Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen

Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen Delprosjekt 7 - Beredskapsplan Norwegian Petro Services AS

Tittel: Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen - Beredskapsplan Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Norwegian Petro Services AS post@petroservices.no Forfatter: Hans Petter Dahlslett, Rune Pedersen, Terje Solheim, Stein Thorbjørnsen Oppdragsgiver: NOFO v. Karl Henrik Bryne Sammendrag Emneord: Oljevern, beredskapsplan, Lofoten og Vesterålen Versjon/dato: Endelig rapport, 26.03.2010 Kvalitetssikring: Terje Solheim og Rune Pedersen Oppdragsreferanse: Bestilling nr. 9017 Delprosjekt 7 Beredskapsplan er en del av prosjektet Oljevern i Lofoten og Vesterålen som har vært gjennomført av NOFO i samarbeid med operatørselskaper, Kystvakten, Kystverket og Interkommunalt utvalg for akutt forurensning for Lofoten Vesterålen (IUA LoVe). Prosjektet har hatt som oppgave å demonstrere hvordan man kan bygge en effektiv, robust og troverdig beredskapsløsning for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Arbeidet er selvstendig, men har mange koblinger til de øvrige delprosjektene. Hovedkonklusjonene i planen er: Petroleumsaktivitetene utenfor Lofoten og Vesterålen som er lagt til grunn i dette prosjektet vil måtte medføre styrking av oljevernberedskapen i regionen i forhold til dagens situasjon. Dette gjelder særlig kyst- og strandnær beredskap i den akutte fasen pga korte drivtider. Det har siden 2003 vært gjennomført en lang rekke utviklingstiltak i oljevernet. Mange viktige enkeltkomponenter og teknologier er implementert eller er i ferd med å bli det, bl.a: - Deteksjon og overvåkning - Høyhastighets oppsamlingssystemer - Helhetlig kompetansebygging og enhetlig organisering Planen for Lofoten og Vesterålen foreslår tiltak som integrerer best tilgjengelig teknologi med operative organisasjonsmodeller på områder med størst gjenværende potensial. Dette omfatter: - Oljevernsystemenes evne til å håndtere bølger og strøm - Responstid og kapasitet i oljevernorganisasjonen - Kompetanse i oljevernorganisasjonen Dette foreslås løst ved å forsterke NOFOs igangsatte satsing på spesialiserte og dedikerte beredskapsressurser videreutviklet som standardiserte innsatsenheter: - Innsatsgruppe Kyst - Innsatsgruppe Strand akutt - Akuttstrategier oljevern (ASO) Med dette oppnås: - En robust og effektiv beredskap med kort responstid - på havet og i kyst- og strandsone - Økt kost/nytte effektivitet gjennom utvikling av fellesløsninger på tvers av petroleumsindustriens, statens og kommunenes separate beredskapsbehov - Redusert miljørisiko 2

0. INNHOLD INNHOLDSFORTEGNELSE 3 0.1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 1. INNLEDNING 6 1.1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING 6 1.2 MÅLSETNING 7 1.3 PLANSTRUKTUR OG KOBLINGER TIL ØVRIGE DELPROSJEKTER 8 2. GRUNNLAGET FOR BEREDSKAPSPLANEN 10 2.1 DIMENSJONERENDE SCENARIOER 10 2.2 DIMENSJONERINGSKRITERIER 11 3. UTFORDRINGER, BEGRENSINGER OG MULIGHETER 12 3.1 KORTE DRIVTIDER TIL LAND, HØY SANNSYNLIGHET FOR STRANDING 12 3.2 TILNÆRMING TIL NATURGITTE BEGRENSINGER 13 3.3 TROVERDIGHET OG LOKAL FORANKRING 13 4. BEREDSKAPSLØSNING 14 4.1 ANSVAR OG ORGANISERING 14 4.2 OVERORDNET BEREDSKAPSSTRATEGI 15 4.3 TILTAK PÅ INNRETNING 15 4.4 DETEKSJON OG OVERVÅKNING 15 4.5 HAVGÅENDE BEREDSKAP 16 4.6 KYST- OG STRANDNÆR BEREDSKAP FOR AKUTTFASEN 16 4.7 NORMALISERINGSFASE OG STRANDRENSING 19 4.8 DIMENSJONERING 21 5. AKSJONSPLAN 24 5.1 SITUASJON 24 5.2 OPPDRAG 25 5.3 UTFØRELSE 26 5.4 LOGISTIKK 26 5.5 LEDELSE 28 6. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER 29 7. REFERANSER 30 7.1 VEDLEGG 31 7.2 DETALJERTE BEREDSKAPSPLANER 31 7.3 PLANGRUNNLAG 3

0.1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Akuttfase Bekjempelse Beredskapsevne Beredskapsorganisasjon Beredskapsportalen Beredskapsressurs Beredskapssituasjon Demobilisering Encounter Rate (ER) Innsatsordre Kystkoordinator Normaliseringsfase Oil Recovery (OR) Oljedriftsmodellering Operativ Planområde Region Strandrensing Sekundærforurensning Signifikant bølgehøyde Sikkerhet Skadested Skadestedsleder Hav Tasking Ur Varsel Fasen etter utslippet med mobil olje på sjøen Alle tiltak som gjennomføres for å samle opp olje og hindre skade Et mål for hva beredskapsorganisasjonen kan utføre. Omfatter responstid, behandlingskapasitet, profesjonalitet og utholdenhet. Den organisasjon som er forberedt på å utføre og lede aksjoner Nettportal for oljevernberedskap i Norge. Personell / materiell som skal brukes i en beredskapssituasjon Fare- eller ulykkessituasjon som har slikt omfang at ansvarlig operatør eller myndighet beslutter å iverksette beredskapstiltak Tilbakeføring av ressurser som har vært mobilisert Oljeoppsamlingssystemets kapasitet (m3/h) til å samle olje på sjøen. Defineres av systemets bredde, hastighet og oljeflakets tykkelse. Standardisert prosedyre/mal for ledelse av innsatsenheter i en oljevernaksjon. Person fra operasjonsledelsen som koordinerer innsats med personell og utstyr i kyst- og strandsonen Innkalling av personell og klargjøring av utstyr som skal brukes til en aksjon Fasen i oljevernaksjon etter akuttfase. Involverer strandrensing. Det Norske Veritas klassebetegnelse for oljevernfartøy Beregning av spredning og drift av et oljeflak etter utslipp til sjø. Funksjonsdyktig og vedtaksfør I dette arbeidet: Kommuner i IUA LoVe, samt Værøy og Røst NOFOs dekningsområde er delt inn i 5 regioner som inkluderer kystlinjen og havområdene utenfor Opprensningstiltak som gjennomføres etter at akuttfasen er over. Strandrensingen varer inntil stranden har en tilstand som gitt som renhetskriterium Viderespredning av forurensing som et resultat av menneskelig aktivitet eller naturlig remobilisering Midlere høyde av den største tredjedelen av bølgene Operasjonelle, tekniske og beredskapsmessige forhold av betydning for menneske, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøy representerer Geografisk avgrenset område som er påvirket av utslippet Person som disponerer personell og utstyr og leder operasjon på hav. I dette arbeidet synonymt med operativ leder for akuttfasen Spesialisering av innsatsenheter til definerte oppgaver El. rasur. Grovsteinet, bratt strand dannet av utrast fjell. Pliktmessig informasjon om beredskapssituasjonen som skal gis hurtigst mulig til berørte parter. 4

APN ASAP ASO BAT DNV EIS EOC ETA ETD FLIR GRS GIS HMS IR Camera IUA IG K IG SA KLIF KV Nord KyV LGF LoVe met.no MOB MRDB NBSK NOFO NPS NSTF OR SAR SKL SOM SLAR ULB UTC UVLS WMO Akvaplan-niva As Soon As Possible Akuttstrategi Oljevern Best Available Technology Det norske Veritas Enhetlig Innsatsledelsessystem Emergency Operation Centre Estimated Time of Arrival Estimated Time of Departure Forward Looking Infra Red Camera Geographical Response Strategy Geografisk Informasjonssystem Helse, Miljø, Sikkerhet Infra Red Camera Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Innsatsgruppe Kyst Innsatsgruppe Strand Akuttfase Klima- og forurensningsdirektoratet Kystvakt Nord Kystverket Landgangsfartøy Lofoten og Vesterålen Meteorologisk Institutt Miljøprioriterte områder Marin Ressurs Data Base Norges Brannskole Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Norwegian Petro Services Near Shore Task Force Oil Recovery Synthetic Aperture Radar (el. Search and Rescue) Skadestedsleder Spesielt Miljøfølsomme Områder Side Looking Airborne Radar (i fly) Utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet Universal Time Coordinate Ultra Violet Line Skanner World Meteorological Organization 5

1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING Sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen er ansett som et viktig framtidig leteområde etter olje og gass. Med bakgrunn i fokuset på regionen, har Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO), i samarbeid med operatørselskaper, Kystvakten, Kystverket og Interkommunalt utvalg for akutt forurensning for Lofoten Vesterålen (IUA LoVe), gjennomført et prosjekt for utvikling og styrking av oljevernberedskap tilpasset fremtidig petroleumsaktivitet i området. NOFO har ledet prosjektet. Prosjektgruppen har i tillegg bestått av representanter fra Statoil, Eni Norge, Conoco Philips, Shell og IUA LoVe. Det har i tillegg vært oppnevnt en referansegruppe med representanter fra Kystverkets beredskapsavdeling, Kystvakt Nord og IUA LoVe. Prosjektet har bestått av syv delprosjekter, jf. figur 1.1. NOFO Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen DP1: Oversikt over status for teknologi- og kompetanseprosjekter DP2: Rasurer DP3: Strømforhold DP4: Områdetyper og strategier DP5: Dimensjoneringskriterier og systemytelser DP6: Beredskapsalternativer DP7: Beredskapsplan Figur 1.1 Delprosjekter i NOFO-prosjektet Oljevern Lofoten og Vesterålen Følgende leverandører har hatt hovedansvar for hvert delprosjekt: Det Norske Veritas (DNV): - Delprosjekt 1: Oversikt over status for teknologi- og kompetanseprosjekter - Delprosjekt 5a: Systemytelser Akvaplan-niva (APN): - Delprosjekt 2: Rasurer - Delprosjekt 3: Strømforhold - Delprosjekt 4: Områdetyper og strategier - Delprosjekt 5b: Dimensjoneringskriterier - Delprosjekt 6: Beredskapsalternativer Norwegian Petro Services (NPS) - Delprosjekt 7: Beredskapsplaner. Dette dokumentet er sluttrapport fra delprosjekt 7 Beredskapsplaner. En nærmere gjennomgang av planstruktur og koblinger mot øvrige delprosjekter er gitt i kapittel 1.3. 6

1.2 MÅLSETNING Målsetningen for delprosjekt 7 har vært: Å demonstrere hvordan man kan bygge en effektiv, robust og troverdig beredskapsløsning for petroleumsaktiviteter utenfor Lofoten og Vesterålen. Utgangspunktet for planen er situasjonen i Lofoten og Vesterålen. NPS har likevel valgt å vektlegge løsninger med et bredere anvendelsesområde. Etter NPS sin oppfatning, ligger en av nøklene til en mer effektiv, troverdig og robust oljevernberedskap nettopp i helhetlige løsninger på tvers av private, kommunale eller statlige beredskapsbehov. Dette gjelder særlig for den kystnære beredskapen, hvor aktørenes oppgaver i praksis er overlappende og hvor gevinstene ved enhetlige løsninger derfor vil være størst. NPS har videre lagt vekt på at den best tilgjengelige oljevernteknologien (BAT) som eksisterer eller er nært forestående skal kunne implementeres i en framtidig løsning. Siden ULB-arbeidet i 2003/2004 har det foregått et omfattende utviklingsarbeid innen oljevernet, og det er investert betydelige summer i materiell, teknologiutvikling og kompetanse en utvikling som fortsatt pågår. NPS mener generelt at en kombinasjon av best tilgjengelig teknologi, økt profesjonalisering og bedre organisering vil kunne gi betydelige framskritt. Ingen beredskap kan bli perfekt. Gjenværende forbedringsområder i forhold til de løsningene som foreslås blir avslutningsvis beskrevet. Lofotodden og øya Mosken sett fra sørøst (Foto: NPS) 7

1.3 PLANSTRUKTUR OG KOBLINGER TIL ØVRIGE DELPROSJEKTER LoVe prosjektet som helhet spenner over et bredt spekter av faglige problemstillinger på ulike nivå. Der flere av de øvrige delprosjektene har fordypet seg i detaljerte problemstillinger og utfordringer, har det vært beredskapsplanens oppgave å finne fram til helhetlige løsninger. Planarbeidet i delprosjekt 7. er derfor et selvstendig arbeid, men med mange koblinger til de øvrige delprosjektene. Av hensyn til lesbarhet er det i sluttrapporteringen lagt vekt på å beskrive de hovedgrepene som foreslås, mens øvrig dokumentasjon og grunnlagsdata er lagt som vedlegg. Planstrukturen er illustrert i figur 1.2. Vedleggene består av to deler - et felles plangrunnlag, samt detaljerte innsatsplaner/akuttstrategier for utvalgte delområder. Plangrunnlaget er et bakgrunnsdokument som oppsummerer beredskapsrelevante forhold og rammebetingelser i planområdet, og beskriver status, strategier og tiltak for oljevernberedskapen. Plangrunnlaget har vært et levende dokument underveis i planprosessen. Oljevernberedskap i Lofoten og Vesterålen DP7. Beredskapsplaner Overordnet scenariobasert beredskapsplan - Lokasjon A - Lokasjon B Vedlegg Detaljplaner og akuttstrategier - Skogsøya/Prestfjorden - Nappstraumen Nord - Skogvoll Plangrunnlag DP 1. 6. Figur 1.2 Planstruktur og koblinger De detaljerte planene har to formål. For det første beskrives tiltaksstrategier og beredskapsløsninger for et sett med beredskapsmessige utfordringer som er ansett som representative for planområdet. Planene har derfor overføringsverdi til andre områder med lignende forutsetninger. Detaljplanene skisserer også en ny type beredskapsplaner for kyst- og strandsonen som kan implementeres i større skala i et framtidig beredskapsopplegg. Akuttstrategier for oljevern (ASO) bygger på prinsippene om proaktiv kriseledelse, og er relevante enten utslippet skyldes skipshavari, utslipp fra petroleumsindustrien eller andre hendelser. I sluttrapporteringen er det forsøkt å unngå overlapping mellom delprosjektene. Beredskapsplanen gjentar generelt ikke resultater fra de øvrige prosjektene, foruten sentrale konklusjoner eller sammenhenger av betydning for planarbeidet. De viktigste koblingene mellom delprosjekt 7 og de øvrige delprosjekter er gjengitt på neste side. 8

Overordnet scenariobasert beredskapsplan: - DP 5b. Dimensjoneringskriterier og DP 6. Beredskapsalternativer o Akvaplan-niva rapport nr. 4526-04 Oljevernberedskap - Lofoten og Vesterålen Analyse av beredskap mot akutt forurensning (Skeie, 2010). Analysen er basert på tidligere utførte oljedriftsberegninger, jf. DNV rapport nr. 2008-0848 Oljedriftsberegninger Nordland 6 og 7 (Rudberg, 2008). Plangrunnlag: - DP 1. Oversikt over status for teknologi og kompetanseprosjekter: o DNV rapport ref. nr 2009-11923 Utvikling av oljevern fra 2003 til 2009 (Andersen, 2009) - DP 5a. Systemytelser: o DNV rapport ref.nr 127QTIL-6 Systemytelser kystnære operasjoner (Andersen, 2009) - I lys av flere pågående teknologiprosjekter, har det i tillegg vært naturlig å supplere dette arbeidet med resultater fra Norconsultrapporten Beredskap mot akutt forurensing i nordområdene status og forventet utvikling (Andersen, 2010). Detaljplaner og akuttstrategier - DP 3. Strøm: o Akvaplan-niva rapport nr. 4526-1 Oljevernberedskap - Lofoten og Vesterålen gjennomførte strømmålinger (Skeie, 2009). - DP 2. Rasurer og DP 4. Områdetyper og strategier: o Akvaplan-niva rapport nr. 2009-12-30 Felles prioriteringsmodell for beskyttelse og sanering av områder ved oljeforurensning. Digitale datasett utarbeidet som en del av og underlag for modellen (Spikkerud & Skeie, 2010). Akvaplan-niva rapport nr 4526-1 Rasurer og oljevernberedskap - oppsummering fra faglig workshop 5. Mai 2009 (Skeie & Spikkerud, 2009). Horseidvika på yttersiden av Moskenesøy (Bilde: NPS) 9

2. GRUNNLAGET FOR BEREDSKAPSPLANEN 2.1 DIMENSJONERENDE SCENARIOER Beredskapsplanen tar utgangspunkt i scenarioer som er valgt av operatørselskapene basert på deres oppfatning av mulig fremtidig virksomhet i regionen. Scenarioene beskriver to separate uhellsutslipp fra letebrønner på potensielle prospekt i Nordland VI og Nordland VII, hhv sørvest for Røst og vest for Bø i Vesterålen. Nøkkelinformasjon om utslippscenarioene og planområdets utstrekning er vist i fig 2.1. Posisjon: Lok A: 67 o 21 40.99 N, 10 o 58 30.85 Ø 39 km sørvest for Skomvær fyr, Røst kommune. Lok B: 68 o 41 51.27 N, 13 o 40 48.73 Ø 27 km nordvest av Gaukværøya utenfor Bø kommune i Vesterålen. Analyseperiode: Sesongvis Dimensjonerende utslippsrate: 1000 m 3 /d Varighet: 5 døgn Oljetype: Goliat råolje (Realgrunnen) Oljetetthet: 857 kg/m 3 GOR: 63 Sm 3 /Sm 3 Maks vanninnhold: 70 % Viskositet: 257 cp. Danner kun unntaksvis emulsjoner med høy viskositet (over 10.000 cp), og er derfor egnet for oppsamling med tradisjonelle overløps oljeopptagere. Kjemisk dispergerbar: Inntil 6-24 timer (ved 2-5 m/s vind) Figur 2.1 Nøkkelinformasjon om utslippsscenarioene Planområdet er fra oppdragsgivers side avgrenset geografisk til å omfatte kommunene i IUA LoVe, samt kommunene Røst og Værøy i IUA Salten. Innenfor planområdet er det gjort analyser og vurderinger av til dels svært detaljert karakter. Anbefalingene innenfor planområdet anses derfor å bygge på et solid grunnlag. Samtidig er det viktig å presisere at beredskapstiltak utenfor planområdet ikke er vurdert. Dette er en begrensing i planen som først og fremst vil gi kunne gi utslag på dimensjoneringen av innsatsressurser for kyst og strand. Det er ikke foretatt spesifikke analyser av miljørisiko knyttet til de valgte utslippsscenarioene. I dette planarbeidet har en lagt til grunn det generelle målet om at risiko for skade på det marine miljøet som følge av akuttforurensing kontinuerlig skal søkes redusert. Dette gjøres selv om den samlede miljørisikoen i utgangspunktet er vurdert som lav, jf. Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (St meld nr 8, 2005-06). 10

2.2 DIMENSJONERINGSKRITERIER Beredskapskrav og dimensjoneringskriterier har vært utredet i delprosjekt 5b. Som en generell føring er det lagt vekt på å skille tydeligere mellom akuttfasen og normaliseringsfasen under aksjoner. Hovedfokus i planen er på akuttfasen, ettersom mulighetene for konsekvensreduksjon som følge av beredskap anses størst i denne fasen. Prosjektgruppen har for øvrig gitt føring om å ikke basere beredskapsplanen på standarden for Enhetlig innsatsledelsessystem (EIS). Følgende konkrete dimensjoneringskriterier er for øvrig definert av prosjektet som grunnlag for planen: Fjernmåling Det skal etableres fjernmåling som uavhengig av lys og sikt: - Detekterer olje på sjø - Formidler informasjonen effektivt til operasjonsledelse og deltagende innsatsenheter - Forutsier drift av observert olje minimum 6 timer fram i tid Bekjempelse (Akuttfasen) Havgående beredskap - Initiell respons innen 2 timer - Fullt utbygd kapasitet til oppsamling/bekjempelse av emulsjon på sjøen innen absolutt minste drivtid til land + 24 timer. Kystnær beredskap - Initiell respons innen absolutt minste drivtid til land - Fullt utbygd kapasitet til oppsamling/bekjempelse av emulsjon på sjøen innen absolutt minste drivtid til land + 24 timer. Normalisering (Strandrensing) - I høyt prioriterte områder skal normalisering (sluttført akuttfase og strandrensing) gjennomføres slik at eventuell forurensning ikke er til hinder for den aktivitet som ligger til grunn for prioriteringen (eks. sjøfuglområder, selkolonier, havner). Hovden havn, Bø i Vesterålen (Bilde: NPS) 11

3. UTFORDRINGER, BEGRENSINGER OG MULIGHETER NPS vil framheve tre forhold av særskilt betydning for en effektiv, troverdig og robust beredskapsløsning i Lofoten og Vesterålen. 3.1 KORTE DRIVTIDER TIL LAND, HØY SANNSYNLIGHET FOR STRANDING Drivbanemodelleringene som er utført indikerer høy sannsynlighet (96-98 %) for at et dimensjonerende oljeutslipp vil nå kysten. Korteste drivtid er beregnet til under ett døgn for begge lokaliteter. Uten beredskapstiltak er det også høy sannsynlighet (50 75 %) for stranding av betydelige emulsjonsmengder (> 5000 tonn). Sett under ett er det kravet til kystnær beredskap om initiell respons innen korteste drivtid, og fullt utbygd barriere innen korteste drivtid + 24 timer som er den største beredskapsmessige utfordringen. Her må det gjøres betydelige tiltak for at beredskapen skal kunne anses effektiv, robust og troverdig. For havgående beredskap er situasjonen gunstigere ved at borelokasjonene ligger plassert midt mellom to ressurssterke deler av sokkelen, med tilgang på områdeberedskapsressurser mv, jf fig 3.1. Generelt Lokalisert sentralt i forhold til beredskapsressurser Havgående beredskap God tilgang på NOFO-systemer og områdeberedskapsfartøyer: Haltenbanken: ca 15 timers seilingstid Goliat: ca 16 timers seilingstid NOFO depoter i Hammerfest og Sandnessjøen. Kystnær beredskap KV Nord på Sortland Ca 1.000 fiskefartøyer i området Materiell på KyV depot i Lødingen, Bodø, Sandnessjøen og Tromsø NOFOs avtalepartnere i regionen (NorLense, NSSR, Seaworks) Bekjempelse ved land og strandrens IUA LoVe og Salten har noe lett oljevernmateriell IUA LoVe kan stille ca 50 pers i inntil 14 dager og ca 10-15 over lengre tid IUA Salten kan stille ca 20 pers på kort sikt på Røst/Værøy NOFO personellpool 250 300 pers Figur 3.1 LoVe s lokalisering på sokkelen i forhold til oljevernressurser. 12

3.2 TILNÆRMING TIL NATURGITTE BEGRENSINGER Flere av delprosjektene har analysert forhold som forventes å hindre eller redusere muligheter for effektive bekjempelsestiltak, spesielt kystnært. Eksempler er sterk vind og bølger, sterk strøm, grunne og urene farvann, samt krevende strandtyper som bl.a. rasurer og tørrfall. Det er studert hvordan slike forhold spiller inn i operasjoner, og teoretiske modeller for analyse av muligheter og begrensinger har blitt foreslått. Også fra et operativt ståsted er dette relevante problemstillinger, og detaljstudier og resultater fra analyser bidrar med kunnskap og støtteverktøy i planleggingen. NPS vil likevel argumentere for at beredskapsevne i oljevernet ikke først og fremst bør vurderes opp mot ytterpunktene i de naturgitte begrensninger. Intet beredskapstiltak er perfekt, og beredskap kan i prinsippet alltid bli bedre. Det primære fokuset i denne planen er på tiltak og forbedringer som faktisk er mulige basert på best tilgjengelig teknologi og operative organisasjonsmodeller. Målet er en beredskap som fungerer optimalt innenfor rammene av de mer permanente, naturgitte begrensinger. Andøya sett sørover fra Nordmæla Henningsvær fyr, Austvågøy (Bilder: NPS) 3.3 TROVERDIGHET OG LOKAL FORANKRING Lofoten- og Vesterålen er preget av naturbaserte næringer. I vinterhalvåret dobles innbyggertallet og antall fiskefartøy i flere av kommunene som følge av det tradisjonsrike Lofotfisket. I sommerhalvåret setter turister sterkt preg på området. Frykt for negative miljø- og næringskonsekvenser av et oljeutslipp er anført som et hovedargument mot åpning for oljevirksomhet. NPS vil i denne situasjonen peke på de mulighetene som ligger i at lokale aktører og næringsinteresser kan involveres konstruktivt i en framtidig beredskapsmodell. Basert på et klart behov for å gjøre noe med den kystnære beredskapen, og med de strenge kravene som er satt til responstid, er det uansett vanskelig å se for seg en modell som ikke spiller på lokale ressurser. Dette bør møtes med en klar anskaffelsesstrategi fra NOFO, ikke overlates til ukoordinerte prosesser og lokalt politisk press. Dette vil bli en nøkkel i forhold til beredskapens troverdighet. (Bilde: Greenpeace) 13

4. BEREDSKAPSLØSNING Her beskrives forslag til en overordnet beredskapsløsning for petroleumsaktivitet for Lofoten og Vesterålen, basert på scenarioene for lokasjon A og B. Der det foreslås nye elementer og tiltak, er disse vektlagt. Tabell 4.2 på side 20 gir i tillegg et oversiktsbilde over de sentrale komponentene i forslaget, integrert med nyeste tilgjengelig teknologi. Det er i tillegg foretatt en sesongvis dimensjonering av innsatsressurser for barriere 1-4, basert på beredskapsanalyse i delprosjekt 6. En bredere gjennomgang og diskusjon av dimensjoneringsgrunnlaget er gitt i vedlegg 7.3 Plangrunnlag. 4.1 ANSVAR OG ORGANISERING Det enkelte operatørselskap har det overordnede ansvaret for beredskapen for egen virksomhet, og står økonomisk ansvarlig. NOFO drifter og administrerer beredskapsressursene. Ved en akutt utslippshendelse vil operatørselskapet etablere en overordnet aksjonsledelse, og ivareta formell kontakt med samfunn og myndigheter. NOFOs operasjonsledelse vil på oppdrag fra og i samråd med operatøren lede oljevernaksjonen, herunder egne og innleide oljevernressurser, materiell, personell etc. Som i dag forutsettes offentlige beredskapsressurser fra Kystverket og IUAene å være tilgjengelige gjennom avtaler. Det er påpekt et gap mellom de premissene den kommunale beredskapen bygger på og de reelle utfordringene som foreligger ved store aksjoner (Lenes, 2008). Operativ ledelse bør derfor rendyrkes og styrkes gjennom en profesjonalisering av NOFOs eget apparat. NOFO Operasjonsledelse og IUA-stab bør ikke føre parallell kommando i akuttfasen. Dette skaper uklarheter og unødig byråkrati. For akuttfasen bør IUAenes rolle rendyrkes som lokal støttefunksjon og styrkebrønn. En framtidig beredskapsløsning bør ha et sterkere fokus på standardisert operativ organisering. Slike løsninger har etter NPS sitt syn et stort potensial på tvers av petroleumsindustriens, statens og kommunenes separate beredskapsbehov. Flere tendenser peker allerede i retning av dette, blant annet utarbeidelsen av felles HMSrutiner, samt det nyere prosjektet Helhetlig kompetansebygging (Kystverket). Operative fellesløsninger vil gi synergieffekter som vil komme alle parter til gode. Forslag til dette er gitt i kapittel 4.5 nedenfor. Mobilt depot, øvelse Barents Protection. Standard IUA depot, Røst (Bilder: NPS) 14

4.2 OVERORDNET BEREDSKAPSSTRATEGI Oljevernberedskap består av mange ulike tiltak og beredskapsbarrierer som samvirker i en helhet, jf figur 4.1. Hovedmålet er å unngå at uhell og utslipp skjer. Gitt akuttforurensing er målet å redusere negative miljøkonsekvenser. Det har tradisjonelt vært lite fokus på konsekvensreduserende tiltak for næringsinteresser, da dette generelt betraktes som økonomisk erstattelig. NPS mener at det ikke trenger å være et enten eller i slike spørsmål. Et dominerende natur- og kulturbasert næringsliv i regionen tilsier at beredskapsstrategier for LoVe bør kunne ha et bredere fokus. Konseptet med Akuttstrategi for oljevern (ASO) kan være et utgangspunkt for enkle og konkrete beredskapstiltak for turistanlegg, oppdrettsanlegg, havner osv. Kombinert med opplæring og øvelser kan dette øke beredskapens robusthet og troverdighet i fra et lokalt perspektiv. 4.3 TILTAK PÅ INNRETNING Tiltak på innretningen er en hovedbarriere i forhold til at utslipp oppstår. Med dagens teknologi er det meget lav sannsynlighet for større utblåsninger/utslipp (2-3 hendelser per 10 000 leteboringer). I dette arbeidet er det i tillegg lagt til grunn at boringene skjer med redusert borehullsdiameter som gir maksimal utslippsrate på 1000m 3 /døgn. 4.4 DETEKSJON OG OVERVÅKNING Deteksjon og overvåkning av utslipp er kritiske kapasiteter i oljevernberedskapen. Uten informasjon om utslippets posisjon og utbredelse er effektiv bekjempelse umulig. Den nyeste teknologien medfører at man i nær framtid vil kunne: Figur 4.1 Beredskapselementer Detektere og klassifisere olje på sjø under alle lys- og siktforhold Sette sammen informasjon fra mange fjernmålingskilder inn i kartbaserte system, som holdes løpende oppdatert om bord på OR fartøy og i aksjonssentralen på land. Kombinere informasjon fra fjernmåling med prognoseverktøy (vær, strøm, drivbaner) for å sikre mest mulig optimal disponering av oljevernressursene frem i tid Flere av komponentene over er allerede implementert og i ordinær drift. Det anses fullt ut realistisk at dimensjoneringskriteriet for overvåkning vil være oppfylt i en fremtidig beredskap for LoVe. 15

4.5 HAVGÅENDE BEREDSKAP Beredskapsanalysen i prosjektet demonstrerer at en forsterket havgående beredskap samlet sett er det mest effektive tiltaket i forhold til å redusere mengdene strandet olje (Skeie, 2010). Dette bekrefter primærstrategien om mekanisk oppsamling nær kilden. I delrapport om oljevern i ULB-arbeidet (Singsaas m.fl., 2003) ble det påpekt behov for noe mer materiell (NOFO-systemer) enn det som i 2003 var tilgjengelig i Hammerfest og på Træna. På grunn av nærhet til land ble det anbefalt å etablere depot mellom Træna og Hammerfest. I ettertid har beredskapen på Haltenbanken blitt forsterket med områdeberedskapsfartøy. Tilsvarende fartøy er planlagt for Goliat, i tillegg til allerede etablerte tiltak ved Melkøya. Dimensjoneringskriteriet (responstid) for havgående beredskap satt for LoVe vil derfor kunne ivaretas med ordinær beredskap på standby-fartøy i tillegg til disse ressursene. 4.6 KYST- OG STRANDNÆR BEREDSKAP FOR AKUTTFASEN Per i dag er kystberedskapen ikke organisert for på kort varsel å bekjempe et oljesøl i kystsonen av større omfang. Grunnmodellen i dag er basert på tradisjonelle mobiliseringsprinsipper, hvor kystnær innsats ved en hendelse må etableres og organiseres fra bunnen av. Det vil kunne ta mange dager å starte en større aksjon. For å ivareta dimensjoneringskriteriet, foreslås som hovedgrep å organisere et antall standardiserte, taktiske innsatsgrupper rettet mot initiell respons. Dette omfatter hurtig kystnær bekjempelse, samt låsing og opptak av flytende olje nært land og i tidevannssonen. Slike innsatsgrupper er nytt i norsk oljevern, men nyere initiativ som NOFO spesialteam, fiskeflåtebasert beredskap mv. er klare skritt i denne retningen. Den samme trenden med spissing ( tasking ) av beredskapsressurser ser man også innen annen operativ virksomhet, slik som i Heimevernets Innsatsstyrke, Sivilforsvarets Førsteinnsatsstyrker og i RITS-modellen (Redningsinnsats til sjøs). Innsatsgruppe Kyst er også inspirert av Near Shore Task Force (NSTF) slik de har vært organisert i oljevernet i Alaska i en årrekke (SERVS, 2008). Near Shore Task Force i aksjon i Alaska (Bilde: NPS) 16

4.6.1 INNSATSGRUPPE KYST Innsatsgruppe Kyst (IG K) består av flere enkeltsystemer (kystfiskefartøy, lenser, opptakere, oljelagringsenheter), ledet og støttet av et større moderfartøy. IG K gir mange fleksible enheter og stor, samlet sveiperate ( Encounter rate ) i kystsonen, jf. figur 5.1. Organiseringen muliggjør en vesentlig økning i hurtighet, mobilitet og slagkraft enn et tilsvarende antall single kyst- og fjordsystemer (Censum, 2008). Kombinasjonen av flere høyhastighetssystemer og et moderfartøy med moderne deteksjons- og overvåkningsteknologi vil bl.a. muliggjøre målrettet og effektiv bekjempelse av spredte flak i kystnære områder med mye strøm. Nedetid/plunder og heft kan reduseres. Eksterne oljelagringstanker gir økt fleksibilitet og utholdenhet. HMS situasjonen bedres vesentlig. En mer detaljert beskrivelse av innsatsgruppe Kyst er gitt i vedlegg 7.3 Plangrunnlag. Det pågår et arbeid sentralt med å etablere nytt regelverk for bruk av fiskefartøy i oljevernberedskap. Arbeidet er motivert ut fra de samme tankene som presenteres her. Eni Norge planlegger videre å implementere tilsvarende løsninger i forbindelse med Goliat. Dette vil gi viktige erfaringer mht endelige modeller for utstyr, organisering og drift. EKSEMPEL PÅ INNSATSGRUPPE KYST Kommando-, forsyningsog sikkerhetsfartøy LAG 1 2 Kyst/fjordsystem: 6 fiskefartøy 2 HH-lenser 2 skimmere 2 oljelagringslekter ALTERNATIVE OPPSETT LAG 2 2 Kyst/fjordsystem: 6 fiskefartøy 2 HH-lenser 2 skimmere 2 oljelagringslekter LAG 3 3 Kyst/fjordsystem: 6 fiskefartøy 3 kystlenser x 150 meter 3 skimmere 3 oljelagringslekter TRANSPORT-LAG Figur 5.1 Innsatsgruppe Kyst 17

4.6.2 INNSATSGRUPPE STRAND - AKUTTFASE Erfaringer bl.a. fra Kystverket tilsier at det bør legges større vekt på tiltak og innsatsressurser for den akutte strandingsfasen. Når olje driver på land vil den så fremt det finnes sikker adkomst ofte kunne bekjempes effektivt med mekaniske midler, enten fra land eller sjøsiden. Selv i dårlig vær kan oljen da, i en begrenset periode, bekjempes i skjermede bukter og viker, eller på lesider. Med tradisjonell organisering og taktikk faller en slik tiltaksstrategi til dels mellom kystnær bekjempelse på den ene side og strandrensing på den andre. Det er flere eksempler i fra senere aksjoner hvor en tilsynelatende manglende responsevne nettopp i den akutte strandingsfasen har skapt sterk kritikk utenfra og negative medieoppslag mot beredskapen. På linje med prinsippene bak IG K foreslås det derfor å organisere strandnær bekjempelse i akuttfasen med en tilsvarende spesialisert innsatsenhet; Innsatsgruppe strand akuttfase (IG SA). Innsatsgruppen vil være resultat av en enkel, men systematisk organisering og sammensetning av kompetent personell og standardisert utstyr; pumper og slamsugere, lette lenser og fortøyningsutstyr mv. på kjøl og på bil. Hovedoppgaven for IG SA er: Lokalisering og låsing av mobil emulsjon i strandsonen Hurtig mekanisk oppsamling All fokus vil være på effektiv oppsamling av mobil olje for å hindre remobilisering og redusere omfanget av strandrensing. Restolje overlates til normaliseringsfasen/strandrensing. Akuttfase, Full City. Strandnær låsing og oppsamling. (Bilder: Kystverket) I beredskapsanalysen er følgende gjennomsnittlige ytelsestall for innsatsgruppene lagt til grunn (tabell 4.1). En nærmere beskrivelse er gitt i vedlegg 7.3 Plangrunnlag. Tabell 4.1 Gjennomsnittlige ytelsestall - innsatsgrupper Innsatsenhet Vår Sommer Høst Vinter IG Kyst (m 3 /døgn) 434 641 327 202 IG Strand-akutt (m 3 /døgn) 13 17 9 8 18

4.6.3 LOGISTIKKLØSNINGER FOR KYSTNÆR BEREDSKAP Med innsatsgruppene følger et prinsipp om utholdenhet i 72 timer, dvs at enhetene skal være tiltrekkelig utrustet for å drive selvstendig uten vesentlig etterforsyning i denne perioden. Dette innebærer at enhetene må settes opp rundt en mobil hovedplattform (moderfartøy/kjøretøy) med kapasitet til å understøtte eget materiell og personell. For enheter med kortest responstid vil materiellet i prinsippet måtte stå klart på kjøl/bil, mens øvrige enheter kan organiseres trinnvis, basert på ordinært depotmateriell osv. Det er behov for å posisjonere initielle innsatsenheter geografisk ut fra hensynet til responstid. Basert på geografien i Lofoten og Vesterålen, har en for lokasjon A lagt til grunn at Værøy og Røst har egne innsatsgrupper for Kyst og strand i boreperioden. Lokasjon B har innsatsgrupper lokalisert i Bø og Hadsel. Innen planområdet er det for øvrig generelt god intern mobilitet for forflytning av personell og materiell, slik at forsterkningsressurser kan bringes inn til ønsket område. Innsatsgruppene medfører generelt et behov for å forhåndsidentifisere og kontrahere flere innsatsressurser enn det som normalt gjøres dag. Dette gjelder bl.a. ordninger for personell, fiskefartøy, slamsugere osv. Dette vil medføre økt behov for driftsordninger og koordinering. IUAene kan spille en viss rolle i dette, men private leverandører vil i økende grad være aktuelle. 4.7 NORMALISERINGSFASE OG STRANDRENSING I dette prosjektet er det lagt særskilt vekt på å styrke den kystnære beredskapen i akuttfasen, nettopp med sikte på å redusere stranding av oljesøl. Det må likevel understrekes at et større utslipp under krevende vinterforhold med høy sannsynlighet vil kunne medføre stranding. Strandrensing vil starte etter at akuttfasen er avsluttet. Strandrensingen bør organiseres som et prosjekt hvor IUA og berørte kommuner blir sentrale aktører. I denne fasen vil hovedtrykket på ledelse og gjennomføring ligge lokalt, støttet av NOFO. Dimensjoneringen tar utgangspunkt i standardiserte strandrensegrupper. Disse består av 4 lag a 10 personer, totalt ca 45 personer med ledelse og lokal støtte. Kurs i strandrensing, LoVe IUA 2006 (Bilde: NPS) 19

Tabell 4.2. Helhetlig beredskapsløsning for LoVe - akuttfasen Tiltaksgruppe Enheter Operativt konsept Integrering av nyeste teknologi (BAT) Oppnådde fordeler/forbedringer Forebyggende tiltak -Boreinstallasjon Redusert borehullsdiameter - Sannsynlighetsreduserende boreteknologi - Forbedret BOP og væskebarriere - Redusert utslippssannsynlighet - Maks utslippsrate 1000m 3 /døgn Fjernmåling og overvåkning - Høyere effektivitet i bekjempelse - Uavhengig av sikt Kommando- og kontroll Havgående bekjempelse Kystnær bekjempelse Strandnær låsing og oppsamling - Skipsbasert oljeradar - Radarsatellitt - IR -kamera - Overvåkningsfly -HF-radar - Operasjonsledelse - Taktisk ledelse - NOFO-system - Kystvakt - Andre havgående - Innsatsgruppe Kyst (IG K) - Innsatsgruppe Strand Akutt (IG SA) - Oppdage utslipp - Deteksjon av olje på sjø - Lokalisere bekjempbar oljetykkelse - Sammenstilling av fjernmålingsdata - Ledelse av operasjonen - Strategi, taktikk og prioriteringer - Mekanisk bekjempelse nær kilden og i drivbanen, evt. supplert med kjemisk dispergering - Beskyttelse av prioriterte miljøressurser nedstrøms - Taktisk enhet som er komplett utstyrt og trent for bekjempelse av olje i kystsonen. - Består av middelstunge/lette systemer (lenser/opptakere/olje-lagringslektere) - Operert av fiskebåter - Ledet og understøttet av et større støttefartøy - Taktisk enhet som er komplett utstyrt og trent for bekjempelse av friflytende olje i strand/tidevannssone - Består av lenser for låsing og leding, mobilt pumpemateriell, lagringskapasitet. - Kan operere fra land eller sjø - Radardeteksjon er helt uavhengig av lysforhold - Kontinuerlig overvåkning - Prioritering/bekjempelse av tykkeste oljeflak mulig - Overvåkning av kystnær strøm - Sann-tids kartbasert situasjonsplott med info fra alle sensorer - Spesialiserte områdeberedskapsfartøy - Optimal styring av ressurser/system - Forbedret oppsamlingsteknologi - Støttefartøy med deteksjonskapasitet (IR og oljeradar) - Høyhastighetssystemer/lenser - Lagringskapasitet/eksterne oljelagringsenheter - Fiskefartøy godkjent etter nye regler - Komplette, mobile materiellsatser - Spesialteam - Forberedte akuttstrategier oljevern (ASO) - Fullmekanisk oppsamling - Høykapasitet vakuumteknologi - Lette og mobile svenskepumper - Komplette materiellsatser - Spesialteam - Forberedte akuttstrategier oljevern (ASO) - Optimalisert styring og kontroll - Bedre prognoser og planlegging - Høyere effektivitet - Mobil og på kjøl, kortere responstid - Enhetlig taktisk ledelse, redusert kontrollspenn for SKL - Økt sikkerhet/hms - Lenser som håndterer sterk strøm - Stort sveipeareal for spredte flak - Økt encounter rate pga høy deteksjonskapasitet og sveiperate - Redusert nedetid til lossing - Øvet og trenet - Lokalkunnskap - Mobil enhet, kort responstid - Høy effekt - Enhetlig taksisk ledelse, redusert kontrollspenn SKL - Økt sikkerhet/hms - Øvet og trenet - Lokalkunnskap

4.8 DIMENSJONERING Basert på beredskapsanalyse i delprosjekt 6, er det foretatt sesong vis dimensjonering av beredskapen for lokasjon A og B. Det er foretatt volumbaserte dimensjoneringsberegninger, samt tilleggsvurderinger basert på geografisk spredning og lokale forhold i de enkelte scenarioer. 4.8.1 LOKASJON A Foreslått dimensjonering er oppsummert i tabell 4.3 nedenfor. Havgående beredskap Et system på stand-by fartøy (2 timers responstid) Et system fra områdeberedskap Halten eller Goliat. Krav til responstid for fullt utbygget barriere er iht. dimensjoneringskriteriet satt til korteste drivtid til land (22 timer) +24 timer. Det legges likevel til grunn at system nr. 2 vil kunne være på plass vesentlig raskere (innen korteste drivtid). Kystnær beredskap Vår/sommer/høst: En innsatsgruppe Kyst på Røst med responstid på 22 timer. En innsatsgruppe på skift/rullering etter 72 timer. Vinter: I tillegg en ekstra innsatsgruppe på Værøy med responstid på 48 timer. Akuttfase strand Hele året: Tre innsatsgrupper Strand Akutt på beredskap o (Røst 24 timer/ Værøy 48 timer/øvrig 72 timers responstid) Mulighet for å sette opp/tilføre inntil ytterligere tre grupper i resten av planområdet avhengig av utviklingen. Strandrensing Hele året: Fire innsatsgrupper a 40 personer i 60 dager. Ressursdriveren mht strandrensing for lokasjon A er forventinger om betydelig geografisk spredning av påslag på vanskelig tilgjengelige strender med begrenset mulighet for mekanisk opprensing. Samtidig vurderes selvrensingsgraden å være betydelig basert på en høy andel eksponerte strandberg i influensområdet. Tabell 4.3 Sesongvis dimensjonering lokasjon A Lokasjon A Vinter Vår Sommer Høst Responstid* mv. Hav 2 2 2 2 2 og 22 +24 timer IG Kyst 2+1 1+1 1+1 1+1 22 timer, (48 timer), 72 timer IG Strand akutt 3 (+3) 3(+3) 3(+3) 3(+3) 24 timer, 48 timer, 72 timer IG Strandrensing 4 4 4 4 x 40 pers i 60 dager *Basert på korteste modellerte drivtid i scenario 2.11.78 21

4.8.2 LOKASJON B Foreslått dimensjonering er oppsummert i tabell 4.4 nedenfor. Havgående beredskap Et system på stand-by fartøy (2 timers responstid) Et system fra områdeberedskap Halten eller Goliat. Krav til responstid for fullt utbygget barriere er iht. dimensjoneringskriteriet satt til korteste drivtid til land (17 timer) +24 timer. Det legges likevel til grunn at system nr. 2 vil kunne være på plass vesentlig raskere (innen korteste drivtid). Kystnær beredskap Vår og sommer: En innsatsgruppe Kyst i Bø med responstid på 17 timer og en innsatsgruppe på skift/rullering etter 72 timer. Høstsesong: en ekstra innsatsgruppe fra Hadsel med responstid 48 timer. Vintersesong: Tre innsatsgrupper Kyst på beredskap o (Bø 17 timer/hadsel 48 timer/øvrig 72 timer). o Mulighet for å sette opp/tilføre inntil en ekstra innsatsgruppe avhengig av situasjonen. Akuttfase strand Vår/sommer/høst: Tre innsatsgrupper på beredskap o (Bø 17 timer/hadsel 48 timer/øvrig 72 timer). o Vår og høst mulighet for å sette opp tilføre ytterligere 3 grupper, avhengig av utviklingen. Vintersesong: Seks innsatsgrupper Strand Akutt på beredskap o (2 på 24 timer/2 på 48 timer/2 på 72 timer) o Muligheter for å sette opp/tilføre inntil 4 ekstra avhengig av utviklingen. Strandrensing Sommersesong: En innsatsgruppe. Vår/Høstsesong: To innsatsgrupper. Vintersesong: 4 innsatsgrupper a 40 personer i 60 dager. Ressursdriveren mht strandrensing for lokasjon A er forventinger om store strandingsmengder og relativt spredte påslag. Samtidig vurderes strendene å ha generelt bedre tilgjengelighet enn for lokasjon A i sør. Mulighetene for mekanisk opprensing fra vei er høyere. Selvrensingsgraden anses også her å være betydelig basert på en høy andel eksponerte strandberg i influensområdet. 22

Tabell 4.4 Sesongvis dimensjonering lokasjon B Lokasjon B Vinter Vår Sommer Høst Responstid** mv. Hav 2 2 2 2 2 og 17 +24 timer IG Kyst 3+1 1+1 1+1 2+1 17 timer, (48 timer), 72 timer IG Strand akutt 5 (+4) 3(+2) 3 3(+2) 24 timer, 48 timer, 72 timer IG Strandrensing 4 2 1 2 x 40 pers i 60 dager **Basert på korteste modellerte drivtid i scenario 1.12.91 4.8.3 KOMMENTAR TIL DIMENSJONERINGEN Det presiseres at forslagene til dimensjonerte beredskapsløsninger for lokasjon A og B er basert på de oljedriftsscenarioene som er valgt i dette prosjektet. Andre scenarioer med endrede inngangsverdier knyttet til borelokasjon, oljetype, utslippsrate og varighet vil derfor kunne medføre endringer i beredskapsbehovet. Dimensjoneringen tar heller ikke hensyn til olje som spres utenfor planområdet, jf avgrensinger beskrevet i kapittel. 2.1. Analysene som ligger til grunn for dimensjoneringen er generelt sensitive i forhold til variasjoner i inngangsparametere og beregningsmodeller. Tilsynelatende små variasjoner i datagrunnlag og metode kan gi betydelige utslag på dimensjoneringen. I oljedriftsberegningene (Rudberg 2008) påvises bl.a. betydelige variasjoner i potensielle strandingsvolumer knyttet til ulike oljetyper. Oppløselighet i strømmodeller og andre datasett i modellene påvirker også resultatene i vesentlig grad, bl.a. i forhold til modellerte drivtider til land. Hvilke forutsetninger som legges til grunn mht. oljeflakenes fysiske tykkelse og spredning vil også påvirke resultatet vesentlig, spesielt ved beregning av ytelser i kystnær beredskap. Ytelsestallene for innsatsgruppene er basert på standardiserte materielloppsett, med gitte delytelser for enkeltsystemer. I praksis kan det her være betydelige variasjonsmuligheter. Ytelsestallene for innsatsgrupper som er foreslått i dette prosjektet bør derfor oppdateres etter hvert som en får mer kunnskap og erfaringer. Dette gjelder også beregning av ytelse i forhold til naturgitte begrensinger som følger av vind, bølger, strøm og operasjonslys. En nærmere drøfting er gitt i vedlegg 7.3 Plangrunnlag, kap. 6. Det vises også til drøftinger av metodiske, naturgitte og hendelsesspesifikke variabler i sluttrapport fra DP 6 Beredskapsalternativer (Skeie, 2010). Beredskapsplanen kan derfor ikke gi et generelt svar på hvordan oljevernet utenfor Lofoten og Vesterålen bør dimensjoneres gitt framtidig petroleumsvirksomhet. Planen er likevel et innspill om hvordan beredskapen kan bygges opp på en helhetlig måte. 23

5. AKSJONSPLAN Nedenfor gis en operativ beskrivelse av hvordan beredskapen bør settes i aksjon. 5.1 SITUASJON a. Hendelsen Det legges til grunn en hendelse med akutt overflateutblåsning fra boreriggen. Det vil iverksettes strakstiltak på selve riggen og med stand by fartøyet som har oljevernutstyr om bord. Ansvarlig operatør mobiliser samtidig sin beredskapsorganisasjon og iverksette tiltak i samsvar med gjeldende beredskapsplaner. Her inngår varsling av NOFO som leder den operative oljevernaksjonen på vegne av operatøren. NOFO iverksetter deretter varsling og mobilisering i henhold til eget planverk. Første NOFOsystem vil være klar til innsats innen 2 timer, og vil starte oppsamling nedstrøms for utslippet i tilstrekkelig avstand til at oljen har startet å emulgere og evt. eksplosjonsfare har avtatt. NOFO system nr 2. vil starte klargjøring for transitt til skadestedet. b. Deteksjon og overvåkning, situasjonsbilde På innretning og stand-by fartøy finnes det tekniske systemer som muliggjør for deteksjon og overvåkning av oljeutslippets utbredelse på sjøen selv i mørke og dårlig sikt. I tillegg vil det i løpet av noen timer være iverksatt fjernmåling med radarsatellitt, og det vil bli foretatt overflygninger med overvåkningsfly. All informasjonen legges inn i en sanntids kartbasert situasjonsoversikt som finnes på fartøyet og i aksjonssentralen til NOFO. Det tas oljeprøver for å bestemme oljens egenskaper, og man bruker prognoseverktøy for å forutsi utviklingen. Dette danner grunnlag for planlegging og iverksettelse av enhetlig innsats fra utslippspunktet, langs drivbanen til havs, nært kysten og ved land. c. Organisering i akuttfasen NOFOs operasjonsledelse leder oljevernaksjonen på vegne av operatøren som er aksjonsleder. Operasjonsstaben er operasjonens hjerne og samordner alle deler av aksjonen. NOFO har gjennom et omfattende avtaleverk tilgang på store oljevernressurser som aktiveres, jf figur 5.1. SKL Hav fører på oppdrag fra operasjonsleder den enhetlige, operative kommandoen over innsatssystemene ute i aksjonen. Dette omfatter også innsatsenheter i kyst- og strandsonen. Tekniske og taktiske enheter oppsatt gjennom LoVe IUA og IUA Salten overføres (underlegges) kommandomessig til SKL Hav. IUAene vil deretter understøtte aksjonen gjennom Figur 5.1 NOFO ressurser 24

Kystkoordinator i NOFO operasjonsledelse, samt bidra til med praktisk støtte på bakken slik som etableringer av støttepunkter, logistikkapparat osv, jf. figur 5.2. IUA stabene vil først bringes inn i kommandostrukturen som eget ledelsesnivå ved eventuell strandrensing i en senere fase. IG-Kyst IG-Kyst IG-Kyst IG-strand Akutt IG-strand Akutt IG-strand Akutt Enhetlig, operativ ledelse Avgivelse, støtte, forberedelser Figur 5.2 Aksjonsorganisasjonen - akuttfasen e. Føringer for aksjonen Senest innen en time etter hendelsen har oppstått vil operatøren (aksjonsleder) oversende sin første aksjonsplan til myndighetene. En aksjonsordre vil deretter bli gitt til NOFO med oppdrag og fullmakter. Her gis det også sentrale føringer som: Hensikten med aksjonen Overordnede prioriteringer Strategi og metode Sluttsituasjon Det viktige med disse føringene er at underliggende enheter skal settes i stand til å treffe fornuftige avgjørelser på egenhånd istedenfor å være avhengig av detaljerte ordrer ovenfra. Dette kalles intensjonsbasert ledelse. 5.2 OPPDRAG Basert på aksjonsledes ordre, utarbeider NOFO deretter en felles innsatsordre til alle underliggende enheter. I denne ordren repeterer NOFO ordrett det oppdraget de har mottatt fra aksjonsleder, beskriver hvordan oppdraget tenkes gjennomført, herunder konkrete oppdrag til underliggende enheter. NOFO forsikrer seg deretter seg om at alle enheter mottar og forstår sine ordrer, i tillegg til at de kjenner helheten i operasjonen. Nye innsatsordrer vil utarbeides og formidles ettersom aksjonen utvikler seg. 25

5.3 UTFØRELSE a. Plan I akuttfasen vil programmert førsterespons være å mobilisere alle gripbare innsatsressurser iht. forberedte planer, samt iverksette overvåkning, prognoser og planlegging for de nærmeste dager. Tabell 5.3 viser eksempel på en synkronisert plan for den initielle fasen. De havgående systemene kommer raskt i innsats og bekjemper oljen nær rigg og langs drivbanen. Samtidig mobiliseres innsatsgrupper kyst for å bekjempe olje som har passert de havgående systemene og nærmer seg strandsonen og evt. truer prioriterte områder. Videre iverksettes en trinnvis mobilisering og fremføring av innsatsgrupper strand akutt til prioriterte strandområder for å bekjempe landpåslag. Innsatsgruppene tar i bruk forhåndsetablerte ASOer (Akuttstrategi oljevern) som gir forhåndsdefinerte, operative anvisninger om anbefalte tiltak for det enkelte prioriterte områder. b. SKL Hav SKL Hav er den sentrale lederen på taktisk nivå i akuttfasen. SKL Hav vil være fysisk lokalisert på et fartøy i innsatsområdet, og rollen ivaretas initielt av kapteinen på standby fartøyet. Senere overtar en av NOFOs egne skadestedsledere. I akuttfasen er SKL Hav sin jobb å lede alle innsatsenheter på en helhetlig og mest mulig optimal måte i bekjempelsen, ikke bare de havgående enhetene. Først i normaliseringsfasen/ strandsaneringsfasen er det aktuelt å reorganisere skadestedet med flere lokale skadestedsledere. c. IUAene: I akuttfasen vil IUAene straks avgi ressurser til operasjonsledelsen iht avtale med NOFO. Disse vil styres av SKL (Hav). I innsatsordre fra NOFO gis det nærmere bestemmelser om andre nødvendige støttetiltak og forberedelser for strandsanering i en senere fase. Når akuttfasen er over vil IUAene, gitt stranding av olje, trekkes direkte inn i kommandolinjen og lede arbeidet med strandrensing på oppdrag fra NOFO. I denne fasen vil det etableres lokale SKLer i de kommunene som er berørt. I denne fasen er det de havgående ressursene som støtter IUA leddet. d. Andre En rekke offentlige og private aktører er leverandører i oljevernaksjonen. Avhengig av avtaler og kontrakter vil disse bidra med del komponenter eller helhetlige ressurser/enheter inn i aksjonen, jf. figur 5.1. Disse mobiliseres iht. plan. e. Fellesbestemmelser En oljevernaksjon er en kompleks virksomhet som involverer en lang rekke ulike aktører og instanser. For at aksjonen skal ha god flyt, med klar profil eksternt og minst mulig friksjon intern, vil NOFO fastsette klare fellesbestemmelser og forordninger for alle involverte aktører. 5.4 LOGISTIKK Gjennomføring av en oljevernaksjon i planområdet stiller store krav til organisering og planlegging av logistikk. Området har begrenset infrastruktur, og vanskelig 26