01 2015 Hovdkvartrt Vggr i Hobøl Skolvandring langs 1814-vin Tablå på kjrkgål'n
Forord Vi, vann ban n ris i Norgshistorin 4 Langs vi på ban. Frdsl frdslsårr gjnnom Romsdaln t historisk tilbakblikk 2 3 I t land md lang avstandr utfordrnd natur, har dt å komm sg til fra historisk stt bydd på utfordringr for vår forfdr. Vi kan nok så i dag akk oss ovr flystrikr, forsinka t dårlig vistandard, mn dt går alltids t t, llr n buss t fly. Vi slippr hst, kjrr, n rotur md n sksring for å komm inn til fastlandt butikkn. Dtt nummrt startr md Astrid Marstin Kruks historisk tilbakblikk på frdsln gjnnom Romsdaln. Fra rikssamlingn frm til vår dagr har daln vært n frdslsår n livsnrv som gradvis har utviklt sg, bundt sammn d indr dalstrøkn md dt yttrst havgap. Bjørn Kolstad tar oss md tilbak til ungdomstida på fmtitallt, da han sammn md to kamratr la ut på n sykkltur ttr innfallsmtodn. Fra ballonghjul bvgr vi oss opp i høydn stiftr nærmr bkjntskap md Turi Widrø, Norgs først kvinnlig trafikkflygr. Dt r t varirt utradisjonlt yrksliv Hans Hosar har gldn av å formidl vidr til oss. Ovrføring av tradisjonr fungrr nok bst vd aktiv handling. Dt r Kulingn 4H t godt bvis på. Klubbn r tilknyttt Tromsø Kystlag, Arctandria, har fokus på sjøbruk. Klubbn har fått økonomisk støtt til å bygg tr mindr nordlandsbåtr som d slv har malt riggt, som blir brukt båd til roturr fisk. Fra robåtr i nord bvgr vi oss ovr til norsk, uropisk nordamrikansk bilhistori. Bilntusiastn Lars Pttr Østby gir oss n spnnnd intrssant innføring i utviklingn fra nkl hjulvnr til bilr md adskillig hstkrftr undr pansrt. Vi fortsttr md bilns innt som frmkomstmiddl i landt vårt i nst artikkl. Hr fortllr Siv Randi Kolstad om Norgs først fast postrut md bil som gikk ovr Namdalsid i Nord-Trøndlag. Dt var båd spnning skpsis forbundt md innføringn av t slikt frmkomstmiddl på vir som sltt ikk var brgnt for formålt. Også innlandt lngr sør hadd d samm utfordringn md å få postn trygt fra avsndr til mottagr. Et SAMKULT-prosjkt rprsntrt vd Dag Bjørnland Stinar Bunæs har tatt for sg postruta mllom datidns Christiania Trondhjm fra startn av postvrkt i 1647. Sist tapp på vår rut gjnnom landt går langs Trøndlagskystn, hvor Erik Stnvik fortllr om ovrgangn fra Åfjordsbåtr til damskipstrafikk i passasjr- fraktfart. Vi oppfordrt dnn gang lagn til å snd inn stoff om hdrlig utnvnlsr som r blitt mdlmmn til dl. Rsponsn har vært stor, båd i dtt kommnd nummr vil dt bli lagsstoff fra dt gansk land md vlfortjnt ros av båd mnn kvinnr i lokalhistorins tjnst. Audhild Brødrskift 10 Tr mann på sykkl 12 Litt ovr mot dt anarkistisk... Intrvju md Turi Widrø 16 Kulingn 4H Nordlandsbåtn 17 Salangn historilag 30 år 18 Kommunikasjonr bilhistori i Norg, Europa Nord-Amrika 24 Tknoli- transportutviklinga i Nord-Trøndlag frå 1850-talt 27 Frivillightsprisn 2014 til Elisus Rønhaug 28 Mjøsas roll i samfrdsln før jrnbann kom 30 Bjørn Kalstad Nytt ærsmdlm i Lksvik histori- musumslag 31 Dyrøy kommuns kulturpris utdlt på Torgdagn 32 Frdsl til sjøs i Trøndlag 35 Hans-Christian Ost ærsmdlm i Borr Historilag 30 år sidn «Borrminn» bl stiftt 36 Sminar 9. mai 2015: Flyktninglirn på Trondns Finnmarksbyn i Troms 39 Bygdsongar frå Romsdal 40 Minnord Kristian Sundtoft 1937 2015 41 Kulturvrnts hus. Noko for LLH? Innhold Nr. 1, 2015, 26. årgang Lokalhistorisk magasin Mldingsblad for Landslagt for lokalhistori (LLH) Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ISSN 0802-8931 Adrss Lokalhistorisk magasin Institutt for historisk studir, NTNU, 7491 Trondhim. Tlf: 73 59 63 95 E-post: aubrodr@broadpark.no. Intrntt: www.lokalhistoriskmagasin.no/. Rdaksjon Audhild Brødrskift (rdaktør), mob. 917 71 504, -post: aubrodr@broadpark.no. Mariann Wiig (rd.skr.), mariann.wiig@lokalhistori.no. Hans Hosar, hans.hosar@lokalhistori.no. Marit Sofi Egbrg Kr, makr@yahoo.no. Marth Glad Munch-Møllr, marth.glad@lokalhistori.no. Siv Randi Kolstad, siv.r.kolstad@ntnu.no. Rdaksjonn avsluttt 12. mars 2015. Abonnmnt LLHs mdlmslag får Lokalhistorisk magasin fritt tilsndt, md fm ksm plarr til hvrt lag. Andr kan tgn abonnmnt. Prisn for 2015 r kr 250,- for nkltprsonr kr 300,- for lag institusjonr. Enkltnummr kostr kr 90,-. Adrssndringr snds til Siv Randi Kolstad, på -post: siv.r.kolstad@ntnu.no llr tlf.: 73 59 64 33. (Husk å ta md hvilkn adrss dt skal ndrs fra!) Annonsr manus Matrialfristr i 2015 for hft 1: 15. jan., hft 2: 15. april, hft 3: 15. juli, hft 4: 15. okt. For prisr, ta kontakt md Siv Randi Kolstad, på tlf.: 73 59 64 33 llr -post: siv.r.kolstad@ntnu.no. Utgivlsstidspunktr Mars, juni, sptmbr dsmbr. Opplag: 3000 Formgiving bildrdaksjon: Mariann Wiig Dsignmal/Trykk: 07-gruppn Landslagt for lokalhistori Skrtariatt, Institutt for historisk studir, NTNU, 7491 Trondhim, Tlf.: 73 59 64 33. Faks: 73 59 64 41. E-post: siv.r.kolstad@ntnu.no Intrntt: historilag.blspot.com/ Bankgiro (DnB): 7874.06.15083 Bankgiro (Sparbank1): 4200.86.73823 Gnralskrtær: Tor Andrs B. Martinsn. Mdlmskap i LLH btals ttr mdlmstall. Kontingntn r på kr. 13 pr. nkltmdlm. Minstsatsn r kr. 500 for lag til md 50 mdlmmr. Fylksldd/rgional nhtr btalr kr. 2000. Landslagt for lokalhistori r hovdorgani sasjonn for historilagsbvglsn i Norg. Or ga ni sasjonns formål r å vkk intrssn for øk kunnskapn om lokalhistori kulturvrn slik arbid for å gagn lokal nasjonal kulturarv kulturvkst i dt hl. Norsk lokalhistorisk institutt Obsrvatorigata 1b, 0254 Oslo Postboks 8045 Dp., 0031 Oslo Tlf.: 22 92 51 30. Faks: 22 92 51 31 E-post: nli@lokalhistori.no Intrntt: www.lokalhistori.no www.lokalhistoriwiki.no Norsk lokalhistorisk institutt r n institusjon undr Kultur dpartmntt. Instituttt skal gi råd rttldning til aktørr innnfor lokal rgional histori. Dt skal driv gn forskning stimulr til forskning, skal fungr som nasjonalt dokumntasjonssntrum for lokalhistori. Om magasint utgivrn Lokalhistorisk magasin r mdlmsbladt til Landslagt for lokalhistori. Dt r så mldingsblad for Landslagt for Norsk lokal historisk institutt. Rdaksjonn bstår av rprsntantr for båd LLH NLI. Forsidn I distriktn på langdistansrutn var dt vanlig at rutbiln hadd stativ foran for transport av syklr. Fotraf: Bjørn Johannssn.
Lokalhistorisk magasin1/15 Langs vi på ban Frdsl frdslsårr gjnnom Romsdaln t historisk tilbakblikk Av Astrid Marstin Kruk Dn først frdslsvin gjnnom Romsdaln skrivr sg langt tilbak i tid. Allrd i middlaldrn, trolig så så langt tilbak som jrnaldrn, gikk dt n ridsti llr kløvsti - så kalt hulvg pga. sin forsnkd U-form gjnnom daln. Oppovr hl daln, fra fjord til fjll, finns fortsatt spor ttr tidlig frdsl bostting. Rundt år 1000 ført båd rikssamlingn innføringn av kristndommn til stor forandringr i vitrafikkn, md stor økning i frdsln. Landt hadd nå fått sitt politisk sntrum i kongn, som sammn md hirdn ambulrt stadig var på ris. Md i kongns stor risfølg var så stallarn. Hans viktigst oppgav var å sørg for skysshstr. Stallarn bl drmd landts først vidirktør. Vin gjnnom Romsdaln var n viktig frdslsår for bøndn i d nordligst bygdn i Gudbrandsdaln. Hr kunn d få tilgang til havt varr som fisk salt. Samtidig var dt romsdalingns møringns lttst vi til Østlandt. Til langt ut på 1800-tallt var dt ingn handlsmnn på strkningn Vblungsns Ringbu. Handlstrafikkn tok sg opp ttr at kaupangn på Vøy Romsdalsmartnan utviklt sg. Romsdalsmartnan, opprinnlig Romsdals Markd på Dvold, bl nvnt først gang i 1533. Dt bl rgnt som t av d viktigst markdn i Midt-Norg, i 1820 bl markdt flyttt til Vblungsns, handlsstdt som lå nd vd fjordn. En kjnt historisk bgivnht knyttt til vin gjnnom Romsdaln fant std i Gaml kongvi vd Marstin. Foto: Alfrd Brøst. 1612. Da skull n grupp skotsk lisoldatr gå gjnnom Romsdaln, ovr Lsja vidr til Svrig for å slutt sg til d svnsk styrkn i Kalmarkrign. D møtt sin skjbn vd Kringn i Gudbrandsdaln, mn hndlsn visr at frdslsvin gjnnom Romsdaln var kjnt så utnfor Norgs grnsr. Vd Lsjasksvatnt lngst nord i Gudbrandsdaln kom dt i gang jrnvrksdrift fra 1660, dt mst av jrnt bl ksportrt ovr Vblungsns. Transportn nd Romsdaln var krvnd kostbar, jrnt bl fraktt på Øvrst: Horghim Skysstasjon, 1908. Postkort: Romsdals Bokhandl, nr. 6221. Undr: Fanthllar n vd Skiri i Romsdaln. Foto: Torgir Kruk. 4 5 sld når dt var vintrfør. En vintr bl dt kjørt 74 tonn jrnbarrr nd til Vblungsns. Dr hadd Lsja Jrnvrk gn stallr lagrhus for varr til fra vrkt. I 1768 bl Nicolai Frdrik Krh, kaptin vd dt Andr Søndnfjldsk Dragonrgimnt, ansatt som Gnral- Vjmstr i Trondhjms Brgns stiftr. Vimstr Krh utarbidt nøy instruksr til rodmstr d vipliktig bøndn. Bøndn pliktt å arbid md utbygging vdlikhold av vin, mn størr utbdringr som brubygging sprngningsarbid var skilt ut lå undr dt offntlig. Vimstrn fikk utrttt my på Romsdalsvin, fikk satt vin i kjørbar stand. Slv dn bryktd Bjørnkliva kunn nå passrs md hst vn. I 1825 bl vin gjnnom Romsdaln klassifisrt som hovdvi, i 1844 var vin fullt kjørbar gjnnom hl Romsdaln. Vin var utsatt for stin- snøskrd, flom i vårløsninga, rundt 1860 bstmt Stortingt at vin gjnnom Romsdaln Gudbrandsdaln skull forbdrs. Dnn vin kalls i dag for Gaml Kongvi. Brøyting vintrstid forgikk md hst, bøndn slo sg sammn om dnn jobbn. Når dt var sikkr is på lva, bl dnn brukt som kjørvi. 2. mai 1935 mldr Åndalsns Avis at Romsdaln nå r farbar md bil: K.N.A. mddlr at årts først bil har kjørt nd Romsdaln. Man kan sålds nu kjør fra Oslo til Åndalsns. Vd Skiri sør for Marstin, kan man fortsatt s rstr ttr all gnrasjonr vi gjnnom Romsdaln. Hr r dt spor båd ttr dn først ridstin (hulvin), vin fra sluttn av 1700-tallt, Kongvin fra ca. 1860-tallt dagns Europavi, E 169. D gaml vin vd Skiri r frdt av Riksantikvarn. Skysstasjonr Rundt 1820 bl dt opprttt skyssvsn i Romsdaln, i 1889 var dt i alt 43 stasjonr i Romsdals Fdri. Fm-sks av diss lå oppovr Romsdaln. Dtt var faststasjonr, dvs. at stasjonsholdrn var pliktig til å hold t bstmt antall hstr, dimnsjonrt ut fra forvntt trafikk. Passasjrn mått btal turn på forhånd, i 1889 var prisn 17 ør pr. kilomtr. På Vblungsns, som på dnn tidn var Romsdals størst ladstd, lå skysstasjonn på gårdn Juststun på Stns. Dnn stasjonn pliktt å hold 6 hstr. I tillgg hadd d ansvart for postkjøring båd til lands md båt ovr Romsdalsfjordn. På Vblungsns fants dt så t par hotll. Bgg diss holdt skysshstr. Hotl Onsum hadd 10 hstr d bst skyssvnr. Sommrn 1856 fortok nglskmannn W. Mattiu Williams n ris i Norg. Om sitt møt md Vblungsns trolig Hotl Onsum skrivr han: Eftr å ha krysst Romsdalsfjordn som fortjnr sitt ry for vill storslått fjllnatur, fant jg at Vblungsnst ikk bar r n nkl bondstasjon, mn n landsby md førti llr fmti hus, md t virklig hotll. Jg fant fram til hotllts finst værls, som var utstyrt md ovrdådig prakt i form av kt mahnistolr, hsthårsputr gulvtpp. Jg følt mg hlt forvirrt, skjønt ingn var tilstd, fant mg bføyt til å forlat rommt for å tørk av støvln n gang til på dn stor dørmattn av furu inrkvistr, gr hårt ifør mg snipp slips. For sandlig utnom dt innbo jg har nvnt var dr lyskron spil! Fra Vblungsns til nst skysstasjon på Horghim var dt 15 kilomtr. På Horghim pliktt d å hold 7 hstr, i tillgg til at d hadd ansvar for postb-
6 7 Lokalhistorisk magasin1/15 fordringn. Om Horghim turn oppovr dit skrivr W.M. Williams følgnd: Non stdr har fjllt dyp arr, hvor uhyr fjllpartir har løsnt tordnt nd, stnmassn r synlig vd fjllfotn, hvor d hindrr lvns løp får vannt til å brøl skumm mllom stnblokkn. Vin snor sg mllom slik blokkr, non stdr r d sprngt i stykkr, så vin går tvrs gjnnom dm. Min middag på Horghim bsto av smør, brød gammlost, pris 8 skilling. Gammlost r n brømt norsk rtt, dn på Horghim var dn finst jg har spist. 1 Fra Horghim til nst skysstasjon på Flatmark var dt 12 kilomtr. Hr pliktt d å hold 3 hstr samt 3 rsrvhstr (i 1884). I følg stasjonsboka for Flatmark passrt dt i 1855 160 turistr, drav 50 utlndingr, i 1875 passrt 800 turistr, drav 300 utlndingr. Mang av diss kom for å s all d flott fossn oppovr Romsdaln. Vnstr: Stikkrnn undr Raumabann bygd i slvbærnd stinhvlv. Foto: Torgir Kruk. Ovr: Paus i arbidt på jrnbann vd Hølgns. Blant mnnn på bildt r min oldfar Nils Pdr Jakobsn hans svigrsønn Andor Mathisn. Foto: H. Sødahl, Vblungsns. Midtn: Kyllingbrua på Vrma. Postkort: Brødrn Halvorsn AS, nr. 264. Forutn skysstasjonn fants dt «frdmannskvilr». Diss lå tttr nn skysstasjonn, sidn d var brgnt på lasskjørr som trngt lngr tid ttr vgn. Hr var standardn prisn lav. Vngstun vd fotn av Romsdalshorn Myrabørisn lik sør for Horghim var ksmplr på slik frdmannskvilr. D fast frdamnnn lasskjørrn hadd øknavn på hvrandr, Ol Wng, som vokst opp i Vngstun, huskt navn som Fsk-Hans, Tørfisk-Ol, Rikulvn Pavn. Ettr vin rist dt så folk som oft mått ta til takk md nda nklr forhold nn frdmannskvilr. Båd fantfølgr loffr dro gjnnom Romsdaln, for dt mst om sommrn. Vd 1869- vgn på Skiri liggr n stor stinhllr kalt Fanthllar n, md spor ttr utal lig bålbrnningr innundr stinn. Raumabann I 1872, 18 år ttr at jrnbann mllom Oslo Eidsvoll åpnt, bl dt satt nd n komité av Romsdals Amtsformandskap som skull arbid for å bygg jrnban gjnnom Romsdaln Gudbrands daln. To år snr bl dt tgnt aksjr for knapt 500 000 spsidalr til dtt jrnbananlggt. Så langt var alt vl, mn dt skull ta hl 35 år md krangl stridightr mllom Romsdal, Sunnmør Nordmør før dt bl vdtatt at jrnbann skull gå gjnnom Romsdaln, md Åndalsns som ndstasjon. 18. juni 1909 ga Arbidsdpartmntt klarsignal til igangstting av forarbidt vd Raumabann, samm sommr bgynt utstikningn av bann. Anlggsarbidt bl påbgynt dn 12. januar 1912 vd Dombås vd Vrma, i oktobr samm år så på Åndalsns. Ingniørn som planla byggingn av Raumabann møtt mang utfordringr: Elv mått krysss, fjll gjnnombors, dt var sand- lirgrunn stor stigningr. På hl strkningn mått dt byggs 103 små stor brur. Sks av diss kryssr Rauma lv. Flr av brun r såkalt slvbærnd stinhvlvbrur. Dn størst mst kjnt av diss r Kyllingbrua på Vrma; t ypprlig ksmpl på norsk ingniørkunst. Byggarbidt vart i ni år, dt bl først satt opp t stillas av tiløkst tømmr, som mått vær strkt nok til å bær vktn av bruspnnt. Stinn bl tatt fra tunnln lik i nærhtn, hvr stin mått tilpasss brukonstruksjonn. Brua r 76 mtr lang, høydn fra jrnbansport til lvbunnn r 59 mtr. I tillgg til brur tunnlr mått dt så gravs ut flr stor skjæringr. Arbidt md Raumabann trakk mang rallar andr arbidr til Romsdaln. Blant dm min gn oldfar Nils-Pdr, som kom flyttnd fra Fåvang i Gudbrandsdaln md barna sin. Også lokal bøndr dltok på anlggt, som min bstfar Ivar O. Marstin. Bøndn lid ut hstr arbidskraft, husrom til tilrisnd arbidr. I 1917 var 617 mann i arbid på dn 114,2 km lang strkningn mllom Dombås Åndalsns. 29. novmbr 1924 kunn Raumabann ndlig åpns. Tolv år hadd byggingn tatt. Kostnadn var på 50 millionr kronr, dt var lagt nd 14 millionr arbidstimr. 7 arbidr død i løpt av anlggstidn. I tillgg til ndstasjonn Åndalsns Dombås, var dt 10 stasjonr på hl strkningn: Romsdalshorn, Flatmark, Vrma, Bjorli, Lsjask, Lsjavrk, Lora, Lsja Botthim. Vd åpningn av Raumabann for 90 år sidn var dt stor fstivitas. Kong Haakon kom md kstrat fra Oslo sammn md blant andr statsministr Mowinkl. Kongn holdt åpningstaln på Åndalsns stasjon foran n stor mnnskmass som hadd møtt fram. I lokstalln var dt dkkt til fstmiddag for 270 prsonr. Dagn ttr gikk først ordinær t ut fra Åndalsns jrnbanstasjon. 10 år ttr åpningn, i mars 1934 kunn Åndalsns Avis mddl følgnd: Aandalsns jrnbanstasjon r i diss dagr Bstfar Ivar O. Marstin (i midtn) arbidr md vaggkjøring i n av skjæringn på Raumabananlggt. En vagg var i skinngånd vn til transport av utgravd mass. Øvrst: Annons i Åndalsns Avis 3. mars 1934. rykkt op fra kl. III til kl. II, vil sålds komm til å rangr blandt d høir stasjonr. Årsakn til oprykningn r at trafikkn har vist stigning gjnnom lngr tid. Når lokalbfolkningn skull ta tt, brukt d hlst dt som bl kalt smått. Smått bl dratt av lokomotivt Magnus hadd bar i vn ttr sg, md plass for båd konduktør, passasjrr risgods. Smått hadd fast holdplassr så utnom stasjonn, stoppt i tillgg på signal. Dt var bar å still sg vd n planovrgang rkk ut hånda, så stoppt Magnus. Dtt tt hadd god tid, dt brukt hl 11 timr på turn fra Åndalsns til Dombås. Dr gjord dt vndris. Min mor var i av d som oft rist md smått. Hun vokst opp på Åndalsns, tok smått til holdplassn Aakshagn vd Åk non kilomtr opp i Romsdaln når hun skull bsøk bstforldrn sin. 9. april 1940 kom krign til Norg, Raumabann fikk spill n viktig roll d Stavm vndtunnl Stavm vndtunnl r 1340 mtr lang, svingr 180 o inn i fjllt. Dt bl bort fra bgg ndr av tunnln. Håndboring bl bnyttt fram til 1918, mn fra 1918 til gjnnomslagt kom i 1922 bl dt bnyttt maskinboring. Vd gjnnomslagt i januar 1922 var sidavvikt på bar 28 mm. Høydavvikt var no størr, mn kun 45 mm. først krigsdagn. Stor troppr md for dt mst nglsk soldatr bl fraktt md tt sørovr Romsdaln vidr til Lillhammr. Motsatt vi kom Norgs gullbholdning. 19. april gikk t mørklagt t fullastt md gull til n 1948- vrdi på 240 millionr kronr fra Lillhammr til Åndalsns. Innholdt ombord bl holdt strngt hmmlig. Gullt bl lastt ovr på skip på Åndalsns i Mold, kom vlbrgt ovr til England. Mllom 20. 30. april bl Romsda-
Vnstr: Forfattrns oldfar Lars O. Østigård hstn Flora skyssr båtturistr på Åndalsns i 1927. Høyr: Ttidr vd Aandalsns. Åndalsns Avis august 1932. Bild fra bygda Marstin i Romsdaln på bgynnlsn av 1900-tallt. Dn først vin gikk i ndr kant av bildt, lik på ovrsidn av dn stor stinn (Maristinn) i vnstr billdkant. Dn ny vin fra 1869 går midt gjnnom bygda. Da Viskong Karl rist gjnnom bygda i 1856, bl dt hd inn n inskripsjon i Maristinn, folk i bygda satt opp n ærsportal ovr vin hr. Foto: Gunrius O. Marstin ln Åndalsns utsatt for massiv bombing. D flst husa i sntrum av Åndalsns bl totalt ødlagt. Utrolig nok bl jrnbanstasjonn brgt, jrnbanlinja fikk kun små skadr som raskt bl rparrt. Ettrhvrt tok tyskrn slv Raumabann i bruk. Mn d fryktt sabotasj mot jrnbanlinja, særlig brun. Sivil romsdalingr bl utkommandrt til å stå borgrvakt på sabotasj ut satt stdr. Min far var n av d som mått stå vakt vd Skjrvbrua mllom Romsdalshorn Horghim. Bl brua sprngt, vill borgrvakta bli skutt av tyskrn drsom han ovrlvd. Raumabann brgt sg gjnnom krign, normal trafikk kunn gjnopptas. Ny tidr kom, 31. mai 1958 gikk sist damplokomotiv ut fra Åndalsns stasjon. Påfølgnd dag ankom først t dratt av t disllokomotiv fra Oslo. I oktobr 2000 bl d gaml disllokomotivn d gaml tsttn igjn byttt ut md modrn motorvnr - Agnda. Dt btydd så krokn på døra for nattt, som hadd hatt avgang md sin sovvnr fra Åndalsns hlt sidn 1925. I dag r dt bar stasjonn på Bjorli som r btjnt i daglig bruk mllom Åndalsns Dombås. Turisttrafikkn I 1883 anløp d først nglsk turistbåtn Vblungsns. Dt var nglsk båtr som gikk md båd sil damp. I n priod framovr hadd ikk båtn fast anløpsstd. D kunn sil forbi Vblungsns, til Åndalsns, tilbak til Vblungsns for så å ankr opp dr. Drmd mått vnmnnn som skull skyss turistn, kjør fram tilbak mllom d to stdn inntil bstmmls om ankringsstd var tatt. Ettr hvrt bl dt bstmt at Åndalsns skull vær fast havn for turistbåtn, Åndalsns ovrtok mr mr av turisttrafikkn. Dt var stor konkurrans om å kjør turistn når d kom i land fra båtn. Agntr privat kappt om å kapr kundr. Først i 1912 bl dt ordn på dtt, da Romsdals Skyssforning bl stiftt. Somrn ttr at Raumabann åpnt, bl dt kjørt stadig flr kstrat md turistr fra cruisbåtn som la til kai på Åndalsns. Sommrn 1927 bl dt kjørt hl 32 kstrat md tilsammn 7348 turistr. Vårn 1934 skrivr Åndalsns Avis at Aandalsns får 32 anløp av flytnd hotllr dnn sommrn. All Cooks båtr har jrnban til Bjorli samt n dl hstr til Horghim. Bambrgs båtr har t bilr til Bjorli samt hstr til Horghim. På Bjorli stasjon bl dt byggt n stor rstaurant md plass til 700 spisgjstr! Dnn rstaurantn sto frdig i 1927, var først frmst brgnt på turistr som bl fraktt md t fra turistbåtn på Åndalsns. Hr fikk d srvrt laks jordbær, samt sjokoladkak fyrstkak til kaffn. Dtt flott byggt bl dssvrr ødlagt av i tysk bomb i april 1940, bl aldri bygd opp igjn. 80 år snr, I turistssongn 2014, fikk Åndalsns bsøk av i alt 58 cruisskip i priodn fbruar til novmbr. I 2015-ssongn vnts ovr 90 000 cruisgjstr til Åndalsns. Turistn blir fortsatt skysst md gn t oppovr Romsdaln til Bjorli. Sommrstid kjørs dt dssutn gn turistt md guiding for vanlig passasjrr. I 2012 bl Raumabann kårt til Europas vakrst tris av risbokforlagt Lonly Plant. Turistn strømmr altså fortsatt til Romsdaln, dt stort stt av d samm grunnr som i 1850: Dn fantastisk naturn d mulightr dn gir. Astrid Marstin Kruk (født i 1965) r ngasjrt i lokalhistori slktsforskning, har skrvt for Rauma historilag. Hun kommr fra Marstin i Romsdal, r bosatt i Malvik. Kildr Anlggstidn (http://www.raumabann.nt/anlggstidn1.php) Bombingn startt dn 20. april. I: Åndalsns Avis 16. april 2010. Dahl, Bastian Anastasius: Mold Romsdaln 1892 n rishåndbok. Cammrmyr, 1892. Dovrbann (http://no.wikipdia.org/ wiki/dovrbann) Europavi 136 (http://no.wikipdia.org/ wiki/europavi_136) Jrnbankrig, sjukhusstrid fdrism (https://samssida.wordprss. com/2012/05/07/ jrnbankrig-sjukhusstrid--fdrism/) Kjølsth, Erling: Ol Wng - rallarn, spillmannn, komponistn, samlrn fortllrn. I: Romsdals Slags årsskrift, 2001. Klungns, Einar: Hvrdagskrign i Rauma. Rauma kulturstyr, 1995. Kylling, Asmund: Md hst som trkkraft hva d ldr fortalt llr hva jg har vært md på. I Romsdals Slags årsskrift, 2005. Kylling bru (http://no.wikipdia.org/ wiki/kylling_bru) Ndrgård, Joakim: Rauma kommun Norgs hovdstad for n dag llr n uk. I: Årbok for Rauma historilag, 2012. Raumabana. Fra Normann-samlinga. Rauma kulturstyr, 1994. Raumabann (http://no.wikipdia.org/ wiki/raumabann) Sandn, Jarl: Jrnbankrig fdrism. I: Åndalsns Avis, 22. novmbr 2014. Schulrud, Mntz: Kongvi fantsti. Cappln, 1974. Stns, Johan J.: Turisttrafikkn i Mold Romsdaln gjnnom 100 år. Roms dal Slag, 1995. Vgkulturmiljø. Årstallsstinn (www. vgvsn.no/_attachmnt/59875/ binary/9178?fast_titl=forprosjktt %C3%85rstallstinn+%284mb%29) Vinj A.O.: Frdaminn frå sumarn 1860. Samlagt, 1962. Williams, W.M.: Til fots i Norg for 100 år sidn. Cappln, 1965. Først utgitt i London, 1859. Åndalsns Avis: 5. august 1933, 8. mars 1934, 17. mars 1934, 2. mai 1935. Fotnot 1 Også i vår tid r Horghim vin jrnbann gjnnom Romsdaln trut av uhyr fjllpartir. Ingn kunn vl unngå å få md sg nyhtssndingr dirktovrføring døgnt rundt fra bvglsn til fjllpartit Mannn vd Horghim høstn 2014. Amtmanninnn hnns døtr. Kulturhistorisk kokbok fra Totn tar utgangspunkt i d original, transkribrt oppskriftn ttr amtmanninn Ditlvin Widmann, som bodd på amtmannsgardn Stnbrg på Totn fram til hun død i 1866, i n aldr av 92 år. Hun var gift md Lauritz Widmann - sornskrivr, amtmann, idsvollsmann stortingspolitikr md stor btydning i sin samtid. Oppskriftn r prøvd ut skrvt om i samsvar md nåtidas krav. Boka innholdr rn oppskriftskapitlr organisrt ttr årstidr, md hl mnyr andr oppskriftr. Vi får innsyn i t kjøkkn md kunnskapr om hvordan man lagr mat til d hlt stor anldningr, md råvarr vi gjrn tror kom til Norg i modrn tid. Amtmannsfamilin hadd god tilgang til lokal råvarr fra Totn, mn fordi d tilhørt mbtsmannssjiktt, hadd d så bhov for å kjøp råvarr utnfra. D matglad md sans for histori kan lær å lag gaml dssrtr som ggbubbrt sitronsupp, vart opp md skilpaddsupp til forrtt by på dn spnnnd kjøttrttn fru Ankr ga fra sg oppskriftn til. Dt kulturhistorisk stofft i boka drir sg om samfunnsutviklinga på 1800-tallt, båd lokalt nasjonalt, gir glimt av 1800-tallts kultur, fortllr om Stnbrg som n vl bvart mbtsgard om familin Widmanns liv, samtidig slkt andr nttvrk. Kondisjonrt kvinnrs liv Ditlvin Lauritz fikk ti barn, mn bar sks lvd opp. To sønnr giftt sg fikk mang barn, mns fir forbl ugift, tr døtr n sønn, som bodd på Stnbrg hl livt. Boka har n indr kronolisk linj som bgynnr md Ditlvin Lauritz bryllup på Ndns på Sørlandt i 1797 ndr md bgravlsn på dn privat gravplassn på Stnbrg i 1902, ttr at dn sist av d fir hjmmbond barna dør i 1901. Dt r lagt vkt på å vis fram d kondisjonrt kvinnns liv på 1800-tallt d idér idalr d lvd ttr. D tr døtrn Widmann var samtidig md Camilla Colltt, mn hadd som voksn lit til flls md hnn i ytr liv. Likvl r d n dl av dn spnnnd oppbruddstida tilhørr viktig nasjonsbyggnd slktr nttvrk. I jubilumsårt Kokbokutgivlsn forgrp markringa av 1814-jubilét. Amtmann Widmann var n av d tr som ført grunnlovn i pnnn i 1814, han bsatt i løpt av sitt liv all prsidntmbtr i Stortingt. Stnbrg, i sin tid n modrn anlagt gard md n storslått park i nglsk stil på 30 mål, r så dn bst bvart av all mbtsgardn ttr idsvollsmnnn i dag n dl av Friluftsmust Stnbrg, drvt av Mjøsmust. Illustrasjonsmatrialt i boka bstår båd av rn matfotrafir gjstbudsscnr fotrafrt i autntisk miljør på Stnbrg. I tillgg har forfattrn bstrbt sg på å hnt inn dokumntarisk bildr illustrasjonr av famili, vnnr tilknyttd prsonr i samtida. Brv, boksidr, notr, kart, portrttr annt kildmatrial gir t mst mulig autntisk bild av familin Widmann drs liv. Kulturpris Utgivlsn r rsultatt av t mangårig arbid utført av n grupp kvinnr rundt tidligr Totn økomusum, nå Mjøsmust, finansirt av Totn historilag. Boka fikk nylig Totn kommuns kulturpris for 2014. Prismottagrn r rdaktør tidligr dirktør vd Totn økomusum, Torvig Dahl; Ann-Mari Amlin Kirstn Gustad for arbidt md matoppskriftn i boka; Vigdis Bjørhovd Rita Wntzl-Larsn for arbidt md kulturhistoristofft i boka, samt Karin E. Jansn for dn språklig tilrtt lgginga. Dtt r i bok for all som r nysgjrrig på grunnlovsfdrns liv tid, som har intrss av å s n mbtsfamili i lys av dt lokal, dt nasjonal dt uropisk prspktivt. 9 Bok skrift
Tr mann på sykkl Bjørn Kolstad fortllr 10 11 Lokalhistorisk magasin1/15 Vi var tr kamratr som bstmt oss for å dra på langtur md sykkl sommrn 1951. Dt var ingn bstmt mål md turn, mn vi la av gård vill bar dra dit sykkln ført oss. Turn bgynt på hjmstdt vårt, Namdalsid. Jarl Hlbostad jg starta fra Korsn, plukkt opp Kår Sæthr i Daln litt lngr sør. Vi hadd md oss firmannstlt, så dt bl gansk my oppakning på sykln. Dt var full sykklvskr på bgg sidn av bagasjbrttt ryggskk på ryggn. I 1950 hadd båd Kår jg vært i Tysklandsbrigadn, Jarl var ldr hadd vært i militært før oss. Da jg var i Tyskland, kjøpt jg mg t fotoapparat, bildn fra sykklturn r tatt md dtt kamrat. Vi var i gansk bra form all sammn, mn dt var mang lang bakkr hvor vi mått li sykln. Dt var ikk gir på sykln i dn tida, så dt var tungt innimllom. My bakk opp bakk nd. Ingn av oss hadd god råd, så dt mst av matn vi trngt på turn hadd vi md oss hjmmfra. Vi kjøpt bar litt kstra mat på turn for å «frisk opp» måltidn. Vi var god vnnr, pratn gikk ltt. Ettr å ha diskutrt litt fram tilbak, bstmt vi oss for å sykl Trollstign, så vidr ovr Snfjllt til Voss. Til fots opp Trollstign Trollstign var n spsill opplvls! Hr sto dt drosjr vd fotn av fjllt klar for å skyss folk opp, mn n slik luksus hadd vi ikk råd til. Vi gikk opp, du vrdn dt var bratt. Dt følts så undlig langt! Mn vi fikk absolutt lønn for strvt. Fra toppn var dt fantastisk fin utsikt ovr dn hlt spsill naturn md d norm, bratt fjlln på bgg sidn av daln vin som slyngt sg fram tilbak oppovr fjllsidn. På andr sidn var dt så vldig bratt nd igjn, mn dn brattst ndfartn jg huskr fra turn var da vi sykla nd Snfjllt. Hr kom dt n annn syklist ndovr md i digr busk hngnd som brms bak på sykkln. Dt var nok n god idé, for da vi omsidr kom nd, var dt båd røyk vond lukt fra brmsn vår. Dt var skummlt å sykl nd så bratt bakkr, innimllom brmsa vi så hardt at hjuln sto. Dt var hldigvis lit bilr på dn tida, så trafikkn var ikk no problm. Fikk haik til Østrdaln Av all d stdn vi tlta huskr jg særlig godt hvor utrolig vakkrt dt var på Vossvangn, hlt nd vd vannt dr. Da vi hadd ovrnatta dr, kom dt n lastbil spurt om vi skull på non lngr tur? «Ja, vi hadd tnkt oss ovr til Østrdaln», svart vi. «Jg r på tur dn vin, jg skal til Lillhammr», svart han. «Vil dr sitt på?» Dt vill vi, han hadd tom bil vill gjrn ha oss md. Dt var åpn kass på lastplant, vi riggt oss til md syklr utstyr. Vi lagd tr sittplassr md ryggn til førrhust. Luksus! Så fikk vi skyss hlt til Lillhammr, dt var godt, for dt var n lang bit dit, mang mil. Drfra sykla vi Østrdaln opp kom til Trøndlag ttr hvrt. Dt fants jo ikk mobiltlfonr på dn tida, sidn vi ikk hadd hatt n klar plan da vi starta hjmmfra, visst familin vår ikk hvor vi var. Ikk var vi flink til å ring hjm hllr. Mn d visst jo at vi skull på n langtur, så dt gikk grit. Vi var bort i litt ovr i uk, hadd n flott tur md mang fin naturopplvlsr godt kamratskap. Turn bl t minn for livt! Bjørn Kolstad r født på Namdalsid i 1929 bor i dag i Alta. Han r ir av bildn fra turn. Dt gul rklambildt r for Adlr syklr.
Turi Widrø, Oslo 2015. Foto: Hans P. Hosar. Nst sid: To fasr av flygrkarrirn. Vnstr: Fra cockpitn i t SAS-fly på bgynnlsn av 1970-tallt. Fotraf ikk oppgitt. Scanpix. Ndrst til høyr: Md DHC-3 Singl Ottr, for Widrøs Flyvslskap 1968. Foto: Knut Hoff. Digitalt musum/norsk luftfartsmusum, Bodø. Øvrst til høyr: Da Widrø gikk bokkunstlinjn vd kunst- håndvrksskoln i Oslo, bl hun valgt ut til å utform illustrr n bibliofilutgav av Solvig Christovs novll Valgts brodd, Oslo 1958. (S så sid 15.) 12 13 Intrvjut ht Solvig, hun Viggo Widrø giftt sg snart ttr. Solvig Schrødr hadd llrs dt mst av sin oppvkst i Bærum, dr farn lng var dirktør vd t tglvrk. Viggo Widrø var fra Vindrn, dn gangn i Vstr Akr utnfor Oslo. Hans far var forrtningsmann drv t importfirma. Jg r faktisk født på Stubbruds Klinikk i Gamlbyn i Oslo, nær Sjømannsskoln, dr far akkurat da fulgt undrvisningn i astronavigasjon. Intrvjut Litt ovr mot dt anarkistisk Turi Widrø intrvjut av Hans P. Hosar Vi innrømmr at ovrskriftn r i ovrkant tabloid. Og vi skyndr oss å undrstrk at dt bar r god assosiasjonr til anarkismn vi forbindr md Turi Widrø: Dn dypt antiautoritær holdningn viljn vnn til uavhngight. Turi Widrø har vist uvanlig strk vilj vn til å ta sjølstndig, ukonvnsjonll livsvalg. Mn hun r født oppvokst i t pnt, borgrlig hjm i Holmnkollåsn? Tja. Vi bodd i Voksnlia dr opp. Dt var n sportshytt som min forldr hadd kjøpt, ut i skaun. Dt var dfinitivt ut på landt. Kjrrvi stabbstinr. Fossum jordbruk kjørt ut mlkn md hst kjrr. Vi hadd utdo til jg var 16 år gamml. Dn gangn var dt ikk så fint flott i Holmnkollåsn! Farn var Viggo Widrø, t viktig navn i norsk luftfarts- samfrdslshistori. Sammn md sin bror Arild hadd han startt Widrøs Flyvslskap i 1934, t par tr års tid før Turi bl født som dn først av tr søstr. Et av d tidlig oppdragn til slskapt var å tilby påskturistr på Ustaost flyturr til 10 kr for 5 minuttr. D ung, kjkk flygrn, hltr som d var i dn tidn! fikk sov på loftt på Ustaost hotll. Dirktør på hotllt var ingniør Olaf Schrødr. Han hadd n dattr som Barn undr krign Som sagt, vi bodd opp i skaun. Og vi hadd n fri oppvkst. Totalt fri. Hlt fra vi var knøttsmå, bl vi sluppt ut om morgnn bar hntt inn til måltidn. Dt var aldri lov å si at du kjdt dg. Bar gå ut lk! Om vintrn hadd vi avisr på rumpa i kjldrssn. I skn hadd jg huln min md all skattn. Vi visst all d bst blåbærstdn. Båd far mor var aktiv i motstandsbvglsn. Far bl arrstrt i 1941 satt fir år i tysk fangnskap. Mor mått til tidr bo i dkklilight. Blant annt plit hun n av gutta i Sønstby-gjngn som var blitt skutt sårt undr flukt. Dt var ikk nklt å ha småbarn i n slik situasjon. Trolig for at jg skull bli tatt litt var på, bl jg sndt på skoln da jg bar var 5 ½ år. Dt var n privatskol drvt av to lærrinnr på Vindrn, Roll Ihln. Ett år bodd jg min to år yngr søstr Kari i Solør, på Namnå, hos vnnr av familin. Eldst dattr på gårdn var tt år ldr nn mg. Dr opplvd jg n ordntlig gammldags grndskol. Vi gikk dr bar annnhvr dag. 1. 3. klass holdt til først tasj, stor- skoln 4. 7. i andr tasj. Dt var spyttbakk i klassrommt lærrn spyttt brunt! Jg huskr så at n av krigssomrn var mor vi to søstrn på Lsja i Gudbrandsdaln, på n str dr vi skull fts opp. Md blant annt hnns sinr flygrkarrir i bakhodt spør LM: Var du t viltrt barn? Jg var aktiv. Vi var nok litt rampt, mn på samm tid vldig vloppdragn. Dt var schäfrdrssur. Barn skull ss ikk hørs. Å gjmm sg bak t tgnark? Som 16-åring orkt jg iallfall ikk mr vanlig skolgang bøkr. I stdt for å søk gymnast, kom jg inn på Statns Håndvrks- Kunstindustriskol i Oslo, bokdsign. Dtt bl startn på t mangsidig ikk hlt strømlinjformt utdanningsløp, som forutn tgning grafisk formgivning altså har inkludrt båd flygrutdannlsn språk- kulturstudir i inn- utland. Som pnsjonist har Widrø satt t forløpig punktum for utdannlsn md n mastrgrad i histori fra Univrsittt i Tromsø. Hlt fra hun sluttt på kunst- håndvrksskoln har hun bkostt utdannlsn slv, vd å jobb innimllom vd sidn av. Hadd jg hatt råd til dt da, hadd jg antaglig fortsatt som grafikr ttr kunst- håndvrksskoln. Koldnål, radringr motstandn i matrialt Mn jg angrr ikk på dtt nå. Dt hadd ikk passt mg. Jg var spnningssøknd, vill alltid vær dr dt skjdd no. Dt bl n umulig tank å gjmm sg bak t tgnark på t rom aln. Turi Widrø Født 23. novmbr 1937 i Oslo Forldr: Dirktør Viggo Widrø (1904 2002) Solvig Agns Schrødr (1914 1989). To søstr. Gift 1972, to sønnr barnbarn. Skilt. Folkskol på Roll Ihln privatskol Slmdal skol. Middlskol på Ris. Utksaminrt fra boklinjn vd Statns Håndvrks- Kunstindustriskol 1958 Privatflysrtifikat 1962. Diplom som silflygr. Trafikkflygrsrtifikat 1967. Ansatt i Widrøs Flyvslskap. Ansatt som flystyrmann i SAS høstn 1968. Fløy på slskapts først jtfly Caravll. Srtifikat for DC9 1975. Prramskrtær prramldr i NRK radio fjrnsyn 1979 1986. Rdaktør i Gyldndal norsk forlag 1986 1988. Konsulnt informasjonsmdarbidr i flr bdriftr organisasjonr, drundr Oslo Ny Tatr Rikstatrt til 2002. Mastrgrad i histori vd Univrsittt i Tromsø 2006. Mastroppgav: Is, fly skip. Oppdagls kartlgging md fly i Øst-Antarktis 1929 1939. 2002 : Slvstndig næringsdrivnd.
I flr år fra 1958 arbidt Widrø i grafisk bransj, på trykkrir, som layout-tgnr i Allrs, Kvinnr Klær andr stdr. Hun fikk tgnoppdrag i Magasint for all, i rkkn av mang, mang kjnt billdkunstnr på dn tidn. I 1960 fikk jg ansttls som rdaksjonsskrtær i arkitktforbundts tidsskriftr Arkitktnytt Byggkunst. Faktisk bl jg hadhuntt, jg hadd stor gld av arbidt, som mdført stort slvstndig ansvar for mg som ung rlativt nyutdannt. D hadd så fin fstr! Jg var md på innvilsn av Arkitktns hus i Josfinsgat. Og ikk minst huskr jg fstn vd innvilsn av sjøfartsmust på Bygdøy, arkitktn Eliassn Lambrtz-Nilssns vrk. Dt grønn marmorgulvt Dr var Alvar Aalto andr vrdnsbrømt arkitktr til std. Mot fars råd Mn lystn til andr vntyr lokkt forandrt ttr hvrt livskursn. Flygrkarrirn, som allr mst har gjort Turi Widrøs navn vidn brømt, bgynt så smått på dt tidlig 1960-tallt. Mot min fars bstmt vlmnt råd bgynt jg å ta flytimr. No som nok bidro til dtt, var at jg hadd mang vnnr i flymiljøt. Jg håpt å få jobb som flyvr, mn var sltt ikk sikkr på at dt skull gå. Jg hadd jo blant annt ikk artium. Så jg prøvd å ttt all hullr md kurs lignnd, slik at dt nst d kunn ha å bruk mot mg, var at jg var jnt. For å finansir utdanningn, fikk Widrø sg ansttls i AS Syd-Varangr for å vær md på malmlting i Indr Troms. Jg var skrtær for prospktringssjfn. Dt var 70 mann (ja, bar mnn) fra sju nasjonr, som jg i tr ssongr fulgt på malmltingn. D bodd i tltlir, md n fast bas i Dividaln. (Jg fikk t lit hotllrom.) Slitsomt, slvstndig arbid, fryktlig morsomt! Hun fikk ansttls i Widrøs Flyvslskap, først som postldsagr, snr som kaptin på ambulans- rutfly. Så, i 1968 bl hun ansatt som flystyrmann i SAS, bl dn først kvinnlig pilotn i slskapt, faktisk i hl dn vstlig vrdn. Jg hadd søkt båd SAS, Braathn Frd Olsn. Dt n firmat svart ikk, i dt andr bar lo d av mg, mn SAS tok altså sjansn, ttr mass prøvr grir. Erfaringn md sjøfly på Nord- Norg var nok utslagsgivnd. Dn stod dt litt rspkt av. Dt var bar mannfolk, mn jg fikk god hjlp støtt. Og jg trivds! Jg trivs nttopp i slik ral miljør. 14 15 Intrvjut Barndomsbildr fra hjmmt i Voksnlia ca. 1940. Turi søstrn Kari morn Solvig Widrø. Familibildr. En likstillingssak? Dt var aldri på grunn av min sympati for kvinnrs likstilling at jg vill bli flyvr. Jg bl dt fordi jg hadd lyst til dt. Så dt var rn goism, dt! Jg tnkt nok snr på om jg skull mld mg inn i n av diss forningn, mn jg følt at jg ikk riktig hørt hjmm dr. Jg tnkt som så at hvis jg får til dtt gjør jobbn min nnlund bra, vil jg kanskj fungr som t ksmpl for andr, i bst fall. Jg r vldig opptatt av kvinnsak støttr dtt. Mn nå i dag tror jg kanskj man kan slakk litt av. Nå må vi ta var på mannn mannsrolln. Dt r ikk så ltt! Ekstrmt frihtssøknd LM: Apropos samfunnsngasjmnt, du har aldri vært politikr? Ni, aldri gntlig politisk ngasjrt, mn r faktisk blitt mr åpn for dt ttr at jg bl gamml (LM: Widrøs gt uttrykk!). Alt du tar i, r jo gntlig politikk. Mn jg r t mnnsk som r kstrmt frihtssøknd. Antiautoritær. Vill aldri kunn finn mg til rtt i t parti. LM: Litt i anarkistisk rtning da? Ja, kunn godt kall mg anarkist! - lr Widrø. Mn gntlig har jg nok vært sosialdmokrat i min sjl i hl mitt liv. Jg hadd n oppvåkning på kunst- håndvrksskoln. Da så jg virklig fattigdom. Dt var studntr dr som til tidr ikk hadd mat. Flr finansirt utdannlsn vd å sjau på brygga. Ettr flygrkarrirn Turi Widrø giftt sg i 1972 bl mor til to sønnr. Flygrkarrirn tok ikk slutt av dn grunn. Mn da hun ttr n tid bl skilt fra mannn bl alnmor, søkt hun nda ny vir. Blant annt bl hun prramskrtær prramldr i NRK (1979 1986). Hun var md i pionrarbidt for forbrukrprrammr på TV, satt i rdaksjonn for Erik Bys lørdagssndingr som satt samfunnsspørsmål undr dbatt. Prrammn var litt langsommr dn gangn Sinr bl dt rdaktørstilling i Gyldndal stillingr som informasjonsmdarbidr i forskjllig virksomhtr. Dt var på 1980-tallt at Widrø bgynt å følg univrsittsundrvisning skafft sg n cand.mag.-grad vd Univrsittt i Oslo i 1998. Historin dt magisk tatr Blant fagn hun tok var tatrhistori no av dt som fascinrt mst. Gjnnom tatrt kan du følg dn uropisk historin fra antikkn til i dag. Tatrt har alltid blomstrt i historisk omstillingspokr. Tnk bar på Vaclav Havl Latrna Magica i frigjøringstidn i Tsjkkoslovakia! Shakspar i rnssansns England, Molir i barokkns Frankrik Jg jobbt som vikar for informasjonssjfn vd Oslo Ny tatr i halvannt år, var drttr ansatt på informasjonssidn vd Rikstatrt. Bgg diss tatrn hadd gn dukktatr. Godt tatr kan vær magisk. Dukktatr r dobblt magisk! Stillingn vd tatrt bl d sist før Widrø bl pnsjonist i 2002. Ettr n stund hvor hun frydfullt gikk følt på frihtn hun hadd fått, gjord virktrangn sg igjn strkt gjldnd. Hun tok mastrgrad i histori på t arbid om sin fars oppdagings- kartlggingsarbid i Øst-Antarktis 1929 1939. Hun har dssutn drvt sitt gt konsulntfirma innn informasjon samfunnskontakt. Dt bst i livt? Vi kunn snakkt lng, vldig lng md Turi Widrø om På bgynnlsn av 1960-tallt hadd Widrø flr oppdrag for Magasint for all, dr rdaktør Nils Johan Rud gjord n stor innsats for at båd kjnt mindr kjnt, mn talntfull billdkunstnr forfattr fikk formidlt sin arbidr til n brdt publikum. Øvrst til vnstr: Widrøs illustrasjon til novlln Ironi av Bodil Krantz. Ndrst til høyr: Turi Widrøs vntyrlyst brakt hnn på n to ukrs ris aln til Spania før sydnturn var blitt t alminnlig fnomn. Hun lagt n rportasj om turn til Magasint md gn illustrasjonr, 1962. Øvrst til høyr: Illustrasjonr til Christovs Valgts brodd (s sid 13.) yrksvalg karrir, familihistorin, ja om all tnklig mnr. Vi kommr til slutt inn på hva Turi Widrø slv opplvr som dt viktigst llr gldligst vd sitt innholdsrik liv så langt. Å, dt kunn vær så mang ting. Mn når du spør slik, kommr jg på at jg n gang spurt min far om hans bst minn i livt. Han var da n gamml mann. Han tnkt lng før han kom inn på dt: Naturn naturopplvlsn. Jg tror at jg slv kunn si no lignnd. Hans Hosar r historikr forskr vd NLI. Intrvjut
Øvrst til høyr: Båtn døps, juni 2008. Ndrst: Rotur md dn forløpig umalt Grindkvaln. Bgg foto: Privat. 16 17 Lokalhistorisk magasin1/15 Kulingn 4H Nordlandsbåtn Av Siv Randi Kolstad Nordlandsbåtn r dn båttypn som har hatt størst utbrdls i Norg, fra Namdaln til Kolahalvøya i Russland. D bl bygd i ått ni forskjllig størrlsr, fra 16 til 45 fot. Båtn bl brukt til fisk, skyss transport. På grunn av dn stor forskjlln på flo fjær i landsdln, bl d små mllomstor båtn bygd så ltt som mulig for å kunn stts på sjøn fra naustn tas opp igjn av sitt gt mannskap to mann for d minst fir mann for firroringn. D størst kunn lggs for ankr dr havnforholdn var god. Dt var naturlig at bvaring, nybygging bruk av dnn båttypn bl satsingsområd for d flst kystlagn i Nord-Norg. All størrlsn kan sils, Vnstr: Silsying r oft t pirkarbid, all mnr tt llr annt. Ovr: Grindkvaln mals. Bgg foto: Privat. tradisjonlt md råsil, mn så md gafflsil fokk. Fmbøringn åttringn kunn så før toppsil. 4H-klubbn Kulingn bl stiftt i januar 2006 r tilknyttt Arctandria Tromsø Kystlag. Lagt har mang båtr, flr naust, rorbu, smi t romslig snkkrvrkstd dr 4H-klubbn hvr tirsdag i partallsukr har møtn sin. Klubbn har ikk mang mdlmmr, dt varirr fra fm ått, så hr r dt plass til flr. Klubbmiljøt r godt, aktivittn på møtn har gjrn t kystkulturprg. Klubbn har vunnt fylkts vandrpokal som bst sjøbruksklubb. Du kan ls mr om klubbn på nttsida www.4h.no/troms/kulingn-4h/. I 2008 fikk klubbn tilskudd fra Sparbankfondt til å få bygd to halvtrdjromsbåtr n trroring. All bl bygd på Kvaløya av båtbyggr i toppklass. Dt var ikk vanlig at småbåtr fikk navn, mn diss tr fikk navn ttr dt som skjdd mns d bl rodd d fir kilomtrn fra båtbyggrvrkstdt til kystlagts naustområd. Dn først bl fulgt av n flokk grindkvalr fikk naturligvis navnt Grindkvaln. Dn nst bl rodd til nydlig musikk fra n havllflokk htr Havlla. Da trroringn skull hnts, var dn vkk. Dt bl skumlt om båttyvr hva som skull skj md skurkn, mn båtn var allrd hntt av kystlagt, nå htr dn Tjyvjon. 4H- klubbn hadd påtatt sg å rigg båtn mal dm slik nordlandsbåtr skal mals. Mastr rær må høvls til av god granmnr, ikk for tynn, ikk for tykk, riktig nd skal opp nd, mastrn skal ha hull for taut som silt hiss md. Råsil til to av båtn bl sydd, dt bl knust bark til barking av sil tau, barkinga skjdd ttr all kunstns innvikld rglr. Alt av tauvrk bl montrt av klubbmdlmmr rådgivr i klubbn. Så bl to av båtn tatt inn i snkkrvrkstdt malt. Rommt r oppvarmt nokså tørt, malinga mått skj fort så båtn ikk skull gisn sprkk. Båtn må smørs md naturlig imprgnringsmidlr md ikk alt for lang mllomrom tjær, linolj trpntin. Dtt r Kulingn 4H sin oppgav. Båtn blir forholdsvis my brukt på tilstlningr som klubbn llr kystlagt har, roturr fisk. Kystlagt har i flytkai i i lun vik. Dr liggr fmbøringn t par mindr båtr om sommrn, høvlig for dm som vil ha n rotur. Dn størst bgivnhtn i årt r Barnas musumsdag i Folkparkn på Tromsøya. En søndag i sluttn av august md gammldags aktivittr for barn Salangn historilag 30 år Av Elisus Rønhaug voksn. Kulingn stillr opp md to båtr rdningsvstr for små stor, ror småturr, vanligvis i pnt vær. D to sist årn har dt blitt no ovr 200 passasjrr på n slik søndag. Siv Randi Kolstad r historikr rdaksjonsskrtær for Himn. Vnstr: Barkknusing r bråkt. Ovr: Hr trngs gntlig ikk mr nn to mann, mn ingn skal stå s på når dt stts båt. Bgg foto: Privat. I 2014 kunn Salangn historilag markr sitt 30-årsjubilum. Hovdformålsparagrafn slår fast at lagt skal ta var på bygdas histori sørg for at dn blir gjort kjnt for offntlightn. Gjnnom all diss år har lagt ttr bst vn prøvd å lv opp til dtt. Dtt arbidt har forgått på forskjllig vis. Et årvisst arrangmnt har vært markring av dn uropisk kulturminndagn hvr høst. Hr har Lundbrygga spilt n sntral roll. Ellrs har dt alltid vært t nært samarbid md kulturtatn i Salangn kommun, no bgg partn har hatt nytt av. Til jubilt bli dt utgitt t sammndrag av lagts histori gjnnom 30 år. For å kunn lv opp til andr dl av formålsparagrafn, har Salangn historilag gitt ut Årbok for Salangn. Dn hadd så sitt 30-årsjubilum kom ut md n jubilumsutgav innbundt i stiv prmr. Vd sidn av butikk- dørsalg har årboka fast abonnntr sprdt rundt dt gansk land. I md at årboka har ksistrt i så mang år, har dt naturligvis rsultrt i flr tusn sidr md tkst bildr. Alt dtt r stoff som md stor sannsynlight vill ha vært tapt for ttrtidn utn dt utrttlig arbidt som rdaksjonn hr har utført. I forbindls md jubilt utnvnt historilagt tr ærsmdlmmr md diplom for lang tro tjnst. Diss var Ol Mads Prstbakmo som dn først ldr, Karin Johnsn som dn først rdaktør Hans Karlsn som dn som hittil har sittt lngst i rdaktørstoln. Elisus Rønhaug r ldr i Salangn historilag.
18 19 Lokalhistorisk magasin1/15 Kommunikasjonr bilhistori i Norg, Europa Nord-Amrika Av Lars Pttr Østby Norg Norwgn Norvèg Nordvgr: uanstt visr navnt på landt vårt vin nordovr. Hlt fra sist istid frm til vår dagr har fllsnvnrn for all kommunikasjon nordovr vært at frdsln har gått ovr sjø vann. Diss «vin» har holdt sg nstn nrådnd opp til vår gn tid. Fra min hjmtraktr, mllom Lillsand Kristiansand, fikk vi ikk nonlund farbar kjørvi før rundt 1860, bro ovr fjordn god stamvi først i 1956 1960! Båtr skip var i årtusnr d viktigst transportmidln på sjø. Dr fartøy ikk kunn far, bnyttt man sg av «apostlns hstr» riddyr. Historisk vt vi at vnr md hjul har ksistrt i årtusnr. Sumrrn i Ur i Kalda hadd tatt i bruk hjult 3500 år før Kristus. I «vår vrdn» utviklt hjult vnr sg, båd i dt assyrisk rik, hllnistisk ikk minst Romrrikt. Romrn imponrt md vibygging viaduktr, avansrt ingniørkunst. Non av diss vin kan vi kjør på dn dag i dag. Vin hadd riktig konstruksjon for å drnr vkk vann, tål stor vkt ligg fint i trrngt. Motivt for vibygging var hlst å forflytt militær styrkr raskt ffktivt, slik for ksmpl Hitlr-Tysklands «Auto Bahn» fra 1936 visr. Hovdvin var mang stdr så brd at to par hstr kunn passr. Romrrikt hadd 80 000 km god vir! My tydr på at Romrrikt hadd vnstrkjøring. Dtt kommr vi tilbak til. En av d ldst vnn vi kjnnr i Norg r Osbrgvnn, som r t tydlig bild på at vnr bl bnyttt, på hvordan d kan ha stt ut. Tknisk var Osbrgvnn gansk avansrt: foraksln kan sving om t midtpunkt «karossrit» hadd n form for avfjæring. Dn dansk forskrn Johanns Brøndstd skrivr i sitt vrk om «Vikingrn» at flr stinlagt vir fants i Danmark, Svrig Norg. Et intrssant funn i Osbrg r dlr av n billdvv: d såkalt «rvln» md bild av firhjult vnr, dn først md to mann last, dn sist r innlukkt, kanskj for transport av n viktig prsonr. Forrig sid, øvrst: Rliff fra Mariakirkn i Kärntn, Østrik, fra omkring år 500.kr., som visr n romrsk risvn. Foto:Bintr, cc-by-sa, WM Commons. Ndrst: Vn fra Ur i Kalda ca. 3500 f.kr. Ukjnt tgnr. Kild: På hjul i Norg, 1971. Ovr: Rkonstruksjon lagt på grunnlag av tkstilrstr funnt i Osbrggravn. Akvarll: Mary Storm, Kulturhistorisk musum. Vnr kjørtøy utviklt sg langsomt. Norg d skandinavisk land kom snt md i dnn utviklingn. D stor byn var tidligr ut nn distriktn. Likvl var norsk bøndr tidlig ut md å bruk vnr, primært til transport av gods. På Norsk Folkmusum har d n vn, i møkkakjrr, md to hjul. Hjuln r massiv primitivt lagt omtrnt som på vnr fra Ur i Kalda! Transportkassa hvilr dirkt på n nkl ramm, hjuln akslt i rammn. Mn kjrra gjord nytt, ingn så bhov for forbdring. Hr r vi vd kjrnn av hindringn for utvikling: Så lng tknisk innrtningr funksjonrr, sr man ikk bhov for nyskaping. To årsakr til ny tknisk løsningr skillr sg ut: 1) mnnskts dovnskap, altså å gjør ting lttr for sg slv, 2) uvnnskap, dvs. krig. Undr krig spør ingn om hva ny oppfinnlsr kostr. Drfor sr vi at undr nhvr krig har vi fått ny matrialr konstruksjonr som hldigvis kommr til nytt i frdstid. I tillgg til vir bl dt gravd kanalr, god farbar kanalr som bandt vannvin sammn, først i Europa snr i USA. Diss kanaln får i dag sin rnssans blir satt i stand. Tnk på hva dn ny kanaln mllom Rhinn Donau btyr. Jrnbann I England llrs i Europa kom dn først stor transport-rvolusjonn til lands md jrnbann tidlig 1800-tallt. Tt var n fantastisk oppfinnls, mn krvd skinnr å kjør på. Nå rullt utviklingn fortr fortr! I USA Canada bl dt dannt jrnbanslskapr som tok opp kampn om d bst transporttilbudn til dn raskt voksnd bfolk nin gn. Borgr - krig gullrush skapt ny bhov for tran sport. Mnnskr, dyr gods mått forflytts ovr lang strkningr rimlig ffktivt. I Europa bl jrnbannttt påbgynt minst 30 år tidligr nn i Amrika. Hjmm i Norg bl vår først jrnban åpnt i 1854 mllom Christiania Eidsvoll, t stort frmskritt for vartransport prsontrafikk. Bsparlsn var btydlig, båd i pngr tid, mn så fysisk for hstr skysskarr, som slapp dt forfrdlig slitt. Utbyggingn av jrnbann i Norg gikk ovrrasknd fort, i all fall sør for Trondhim. Samtidig stg bhovt for kull til drivstoff, som skapt ny industri i Storbritannia, i mang uropisk land, så i Amrika. Vn utn hst I Amrika var alt jomfrulig, man bhøvd ikk ta hnsyn til gaml, smal vir llr trang byr. «Evrything is big in Amrica» bl n ralitt. Ikk før var jrnbann dt bst transporttilbudt før automobiln bl funnt opp, først i Tyskland, England Frankrik, mn så for fullt i USA. «Auto mobil», fra latin: slv bvglig. På norsk: t slvgånd kjørtøy uavhngig av skinnr. Hvorvidt «motorn» var n dampmaskin, n forbrnningsmotor llr n lktrisk drvt motor var utn btydning. I dag r forbrnningsmotorn, drvt av bnsin llr disl, dt vanligst. Dn automobiln som vi rgnr for dn først, var n konstruksjon av Carl Bnz, Mannhim i Tyskland av 10. novmbr 1886, tr år ttr kom Gottlib Daimlr Wilhlm Maybach md sin utgav. Fransk oppfinnlsr fulgt hakk i hl. Amrikansk bilfabrikantr D først årn var dt ikk mang som trodd at diss slvgånd vnn skull bli frmtidns transport. Vnn var upålitlig, tung, skrmmnd for mnnskr dyr. D var bar spnnnd lktøy for spsilt intrssrt md nok pngr. Vd inngangn til t nytt århundr bgynt ting å skj:
Ovr: Flr norsk importørr av amrikansk bilr startt gn montasjfabrikkr. Hr fra bilproduksjonn på Strømmns Vrkstd n gang mllom 1933 1939. Ukjnt fotraf. Digitalt musum/akrshus fylksmusum. Høyr: Annons fra 1923. Kild: Mad in Norway? Øistin Brthau, 1991. Vnstr: Paul Hnning Irgns fikk i 1898 byggt to vnr på vnfabrikkn til onkln Jacob Irgns, ttr å ha hatt tgningn klar i 20 år. Foto: Ukjnt. Digitalt musum/norsk tknisk musum. I USA satt man automobilr i sriproduksjon. Familin Studbakr i South Bnd, Indiana, drv USAs, kanskj vrdns, størst vnfabrikkr. Dn amrikansk borgrkrign gullrusht skapt n norm ttrspørsl ttr all slags hstkjørtøy. Studbakr m.fl. tjnt stor pngr, d hadd gnd produksjonsmtodr fabrikkr. Dt flat landskapt i mang statr var som skapt for å bygg stor vir. Plutslig lå alt til rtt for dt ny kjørtøyt! Vin var kort fra hstkjørtøy til automobil hos Studbakr! Mn automobiln var frmdls forbholdt d vlstånd. Folk flst kjørt hst vn, tok tt llr silt på vann, lvr kanalr. Inntil n automobilntusiast tablrt fabrikant fant opp samlbåndt: Hnry Ford. Han byggt n ltt, nkl driftssikkr bil, lansrt i 1908, T-Fordn. Frmfor alt var dn billig. Han tilbød n hvrdagsbil som kunn kjøps for langt undr n arbidrs årsinntkt. 6000 bilr dt først årt, 20 000 i 1910 ovr 2 millionr i 1923! 15 millionr ksmplarr av T-modlln trillt ut av Fords samlbånd på undr 20 år! Dt skull gå 50 år før VW, Folkvna, tangrt rkordn! Myndightn i USA forsto at bilismn vill tjn landts utvikling at biln ikk var luksus llr t skattobjkt. T-Fordn var så nkl i bruk drift at all kunn lær å kjør dn. Hnry Ford kom i familiforhold til gummifabrikantn Firston, var nær vnn av Thomas A. Edison bl ttr hvrt mktig nok til å diktr utviklingn av bilindustrin i USA, Canada, Europa Australia. Konkurrans fikk han, så my at han stadig mått prøv ny oppfinnlsr vær prisgunstig. Gullaldrn I tillgg til all d stor produsntn av rimlig vnr, fants bilfabrikkr i USA som hnvndt sg til «th uppr middlclass» d svært vlstånd. Dt spsill i 1920-30-årn var all altrnativn kundn hadd, d såkalt «custombuilt autos». Kundn gikk til fabrikantn llr forhandlrn bstmt sg for bilmrk, motoraltrnativ osv. Han kjøpt n halvfrdig bil bstilt rstn hos n av d mang karrossribyggrn. I Nw York andr stor byr vakt dt oppsikt å kjør «Town Car», dvs. n Limousin md kalsj ovr «chauffurns» plass foran vt. n kalsj til å lgg nd hlt bak, ovr bakstt. Vår gn oprasangrinn Kirstn Flagstad fikk n slik vn av Mtropolitan Opra, NY, av mrkt Lincoln, karossrit byggt av Brunn, ca. 1940 41. Dnn automobiln fikk hun sndt hjm til Kristiansand ttr krign, dn bl flr gangr bnyttt som «kongbil» når kong Haakon VII, snr kong Olav V var på bsøk i byn. Bilmrkt Cord fra A-C-D-fabrikkn var vrdns først sriprodusrt bil md forhjulstrkk, n 1929-modll md åpnt sportskarossri var gavn til Sonja Hni fra nordmnn i Amrika. Flls for mang av diss luksuriøs automobilr var frontpartit: grilln så ut som n noklassisistisk tmplgavl, llr n arkitktonisk fasad av Palladio! Diss «classic cars»-mrkfabrikkn fikk sin knkk i børskrakkt på Wall Strt høstn 1929, d flst ovrlvd ikk andr vrdnskrig. D hard 30-årn satt punktum for «th Custom Body Era» svært få hadd råd til å bvilg sg slik luksus, mns hl bilindustrin ld undr dprsjonn. 20 21 Lokalhistorisk magasin1/15 Utviklingn i Europa I Europa bl utviklingn annrlds nn i USA. Automobilr var lng forbholdt d få, mn hsttrukn «skinnbussr» bl snart avløst av motordrvn «autobussr», uavhngig av skinnr. I Norg bl dt tidlig dannt lokal «buss-slskapr» for prsonbfordring, problmt var bratt bakkr mangl på god vir. Frankrik var raskt ut md god «automobilr». Vi kan nvn mrkn D Dion Bouton, kanskj dn bst automobiln vd århundrskiftt 1900, Rnault snr familin Pugot Citroën, Dlag, Dlay m.fl. I England gikk utviklingn «konsrvativt». Folk var skptisk, mn ttr hvrt som kvalittn bl god, kjøpt d vlstånd n «autocar». Rovr var tidlig ut md n driftssikkr vn, Rolls Royc bygd n skikklig kvalittsvn, Bntly kom md n mr sporty vn, Humbr, Austin, Morris, Wolsly, Vauxhall m.fl. var så ny fabrikkr. Britisk vnr var i stor grad byggt for hånd. Solid, mn tidkrvnd, så dyrt at vanlig folk ikk hadd råd til å kjøp. Snart kom Hnry Ford i gang md gn fabrikkr i England Tyskland. Da skjønt nasjonal fabrikantr at d mått produsr billig for å ovrlv. Likvl var dt i Europa fortsatt t markd for ksklusiv vnr. I Svits byggt man Hispano Suiza m.fl., Italia byggt Fiat Isotta Fraschini. Vår gn kong Haakon VII fikk i 1913 lvrt n flott blgisk Minrva, åpnt karossri, som nå står utsilt i Norsk Tknisk Musum i Oslo. Dn britisk dronning Alxandra sndt n miniatyr Cadillac md lktrisk motor ovr til sitt barnbarn lill kronprins Olav. Dnn flott «lkbiln» kjørt han md på Bygdøy, biln r bvart. Motorn var n kraftig lktrisk slvstartr, no Cadillac var først i vrdn md. Vnstr llr høyr? Da automobiln var kommt for å bli, mått landn bli nig om hvilkn sid av vin trafikkn skull gå på. Som vi nvnt, var dt vnstrkjøring i Romrrikt, forskrn r stort stt nig om dt. Hstn lært sg å vik til vnstr vd møt. All d først automobiln hadd styranordningn på høyr sid. Mn dt r litt rart, for i fastlands-europa hadd man blitt nig om å kjør på høyr sid. Unntakt var Svrig som ikk valgt høyr-kjøring før 1967! Likvl gikk dt lang tid før biln i land md høyrkjøring fikk rattt på vnstr sid. Dt britisk imprium valgt vnstr sid. «All» nglsktalnd land bholdt vnstrkjøring. Mn USA var slvstndig vill ikk følg britisk vdtak. Da oppsto t problm når kjørnd krysst grnsn til Canada! Rundt 1920 vdtok kanadirn å skift til høyrkjøring, mn vill likvl fortstt md Rockn Som n «norsk» kuriositt tar vi md amrikansk Studbakr som byggt n rimlig bil: Rockn, oppkalt ttr dn norsk-amrikansk fotballspillrn Knut Rockn, født på Voss, 1888. Knut spilt for univrsittslagt Notr Dam. Dssvrr omkom Knut i n flyulykk i 1931, mn flr Rockn-bilr havnt i Norg. Mang år snr bl Studbakr fusjonrt md Packard. Bgg fabrikkn bl gradvis utkonkurrrt slo sg sammn rundt 1960, mn dt var for snt, fabrikkn mått gi opp i 1964. Dt mått så Hupmobil, Hudson, Nash, Ramblr, Willys, Ro mang flr gjør. Bildt: En Studbakr Rockn på Studbakr-must i South Bnd, Indiana. Foto: Valri Evrtt, 2006, cc-by-sa, WM Commons. høyr-ratt. Dtt hadd nok sammnhng md stor ksport av kanadisk bilr til britisk kolonir. Kanadisk bilproduksjon kom tidlig i gang, hlst som dattrslskapr av Ford GM. Sam McLaughlin, som drv familins stor hstvnfabrikk md hl 25 000 vnr pr. år, startt bilproduksjon i 1907 bl snart stor mdir i GM Canada. Mst brømt bl Buick-McLaughlin. Mang av diss kanadisk Buick n fant vin til Norg. D kom md høyrratt hlt opp til 1934. Sam McLaughlin satt i styrt for GM hlt til 1960, han bl 101 år gamml var Canada s «grand old man». Norsk bilproduksjon Hr på bjrgt økt bilimportn jvnt trutt før først vrdnskrig. Vi var t litt for lit land til å få gn automobilproduksjon. Mn vi var nær på! Sks år før dn tysk ingniørn G. Daimlr hadd konstrurt sin motorvn i Cannstadt, Carl Bnz dmonstrrt sin automobil i Mannhim, som snr fikk navnt Mrcds, hadd n ung mann i Norg prøvkjørt sitt slvbygd «landvislokomotiv». Mannn ht Hans Torgrsn Vstby. Dssvrr vt vi lit båd om mannn kjørtøyt. Litt snr, i 1878, kom mkanikrn Paul Hnning Irgns md tgningr til t motordrvt kjørtøy. Han vill ha byggt «biln» i 1883 til n stor utstilling i Christiania, mn ingn satt