Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering?
Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen? Litt om sorteringsteknologiene Begrensninger og utfordringer Planer om sorteringsanlegg for restavfall forjærregionen Diskusjon
Kildesorteringens historie Norge fra ca. 1990 og utover: Glassemballasje Papir/papp Batterier Drikkekartonger Metallemballasje Bioavfall EE-avfall Plastemballasje Dunker, containere, sekker, spann, esker Produsentansvar og etablering av returselskap. Hvert selskap ønsket sin «forsyningslinje», med utgangspunkt i husholdningen.
Gjesdal - En skikkelig kildesorteringskommune! Fem beholder-system: Fire dunker for hhv. restavfall, papir/papp/drikkekartong, bioavfall og glass/metall. En sekk for plastemballasje.
Gjesdal (forts.) Resultater (kg/innbygger i 2011): sortert i restavfall Rest: 124 kg --- Bio: 120 kg 27 kg P/P/K: 75 kg 10 kg G/M-emb.: 22 kg 4 kg Plastemb.: 19 kg 16 kg Utsorteringsandel totalt: 70,4% (av 417 kg/innb.)
Kommentar: God fysisk tilrettelegging gir gode kildesorteringsresultater! Hva er prisen? Har vi plass til dette? (Gjesdal vs. Oslo) Fortsatt en del gjenvinnbart igjen i restavfallet.
Sentralsortering: I begynnelsen var fiaskoen. ReO-anlegget i Oslo 1985-1988 Fra NOU 1995:4 Virkemidler i miljøpolitikken: «I 1970- og 80-årene ble det satset noe midler på oppbygging av sentralanlegg for sortering og kompostering. Det ble gitt statlig investeringsstøtte til etablering av Resirkuleringsanlegget i Oslo (ReO), som var et sentralsorteringsanlegg for usortert avfall. Anlegget skulle sortere ut papir, plast og metaller. Det viste seg imidlertid at anlegget ikke kunne produsere god nok kvalitet på sluttproduktene, med det resultat at anlegget gikk konkurs.»
ReO-anlegget (forts.) «Basert på disse og lignende erfaringer er det bred enighet om at avfallet må sorteres ved kilden for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på avfallet som ressurs og råstoff for nye produkter.» (NOU 1995:4) Mental effekt av en negativ erfaring: Dette går ikke! Og dette kommer ikke til å fungere i fremtiden heller!
Sorteringsteknologi-utviklingen Sortering av «gul sekk» i Tyskland siden 1991: Fra manuell sortering til mer og mer automatisering. 2002/2003: Forsøk med «gult i grått»: Emballasje tilbake inn i restavfallet.
På vei til maskinell sortering Også avfall fra Norge sorteres mer og mer maskinelt (ettersortering / finsortering): Papir/papp/dr.kartonger, glass/metall, plast «Optibag» Magnetseparering før eller etter forbrenning «BioSep»-forbehandling av matavfall NB! Før eller senere havner alt gjenvinningsavfall i maskiner, ofte i maskiner som sorterer vekk det som ikke passer (negativ sortering).
Sorteringsanlegg for blandet avfall / restavfall? Det ser ut som om land i Sør- og Øst-Europa som henger etter på avfallsfronten, nå hopper over et utviklingstrinn, nemlig kildesortering! Kypros, Polen, Spania, Russland I Norge: ROAF, Follo Ren, IVAR
Sorteringsanlegg for restavfall på Kypros
Sorteringsteknologi Fysisk-mekanisk: Diverse kverner og sikter (trommel, vind), ballistiske separatorer, magnet, eddy current (virvelstrøm, induksjon), vannbad Sensorer: NIR, røntgen, laser, UV, radar, termografi, optisk/farge (ccd), seismikk/akustikk,
Begrensninger / utfordringer 1 < 60 mm = lite sorterbart Alltid noe som følger med under utsorteringen som ikke skulle vært med. Svart = vanskelig å identifisere, det samme gjelder gjennomsiktige ting (glass). Noen ting knuses lett i mottaket (under poseåpning, kverning). En trenger store mengder avfall for behandling for at dyre maskiner skal lønne seg.
Begrensninger / utfordringer 2 Støv, småbiter (forsøpling), lukt, støy. Driftsavbrudd i ett ledd fører til stans i hele kjeden. Alt må ligge separat på bånd. Kverning og risting kan ødelegge produktene. Vi er i dette landet ikke lenger vant til å ha skitne arbeidsplasser, og hvor noen skal gjøre skitne, enkle jobber.
Kvalitet på output-materialene Mål for output: salgbare produkter eller produkter som har vesentlig lavere kostnad enn forbrenning. Tilgrising som problem? - Eller er kanskje produktenes kompleksitet et større problem? Det trengs bedre design for resirkulering! (C2C)
Utviklingen har bare begynt! Det forskes og utvikles utrolig mye på dette feltet! Eksempel: Finsk plukke-robot! (ZenRobotics)
Sorteringsanlegg som ledd i en foredlingskjede Økonomisk spørsmål: Hvor langt bør en drive finsortering, vasking, granulering mm. på ett og samme sted? Flere kaskader/trinn av sortering: Mindre mengder utsortert (blandings)materiale går til et annet, mer spesialisert anlegg. Rammebetingelsene kan endre seg fort i markedet.
Case: Sorteringsanlegg for restavfall i IVAR-regionen
Noen rammedata, skisseprosjekt Planlagt beliggenhet: På Forus, rett ved siden av forbrenningsanleggene. Kapasitet: 50.000 tonn/år, ved ett skift. Kostnad: 125 mill. kr (pluss ev. plastforedling: 31,5 mill. kr). Utsortering av PE-folie, PE-, PP- og PET-hardplast papir, papp, drikkekartonger Trevirke Magnetiske og ikke-magnetiske metaller
Anleggets økonomi Tonn-kostnad (gate fee) for restavfall levert inn i sorteringsanlegget, inkl. plastbearbeiding og inkl. forbrenning av sorteringsrest: Ved lave råvarepriser: 838,- Ved middels råvarepriser: 676,- Ved høye råvarepriser: 603,- (Forbrenningspris i dag: kr 990,- pr. tonn) Netto klimagevinst, målt i kr: 4,7 mill. kr årlig.
Hva skal oppnås? Økning av andel utsortert materiale fra husholdningsavfall - fra i dag ca. 64%, til ca. 75%. Lavere renovasjonspris. Forenkling av innbyggernes avfallshåndtering. For Stavanger: Å unngå innføring av enda en henteordning (for plastemballasje).
Hva ligger i restavfallet? Tall for IVAR-regionen, plukkanalyse 2011 (kg pr. innbygger og år) Plast: 20,8 (derav emballasje: 18,2) PPK: 12,8 (derav amballasje: 7,7) Metall: 5,7 (derav emballasje: 3,2) Glass: 4,6 (derav emballasje: 3,8) Tekstiler: 7,5
Endringer og besparelser på innsamlingssiden (Stavanger) Omlegging av returpunkt-systemet til kun å samle inn glass (ikke plast, ikke metall): Besparelse på kr 55,- pr. tonn restavfall. Ikke-innføring av egen henteordning for plast: Besparelse på kr 158,- pr. tonn restavfall. Nedgravde containere: Spart ekstra-investering på ca. 1,7 mill. kr årlig.
Den vanskelige psykologien... For de fleste innbyggerne er kildesortering ikke bare meningsfult, men meningsdannende. Folk flest føler de gjør noe konkret for miljøet (på lik linje med bruk av sparedusj og det å slå av lyset...). Kommuner, avfallsselskap og miljøorganisajsoner har preket kildesortering i 20 år. Å signalisere endret kurs og anbefale «alt i én dunk», sitter langt inne.
Hva vil folk helst ha? 100 Total Sandnes Stavanger 80 60 40 48 53 46 42 45 39 20 9 8 10 0 Henteordning for plast Sorteringsanlegg IKKE LES; Vet ikke % av respondenter Base Totalt = 266 Base Sandnes = 102 Base Stavanger = 164
Et lite tankeeksperiment: Kostnad ved sortering hjemme? Dersom et sorteringsanlegg sparte 10 minutter pr. uke pr. husholdning i tidsbruk på kildesortering...... ville det tilsvare 466.300 timer/år i Stavanger. Statens veivesens håndbok nr. 140 (konsekvensanalyser) har som laveste målte tidsbrukskostnad kr 36,-/time (høyeste: 291,-) Dette tilsvarer en tidsbesparelsesverdi på 16,8 mill. kroner, bare i Stavanger.
Hva endrer seg (ikke) for befolkningen i Stavanger? Plast- og metallemballasje fra returpunkt og over til restavfall. Muligens også drikkekartonger fra papirdunk til restavfallsdunk. Kun glass til returpunkt. Fortsatt bio og papir/papp i egne beholdere. (Altså fortsatt 3-dunk-system!!!) Tilsammen ikke mer enn 900 tonn (av 52.000 tonn) som flyttes!
Behov for informasjon og motivasjon Fare for at folk får inntrykk av at alt skal i én dunk, og at man trenger ikke lenger å bry seg i det hele tatt. Budskapet: Konsentrér deg på de viktige sorteringsjobbene! Hvordan få folk til å «tenke sorteringsmaskin»? Nye krav til husstandene ang. restavfall: tørt - løst - flatt.
Bør vi slutte å kildesortere? Nei! Men vi kan gjøre hverdagen enklere for folk flest, og samtidig kan både befolkningen og vi renovatører bli mer effektive ved å ta i bruk de teknologiske mulighetene som finnes. Generelt: Det vil komme mer industriell og mer kommersiell tenkning inn i vårt arbeid.
PS. Jeg kildesorterer fortsatt...... og tar mine vinkorker med til Tyskland.