Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske anlegg pkt a) Drift og vedlikehold, pkt d) Nedleggelse og rydding av anlegg samt oppheve hele kapittel 8 Beredskap. De bestemmelser som foreslås endret er i sin helhet presentert i høringsdokumentets kapittel 3. NVE understreker at det er forskriftens endringer som er gjenstand for høring og ikke forskriftens øvrige bestemmelser. Merknader fra høringsinstansene bør derfor i hovedsak være knyttet opp mot dette kapitlet, og bør så langt som mulig knyttes til de enkelte bestemmelsene. Statnett mener også at beredskapskrav bør forbli i energilovforskriften, da dette er et viktig verktøy for OED til eierstyring av Statnett. Statnett mener likevel at teksten i energilovforskriften bør moderniseres. Kommentarer til hvert kapittel 3-5 Plikter ved konsesjon for elektriske anlegg NVE foreslår å endre navn på 3-5 fra vilkår ved konsesjon av elektriske anlegg til plikter ved konsesjon for elektriske anlegg. Statnett har ingen merknader til dette. 3-5 a) Drift, vedlikehold og modernisering De viktigste forslagene fra NVE til konkretisering angående drift, vedlikehold og modernisering innebærer krav om: 1. Å utarbeide planer for systematisk vedlikehold og modernisering av anlegg med oppdatering minimum hvert annet år, 2. Å sørge for systemer og rutiner for kontroll av konsesjonsgitte anlegg som sikrer grunnlag for å fastslå anleggenes tilstand, 3. Bruk av normer vedtatt av NEK vedrørende drift, vedlikehold og modernisering, 4. Gjennomføring av vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende tilstand på anlegg slik at anleggets konsesjonsgitte kapasitet og øvrige funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden, 5. Oppdatering og oppbevaring av dokumentasjon for planlagte og gjennomførte tiltak. Konkretiseringene er av NVE forutsatt ikke å være uttømmende, noe som innebærer at det også kan være andre forhold som vil være relevante å ivareta for å sikre en tilfredsstillende driftssikker stand på anleggene. Forslagets pkt. 3 innebærer at godkjente normer skal følges. Med godkjente normer menes normer vedtatt av NEK (Norsk Elektroteknisk Komite). Normer fra internasjonale organer som for eksempel CENELEC (European Committee for Electrotechnical Standardization) og IEC (International Electrotechnical Commission) vil iht. forslaget ofte bli brukt som erstatning for norsk Side 1 av 5
norm der dette ikke foreligger. Slike normer legges i praksis til grunn som anerkjent norm, og skal iht.forslaget følges. Normer fra bl.a. NEK, CENELEC og IEC er utarbeidet på bakgrunn av generell teknisk teori, produsenters dimensjonering, konstruksjon og bygging samt brukeres erfaring. På denne bakgrunn vurderer NVE disse normene til å sikre et godt grunnlag for drift, vedlikehold og modernisering. Å følge slike normer gir i hht. NVE også mest mulig ensartet praksis over tid og på tvers av flere miljøer. Normer som er vedtatt av NEK som Norske elektrotekniske normer kan være: Rene norske elektrotekniske normer, der det ikke finnes europeiske eller internasjonale normer. Eksempel på dette er f.eks. NEK 405-1 Kompetansekrav til termografører. Slike normer har prefiks "NEK". Dette gjelder også norske normsamlinger basert på flere europeiske eller internasjonale normer, f.eks. NEK 440 Stasjonsanlegg. Europeisk normer som NEK automatisk implementerer som norsk elektroteknisk norm har f.eks betegnelsen NEK EN Internasjonal norm som NEK automatisk implementerer som norsk elektroteknisk norm har prefiks NEK IEC. Forskriftsforslaget omtaler ikke Norsk Standard som vedtas av Standard Norge og som også er basis for en rekke av Statnetts tekniske anlegg og komponenter. Forskriftsforslaget har heller ikke noe definert grensesnitt mot Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) og Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE), utgitt av DSB. Forskriftsforslaget sier at hvis normer vedtatt av NEK om drift, vedlikehold og modernisering følges så vil man oppnå et tilfredsstillende nivå. Dette er altfor skjematisk og neppe ikke korrekt. Det finnes flere typer normer: Utstyrsnormer (f.eks. normer for komponenter konstruksjonskrav, prøvekrav, dokumentasjon) Installasjonsnormer (f.eks normer for montasje, sammenkobling, prøving, dokumentasjon av et system) Prosedyrenormer (f.eks norm for arbeid i og drift av elektriske anlegg NEK EN 50110) Metodenormer (f.eks. kvalitetsnormer, normer for vedlikeholdsmetodikk). Begrepene drift, vedlikehold og modernisering i forskriftsforslaget kan ikke entydig knyttes til spesifikke norske elektrotekniske normer som omhandler disse temaene. Krav til drift, vedlikehold, men i liten grad modernisering kan finnes implisitt i et bredt utvalg av de normene forskriftsforslaget faktisk refererer til, men det er samtidig langt fra sikkert at de samme normene i seg selv er tilstrekkelig dekkende for et godt vedlikehold. Forskriftsforslaget er veldig skjematisk utformet og gir dårlig forutsigbarhet for pliktsubjektene mht. hvilke krav de kan bli revidert i forhold til. Krav til drift, vedlikehold og modernisering må ikke så direkte knyttes til NEK-godkjente normer, men må utformes som en del av pliktsubjektenes selskapsinterne krav og med en mer generell henvisning til anerkjente prinsipper i nasjonale og internasjonale normer for å angi et nivå. Forslag til ny 3-5 a) Drift, vedlikehold og modernisering, pkt. 3 a) Drift, vedlikehold og modernisering Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at 1. det utarbeides planer for systematisk vedlikehold og modernisering av anlegg. Planene skal oppdateres minimum hvert annet år. Side 2 av 5
2. det foreligger systemer og rutiner for kontroll av konsesjonsgitte anlegg som sikrer grunnlag for å fastslå anleggenes tilstand. 3. anerkjente prinsipper i nasjonale eller internasjonale standarder legges til grunn, med mindre det kan dokumenteres at andre metoder gir tilfredsstillende driftssikkerhet. 3. det gjennomføres vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende tilstand på anlegg slik at anleggets konsesjonsgitte kapasitet og øvrig funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden. 4. det foreligger oppdatert dokumentasjon for planlagte og gjennomførte tiltak i henhold til 3-5 a. All dokumentasjon skal oppbevares i anleggets levetid. 3-5 d) Nedleggelse og rydding av anlegg For den andre hovedbestemmelsen nedleggelse og rydding av anlegg er det viktigste i det nye forslaget at NVE etter søknad kan gi tillatelse til nedleggelse av anlegg. Dette er i følge NVE et balansert motstykke til at NVE gir tillatelse til å etablere anlegg. Statnett har ingen kommentar til endringen. Kapittel 8 Beredskap 1. Synspunkter på struktur i nyttregelverk NVE har vurdert strukturen i nytt regelverk knyttet til beredskapen. Vurderingen er basert på følgende problemstillinger: ønskeligheten av samlingen av beredskapsregler, ønskeligheten av å beholde beredskapsregler i energilovsforskriften og behov for å beholde egen instruks for KBO. a. Samlingen av beredskapsregler i forslag til beredskapsforskrift Med tanke på forenkling, foreslår NVE at beredskapsreglene samles ett sted. Det foreslås at reglene samles i forslaget til beredskapsforskrift. Som omtalt under pkt. 2, foreslås det at det gis en ny beredskapsforskrift som avløser gjeldende beredskapsforskrift. Årsaken til dette er at det er så store strukturelle og innholdsmessige endringer at forslaget fremstår som noe mer enn en vanlig endringsforskrift. Statnett er enig i behov for å samle beredskapsreglene bedre enn i dag. En slik teknisk omlegging må imidlertid ikke gå på bekostning av tydelighet i roller og ansvar innen beredskapen. b. Er det ønskelig å beholde beredskapsregler i energilovforskriften? NVE har i den forbindelse vurdert om det er hensiktsmessig å beholdeenergilovforskriftens kapittel 8. Etter de endringer som er gjort i energiloven kapittel 9, ser NVE ikke at det skulle være behov for å ha enkelte beredskapsregler på forskriftsnivå over beredskapsforskriften. Hensynet til forenklet struktur i regelverket taler klart i retning av at forskriftsregler om beredskap samles. De bestemmelser i energilovforskriften kapittel 8 som foreslås videreført, er på denne bakgrunn tatt inn i forslaget til beredskapsforskrift. Det foreslås likevel ikke at 3-5 c og 5-3 c flyttes fra energilovforskriften. Bakgrunnen for dette er at all den stund det er gitt en forskrift på et forskriftsnivå over beredskapsforskriften, er det behov for å ha en slik overordnet regel sammen med andre overordnede bestemmelser. Statnett ser det - i motsetning til NVE - som ønskelig å ha enkelte beredskapsregler på forskriftsnivå over beredskapsforskriften. Hensynet til forenklet struktur i regelverket må ikke føre til uklarheter i grunnleggende ansvarsforholdet innen beredskapsarbeidet. Etter Statnetts oppfatning fører NVEs Side 3 av 5
forlag til endringer til at Statnetts ansvar for beredskapen gjøres uklart og utvannes og at for stort ansvar legges på en beredskapsmyndighet. I tillegg er det ønskelig å synliggjøre det politiske ansvar som ligger på OED når det gjelder å klargjøre grunnleggende roller og ansvar i en beredskapssituasjon samt de overordnede retningslinjer for beredskapsarbeidet. Beredskapsarbeidet må etter Statnetts oppfatning tuftes på følgende prinsipper, jf. Prop 112 L (2010-2011): Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man har under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Dette er de samme prinsippene som 22.juli-kommisjonen bygger sine konklusjoner og anbefalinger på. I tillegg kommer et samvirkeprinsipp som OED også referer til idet det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner hvor ulike sektorer og interesser må ses i sammenheng. Behovet for en helhetlig og samordnet krisehåndtering må ses i sammenheng med de overordnede prinsippene. Etter Statnetts oppfatning må det politiske ansvaret for å klargjøre roller og ansvar for beredskapen komme til syne i Energilovsforskriften. Dette gjelder både Beredskapsmyndighetenes rolle og Statnetts rolle. Foreliggende forslag fra NVE om å stryke hele kapittel 8 møter ikke dette ønsket om klarhet. Statnett ønsker derfor at det skal innføres en ny paragraf i energilovsforskriften om Beredskapsmyndigheten tilsvarende som for Rasjoneringsmyndigheten og systemansvaret (kap.6). Her bør OED gjøre det klart at Statnett som systemansvarlig har det operative ansvaret for gjennomføringen av en beredskapssituasjon Paragrafen bør inneholde forventninger til beredskapsmyndigheten bl.a på følgende områder: Ansvar og oppgaver for beredskapsmyndigheten herunder forholdet til rasjoneringsmyndigheten og systemansvaret, jf. energilovforskriftens kapittel 6 Krav til beredskapsmyndigheten om et beredskapsplanverk for ikrafttreden av KBO. Planverket skal være basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse, skal spesifisere hvilke situasjoner KBO skal tre i kraft og en handlingsplan for slike situasjoner herunder ansvaret til systemansvarlig og andre enheter i KBO. Krav til beredskapsmyndighetene om at det skal gjennomføres nasjonale øvelser der KBO trer i kraft basert på beredskapsplanverket til beredskapsmyndigheten. Forutsetninger om gjennomføring av tilsyn overfor beredskapsmyndigheten c. Beholde egen instruks for KBO? NVE har vurdert om det er behov for å ha en egen instruks for KBO. NVE ser det som ønskelig at også reglene for KBO fremgår av beredskapsforskriften. Dette gjelderetter NVEs oppfatning ettersom KBO også omfatter virksomheter som ikke er del av forvaltningen. Statnetts kommentarer: Statnett er enig i at det ikke er behov for en særskilt instruks for KBO og at reglene for KBO på sikt bør fremgå av beredskapsforskriften. Ikrafttreden NVE vil etter høringsfristens utløp vurdere de innkomne høringsuttalelsene til energilovsforskriften og vil oversende sine vurderinger til Olje- og energidepartementet for vedtakelse av endringsforskrift med eventuelle endringer. NVE tar sikte på at endringsforskriften skal tre i kraft 1. januar 2013. Side 4 av 5
NVEs forslag til bestemmelser for KBO fremstår som lite gjennomarbeidet og er heller ikke tuftet på rapporten Organisering, roller og ansvarsfordeling i håndteringen av ekstraordinære situasjoner i kraftforsyningen (KBO-rapporten) av 01. mai 2008. Rapporten ble utarbeidet av en prosjektgruppe med representanter fra NVE og Statnett og er en bakgrunn for endringene av energilovens kap. 9 i Prop. 112 L (2010-2011). Beredskapsmyndighetenes rolle og ansvar fremstår også som uklar og bør etter Statnetts oppfatning presiseres i Energilovforskriften. Statnett ønsker derfor i en overgangsperiode å beholde Energilovsforskriftens kap. 8 samt Forskrift om organisering av kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. Overgangsperiodens varighet bør være lang nok til at NVE og Statnett får avklart nærmere roller og ansvar i den fremtidige KBO-organisering. Etter Statnetts oppfatning bør 01.01.2014 være et realistisk tidspunkt for mulige endringer. Side 5 av 5