Nappstraumen Nord. Norwegian Petro Services AS. Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern

Transkript

1 Vedlegg 7.2.3: Detaljert beredskapsplan med Akuttstrategi Oljevern ljevern (ASO) og forberedt innsatsordre Nappstraumen Nord Norwegian Petro Services AS 1

2 Innhold DEL I. OPERATIV OMRÅDEVURDERING Nappstraumen Nord Bakgrunn for utvelgelse Miljøverdier Farvann og strender Tiltak, aksjonsformer og arbeidsomfang DEL II. AKUTTSTRATEGI OLJEVERN DEL III. FORBEREDT INNSATSORDRE Nappstraumen Nord Situasjon Oppdrag Utførelse Logistikk Ledelse og samband

3 DEL I. OPERATIV OMRÅDEVURDERING 1. Nappstraumen Nord 1.1 Bakgrunn for utvelgelse Figur 1. Planområdet (Kilde: Spikkerud & Skeie, 2010) Område med inngang til strømsterke sund og navigasjonsmessige utfordringer Overgangssone til høye strømhastigheter med retning vekslende med tidevannssyklus Utfordrende manøvreringsmessig Strandtyper: Høy kompleksisitet i antall strandtyper med flere segmenter av blokkstrand Tørrfallsområder innerst Høy miljøsensitivitet i de indre mudderbunnsområdene Representativt for munningene av strømsterke sund Områdets avgrensning er som vist i kart (Fig. 1, Avgrenset av gule linjer og land) 3

4 Figur 2. Nappstraumen Nord,ortofoto (Kilde: Norge i bilder) 1.2 Miljøverdier I planområdet er det registrert følgende miljøverdier: Nonsholmen/Hundholmen (MOB-B): Holmer på østsiden av sundet mot Vågje med hekkeområde for sjøfugl med bestander av ærfugl, gråmåke og svartbak. Hundholmen (MOB-D): Holme midt i sundet med hekkeområde for svartbak. Nærmeste naturreservan/mob-a område er ved Æsholman naturresesrvat ca 5 km nordover. Figur 3. og 4. viser verneverdier og miljøprioriteringer i oljevernsammenheng basert på prioriteringsmodell i delprosjekt 4 for sommer og vintersesong. 4

5 Figur 3. Prioriteringsmodell, delprosjekt 4 (Vinter). (Datakilde: Akvaplan-niva) Figur 4. Prioriteringsmodell, delprosjekt 4 (Vinter). (Datakilde: Akvaplan-niva) 5

6 1.3 Farvann og strender Farvann Figur 5. Sjøkartutsnitt 6. Oversiktskart (Kilde fig 5 og 6: Kystinfo) Området ligger i en overgangsone mellom den eksponerte yttersiden av Vest-Lofoten, og det mer skjermede sundet innenfor, med Vågepollen som en stor og nesten helt avsnørt poll på Østsiden. Havner farleder og veitilknytning Nærmeste havn er Napp på Flakstadøya med god, men trang og til dels grunn (4 meter) fiskerihavn (fig 7). Nærmeste større havn er Ballstad i Sørøst (Vestvågøy), med betydelige kaikapasiteter og servicetilbud. Fig 7. Napp havn Godt merket farled gjennom Nappstraumen forbinder Vestfjorden og yttersiden. Europavei 10 (E10) passerer området i tunell under sundet. Riksvei 818 forbinder Ballstad med E10. For øvrig går fylkesvei 805 mellom Napp og Myrland langs Vestre del av planområdet. Vågjepollen og Vågjebukta har adkomst fra E10 via kommunal vei. 6

7 Dybdeforhold I farleden mellom Flakstadøya og Vestvågøya er farvannet generelt dypt og rent og byr ikke på problemer for ordinær skipstrafikk. Mot land på begge sider er det imidlertid områder hvor det er betydelig grunnere, slik som Sørvest for Hundholmen og generelt i bukta inn mot Vågje. Akvaplan-niva har foreslått en modell som viser forventede operasjonsvinduer for ulike systemtyper i oljevernet i sammenheng med dybdeforhold og vindgenererte bølger (Spikkerud & Skeie, 2010), jf. figur 8. Figur 8. Operasjonelle begrensinger for oljevernsystemer dybde/bølger Strøm, vind og bølger Tidevannstrømmen i Nappstraumen varierer mye i de forskjellige deler av sundet både med hensyn til hastighet og strømskifte. Sør i sundet når strømmen en fart av ca 3/4 knop ved spring. Ved Steinberget skifter strømmen vel 1 t senere langs Vestre land enn langs Østre. Den når ca 1 knops fart på begge sider av sundet, men bare ¾ knop midt i. Fra Steinberget tiltar strømmens styrke Nordover. I sundet ved Sundbåen når den en hastighet på 2 knop begge veier. Den går Nordover fra ca 1 t 50 min før høyvann i Bodø (ca 2 t 5 min før høyvann på stedet) til ca 4 1/4 t etter høyvann i Bodø, ellers sørover, jf. også fig 9. I bukta ved Napp danner strømmen bakevje i visse deler av tidevannsperioden. Ut for Napp lykt når strømmen en fart av 3 3/4 knop. Strømmen når sin største hastighet midt i løpet Vest av Stabbneset, helt Sør i planområdet. Her kommer den opp i 4 1/2 knop begge veier. Nord for Stabbneset avtar strømmens styrke gradvis. Øst av Hundholmen når den en fart av ca 2 1/2 knop. Like Nord for Hundholmen holder strømstyrken seg på ca 2/3 knop gjennom hele tidevannsperioden, men strømmen dreier gradvis rundt med solen. Like Vest for Hagneset er strømmens største fart 2 knop. Ytre del av området er eksponert og vil i dårlig vær fra Nord gi grov sjø inn i sundet. Med opponerende vind og strømretning kan dette skape svært krevende forhold ute i sundet selv helt Sør i planområdet. Selv i mindre vind kan det da oppstå knappe og skavlete bølger som kan gjøre det vanskelig å drive effektiv mekanisk bekjempelse selv med høyhastighetssystemer. Dette vil gjelde mest der strømmen er sterkest, og systemene bør heller posisjoneres nedstrøms. Vågjevika er mindre eksponert. Vågjepollen er en stor poll som 7

8 er nesten avsnørt fra sundet. En smal og grunn kanal forbinder pollen med havet. Kanalen har vært avsperret med molo tidligere. Fig. 9. Strømforholdene i Nappstraumen (Kilde: Den Norske Los) Is Det kan legge seg is i strandsonen og i Vågjepåollen normalt i kortere perioder. Ellers vil farvannet være isfritt. Strandsone Strandtyper Figur 10 og tabell 1 viser strandtypefordelingen i planområdet. En hovedandel er klassifisert som strandberg og klippe. Området preges ellers av mye grove stein- og blokkstrender/rasurfot mellom seksjoner av bratte strandberg og klipper. Ved noen skjermede viker og nes på begge sider er det også mindre sandstrender, slik som ved Vågje og Sandnes. 8

9 Fig 10. Strandtyper Nappstraumen (Datakilde: Akvaplan-niva) Tabell 1. Strandtypefordeling Nappstraumen Nord (Datakilde: Akvaplan-niva) Strandklasse Antall strandsegmenter Lengde (km) Fordeling (%) Strandberg ,2 59,8 Klippe 3 0,6 2,2 Blokkstrand 6 0,5 2,1 Sandstrand 10 4,6 18,0 Fylt ur 4 2,1 8,1 Fylt ur med vei 2 2,5 9,8 I alt ,5 100 Fig 11. Rasur under Offersøykammen (NPS) Fig 12 Strandberg ved Sversvika (NPS) 9

10 Fig 13 Vågjepollen Fig 14 Blokkstrand ved Tjeldneset ( NPS) Vrakviker Det er ikke observert rekved eller vrakgods i noe omfang langs fjæra i området. 1.4 Tiltak, aksjonsformer og arbeidsomfang Før strandpåslag Basert på områdets egenskaper anbefales følgende strategier (tilpasses situasjonen): Havgående bekjempelse i ytre farvann med sikte på å maksimere oljeopptak i drivbanen og hindre inndrift mot kysten og prioriterte områder. Havgående kapasieter kan også operere innover i Nappstraumen, men pga av strømforholdene vil høyhastighetssystemer være å foretrekke. Kystnær bekjempelse i sundet med høyhastighetssystemer i hovedstrømmen samt i bakevjene. Strandnær bekjempelse langs vestsiden av Nappstraumen Nord (Hvis ikke kan bekjempes effektivt lenger ute). Avsperring av Vågjepollen med stedlige masser, evt. supplert med lenser. Etter strandpåslag I akuttfasen anbefales generelt å bekjempe/samle opp oljesøl i strandsonen på flo sjø. Dersom strandet olje i store mengder blir liggende igjen i fjæresonen på fallende sjø, bør det kun bekjempes straks dersom man har mulighet for mekanisk/svært effektiv oppsamling. For øvrig prioriteres tiltak som låser/sperrer oljen mot å drifte ut igjen, for deretter å bekjempe på nytt ved neste høyvann. Maskinell innsats prioriteres så langt som mulig. Strandsonen langs Vestsiden av Nappstraumen Nord er i det vesentligste tilgjengelig fra vei. Det samme gjelder Vågjebukta og Vågjepollen. Grovrensing her kan derfor relativt enkelt støttes av mekaniske hjelpemidler slik som slamsugere på bil. Det er på samme måte mulig å transportere avfall til vei maskinelt. 10

11 Strandsonen fra Stabbneset til Vågje, samt Vågje Hagneset har begrenset adkomstmuligheter fra land. Det er imidlertid mulig å bevege seg til fots langs fjæra i betydelige deler av dette området. Transport av materiell til området I oljevernsammenheng er det god adkomst til Nappstraumen, selv om enkelte deler av sundet er veiløst. Transport av materiell og ressurser til havgående bekjempelse vil kunne skje over Ballstad havn. Ressurser til kystnær bekjempelse (Innsatsgruppe Kyst) setter ut eget materiell fra støttefartøy. Fremskutt depot Ballstad havn vil være knutepunktet for sjøgående innsatsressurser. For strandaksjon etableres fremskutt depot ved Napp. Personellbase og forpleining God kapasitet innkvartering bl.a. på Leknes Transport av personell Personell til strandrensing vil transporteres til området med bil. 11

12 DEL II. AKUTTSTRATEGI OLJEVERN Akuttstrategi oljevern - Nappstraumen Nord, SB-A 02 HB KB-S SB-A SPERR HB 01 Havgående bekjempelse Kystnær bekjempelse - Strømsterk Strandnær bekjempelse -Akuttfase -Sperring Sperrelense KB-S 03 SPERR 04 Nappstraumen sett øst fra Vågje (03) Innløpet til Vågjepollen (04) Blokkstrand på vestsiden av Nappstraumen (02) 12

13 ID Område og posisjon Hva som skal beskyttes Tiltaksstrategi Utførelse Innsatsressurser Adkomst Fremskutt depot Spesielle forhold Åpent hav Nord for Hundholmen Posisjon: N ,55 Ø Nappstraumen beskyttes mot innflyt/påslag av oljeemulsjon. Maksimere oljeopptak i drivbanen. Mekanisk bekjempelse Overvåkning. Havgående systemer gruppe 1-2 Via sjø Ballstad, Napp Sterk strøm kan gi vanskelige bølgeforhold Vestsiden av Nappstraumen Nord Posisjon: ,01 N ,99 Ø Blokkstrender og rasurer langs vestsiden av straumen Bekjempe frittflytende olje i strandsonen for å hindre inntregning i grove sedimenter Mekanisk bekjempelse med nødvendig antall lag/ig-strand IG-strand/Båtlag: arbeidsbåt 3 personer 2 x 75 m lett/middeslense Fortøyningsutstyr 1 skimmer/pumpe 1 spylepumpe Oljelagringsenheter Traktor/Slamsugebil Via sjø og/eller land Ballstad, Napp Øvet: Ikke ennå Østsiden av Nappstraumen Nord Posisjon: ,25 N ,85 Ø Blokkstrender og rasurer langs østsiden av straumen, samt innløpet til Vågjepollen Bekjempe frittflytende olje for å hindre inntregning i grove sedimenter Mekanisk bekjempelse med nødvendig antall båtlag/ig-kyst IG Kyst: 1 Moderfartøy 7 Kyst/fjordsystem (høyhastighetssystemer) Skimmere Oljelagringsenheter Via sjø Ballstad, Napp Øvet: Ikke ennå Innløp Vågjepollen Posisjon: ,27 N ,5 Ø Vågepollen sperres av for å hindre innsig av olje. Avsperring av det smale utløpet Sperres midlertidig med lense, deretter permanent ved stedlige masser 1 Strandrenselag 200 m middelstung lense Fortøyningsutstyr Gravemaskin Kulvert Traktor Arbeidsbåter Via land Ballstad, Napp Øvet: Ikke ennå 13

14 DEL III. FORBEREDT INNSATSORDRE Nappstraumen Nord 1 Situasjon a. Hva har skjedd Det har oppstått/er fare for å oppstå en akutt oljeforurensning av området NAPPSTRAUMEN NORD, Flakstad kommune, Nordland. Omfanget av hendelsen er foreløpig ikke klarlagt. Andre områder kan også være berørt/truet. b. Andre enheter i innsats Generell mobilisering er iverksatt og en helhetlig organisering vil komme gradvis på plass i de kommende døgn. Disse vil da støtte mobiliseringen, starte videre planlegging og skaffe materiell og innsatsressurser. c. Aksjonsleders vurderinger og prioriteringer Hensikt: Hensikten med kyst- og strandaksjonen på NAPPSTRAUMEN NORD er å hindre skader på natur og miljø ved å bekjempe oljeforurensningen i kystsonen og fjordområdene, deretter ved å rense forurensede strender. Aksjonsleders overordnede prioriteringer for aksjonen: 1. Sikkerhet for liv og helse 2. Naturressurser 3. Materiell og næringsinteresser Metode Aksjonsleder (innsatsleder) har besluttet å iverksette forhåndsplanlagt akuttstrategi for NAPPSTRAUMEN NORD, jf ASO. Akuttstrategien beskriver anbefalte strakstiltak for en innledende bekjempelsesfase i dette konkrete området: Akuttfasen: o Bekjempelse i kyst og fjord, beskyttelse av prioriterte områder, leding, låsing og oppsamling av frittflytende olje i strandsonen. Sluttsituasjon Sluttsituasjonen for innsatsordre nr 1 er oppnådd når tilgjengelige ressurser er mobilisert og i innsats i henhold til gitte føringer, og når innsatsordre nr 2. foreligger. 14

15 2 Oppdrag Skadestedsleder (sektorleder) for NAPPSTRAUMEN NORD (Flakstad kommune) har fått følgende oppdrag: Hindre at olje treffer sårbare miljøressurser i strandsonen Hindre remobilisering av strandet olje Rense strender Rense forurenset materiell og infrastruktur Håndtere avfall iht. gitte retningslinjer Rapportere til overordnet nivå iht. fastsatte prosedyrer 3 Utførelse a. Skadestedsleders plan for de første 72 timer Innledningsvis må innsatsen mobiliseres, organiseres og utrustes i taktiske enheter. Først organiseres et rekognoserings-lag som kan innhente informasjon om forurensingssituasjonen i området. Paralelt starter etableringen av et fremskutt depot i NAPP havn for å ta i mot og organisere oljevernmateriell og andre innsatsressurser. Deretter utrustes og mobiliseres taktiske innsatsenheter løpende og i takt med tilførte ressurser. Så snart enhetene er klare til innsats, får de sine oppdrag og iverksetter. Mobiliseringsfasen skal preges av effektivitet og smidighet slik at en initiell minimumsinnsats kan mobiliseres så snart som mulig, og deretter supleres løpende. b. Ordre til rekognoseringslag: Utfør rekognosering i planområdet og rapporter tilbake c. Ordre til depot-lag: Etabler fremskutt depot ved dypvannskaia I NAPP havn Motta og klargjør materiell og utstyr Støtt utrustning av innsatsenhetene løpende d. Ordre til Innsatsområde (teig)1: Iverksett akuttstrategi Rapporter tilbake e. Ordre til Innsatsområde (teig) 2: Iverksett akuttstrategi Rapporter tilbake f. Ordre til Innsatsområde (teig) 3: Iverksett akuttstrategi Rapporter tilbake 15

16 g. Fellesbestemmelser HMS mål: Ivareta personellets sikkerhet og helse HMS målet skal oppnås gjennom følgende tiltak: o Risikovurderinger av alle arbeidsoperasjoner o Sikker jobb analyse (SJA) o Rapport om uønsket hendelse (RUH) o Sikkerhetsorientering for alt personell o Korrekt bruk av personlig verneutstyr o HMS-datablad o Samband o Førstehjelpsutstyr Daglig stabsmøte med SKL og innsatsledere (kl 1500) o Innsatsledere utarbeider daglig situasjonsrapport Arbeidet skal tilpasses vær, lys og strømforhold/tidevann for å oppnå effektiv utnyttelse av tid. 4 Logistikk a. Oljevernmateriell Initielle materiellbehov er beskrevet i akuttstrategi oljevern: o 1 2 systemer (gruppe 1-2) hver bestående av: Lense- og opptaksfartøy Tung lense Oljeopptaker o 1 2 innsatsgrupper Kyst hver bestående av: Støttefartøy 7 lette/middelstunge system med fartøy Skimmere Oljelagringsenheter o 1-2 Innsatsgruppe Strand Akutt hver bestående av: 8 arbeidsbåter slamsugebil 3 personer per båt 2 x 75 m lett/middelstung lense Fortøyningsutstyr 1 skimmer/pumpe 1 spylepumpe Oljelagringsenhet Fremskutt depot etableres ved på NAPP. 16

17 b. Avfall Det forberedes plan for mottak av oljeemulsjon og oljeholdig avfall c. Sanitet/medisinsk støtte Personskade med behov for medisinsk behandling skal varsles på følgende måte: o Direkte til lokalt AMK og deretter til innsatsleder o Innsatsleder varsler operasjonsledelsen og verifiserer at melding er mottatt hos lokalt AMK (aksjons-/operasjonsledelsen). Hvert lag er utstyrt med førstehjelpskoffert. Ekstra sanitetsmateriell med båre er lokalisert ved fremskutt depot. 5 Ledelse og samband a. Samband Samtlige enheter utstyres med VHF/ICOM mobilradio b. Ledelse IUA aksjonsledelse er lokalisert i SORTLAND Skadestedsleder er i innsatsområdet eller ved depot på Napp Skadestedsleder avholder statusmøter med innsatsleder hver dag kl 1500, eventuelt tilpasset to skift. Sted/tid Signatur Skadestedsleder Fordelingsliste primæradressater: Fordelingsliste til orientering: 17