavest for de aller eldste. De eldre spiser minst og trenger mest Når vi blir eldre taper vi muskelmasse fordi nedbrytningsprosessene blir sterkere enn oppbyggingsprosessene. I tillegg er vi mindre fysisk aktive. Et proteinrikt kosthold og regelmessig trening kan hjelpe til med å vedlikeholde og bevare muskelmassen. Derfor bør eldre ha et proteinrikt kosthold, som inkluderer matvarer med protein av høy kvalitet. Proteininnhold i 100 g matvare Kyllingfilet 24 g Ytrefilet 22 g Kjøttdeig 18,8 g Laks, oppdrett 20 g Kokt egg(1 ½ stk) 12,4 g Brød (3 skiver) 8-11 g Lettmelk 3,5 g Fruktyoghurt 3,6g Eple 0,3 g 4 Melkedråpen 1/2013
Trenger idrettsutøvere mer protein? Det er en kjent sak at de som trener mye har behov for mer proteiner enn de som trener lite. Men hvor mye ekstra protein trenger de? Og er det nødvendig å drikke proteinshaker eller holder det å spise vanlig mat? Truls Raastad er førsteamanuensis i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøgskole. Han har spesialkompetanse på ernæring og muskelfysiologi. - Ja, idrettsutøvere trenger mer protein enn andre, sier Raastad. Behovet for protein varierer med type idrett og treningsmengde, og er størst innen styrke- og kraftidretter og hos utøvere i vekst. En vanlig mosjonist trenger sjelden mer enn 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Behovet for protein stiger i takt med energiforbruket. Vi regner at idrettsutøvere har et behov for 1,2 1,8 g protein per kilo kroppsvekt per dag. Dette ekstra proteinet brukes til å vedlikeholde, restituere og bygge opp muskulaturen. - Generelt er proteininnholdet i det norske kostholdet relativt høyt. Idrettsutøvere har et høyere energiforbruk og spiser som regel mer mat og dermed også mer protein. De aller fleste får derfor dekket behovet for protein gjennom vanlig kost, selv de med det høyeste behovet, forteller Raastad. Spre inntaket utover dagen Spesialisten mener at de viktigste forutsetningene for å øke muskelmassen faktisk er å få nok energi i kosten, i tillegg til å trene riktig. For de som trener mye og har et høyt energiforbruk er det altså viktig å passe på å spise nok mat for å dekke både energi- og proteinbehovet. - Vi anbefaler derfor alle å spise 4-6 måltider per dag med variert matvareutvalg. Ideelt sett bør en få i seg protein til alle måltider, også mellommåltidene. Dette er for å sikre at de essensielle aminosyrene er tilgjengelige til enhver tid. Tidligere trodde vi at timingen for inntaket av protein var vesentlig for treningseffekten, men i dag legger vi mer vekt på å sikre at det totale inntaket av protein i løpet av døgnet er optimalt, sier Raastad. Unødvendig mye protein I enkelte idrettsmiljøer, spesielt styrke- og kroppsbyggermiljøet, er det utbredt å innta svært mye protein for å få en rask økning i muskelmassen. Spørsmålet er om dette er nødvendig og i siste instans om det kan være uheldig for helsen. Raastad bekrefter at styrke og kroppsbyggere er en gruppe som tar unødvendig mye tilskudd. Stress på nyrene - Det er ingen studier som har vist at et proteininntak på over 1,8 g pr kilo kroppsvekt per dag har noen ekstra effekt på muskelvekst. Så langt er det lite som tyder på at friske idrettsutøvere vil oppleve noen bivirkninger av et daglig proteininntak på inntil 3 g/kg, det vil si tre ganger det man anbefaler personer med et normalt aktivitetsnivå. Unntaket er for de som er disponert for lever- eller nyresykdom. Et høyt proteininntak fører til stress på nyrene og kan være med å forverre utviklingen av eksisterende nyresykdom. Men proteintilskuddene er kostbare produkter, så et høyt inntak går nok mer ut over lommeboken enn helsen, forklarer han. Spis vanlig mat Det er ingenting som tilsier at en proteinshake er bedre enn en vanlig fiskemiddag, snarere tvert i mot. Proteiner fra matvarer nyttiggjøres like godt som fra tilskudd, i I dag er det trendy å være godt trent og sterk. Det har bidratt til å gi proteiner mye oppmerksomhet. Foto: yaymicro.com Melk og melkeprodukter 22% Egg 3% tillegg til at man da får i seg andre nyttige næringsstoffer på kjøpet. Dersom du baserer veldig mye av energiinntaket ditt på protein tilskudd, kan du få i deg mye energi, men lite annet nyttig. Ingen av protein tilskuddene er fullverdige, og det kan føre til at du tynner ut næringstettheten i det normale kostholdet så mye at du får mangel på enkelte vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer. I tillegg kan det føre til at inntaket av karbohydrater blir for lavt, noe som igjen kan føre til dårligere treningsøkter. - Karbohydrater er musklenes viktigste drivstoff, og et idrettskosthold bør være rikt på sunne karbohydratrike matvarer. Det viktigste for både mosjonister og toppidrettsutøvere er å ha et sunt og variert kosthold i bunnen, avslutter Raastad. Kilder til proteiner i kosten i Norge 2011 Annet 17% Fisk og fiskeprodukter 11% Nyhet Brød og kornvarer 22% Grønnsaker 3% Frukt, bær 2% Kjøtt og kjøttprodukter 27% Kilde: NORKOST 3 YT Bar I februar lanserte YT tre treningsbarer som er utviklet i samarbeid med ernæringsavdelingen ved Toppidrettssenteret. YT Myslibar og YT Energibar er tilpasset ernæringsbehovet under trening, mens YT Restitusjonsbar gir deg det du trenger etter trening og konkurranser. Melkedråpen 1/2013 5
Pris, tidsklemma og kresne barn Æææsj!! Den håpefulle vrir seg i stolen ved synet av masse sunne grønnsaker på tallerkenen. En rykende fersk undersøkelse viser at hvert tredje barn i Norge er så kresne til mat at foreldrene mener det fører til at de spiser mindre sunt. Liten tid og mangel på inspirasjon hos foreldrene bidrar også til at maten til barn og unge ikke alltid er optimalt sunn. Av Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver, TINE SA Over 2000 foreldre med barn i alderen 2 til 16 år er intervjuet om vaner og tanker om kosthold og sunnhet. Halvparten av norske barneforeldre sier seg helt enig i utsagnet «Jeg er svært opptatt av at barnet har et balansert og sunt kosthold».* Likevel strever mange med å oppnå idealet og kompromisser ofte på sunnheten for å spare tid eller for å få barna til å ville spise det de serverer. «Barnemat» til hele familien Det er mye «barnemat» som står på menyene til middag rundt i de tusen hjem. Minst en gang i uka får halvparten av barna pølser til middag, og én av fire får frossenpizza. Kun 42 % av barna blir servert grønnsaker daglig i følge foreldrene. Hva barna liker setter store begrensninger på hva som serveres til middag i hvert fjerde hjem. Få lager imidlertid egen middag til barna (15 %), noe som innebærer at hele familien må tilpasse seg barnas favoritter hos mange. Ønsker inspirasjon og mer tid Så hva skal til for å hjelpe barnefamilier å få sunnere barn? Foreldre har god kunnskap om at de bør servere mer frukt, grønt, fisk og grovt brød. Utfordringen ligger i å klare å lage mat som både er sunn og som barna liker. Her er det et stort behov for inspirasjon. Tidsklemma lager også en utfordring for gode foreldre: «Jeg ønsker ordentlig mat, men i en hektisk hverdag må jeg ty til lettvinte måltidsprodukter». Dette svarer nesten halvparten av foreldrene. Kjent scenario? Lasagnen glir ned på høykant, men grønnsakene får ligge i fred Hver fjerde forelder har dårlig samvittighet over sitt barns kosthold viser vår undersøkelse. Foto: Kim Abel Mange får det til Totalt sett står det mye sunt på menyen til barna. Når halvparten av foreldrene er helt enige i utsagnet «Mitt barn har i det store og hele et sunt kosthold», så er det verdt å skryte av! * Kilde: Norstat/MarkUp for TINE, webintervju februar 2013. «Utfordringen ligger i å klare å lage mat som både er sunn og som barna liker.» De små får mindre søtt Det har vært mye fokus på tilsatt sukker de senere årene. Kostundersøkelser viser at foreldre har kuttet ned på mat og drikke som bidrar med mye tilsatt sukker. Mens 55 % av 2 åringer hadde for høyt inntak av tilsatt sukker i forhold til anbefalingene i 1999, hadde kun 16 % av 2 åringene det i 2007. Det er særlig saft og brusdrikking som er redusert. En gjennomsnittlig toåring drakk 1,9 dl søt drikke per dag i 1999, mot 0,6 dl i 2007. Kilde: Småbarnskost, Helsedirektoratet Inspirasjon å lage sunn mat som barna liker Lavere pris på sunne produkter Bedre Flere enkle, sunne Bedre planlegging av å lage mat Mindre kresent barn Mer kunnskap om matlaging Mer kunnskap om ernæring Tydelige råd fra myndigheter og presse om hva som er sunt 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Hva foreldrene mener skal til for at de skal få barna sine til å spise sunnere i hverdagen. (Andelen som har krysset av for at utsagnet er relevant)
Store nyheter for de som vil ha mindre tilsatt sukker Nye og mindre søte barneyoghurter i Sprett-serien er nå lansert. Du kan velge mellom 0 %, 4 % og 6 % tilsatt sukker alt etter hvor søt og smaksrik yoghurt du ønsker å gi til barna. Tidligere hadde all Sprett yoghurt 6 % tilsatt sukker, mens ordinær TINE fruktyoghurt har 7-8 % tilsatt sukker. Mange foreldre har ønsket seg varianter som er enda mindre søte. Nye Sprett naturell yoghurt er helt uten tilsatt sukker. Den er ekstra mild og kremet og godt egnet til å blande selv med f.eks. bær, mysli, nøtter og lignende. I tillegg lanseres fire smaker med lite tilsatt sukker (4 %). Disse er litt mindre søte, men har fortsatt en smak som barna liker. I tillegg er de med 4 % tilsatt sukker laktoseredusert. De originale variantene har 6 % tilsatt sukker som før. Ikke mager De fleste foreldre ønsker at yoghurt til barn skal baseres på helmelk. Kun 14 % ønsket at yoghurt til barn skal oppfylle nøkkelhullskravet på 0,7 % fett. Sprett yoghurt har derfor 2,8-3,4 % fett. Klart for en naturellbølge? Ca. 60 % av norske barn i alderen 2-9 år spiser fruktyoghurt flere ganger per uke. * Til sammenligning er det kun 7 % som spiser yoghurt naturell flere ganger per uke. Med den nye, ekstra milde og tykke Sprett yoghurt naturell kan det kanskje bli mer fristende å prøve naturell til de minste? OK med en yoghurt om dagen Myndighetene anbefaler at man begrenser inntaket av tilsatt sukker til maks 10 prosent av energiinntaket. Det vil si at det er plass til ca 35 gram per dag for en 1-3-åring, eller ca 47 gram for en 7-10-åring. Ett beger (125 g) Sprett fruktyoghurt gir 5-7,5 g tilsatt sukker. Yoghurt kan gjerne inngå i et sunt kosthold, og særlig hvis man begrenser inntaket av brus, saft, godteri, kaker og kjeks i hverdagen. Yoghurt har et naturlig innhold av viktige næringsstoffer for barn i vekst. Meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium og jod i norsk kosthold, og en god kilde til proteiner, energi og flere vitaminer og mineraler. * Kilde: Norstat/MarkUp for TINE, webintervju februar 2013. Hvis barna får blande selv, kan det bli fest med naturell. Foto: Kim Abel 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fruktyoghurt Naturell yoghurt Nå kan du velge mellom naturell, 4 % og 6 % tilsatt sukker i Sprett yoghurt. Nyhetene naturell og med lite tilsatt sukker har nå minst tilsatt sukker av alle barneyoghurtene på markedet. Ingen av Sprett-produktene har mer tilsatt sukker eller fett enn vanlig TINE Yoghurt. Cirka 60 % av barn mellom 2 og 9 år spiser fruktyoghurt flere ganger i uken.* Til sammenligning er det få som spiser naturell yoghurt. Kanskje kan nye Sprett Naturell yoghurt bidra til å endre dette bildet litt? Melkedråpen 1/2013 7
Returadresse: TINE SA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Sakset fra bloggen vår. Følg oss gjerne på: www.sunnhet.wordpress.com Sunnhet BLOGG Fem ernæringsfysiologer fra TINE snakker om sunn kost og livsstil Ikke tro alt du leser Kritikk kommer fra det greske ordet krinein, som betyr å (be)dømme, eller det å kunne skjelne. Når vi leser noe, enten det er kjendissladder i Se & Hør eller en fagartikkel om osteoperose i Lancet, stiller vi oss spørsmålet, bevisst eller ubevisst, om vi kan stole på det vi får presentert. Jo større betydning det vi leser har for livet vårt, jo viktigere er det å vurdere troverdigheten til kildene. Lær deg å være kildekritisk. Av Anne Marie Hva skal vi tro? Hva vi spiser er en veldig privat sak. Ernæring angår alle, og de fleste har en mening om hva man bør og ikke bør spise. Det florerer av informasjon på nettsider og i sosiale medier om mat, helse og trening. Vi bombarderes daglig med nye dietter, livsstilsendringer, helseturer og kursopplegg for vektnedgang, bedre helse, sunnere livsstil og et bedre liv. Mange bloggere skriver om egne erfaringer og hvordan deres kosthold bidrar til en bedre helse. Det er en jungel av informasjon der ute, men det store spørsmålet er hvordan vi skal finne fram og hvem vi skal stole på? Evne til vurdering Når vi tror på noe, legger vi best merke til den informasjonen som støtter det synet vi allerede har. Vi som jobber i meieribransjen kommer stadig over artikler om hvordan melk virker på helsen, og får ofte informasjon som bekrefter det vi vet fra før. På samme måte er det tenkelig at en som mener at aspartam er skadelige eller at stevia er naturlig fremstilt søtning, legger mest merke til studier og debatter som støtter opp om det. Ofte har vi lett for å se bort i fra det som peker i motsatt retning. Nøytrale forskere? Selv en vitenskapelig artikkel er aldri helt objektiv. Ja, man får presentert resultater fra studien og ser hvilken retning de peker, men alle forskere har en egen overbevisning innenfor sitt felt de forsker på det de tror på. Det er jo en forskers naturlige motivasjon for å komme et skritt nærmere sannheten. Og resultater fra en studie kan ofte tolkes på forskjellige måter og diskuteres til å passe inn i ulike teorier. Forskere på hver sin side av samme sak, kan ut i fra de samme resultatene i en forskningsartikler, trekke ulike konklusjoner utfra det som stemmer med egne oppfatninger på feltet. Det er derfor viktig at vi også har en evne til å vurdere og gjøre oss opp en mening om den litteraturen vi leser. Er vi enig konklusjonen etter selv å ha tolket resultatene? Ta en sjekk! Når du leser, enten det er i avisen, fra nerder i faget, eller fra debatter som foregår på nettet, kan det være nyttig å vite hvilke spørsmål du bør stille. Hva ligger til grunn for synspunktene, og kan vi virkelig stole på det som sies? Det er ikke alltid like lett å vite hvilke spørsmål man skal stille seg. Sjekklistene som Kunnskapssenteret har lagt ut til bruk for kritisk vurdering av forskningsartikler anbefales på det varmeste! Foto: yaymicro.com Vær åpen for det du leser Neste gang du leser en artikkel, kunnskapsoppsummering, forskningslitteratur eller nettartikkel skrevet av en ekspert, tenk deg godt om. Å være kritisk til det man leser, betyr ikke at man skal forkaste alt, men at man heller må prøve å se det i en større sammenheng, og utvide sine nåværende kunnskaper. Ofte kan man finne god vitenskapelig litteratur som går mot din egen overbevisning for et emne, og da er det viktig å kunne erkjenne at en sak kan ha flere sider. Prøv å se om du kan la forfatteren av artikkelen overbevise deg om at funnene er korrekte? Eller sitter du igjen med en følese av at noe skurrer? Det viktigste er at du er åpen for det du leser og klarer å tilegne deg ny kunnskap. God kritisk lesning! TINE SA. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Anne Katrine Wahl. Tlf. 03080 e-post: anne.katrine.wahl@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi kilde Les Melkedråpen på nett: http://www.tine.no/ernaring/melkedrapen