HAVBRUK en næring i vekst Havbruksteknologi
Membranfiltrering av bakterien Moritella viscosa fra sjøvann Stine Wiborg Dahle 1, Trond W. Rosten 1 *, Astrid Buran Holan 2, Tor Ove Leiknes 2, Catrine Ahlen 3, Marianne Aas 3 1 SINTEF Fiskeri og havbruk, 2 NTNU Institutt for vann - og miljøteknologi, 3 SINTEF Materialer og kjemi, * Foredragsholder Bakterien Moritella viscosa forårsaker sykdommen vintersår hos laks og kan gi stor dødelighet hos smolt i sjøvann og sår hos laks som fører til nedklassing ved slakt. I tillegg til økonomiske tap er også sykdommen et velferdsproblem for fisken. Prosjektet tok sikte på å teste ut om membranfiltrering, som er en avansert teknologi for partikkelseparasjon, kan holde tilbake denne bakterien og dermed potensielt benyttes som vannbehandling i lukkede og semi-lukkede anlegg for laks, eller i settefiskproduksjon, for å hindre utbrudd av sykdomsbakterier. M. viscosa - infisert sjøvann ble membranfiltrert med en GE Zenonmembran (laboratoriemodell ZeeWeed 10). Råvannet som inneholdt en bakteriekonsentrasjon på 2,1 x 10 6 CFU/ml ble membranfiltrert i én time. Etter membranfiltrering inneholdt det rensede vannet (permeatet) 245 CFU/ml som tilsvarer en log reduksjonsverdi (LRV) på 3,9 og en bakteriereduksjon på 99,99 %. Til sammenligning er kravet til desinfeksjon av inntaksvann til akvakulturrelatert virksomhet 3 LRV for bakterien Aeromonas salmonicida. M. viscosa som ble identifisert i permeatet ved hjelp av verktøyet Maldi-TOF antas å være kontaminering fra dråper i lufta og/eller fra permeatslangen, da forsøksoppsettet gjorde det vanskelig å jobbe helt sterilt. Metoden er lovende som potensiell vannbehandling i både settefiskanlegg, lukkede og semi-lukkede anlegg for laks, og muligens også for transport av levendefisk i brønnbåt. Flere tester gjenstår imidlertid før en kan avgjøre om metoden er sikker og praktisk anvendbar. Prosjektnummer: 900933 (FHF) Prosjektleder: Trond W. Rosten Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Samarbeidende institusjon: NTNU Institutt for vann - og miljøteknologi, SINTEF Materialer og Kjemi, Veterinærinstituttet Program/finansieringskilde: FHF 85
Eksponert fiskeoppdrett: Det finnes ikke dårlig vær? Siri M Holen a, Ingunn M. Holmen b, Trine Thorvaldsen b, Andreas Myskja b Lien, and Ingrid Bouwer Utne a a Institutt for marinteknikk, NTNU b SINTEF Fiskeri og havbruk Norske fiskeoppdrettere uttrykker ønske og ambisjoner om å ta i bruk lokaliteter lenger ute på kysten. Fordelene kan vise seg i mindre miljøpåvirkning fra oppdrettsanleggene, færre konflikter med tanke på arealbruk i fjordene og bedre produksjon. Områdene man ser for seg at skal brukes til eksponert oppdrett har høyere signifikante bølgehøyder og sterke havstrømmer enn det tradisjonelle oppdrettsanlegg har, og det er derfor flere utfordringer som må løses før dette vil være mulig. Forskningsprosjektet SUSTAINFARMEX tar for seg noen av utfordringene relatert til eksponert havbruk der SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU og industripartnere samarbeider om å løse utfordringer knyttet til fremtidig oppdrett på eksponerte lokaliteter. Vinteren 2011/2012 herjet flere kraftige stormer langs norskekysten. Med ønske om å samle næringens erfaringer med ekstremværet, ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant et utvalg røktere som var på jobb i denne perioden. Totalt åtte intervjuer ble utført med personell på fem forskjellige lokaliteter, fire lokaliteter i Norge og en lokalitet på Færøyene. I tillegg ble det utført observasjoner i forbindelse med noen arbeidsoperasjoner på relativt eksponerte oppdrettsanlegg. Gjennom undersøkelsen ble det samlet informasjon om farer i arbeidet og andre konsekvenser av stormene, påvirkning av operatørenes arbeidsutførelse, hvordan operasjoner ble påvirket og hvilke typer skader og hendelser som skjedde under stormene. Denne informasjonen gir et grunnlag for å utvikle teknologi, operasjoner, og styringsstrategier for å forbedre sikkerhet, pålitelighet og produktivitet i eksponert havbruk. Resultatene fra undersøkelsen vil bli presentert, sammen med forslag til videre arbeid for å løse noen av utfordringene. Prosjektnummer: 210794 Prosjektleder: Eskil Forås Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og havbruk Samarbeidende institusjon: Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd, MAROFF-programmet 86
Bruk av ekkolodd og stereo-kamera til estimering av biomasse og størrelsesfordeling i oppdrettsmerder. Ole Folkedal 1, Nils Olav Handegard 1, Frode Oppedal 1, Endre Grimsbø 1, Alf Harbitz 1, Rokas Kubilius 1,2, Terje Torkelsen 2 1 Havforskningsinstituttet. 2 Marine Ecosystem Technologies AS Det overordnede måket med prosjektet er å utvikle teknologi og et operasjonelt rammeverk for presis størrelsesfordeling og biomasse for oppdrettsfisk. Tidligere forsøk med bruk av ekkolodd for mengdemåling av fisk i merd har vært gjort ved å plassere ekkoloddet under fisken. Dette fører til lang avstand fra ekkoloddet gjennom stimen, som igjen fører til akustiske skyggeffekter. I tillegg er krever dette en kjent horisontalfordeling av fisken. I dette prosjektet har vi utviklet en vertikalt profilerende rigg som roterer i horisontalplanet og som er utstyrt med et ekkolodd som lytter horisontalt. Pilotforsøk i småskala-merder viste at tilnærmingen reduserte problemet med skyggeffektene. Basert på dette gjennomførte vi fullskala testing i to kommersielle merder. Her fikk vi større problem med skyggeeffekter enn i pilotforsøkene. Vi foretok også flere målinger i samme merd for å vurdere variabiliteten mellom målingene. Vi fant at målinger gjort like etter hverandre var svært like, men at målinger varierte mellom døgn. Dette indikerer at endringer i fiskens atferd gjennom døgnet fører til variabilitet. For at metoden skal fungere konkluderer vi med at fisketettheten må være moderat, men kan være høyere enn ved den tradisjonelle tilnærmingen, og at målstyrken må kunne løses opp både horisontalt og vertikalt i merden. Dette krever at enkeltfisk må kunne detekteres, som var oppnåelig i småskala, og viser at metoden er svært avhengig av situasjonen. Vi konkluderer også med at metoden kun er mulig med ekspert kompetanse og at en enkel sensorpakke trolig ikke vil være tilstrekkelig. Stereo-fotografi av individer er benyttet til beregning av størrelsesfordeling i laksemerder, men dybdestratifisering av fiskestørrelse krever at fotografering utføres på ulike dybder. I forsøk med profilerende stereo-kamera oppnådde vi gode estimater på lengdemåling av fisk med kjent lengde. Videre utvikling av kamera og analyseverktøy gjenstår før metoden er operasjonelt tilfredsstillende. Resultatene samlet viser at mengdemåling med ekkolodd i kommersielle oppdrettsmerder er utfordrende, og potensial for profilerende stereo-kamera til beregning av fiskens størrelsesfordeling. Prosjektnummer: 217540 (Forskningsrådet) Prosjektleder: Terje Torkelsen Prosjektansvarlig institusjon: Marine Ecosystem Technologies AS (METAS) Samarbeidende institusjoner: Havforskningsinstituttet, BTO Program/finansieringskilde: Forskningsrådet FORNY2020 87
Undervannsrobotikk for sjøbaserte oppdrett muligheter og utfordringer Per Rundtop, Kevin Frank Innen offshorebransjen har ubemannede undervannsfarkoster som ROV (Remotely Operated Vehicle) og AUV (Autonomous Underwater Vehicle) erstattet dykkere for de fleste undervannsoperasjoner. ROV-teknologien er også i økende grad tatt i bruk innen havbruk til operasjoner som fortøyningsinspeksjon, vasking og inspeksjon av not. Likevel har teknologien ikke blitt videreutviklet og spesialtilpasset for de typiske havbruksoperasjonene, og det finnes et stort potensiale for å øke kvaliteten på operasjonene, samt utnytte teknologien for nye applikasjonsområder. Behovet for bedre og mer robuste løsninger for undervannsoperasjoner under krevende forhold er økende etterhvert som anleggene flyttes til mer eksponerte lokaliteter med tøffere forhold når det gjelder vær, bølger og strøm. I tillegg er det generelt et økende behov for overvåkning, dokumentasjon og sporbarhet med hensyn til anleggsintegritet. Mange av disse oppgavene kan løses ved hjelp av smart bruk av undervannsrobotikk, men samtidig er det en rekke utfordringer ved å håndtere slik teknologi i et miljø med levende fisk og fleksible merdstrukturer. SINTEF Fiskeri og havbruk har flere prosjekter innenfor dette fagområdet. Presentasjonen vil fokusere på relevante resultater fra prosjektene MerdROV (Maroff, prosjktnr. 217541) og MONITEC (Egenfinansiert forprosjekt). Hovedfokuset i prosjektet MerdROV er å utvikle ROV-teknologi med navigasjon-, dokumentasjonsfunksjoner spesielt beregnet for notoperasjoner som vasking, inspeksjon og reparasjon. Ett av delmålene i prosjektet er å utvikle et navigasjons- og bevegelsesstyringssystem som fungerer sammen med den fleksible notstrukturen. Resultatene fra fullskala forsøk indikerer at et navigasjonssystem basert på akustiske måleprinsipper kan brukes for navigasjon i fullskala oppdrettsmerder med stor biomasse. I prosjektet MONITEC er potensialet for bruk av AUV og side scan sonar for fortøyningsinspeksjon eksperimentelt undersøkt på ACE (AquaCulture Engineering) fullskala forskningsanlegg. Resultatene viser at farkosten klarte å navigere med god nøyaktighet på en lokalitet med mye strøm, stor biomasse og kompleks fortøyningsstruktur. Det var knyttet usikkerhet til hvor godt fortøyningslinene ville være synlige på sonarbildene, men resultatene er lovende, og systemene gir mulighet for rask oppmåling og kontroll av geometri for rammefortøyning, anker- og boltposisjon, avklare fare for gnag osv. Prosjektnummer: 217541 Prosjektleder: Per Rundtop, Kevin Frank Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og havbruk Samarbeidende institusjoner: ACE, DFKI (Bremen), AMOS/AUR-Lab Program/finansieringskilde: MAROFF, egenfinansiert 88
Drag og deformasjon på oppdrettsmerder i sjøen Gansel, L.C. og Oppedal, F. Merder utsettes for belastninger i henhold til hydrodynamiske krefter i sjøen. Numeriske modeller brukes for å beregne kreftene på not og forankringer. De fleste modellene er basert på laboratorie-tester gjennomført under kontrollerte betingelser. Disse gir gode data, men for validering av modeller er det vanskelig å ta hensyn til viktige faktorer som stratifisering av vann, skaleringsfaktorer, tidsvariasjoner i strømmen og ikke minst fiskens adferd og generelle påvirkning. Undersøkelser av strøm, hydrodynamiske krefter på merder og fisk i sjøen er ikke trivial, men kan gi viktig tilleggsinformasjon. Merder er sikret med flere forankringsliner og kjettinger, noe som kompliserer målinger av krefter på merdene. I dag finnes det lite måledata på krefter på produksjons-merder i sjøen. Denne studien undersøker krefter på og deformasjonen av en merd under forskjellige strømhastigheter. En full skala merd til laks ble slepet på fem forskjellige hastigheter mellom 0.1 ms -1 og 1 ms -1 i et fjordområde. Krefter på noten ble beregnet og resultatet ble sammenlignet med eksisterende formuleringer til beregning av krefter på not. Merden ble slepet med en båt som var festet med et 350 m lang tau. En lastcelle rett bak båten ble brukt for å måle kreftene på flyteelementene og not. Testene ble gjennomført på samme hastighetene med og uten not festet til flyteelementene for å kunne differensiere kreftene på flytere og på noten. 15 dybdesensorer ble festet på noten for å måle deformasjonen og volumet av notposen under alle testene. En profilerende strømmåler ble montert en diameter foran merden for å måle hastigheten til strømmen forbi merden. Resultatene fra studien gir viktig informasjon om samspill mellom kreftene på not og deformasjon av notposen. Resultatene vil bli brukt til videreutvikling av beregningsmetoder for krefter på og atferden av merder i sjøen. Prosjektnummer: 174842 (Forskningsrådet) CREATE Cage Environment Prosjektleder: Frode Oppedal Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og Havbruk Samarbeidende institusjoner: Havforskningsinstituttet Program/finansieringskilde: Forskningsrådet - Senter for forskningsdrevet innovasjon 89
Net Cage Design Tool Finn Olav Bjørnson, Martin Føre, Per Rundtop, Geirmund Vik I prosjektet Net Cage Design Tool (NCDT) som er en del av SFIen CREATE har vi ved Sintef Fiskeri og havbruk AS utviklet et simuleringsverktøy som støtter hurtig prototyping og utviklingen av nye notkonsepter for oppdrettsmerder. Utviklingen har skjedd i tett samarbeid med Egersund Net AS. Arbeidet bygger på den numeriske simuleringsmotoren FhSim, også utviklet ved Sintef Fiskeri og havbruk, der man kan definere ulike elementer og hvordan de virker sammen med tanke på krefter og bevegelse. I NCDT prosjektet har vi utviklet et brukergrensesnitt der brukeren enkelt og effektivt kan definere geometrien til en merdstruktur. I dag støttes firkantmerder, sirkulære merder og spissposer, og brukeren kan enkelt legge inn elementer som krysstau, sidetau, magebånd, plassering av indre bunn, koning og lignende. Man kan også lett spesifisere fortøyningssystem, vektsystem, samt påvirkning fra miljøet i form av strøm og bølger. Systemet støtter i dag både fleksibel flyter og bunnring. Programmet tar seg av genereringen av den komplekse strukturen, validerer den mot simulatormotoren og starter simuleringen. Brukeren kan følge med på simuleringen i et fullt manøvrerbart 3D-miljø. Når simuleringen når stasjonær tilstand, prosesseres simuleringsdataene, og det genereres en rapport med grafisk og numerisk fremstilling av de mest relevante simuleringsresultatene. Dette inkluderer drag- og løftkrefter for not, prosentvis deformasjon av notpose, gjennomsnitts- og makskrefter for innfestingspunkter for notpose, utspilingssystemet, flyteringen og fortøyningssystemet. I tillegg kan 3D-animasjonen generert under simuleringen lagres til video for senere bruk og analyse. For å validere simuleringene er det gjennomført flere prosjekter med sammenligning av simuleringer med modellforsøk i strøm og bølgetank. Disse forsøkene viser god korrelasjon for dragkrefter, løftkrefter og deformasjon. Prosjektnummer: 174842 (Forskningsrådet)CREATE - NetCageDesignTool Prosjektleder: Martin Føre Prosjektansvarlig institusjon: Sintef Fiskeri og Havbruk AS Samarbeidende institusjoner: Egersund Net AS Program/finansieringskilde: Forskningsrådet SFI Create 90
Vurdering av smitterisiko ved gjennomføring av fisketransport Trude M Lyngstad, Arve Nilsen og Helga Høgåsen Brønnbåtflåten i Norge består i dag av 63 fartøy, som transporterer ca.350 000 millioner smolt og vel 1,4 millioner tonn slaktefisk (Nord Øst Atlanteren 2012, Kilde: Brønnbåteiernes forening). I tillegg har brønnbåter en betydelig involvering i tilleggstjenester (lusebehandling, sortering/ flytting av fisk). All oppdrettet laks og ørret har kontakt med brønnbåter flere ganger i løpet av produksjonssyklusen. Transport av levende fisk med brønnbåter er et sårbart system, og er antatt å utgjøre en risiko for spredning av smittsomme sykdommer. Målet med dette prosjektet er å bidra til oppdatert kunnskapsstatus og risiko for smittespredning med brønnbåt, basert på dagens teknologi, praksis og sykdomssituasjon. Vi har gjennomført besøk og intervju av brønnbåter, innhentet informasjon om kjøreruter, og informasjon om smittestoff som kan spres mellom lokaliteter med slik transport. Vi vil presentere en oversikt over aktuelle farer, risikoelementer basert på brønnbåtbesøk, intervju, kjøreruter, og kunnskapsstatus vedrørende smittespredning i sjø. Prosjektnummer: 210667 Prosjektleder: SINTEF Fiskeri og havbruk Andreas Myskja Lien Prosjektansvarlig institusjon: Cflow Fish Handling AS Samarbeidende institusjoner: Veterinærinstituttet, Flatsesund Enigneering AS, Sølvtrans Rederi AS, Rolls-Royce Marine AS, Marine Harvest AS Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd 91
Teknologi for smittereduksjon og økt kvalitet i forbindelse med transport av fisk i brønnbåt Andreas Myskja Lien, Eirik Svendsen Brønnbåter har et generelt behov for å høyne kvaliteten på sine tjenester i tråd med at kravene som stilles til oppdrettere fra kunder og myndigheter skjerpes gjennom, blant annet, endringer i Transportforskriften, og Aquaculture Stewardship Counsil (ASC) sin standard for produksjon av laks. Skånsom transport og håndtering av fisk, overvåking, dokumentasjon av operasjoner og prosesstyring står sentralt. Morgendagens brønnbåter vil også måtte løse hygiene- og smittemessige problemstillinger, inkludert lakselus, bedre enn i dag, og det er viktig å drive frem innovasjoner i form av ny teknologi for å imøtekomme myndighets- og bransjekrav. Slik teknologi omfatter løsninger for bedre vannbehandling, vask og desinfeksjon samt logging av systemtilstand opp mot brønnbåtenes posisjon. Prosjektet henter blant annet inspirasjon fra oljebransjen i forhold til automasjon for bedre dokumentasjon og logging av systemtilstand. Det vurderes også kavitasjons- og nanoteknologibaserte løsninger for bedre hygiene og redusert smittespredning. I lys av nye krav ser en også på hva en brønnbåt skal bestå av og hvordan utstyr kan utformes for å imøtekomme en eventuell fremtidig sertifiseringsordning. Prosjektet har som mål å legge til rette for økt produksjon av fisk, høyere leveringssikkerhet av frisk fisk, samt utvikling og salg av hygieniske design og ombordteknologi til nye, sertifiserte og miljøvennlige brønnbåter. Prosjektnummer: Prosjektleder: Prosjektansvarlig institusjon: Samarbeidende institusjoner: Program/finansieringskilde: 210667 (Forskningsrådet) Andreas Myskja Lien Cflow Fish Handling SINTEF Fiskeri og havbruk, Sølvtrans, Rolls-Royce Marine, Marine Harvest, Flatsetsund Engineering, Veterinærinstituttet Norges Forskningsråd / MAROFF 92
MarinSim - Realistisk simulatorbasert opplæring for marin sektor Ingunn M. Holmen, Karl Gunnar Aarsæther, Helene K Moe, Lars Skagemo, Helge Andersen, Ragnar Sæternes a SINTEF Fiskeri og havbruk as b Sikkerhetssenteret Rørvik as c NYN/Oppdretternes Miljøservice as MarinSim-prosjektet har som hovedmålsetting å utvikle en realistisk simulatorbasert opplæringsplattform med et pedagogisk opplegg tilpasset krevende maritime, operasjonelle utfordringer i tilknytning til oppdrettsanlegg. En slik plattform vil være unik, både nasjonalt og internasjonalt, og vil imøtekomme havbruksnæringas behov for gode simulatorer for planlegging, opplæring og trening på relevante operasjoner. MarinSim er et samarbeidsprosjekt mellom Sikkerhetssenteret Rørvik AS, SINTEF Fiskeri og Havbruk AS og syv andre regionale partnere i Ytre Namdal, og forener dermed et etablert simulator- og opplæringsmiljø med sterke kunnskapsmiljø knyttet til havbruksoperasjoner og - konstruksjoner. MarinSim-prosjektet vil resultere i utvikling, etablering og drift av et opplæringssenter og bygging av et kompetansemiljø i Ytre Namdal og vil gi resultater med stor overføringsverdi til andre havbruksregioner, nasjonalt og internasjonalt. Videre vil prosjektet danne grunnlag for videreutvikling av et bredere tilbud rettet mot andre maritime og marine markedssegmenter. Utvikling og etablering av tilbudet vil styrke havbruksnæringas muligheter for en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i et forretningsmessig, miljø-, og sikkerhetsmessig perspektiv. Utdanning, mestring og kvalitetssikring i en næring i sterk vekst er hovedfokus. Prosjektperioden er 2013-2015. I foredraget vil prosjektets aktiviteter og resultater så langt presenteres. Prosjektnummer: 226561 (Forskningsrådet) Prosjektleder: Ingunn Marie Holmen, SINTEF Fiskeri og havbruk Prosjektansvarlig institusjon: Sikkerhetssenteret Rørvik as Samarbeidende institusjoner: Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd, MAROFF-programmet 93
Bruk av ubemannede flyvende farkoster i havbruksnæringen Knut Torsethaugen, Eirik Svendsen Bruk av luftbårne, fjernstyrte farkoster er nå på full fart inn i sivile anvendelser. De sivile markedene er prissensitive og tester som er utført i forbindelse med andre prosjekter (MAROFF: Artic-UAS og MarPot-Nord) viser at de tilgjengelige farkostene er for sårbare under værforhold som må forventes i norske kyst- og havområder, samtidig som mobilisering og operasjon er komplisert. Testene har likevel bidratt til å dokumentere potensialet og interessen hos sentrale private og offentlige aktører. Det er derfor et spennende marked for farkoster som er tilpasset den aktuelle bruk, som tåler ekstreme miljø, er enkle i bruk og er konkurransedyktige på pris. Systemene må kunne opereres uten spesialkompetanse som en integrert del av et operativt beslutningsstøttesystem. Innen havbruksnæringen har slike farkoster en rekke potensielle bruksområder, eksempelvis som verktøy i et beslutningsstøttesystem eller som flygende sensor til inspeksjonsformål. Prosjektet tar blant annet for seg to havbruksrelaterte case: 1) Beslutningsstøtte og dokumentasjon av krevende operasjoner på sjøbaserte oppdrettsanlegg: Under større operasjoner på oppdrettsanlegg er mange fartøy med ulike oppgaver i aksjon. En ubemannet luftfarkost kan overvåke og dokumentere slike operasjoner fra lufta for å: a. Gi bedre helhetsoversikt underveis for å sikre effektiv gjennomføring av operasjonen samt ivareta HMS b. Dokumentere hvordan operasjonen gjennomføres 2) Deteksjon av symmetrien på anlegget basert på bilder tatt fra lufta: Ved å fotografere og georeferere posisjonen til fortøyningsbøyene i havoverflaten kan man ut fra symmetrien i anlegget si noe om tilstanden til rammefortøyningen. Slik kan man tidlig kunne avdekke fare for skader og havari. Videre arbeid i prosjektet omfatter casedemonstrasjoner og utarbeidelse av kravspesifikasjon for farkostene for sikre operasjoner i maritimt miljø. Prosjektnummer: 226395 (Forskningsrådet) Prosjektleder: Knut Torsethaugen Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Samarbeidende institusjoner: SIMICON, Maritime Robotics, Kongsberg Seatex, SEMEKOR Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd / MAROFF 94
Akustisk telemetri i fiskeoppdrett. Sanntids, trådløse målinger - der det ellers ikke ville vært mulig! Erik Høy 1 *, Kevin Frank 1, Jo Arve Alfredsen 2, Martin Føre 1, Åge Grønningsæter 3, Guttorm Lange 4 1. SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2. NTNU Institutt for teknisk kybernetikk 3. Thelma Biotel AS 4. AquaCulture Engineering AS Prosjektet Telefish (Regionalt Forskningsfond Midt-Norge) er inne i sitt tredje år med utvikling og testing av hardware og software for en ny mottaker for akustisk telemetri. Løsningen utvikles med tanke på å kunne hente sensordata i sanntid fra enkeltindivider i en merdpopulasjon med for eksempel laks. Utstyret kan også brukes for å måle tilstander og belastninger på tekniske komponenter i anleggene, uten at det må trekkes kabler til hver sensor. Signalene overføres trådløst under vann som akustiske lydsignaler, med rekkevidde som kan være mange hundre meter i sjøvann. Den hydroakustiske rekkevidden inne i en merd er kortere ettersom signalene begrenses av den tette fiskestimen. Et av hovedformålene i prosjektet er derfor å finne ut mer om dette samspillet og utvikle en protokoll for bruk av mottakersystemet i store oppdrettsmerder. Det er firmaet Thelma Biotel som utvikler løsningene i samarbeid med NTNU og SINTEF. ACE (AquaCulture Engineering) eier prosjektet og gjennomfører forsøk i sjø og i merder. Et omfattende testprogram er gjennomført i 2013 i oppdrettsanlegg som driftes av SalMar. Resultatene er så lovende at det nå skal gjennomføres en mer omfattende test med merking av fisk i løpet av våren 2014. Sensorene skal måle svømmedyp for et utvalg laks i to merder samtidig. Systemet testes blant annet mot ekkolodd for å undersøke forholdet mellom svømmedypet til enkeltindivider og ekkoloddmålinger av større deler av merdpopulasjonen. De hydroakustiske telemetrimerkene skal også testes mot konvensjonelle loggemerker som kan finnes igjen når fisken slaktes. I forbindelse med andre mulige anvendelser av systemet skal datasettet brukes til å belyse individuell fôringsrespons som tilbakemelding til produksjonsstyringen, samt for å undersøke fiskens respons på miljøforhold og operasjoner i anlegget. Prosjektnummer: 217417 (Forskningsrådet) Prosjektleder: Erik Høy, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Prosjektansvarlig institusjon: AquaCulture Engineering AS Samarbeidende institusjoner: Program/finansieringskilde: Regionalt forskningsfond Midt-Norge 95
Ytelse og velferd hos postsmolt av laks i kommersiell skala RAS på to ulike saltholdigheter Jelena Kolarevic 1, Harald Takle 2, Frode Mathisen 3 and Bendik Fyhn Terjesen 1 1 Nofima, NO-6600 Sunndalsøra, Norge. E-post: jelena.kolarevic@nofima.no 2 Nofima, NO-1432 Ås, Norge 3 Grieg Seafood ASA, Bergen, Norge Produksjon av postsmolt opp til 1 kg i landbaserte anlegg eller i semi-lukkede anlegg i sjø kan tenkes å gi en mer robust smolt og redusere tap gjennom produksjonskjeden. Men, optimal produksjonsstrategi i forhold til vannets saltinnhold og dens virkninger på fisk og RAS drift er fortsatt ikke kjent. Målet med denne studien var å undersøke effekten av to saltholdigheter, 12 og 22 ppt, på ytelse og velferd hos postsmolt og effektiviteten i vannbehandlingen i et storskala kommersielt RAS anlegg. Studien ble gjort ved Grieg Seafood sitt RAS anlegg i Adamselv, i to identiske systemer som kjørte på ulike saltholdighets nivå, 12 og 22 ppt. To 400 m 3 kar med i snitt 55 000 fisk i hvert kar og med gjennomsnitt individvekt på 87 og 89 g, ble tilført resirkulert vann med henholdsvis 12 og 22 ppt salinitet fra to separate RAS. I starten av forsøket ble i tillegg 217 000 fisk fra det samme anlegget overført til to merder i Grieg Seafood anlegget i Loppa og brukt som referansegruppe. Gjennomsnittlig total fôr-belastning var henholdsvis 541 ± 292 og 412 ± 268 kg dag -1 i 12 og 22 ppt RAS-anleggene mens graden av resirkulering var henholdsvis 98,3 ± 0,7 % og 97,3 ± 2,3 % i de to systemene. Resultatene antyder at 12 ppt salinitets-behandlingen resulterte i bedre vannkvalitet og forbedret vannrenseeffektivitet sammenlignet med 22 ppt saltholdighet RAS. Imidlertid ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller i tilvekst mellom de to ulike saltholdighetene, slik vi har funnet tidligere i mindre skala forsøk, eller mot referansegruppen i merder i sjø. Dette kan ha sin årsak i RAS-vannkvaliteten gjennom forsøket, og påvisning av et patogen med lav toleranse for høyere saliniteter. Ytterligere funn vil bli presentert og diskutert på møtet. Prosjektnummer: FORSKNINGSRÅDET Prosjekt 217502/E40 Optimalisert postsmoltproduksjon, FHF-Prosjekt 900816 «Effekter på helse, sykdom og velferd ved postsmoltproduksjon i semi-lukkede anlegg Prosjektleder: Bendik Fyhn Terjesen og Ørjan Tveiten Prosjektansvarlig institusjon: Nofima Samarbeidende institusjoner: Marine Harvest, Grieg SeaFood, Smøla Klekkeri og Settefisk, Lerøy SeaFood Group, Lingalaks, Erko Settefisk, Hauge Akva, UNI Research, UiB, UMB, HiB, NIVA og VI Program/finansieringskilde: The Norwegian Research Council and The Norwegian Seafood Research Fund 96
Permaskjørt for redusering av luspåslag på laks Kevin Frank, Andreas Myskja Lien, Jens Birkevold, Lars Gansel, Per Rundtop, Per Christian Endresen, Zsolt Volent Lakselus er, sammen med rømming, regnet som den største utfordringen for havbruksnæringen i Norge i dag. Det har blitt påvist større lusepåslag på oppdrettslaks som oppholder seg i de øverste vannlagene, der lakseluslarvene kommer inn i merden med vannstrømmen. Skjerming av den øvre delen av en oppdrettsmerd kan derfor redusere luspåslaget betraktelig. Skjørtets skjerming mot luselaver, samt påvirkning på vannmiljøet inne i merden og krefter på fortøyning er avhengig av flere faktorer, hvorav den viktigste er strømforholdet på lokaliteten. Det er nødvendig å studere dette samspillet slik at en med økt forståelse for strømningsbildet kan sørge for god og sikker skjerming når skjørt tas i bruk. Til undersøkelse av krefter og strømninger er det gjennomført modellforsøk i flumetank. Modellforsøkene har blitt brukt til å validere numeriske modeller, som deretter er blitt brukt til beregninger av krefter og strømninger ved ulike situasjoner for å øke forståelsen. For å teste effekten av skjørtet på strømninger i full skala, er det blitt gjennomført forsøk med skjørt montert på en kommersiell produksjonsmerd. Forsøkene og simuleringene har vist hvordan kreftene på fortøyning endres når et skjørt blir montert på en merd, noe som er viktig i forbindelse med fortøyningsanalyser og dimensjonering av anlegg. De har vist hvordan skjørtet deformeres i ulik vannstrøm, som er viktig for forståelsen av vannutskifting og luspåslag. Effekten av tiltak for å redusere utfordringer med skjørtdeformasjon, luftlommer og kryping oppover flytekragen er blitt simulert. Og skjerming og vannutskifting har blitt observert ved hjelp av fargestoff og oksygenmålinger, noe som kan bidra til å utføre bedre beregningsmessige studier på bestemte effekter ved bruk av skjørt. Resultater fra arbeidet vil bli presentert på konferansen. Prosjektnummer: Prosjektleder: Prosjektansvarlig institusjon: Samarbeidende institusjoner: Program/finansieringskilde: 900711(FHF) Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Botngaard, Xylem, Aqualine, Storvik, Yara Praxair, SinkabergHansen, Ellingsen Seafood, Lingalaks, Salmonor, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond 97
Snorkelmerd gir bærekraftig reduksjon av lakselus påslag Lars H. Stien, Tim Dempster, Samantha Bui og Frode Oppedal Snorkelmerd er en ny miljøvennlig metode for å redusere påslag av lakselus. Tre forsøk er gjennomført med bidrag fra næring og forskningsråd. Prinsipielt innebærer metoden å holde laksen unna overflatevannet hvor tettheten av lakseluslarver er størst. Ett tak av not monteres på 3 m dyp og en liten åpning ( snorkel ) til overflaten gir laksen adgang til å fylle luft i svømmeblæren. Telling av lus hver tredje uke viste reduksjon på henholdsvis 80, 84, 71, 84 og 66 % på kystlokalitet om sommeren med liten fisk (100-600 g), og 65, 24, 42 og 54 % på kystlokalitet med slaktestørrelse fisk (2,2-4,4 kg) om høsten. I periodene med lavest reduksjon i lusepåslag hadde værforholdene ført til at det ble dannet et brakkvannslag, og at luselarvene dermed posisjonerte seg dypere. Dette samsvarer med at det var ingen forskjell i lusepåslag med stabilt brakkvannslag tilsvarende snorkelens dybde på fjordlokalitet om vinteren med mellomstor fisk (1,4-2,2 kg). Det er sannsynlig at en dypere snorkel i fjorder vil gi redusert påslag og at dypere snorkel ved kystlokaliteter vil gi enda lavere lusepåslag. Dette bør undersøkes i videre forsøk. Produksjonsparametere som appetitt, atferd, vekst og kondisjon var tilnærmet normal hos den store fisken som ble oppdrettet på kommersiell tetthet og med tilstrekkelig utfôring. Den lille fisken med snorkel hadde dødelighet på 4,5 % sammenlignet med 9,5 % i kontroll, samt færre taperfisk. Metoden ser meget lovende ut, er forebyggende, bruker ingen kjemikalier, utnytter laksens naturlige atferd og kan være aktuell for de fleste oppdrettsanlegg. Prosjektnummer: Prosjektleder: Prosjektansvarlig institusjon: Samarbeidende institusjoner: Program/finansieringskilde: FHF 900884/ Forskningsrådet 6020267-2 CREATE ReduceLICE Frode Oppedal Havforskningsinstituttet Egersund Net, Universitetet i Melbourne FHF/ Forskningsrådet - senter for forskningsdrevet innovasjon 98
Fiskevelferd og vannkvalitet i lukket merd Arve Nilsen 1, Asbjørn Bergheim 2, Martin Haugmo Iversen 3 1 :Veterinærinstituttet, 2 :IRIS, 3 : Universitetet i Nordland Utvikling av ny teknologi for produksjon av laks (Salmo salar) i lukkede merder plassert i sjø har vært mye omtalt i media de siste par årene. Slik produksjon har først og fremst vært tenkt til produksjon av såkalt post-smolt, fra utsett i sjø og fram til ett kilo, men produksjon av laks av slaktestørrelse har også vært forsøkt. Selv om det er konstruert flere ulike typer av slike lukkede systemer, vil de biologiske fordelene og utfordringene kunne være nært beslektet, uavhengig av teknologiske forskjeller i merdkonstruksjon. Vi har fulgt produksjonen av laks i lukkede presenningsmerder fra mai 2012, gjennom tre ulike prosjektfaser og tre versjoner / generasjoner av merdteknologi. Vi har kartlagt lusetall, vekst, forekomst av ytre skader, dødelighet, gjellekvalitet og plasmakortisol. De lukkede merdene har hatt volum fra 1550 til 2850 m 3, og har vært fulgt opp med parallelle grupper i åpne merder (notposer). Vann til lukket merd ble pumpet inn fra 25 meters dyp, uten filtrering eller desinfeksjon. Etter tre forsøksrunder har vi ikke sett påslag av lakselus (L.salmonis) eller skottelus (C.elongatus) i lukket merd, med unntak av etter flytting / splitting i oktober 2012. Lusetallet gikk raskt ned igjen og det kan se ut til at smitten skyldtes inntak av overflatevann ved flyttinga, og at i en lukket merd vil eventuelle lus som slipper inn ikke ha mulighet til formering og nysmitte av fisken i anlegget. I åpen merd ble det registrert jevnlige lusepåslag, det ble gjennomført 6 lusebehandlinger på vårfisken fra utsett og til slakt (15 mnd), den siste i brønnbåten på vei til slakteriet. På høstfisken ble det gjort 6 lusebehandlinger i åpen merd fra utsett til slakting januar 2014.Vinteren 2012-2013 var svært kald, og temperaturen på vannet fra overflaten og ned til 25 meter var i perioder under 2 ºC. I lukket merd med S0 ble det en dødelighet på totalt 14,5% der størsteparten skyldtes vintersår (Moritella viscosa, Tenacibaculum sp., Vibrio sp.) og etter hvert også pinner. I lukket merd med S1 og i de to åpne referansemerdene (merd 4 og 6) var dødeligheten lavere (3,7 5,7 %), og forekomsten av vintersår mer sporadisk. Vi legger også fram de siste resultatene fra kartlegging av vannkvalitet og slam i forsøkene som ble satt i gang januar 2014. Erfaringene fra alle undersøkelsene av fiskevelferd og vannkvalitet viser at produksjon av laks i lukket merd kan gi helsemessige og kvalitetsmessige fordeler, men at det også er noen viktige utfordringer som må løses sammenlignet med drift i vanlige åpne merder. Prosjektnummer: Prosjektleder: Arve Nilsen Prosjektansvarlig institusjon: Veterinærinstituttet Samarbeidende institusjoner: Universitetet i Nordland, IRIS Program/Finansieringskilde: Innovasjon Norge / Skattefunn 99