Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge

DN-utredning 1-2010 Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge

Mulige effekter av etablering av stillehavs østers (Crassostrea gigas) i Norge DN-utredning 1-2010 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Januar 2010 Antall sider: 19 Emneord: Stillehavsøsters, Crassostrea gigas, introdusert art, miljøeffekter Keywords: Pacific oyster, Crassostrea gigas, alien species, environmental effects Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning 2010. Sluttrapport prosjekt: Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge. DN-utredning 1-2010 Forfattere: Torjan Bodvin¹, Pia Norling², Anke Weber Smit², Anders Jelmert¹ og Eivind Oug² ¹Havforskningsinstituttet ²Norsk institutt for vannforskning (NIVA) EKSTRAKT: Stillehavsøstes er en fremmed art som har etablert seg i våre farvann de siste årene og som har vist en urovekkende rask økning i antall og utbredelse. Denne rapporten ser på mulige effekter av den økende mengden stillehavsøsters basert på erfaringer fra andre land som har hatt denne fremmede arten i flere år. Vi kan forvente oss relativt store endringer i den øvre delen av kyst sonen langs deler av norskekysten. Endringene kan komme raskt fordi arten har et stort reproduksjonspotensiale og vokser fort når forholdene er gunstige. Arten har i andre land vist seg å fortrenge blåskjell, forringe kvaliteten på badestrender og redusere mattilgangen for vadefugler i strandsonen. I tillegg er det en viss risiko for at stillehavsøstersen kan fortrenge den truede stedegne arten flatøsters fra enkelte lokaliteter. ABSTRACT: The Pacific oyster is an alien species that has been established in Norwegian waters in the last few years, showing a rapid growth in both number and abundance. This report has focused on the possible effects of the increasing amount of pacific oyster based on experiences from other nations. We may expect rather dramatic changes in the upper coastal zone in restricted parts of our coast, and they may appear rapidly, due to the combination of high growth and high reproductive potential of the species under favourable conditions. In other countries, the species has shown to supersede blue mussel beds and thereby reducing the food availability for birds. It has also reduced the quality of beaches, and here in Norway there is also a risk that the Pacific oyster can become a competitor to our native species: The European oyster, an species listed in The endangered species list. Forside: Torjan Bodvin ISBN (Trykt): 978-82-7072-131-3 ISBN (PDF): 978-82-7072-145-0 ISSN (Trykt): 0804-1504 ISSN (PDF): 1891-4616 Layout: Guri Jermstad AS

Sammendrag Informasjonen fra internasjonal litteratur samt kontakter med svenske og tyske kollegaer viser at en kan forvente relativt store endringer i den øvre delen av kystsonen på deler av norskekysten. Hvor store deler av kysten som vil kunne bli påvirket er umulig å si da vi verken har detaljert kunnskap om nåværende spredning og heller ikke kjenner detaljert til hvilke grenseverdier en kan operere med når det gjelder oppformering. Imidlertid er det dokumentert et enormt reproduksjonspotensiale under gunstige forhold og en meget sterk vekst. Det er også dokumentert at stillehavsøstersen kan bli opp mot 30 år. I tillegg viser observasjoner at stillehavsøstersen både tåler å ligge tørt i flere timer eksponert for sollys samt også fryse inn i is i perioder på flere uker. Dermed kan et fåtall skjell som ved en tilfeldighet er kommet til et område raskt legge grunnlag for store populasjoner. I og med at det allerede er funnet enkeltskjell på Vestlandet, er det pr i dag ikke noe som tilsier at en ikke kan få en etablering på store deler av Vestlandet. En kan heller ikke utelukke en spredning videre nordover. Erfaringene fra Sverige viser at overgangen fra funn av enkeltskjell til store revformasjoner kan gå svært raskt. Med de observasjonene vi allerede har fra norskekysten tilsier dette at vi allerede i 2010 kan ha etablert de første østersrevene i Norge. Når det gjelder tiltak, har man benyttet alt fra bulldozer til plukking av enkeltindivid. Siden et fåtall skjell på kort tid under gunstige forhold synes å kunne produsere et stort antall yngel, er sannsynligvis en utrydning av arten en umulighet. Skulle en imidlertid få en invasjon i for eksempel flatøsters-forekomstene i Arendal (utgjør ca 80 % av den norske bestanden), vil plukking av stillehavsøsters kunne være et aktuelt tiltak. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. 3

Innhold 1 Innledning...5 2 Status for stillehavsøsters i Norge og Sverige...6 2.1 Stillehavsøsters i Norge...6 2.2 Sverige...8 3 Biologiske og økologiske konsekvenser av etablering av stillehavsøsters i Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland...9 3.1 Sverige...9 3.2 Danmark...10 3.3 Tyskland og Nederland (Vadehavet)...11 4 Biologiske og økologiske konsekvenser av etablering av stillehavsøsters i Norge...14 4.1 Overgroing av blåskjellbanker...14 4.2 Konkurranse med flatøsters...15 4.3 Fremtidig utforminger av habitater/effekt på friluftsliv...15 5 Oppsummering - og hva så?...16 Referanser...17 Takk...17 4

1 Innledning Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) ble første gang introdusert til Europa i 1964 av hollandske østersoppdrettere som importerte den fra Britisk Columbia til Oosterschelde. Siden er den gjentatte ganger introdusert til Europa, blant annet fra Japan. Etter introduksjonen har østersen spredt seg til nærliggende områder i Vadehavet, men lenge bare i form av sporadiske forekomster. Etter 2002 har det vært en sterk økning av bestanden i Vadehavet samtidig som østersen har bredt seg nordover. I Vadehavet danner østersen nå massive bunndekkende rev på lokaliteter som tidligere hadde blåskjellbanker og bløtbunn. Fra 2006 har østersen opptrådt i større forekomster på den svenske vestkysten. Fra 2007 har stillehavsøsters også blitt påvist på mange lokaliteter i Sør-Norge. Det har vært drevet oppdrett av stillehavsøsters i Norge siden midt på 1970-tallet. Aktiviteten har vært liten og spredt. Pr i dag foreligger det 10 konsesjoner på oppdrett av stillehavsøsters i Norge. Disse er fordelt med 1 i Aust-Agder, 2 i Rogaland, 3 i Hordaland, 2 i Sogn og Fjordane og 2 i Sør- Trøndelag. I tillegg er det gitt en rekke konsesjoner på østers uten at art er nærmere beskrevet. Så vidt Havforskningsinstituttet kjenner til, er disse konsesjonene i liten grad aktive. Stillehavsøsters er registrert på Norsk svarteliste 2007 som en høyrisiko-art. Det argumenteres med negativ effekt på naturlige habitater eller økosystem (Ra), negativ effekt på stedegne arter (Rb), negativ effekt på genetisk mangfold (Rc) og at arten er vektor for sykdom/parasitter (Rd). I EU-regulativ No 708/2007 av 11.06.2007 gjeldene for bruk av fremmede og lokalt utryddete arter i oppdrett heter det at stillehavsøsters IKKE skal anses som en introdusert art innenfor regulativets virkeområde. Det åpnes imidlertid for unntak dersom det kan føres vitenskapelig bevis for negative effekter. Frem til 2006 var det kun registrert 2 funn av frittlevende stillehavsøsters i Norge, ett i Hordaland (Tysnes) og ett i Telemark (Kragerø). I begge tilfeller mente man at dette var en konsekvens av lokal oppdrettsvirksomhet. I 2007 ble det i forbindelse med gjennomføring av det nasjonale programmet for kartlegging av marine naturtyper påvist flere større bestander i Vestfold. I 2008 påviste man ytterligere bestander i Vestfold, Telemark og Aust-Agder og i 2009 også i Østfold, Buskerud og Akershus. I mange av tilfellene ble det påvist flere generasjoner og på enkeltlokaliteter tettheter på opptil 5 skjell/m², samt bestander på mer enn 1000 individer. I tillegg er det gjort enkeltfunn i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Stillehavsøsters lever fastvokst til nesten en hver form for hardt substrat som fjell, steiner og skjell fra normal vannstand og ned til ca 1-1,5 m dyp under laveste lavvann. Primært finnes den på beskyttete lokaliteter. Sitter den på fjell, er ofte hele den ene skallhalvdelen murt fast til underlaget ( limpets ). Den finnes også på sand- og mudderbunn, men da festet til en liten stein eller et blåskjell (både levende og tomme skall). Når den fester seg på levende blåskjell vil den etter hvert omslutter hele skjellet og tilslutt kvele det. Gjennom dette prosjektet ønsker Direktoratet for naturforvaltning å få vurdert hvilke mulige effekter en etablering av stillehavsøsters i Norge kan ha på biologisk mangfold og habitatstruktur. 5

2 Status for stillehavsøsters i Norge og Sverige I Norge har en liten erfaring med stillehavsøsters. For å få et best mulig grunnlag for å vurdere mulige konsekvenser av en bred etablering av arten i Norge, har vi i tillegg til å oppdatere dataene for vår egen kyst, laget en status for tilstanden også i Sverige. I tillegg omtales forholdene i Danmark, Tyskland og Nederland under kapittel 3 ( Biologiske og økologiske konsekvenser av etablering av stillehavsøsters i Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland ). 2.1 Stillehavsøsters i Norge I norske farvann er det foreløpig registrert mer enn 50 lokaliteter hvor arten er påvist med sikkerhet. I tillegg foreligger det rapporter fra minst like mange lokaliteter som til nå ikke er verifiserte. I flere tilfeller består norske funn av enkeltsittende skjell. I Østfold er det påvist 2 lokaliteter med enkeltskjell, mens det i Oslofjordområdet er påvist 2 store lokaliteter i Frogn, 3 mindre lokaliteter like innenfor Drøbak-terskelen på Hurumsiden, en rekke lokaliteter i Tønsberg, Nøtterøy, Sande, Tjøme og ved Sandefjord. I Grenlandsområdet er det flere funn i Porsgrunn, Bamle og Kragerø. I Agderfylkene er det påvist en rekke lokaliteter i Aust-Agder med unntak av Lillesand, mens det foreløpig er kun meldt inn ett ikkeverifisert funn i Vest-Agder. På Vestlandet er det sikre funn av enkeltskjell på en lokalitet i Rogaland og minst 2 lokaliteter i Hordaland. Den ene lokaliteten i Hordaland, som er knyttet til tidligere oppdrett av stillehavsøsters, består av flere skjell. Områder som har vært undersøkt, men hvor det ikke har blitt funnet skjell omfatter indre Oslofjord innenfor Håøya. Den største populasjonen er påvist i Tromlingesundet (Arendal kommune) i tilknytning til en stor blåskjellbanke på ca 0,5 m dyp (se bilde 1). Her er det > 1.000 individer. Bilde 1. Tromlingesund. Foto: Norge Digital/Sigurd Espeland Det er funnet ytterligere en større bestand i Arendal (Hovekilen, > 500 individer), samt i Grimstad, Sandefjord, Tjøme og Frogn. Ubekreftete rapporter fra Tjøme fra den første, store lokaliteten som ble påvist der i 2008, tyder på en rask vekst. Det foreligger imidlertid ingen verifiserte data på vekst eller formering fra norske farvann. I Norge finnes stillehavsøsters primært på blåskjellbanker, i hvert fall når det gjelder større bestander. I tillegg finner en noe mer spredte forekomster på hardbunn der stillehavsøstersen ofte fester seg med hele underskallet til fjellet/steinen ( limpit ). Det er nesten ikke registrert tilfeller i Norge der skjellene er grodd fast til hverandre og viser tegn til 6

Bilde 2. Overlapp i utbredelse mellom stillehavsøsters og flatøsters. Foto: T. Bodvin å danne rev. Tvert i mot finner en i utgangspunktet stille havsøstersen relativt jevnt spredd ut i strandsonen med høyest tetthet der det er blåskjell. Det er imidlertid kommet ikke-verifiserte rapporter i 2009 fra en av de første lokalitetene som ble registrert om sammenvokste stillehavsøsters. Stillehavsøsters forekommer langs vår kyst fra omkring middelvannstand og ned til ca 1,5 m dyp. Hovedmengden er imidlertid påvist i de øvre 50 cm. Det er derfor i liten grad observert interaksjoner mellom stillehavsøsters og flatøsters, som hovedsakelig forekommer dypere. Et unntak er imidlertid en lokalitet i Grimstad kommune hvor begge artene forekommer ved siden av hverandre (Nørholmkilen, se bilde 2). I tillegg er flatøsters observert ved middelvannsstand i Farsund der den hadde festet hele underskjellet til fjellet, slik en også finner stillehavsøsters. Bilde 3. Stillehavsøsters på fjell. Foto: T. Bodvin 7

Bilde 4. Tetthet 5-10 skjell/m². Foto: T. Bodvin. Vadehavet, 1.000/m². Foto: A. Markert Det er til nå observert tettheter på 5-10 skjell/m² (bilde 4). Det er ikke gjennomført systematiske registreringer av tetthet i Norge. I Sverige er det registrert tettheter på >400/m² og i Vadehavet på >1.000/m². 2.2 Sverige I Sverige ble stillehavsøsters funnet første gang i 2006. Siden har man sett en rask etablering langs store deler av vestkysten, fra Falkenberg i sør og opp til Dynekilen i nord. De største og tetteste bestandene finnes i den nordre delen, i området rundt Lysekil og Strömstad. Tettheten varierte sterkt med en gjennomsnittstetthet på 1,07 skjell/ m² og en maks på 505 skjell/m² (Wrange et al. 2009). Stillehavsøstersen har etablert seg i hele skjær gården, både i de indre og i de ytre områdene med de største forekomstene i mellomskjær gården (Nyberg pers.kom. 2009). Stillehavsøstersen lever fra middelvannstand og ned til ca 1 m dyp. Den fore trekker grunne, beskyttete viker og smale sund med god vanngjennomstrømning, dvs samme habitat som blåskjell trives i. Den forekommer på mange forskjellige bunnsubstrater, alt fra levende/døde blåskjell, yngelsamlere for blåskjell, steiner, klipper og skjellsand til badebrygger, bøyer og peler (Wrange 2008). Revformasjoner er observert på et fåtall lokaliteter, og da ofte i forbindelse med kanaler eller sund med god vanngjennomstrømning (Wrange 2008). Kartleggingen for perioden 2007-2009 viser at Stillehavsøsters fortsatt sprer seg i svenske farvann og at tilveksten er god. På mange lokaliteter finnes tettheter på >50 individer/m², og på enkelte steder >400 individer/m² (Wrange 2008). I 2009 ble det gjennomført detaljerte undersøkelser i to områder i nordre delen av vestkysten (Strømstad og Lysekil) med båt. Det ble da funnet stillehavsøsters på 139 av 205 besøkte lokaliteter (Nyberg, pers kom 2009). På de fleste lokalitetene fant man flere størrelsesklasser av østers, men på enkelte steder ble det bare funnet små individer, noe som tyder på at en fortsatt har en spredning av stillehavsøsters til nye lokaliteter (Nyberg pers.kom. 2009). Yngel av stillehavsøsters har blitt observert på flere steder i 2008 og 2009, og de fleste lokaliteter har hatt rekruttering (ettårige individer) både i 2007 og 2008 (Nyberg, pers kom 2009). Imidlertid ble det i 2009 funnet svært få ettårige individer i det sydligste området og på mange lokaliteter ble det ikke funnet årsyngel i det hele tatt. Mortaliteten er meget lav på de fleste lokaliteter, men ca 10 % av bestanden på klipper i sydligste området ble funnet døde i 2009. På en blåskjellsbanke ved Tjärnö viste det seg at 10 dagers tørrlegging i -5 C til -14 C i februar 2009 ga få døde stillehavsøsters, men et stort antall døde blåskjell (Nyberg pers.kom. 2009). 8

3 Biologiske og økologiske konsekvenser av etablering av stillehavsøsters i Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland 3.1 Sverige I Sverige har tette bestander av stillehavsøsters i hovedsak blitt funnet på grunne blåskjellsbanker i smale beskyttede sund og i grunne viker med skjellsand. Stillehavsøstersen fortrenger blåskjell ved å sette seg fast på blåskjellskallene, konkurrere om føde og vokse over blåskjellet (Norling 2009). Da stillehavsøsters vokser mye fortere enn blåskjell (ca 2 cm fra mai til august, rapportert om 10 cm på et år), kan dette skje svært raskt (Norling upublisert). Dermed kveler stillehavsøstersen blåskjellet og forvandler blåskjellsbanken til et østersrev. Revformasjoner er observert på flere lokaliteter langs den svenske vestkysten, ofte i forbindelse med kanaler eller sund med god vanngjennomstrømning. På enkelte steder har vannsirkulasjonen avtatt p.g.a. stillehavsøsters-populasjonen, noe som har ført til økt sedimentasjon (Norling pers obs 2008). Stillehavsøstersen har også etablert seg i vannsonen på klipper og stein hvor tang ikke dekker substratet. Tette blæretangsbelter ser ut til å hindre kolonisering (Nyberg, pers kom 2009). Det nye hardbunns-habitatet som stillehavs østersen gir opphav til, har betydning for det biologiske mangfold. Blåskjellsbanker, som er assosierte med høy biodiversitet (ofte mer enn 50 småarter av virvelløse dyr), kommer med stor sannsynlighet til å bli påvirket (Norling 2009). Stillehavsøsters har få predatorer i svenske vann. Fugler som måker ser ut til å være en av de viktigste, da større mengder tomme skjell av stillehavsøsters er blitt funnet på klipper på mange lokaliteter hvor måker samles. Gråmåke (Larus argentatus) har på flere steder i nordre Bohuslän blitt rapportert til å ha spist minst 10 000 individer av stillehavsøsters (Nyberg, pers kom 2009). Dersom denne adferden sprer seg til fugler langs hele kysten, kan det få en merkbar betydning for østersens populasjonsutvikling. Under vann ser det ikke ut til at voksne stillehavsøsters har noen effektive fiender, men i laboratoriestudier har man funnet at taskekrabbe Cancer pagurus kan knuse Stillehavsøsters med ca 7 cm skjellengd. Strandkrabbe Carcinus maenas ikke kan åpne adulte stillehavsøsters (Norling unpublished). Andre mulige predatorer på østersyngel er kutlingene Pomatoschistus microps and P. minutus, and unge flatfisk av artene skrubbe, rødspette og tungeflyndre. Når det gjelder mulig konkurranse mellom stillehavsøsters og flatøsters (Ostrea edulis L.), finnes det ingen tydelige indikasjoner på dette fra svenske farvann. Artene forekommer ofte i samme habitat, men nesten aldri på samme dyp. I forbindelse med kartleggingen i 2009 fant man stillehavsøsters blant flatøsters på 3-4 m dyp på en lokalitet (Nyberg, pers kom 2009). På enkelte stillehavsøsterlokaliteter har flatøsters blitt funnet på opp til 50 cm djup, men det er kun observert et tilfelle av påvekst av stillehavsøsters på flatøsters (Nyberg pers.med. 2009). Det er imidlertid mulig at stillehavsøsters kan bli et problem for eventuell oppdrett av flatøsters ved å feste seg på oppdrettsutstyr (kurver etc) og ved fødekonkurranse (Wrange 2008). Stillehavsøsters kan også skape problemer for turistnæringen og friluftslivet ved at klipper, badeplasser og badestiger blir mer utilgjengelige når de skarpe stillehavsøstersene etablerer seg der. I Sverige har i tillegg sandstrender med innslag av skjellsand og stein blitt mer vanskelig tilgjengelige på enkelte steder langs vestkysten etter at stillehavsøstersen har etablert seg. På enkelte steder har lokalbefolkningen ryddet stranden for østers for å kunne bade, og på et sted har man startet å bruke badesko for ikke å skjære seg på de skarpe østersene (Nyberg, pers. kom. 2009). For småbåtliv finnes det antydninger til at østersrev kan redusere seilingsdypet i trange sund. Enkelte tilfeller av påvekst av stillehavsøsters på båtskrog er også rapportert. 9

3.2 Danmark I Danmark finner en hovedsakelig stillehavsøsters i dansk del av Vadehavet og i Limfjorden der det på 1980-tallet ble gjennomført forsøk med oppdrett av importerte stillehavsøsters. I Limfjorden ble unge, viltlevende stillehavsøsters observert første gang omkring 2002-2003. I 2007 ble det gjennomført en kartlegging der en fant en gjennomsnittlig østerstetthet på 0,98 individer/ m 2. På enkelte lokaliteter ble det funnet opptil 6,05 individer/m 2 med begynnende revstrukturer (Christensen & Elmedal 2007). Man fant også at lokaliseringen tydelig hadde sammenheng med substratsammensetning og temperatur. Østersen forekom særlig i grunne viker der substratet var sammensatt av sediment, stein og skjell, slik at larvene hadde noe å feste seg til ved bunnedslag. Dybdeutbredelsen ser ut til å være knyttet til temperaturforholdene, slik at østersen foretrekker høyere temperatur på grunnere vann. Høyere vanntemperaturer om sommeren i Limfjorden har vært fordelaktig for reproduksjonen (Christensen & Elmerdahl 2007). I den danske delen av Vadehavet ble viltlevende stillehavsøsters første gang observert i 1996 (Kristensen & Pihl 2007). Utviklingen i tetthet er først undersøkt de seneste år, da man erfarte at bestanden var stigende. Biomassen har i løpet av de siste tre årene nesten fordoblet seg hvert år, og denne utviklingen ser ut til å fortsette. Fra 2006 til 2007 økte biomassen fra ca 3.300 tonn til ca 6.300 tonn. Forutsatt denne utviklingen, var bestanden i den danske del av Vadehavet i 2008 på omkring 11.900 tonn (Kristensen & Pihl 2008). Tette, store revstrukturer er funnet på mange steder på grunt vann. I danske Vadehavet har stillehav s- østersen i hovedsak etablert seg på blåskjellbanker hvor den synes å fortrenge blåskjellene. Flere av blåskjell bankene i tidevannssonen er i ferd med å bli overvokst, for eksempelt på Skellod der stillehavsøstersen nå er helt dominerende (<90 %). Dette betraktes lokalt som en alvorlig trussel mot fisket etter blåskjell i området. I tillegg til bankene i tidevannssonen, har man nå også observert at østersen brer seg til sublitorale områder (Kristensen & Pihl 2008). Ien forsøksperiode i forbindelse med åpning av blåskjellfisket i 2008 er det gitt pålegg om at fiskere må levere og selge bifanget stillehavsøsters. De revdannende stillehavsøstersene, som er vokst sammen, kan imidlertid skape problemer da de i stor utstrekning vil være uegnet til fersk-konsum. Dersom blåskjellbankene utkonkurreres av stillehavsøsters, vil det kunne skape store problemer for en del fuglearter som har blåskjell som næring, for eksempel ærfugl (Somateria mollissima), tjeld (Haematopus ostralegus) og gråmåke (Larus argentatus). Stillehavsøsters synes ikke å være i direkte konkurranse om plass med flatøsters i Limfjorden, da habitatene i liten grad overlapper (Christensen & Elmedal 2007). Stillehavsøsters og flatøsters er observert i samme område, men stillehavsøstersen finnes grunnere. Gjennomsnittlig starter stillehavsøstersen på 0.20 ± 0.11 m dyp, mens flatøsters starter lengre ute på 0.43 ± 0.12 m dyp (Christensen & Elmedal 2007). Stillehavsøsters finnes fra tidevannssonen og reduseres i antall med økende dyp, mens flatøsters først er observert på dyp som sannsynligvis ikke blir eksponert for luft ved lavvann. På nåværende tidspunkt synes det ikke å være direkte konkurranse mellom de to artene, men på sikt kan stillehavsøsters spre seg dypere, noe som er observert i Vadehavet (Diederich 2006, Kristensen og & Pihl 2008). I Limfjorden er myndighetene forpliktet til å gripe inn for at bevare og beskytte områder som er klassifisert som Natura 2000-områder, inklusive unike arter og naturtyper. I tillegg finnes det viktige områder med blåskjell og naturlige flatøsters som man vil beskytte. Derfor er det utarbeidet en handlingsplan for stillehavsøsters (Christensen & Elmedal 2007). Ut over effekter på naturforholdene har man observert at stillehavsøsters kan ha betydning for rekreasjon. Skallene er meget skarpe, og det er derfor stor risiko for at man kan komme til å skjære seg, hvis man trår på eller på annen måte kommer i kontakt med dem. I Limfjorden har man helt nylig funnet en introdusert østers-boresnegl, Ocinebrellus inornatus som er en kjent predator på stillehavsøsters fra Japan (Glenner pers kom 2009). Denne arten har sannsynligvis fulgt med som blindpassasjer og kan ha stor effekt på stillehavsøsters-populasjonen. Hvorvidt denne arten kan angripe andre arter som blåskjell og flatøsters er ikke kjent. 10

3.3 Tyskland og Nederland (Vadehavet) Virkningene av stillehavsøstersen i Nederland og Tyskland kan vanskelig betraktes separat for landene fordi Vadehavet er et stort sammenhengende åpent system hvor de enkelte områdene influerer på hverandre i betydelig grad. Dette gjør at det er ønskelig i dette kapitlet å inkludere en del som omhandler økosystemet i Vadehavet som en helhet. Stillehavsøstersen ble innført til Oosterschelde i Nederland tidlig på 1960-tallet (Nehring 2006). I 1983 ble de første forvillede individene observert ved øya Texel i Vadehavet, men det er først etter år 2000 en har sett en sterk økning i bestanden av stillehavs østers. Områder med tette bestander (blåskjellbanker, hardbunn) har økt betydelig i de siste årene, også områder som tidligere hadde bløtbunn. Stillehavsøstersen danner massive rev i alle deler av Vadehavet. Den totale biomassen i tidevannssonen av hele Vadehavet har økt til omkring 61.000 tonn våtvekt i 2006 (Nederland 20.510, Nedersaksen 22.747, Schleswig-Holstein: 14.481; Danmark: 3289). Nyere data fra danske deler av Vadehavet tyder på en 3-dobling av biomasse de siste 2-3 årene. I mange områder har stillehavsøstersen overgrodd tidligere blåskjellbanker og danner nå tette og kraftige rev. Tettheten i revene er omkring 1000 østers m -2 med en middelbiomasse på 30 to 50 kg m -2 levendevekt. Stillehavsøstersen bunnslår på fast underlag som er av begrenset forekomst i Vadehavet. Ofte fester de seg til rur, blåskjell og døde muslingskall. Videre danner stillehavs østersen sitt eget substrat ved at østerslarver synes å foretrekke individer av egen art for å bunnslå seg, slik at de bygger opp massive klumper ettersom flere østerslarver bunnslår på de voksne skjellene. Saltholdighet synes ikke å påvirke fordelingen av stillehavs østersen i Vadehavet i vesentlig grad. Reproduksjonen til stillehavsøstersen i Vadehavet er sterkt korrelert til sommertemperaturer. De høye sommertemperaturene i de siste 10-12 årene har blitt sett på som en hovedfaktor for økningen i bestanden. Noen få dager i juli og august med vanntemperaturer over 18-20 C kan utløse reproduksjonen. På den annen side er stillehavsøstersen i stand til å overleve kalde vintre bedre enn hva som tidligere var antatt. Massedødelighet av stillehavsøsters har blitt observert tidvis i grunne bukter og havneområder på ettersommeren etter larvenedslag (når kondisjonen til østersen er lav). Dette er mest sannsynlig forårsaket av lokale forhold som nedsatt vannutskiftning. Stillehavsøstersen har nesten ingen naturlige fiender i Vadehavet. Men predasjon fra fugl som tjeld og sildemåke har blitt observert. Så langt har verken sjøstjerner, strandkrabber, fugler eller parasitter gitt så høy dødelighet at det har kunnet stoppe eller redusere bestandsveksten. Den observerte bestandsutviklingen antas å ha blitt påskyndet av en forlengelse av planteplanktonoppblomstringer til sensommeren, som spesielt forsterker bunnslåing av østerslarver. På den annen side har våroppblomstringen av planteplankton forekommet senere på året (som følge av økt beitetrykk i milde vintre), som har gitt mindre føde til blåskjell, hjerteskjell og østersjømusling i deres reproduktive perioder. På basis av erfaringene fra den nederlandske deltaregionen (Oosterschelde), hvor stillehavsøstersen har hatt en kontinuerlig økning i de siste 30 år, kan det for ventes at spredningen i Vadehavet vil fortsette videre. Klimaendringer vil videre forsterke spredningen av stillehavsøstersen. Mildere vintre forventes å ha negativ innvirkning på reproduksjonen til blåskjell og andre muslinger fordi predatorer som strandkrabber og reker kommer inn på tidevannsflatene tidligere om våren og beiter kraftig på muslingyngelen. På den annen side er østersgytingen begunstiget av varme somr. I den varme sommeren 2006 var det et sterkt nedslag av østerslarver i hele Vadehavet, og videre spredning og økt tetthet og biomasse må forventes. Spørsmålene om stedegne blåskjell vil forsvinne fra Vadehavet som følge aveta bleringen av stillehavs østersen eller om en sameksistens av blåskjell og stillehavsøsters er mulig, kan ikke besvares så langt. I framtiden vil alle tre typer av skjellbanker kunne finnes: Blåskjellbanker, østersbanker (rev) og blandede banker. Det er flere eksempler på sameksistens av blåskjell og østers i blandede banker. I det nederlandske Vadehavet har blåskjell re-etablert en sterk bestand i de seneste årene (Markert et al. 2009). Hvis tilstrekkelig mange blåskjellyngel lykkes i å bunnslå, kan nye banker utvikles og blåskjellbanker kan finnes sammen med østersrev. Frem til nå har artssammensetningen av fauna tilknyttet østersrevene ikke vært mye forskjellig fra det som finnes i blåskjellbanker. Det er ikke påvist negative effekter på biodiversitet, men dominansforholdene i den assosierte faunaen har endret seg. De fleste artene av fugl synes å være i stand til å tilpasse seg framveksten av østersrevene fordi de hovedsakelig ernærer seg på den assosierte faunaen, slik som mark og strandkrabber. Fugler med fødepreferanse for blåskjell, som ærfugl og tjeld, kan ikke bruke østers som næringskilde. 11

I Oosterschelde (SV Nederland) ble det foretatt et forvaltningsrettet forsøk ved å fjerne 50 hektar østers rev i mars 2006. Virkningene for sedimentering og bunndyrsamfunn (infauna) på forsøksfeltet og referanseområder ble også undersøkt. Den foreløpige rapporten (Wijsman et al. 2006) fastslo at fjerningen var effektiv. Østersrevene hadde muddersedimenter med høyere organisk innhold som viste seg i det tilknyttede bunndyrsamfunnet (høyere diversitet, karakterisert av flerbørstemark, tifotkreps og amfipoder (tanglopper)). Fjernning av østersen ledet til sandige sedimenter med lavere diversitet (flere bløtdyr). En negative bieffekt kan oppstå ved at bunnfaunaen kveles i områder hvor den fjernede østersen dumpes. Negative konsekvenser for rekreasjon kan forventes fordi østersskjellene er skarpe med den følge at bade gjester og andre kan bli skadet. Dette vil imidler tid være begrenset til noen få områder. Spredningen av stillehavsøstersen vil ha noen virkninger for blåskjellfiske fordi blandede banker med blåskjell og østers ikke kan utnyttes. For tiden er det ingen gode data om dette. Det er bare begrenset interesse for fiske på stillehavsøsters ettersom vill østers er av lav kommersiell verdi. Fra Nederland rapporteres det også om mulige positive effekter av stillehavsøsters. Økningen av blåskjellbanker i de senere årene synes å være knyttet til at skallrester og fragmenter av østers på sandbunn utgjør et godt substrat for nedslag av larver av blåskjell. Bestandene av blåskjell har vært sterkt overbeskattet og stedvis helt nedfisket. Videre synes østersrevene å være et godt habitat for strandkrabber Carcinus maenas, strandsnegl Littorina littorea, skall-lus og enkelte fisk. Faktisk kan revene gi strandfisk beskyttelse fordi lokale fiskere holder seg borte fra revområdene av hensyn til fare for skader på garn og annen redskap. Det forventes også at ålegras kan begunstiges i beskyttede områder av revene hvor østersen har en vesentlig bølgedempende virkning (Cadeé 2007). Betydningsfulle arter som har vært overbeskattet eller påvirket av habitatinngrep kan derved få mulighet til å komme tilbake. I hvilken grad dette også har positive virkninger for assosierte arter er lite ukjent. Undersøkelser fra 30-tallet i områder som den gang hadde sterke bestander av flatøsters, indikerte svært høyt mangfold av børstemark, krepsdyr og muslinger (208 arter) selv om flatøstersen allerede da var høyt utnyttet (Cadée 2007). Fra Nederland rapporteres det også om mulige positive effekter av stillehavsøsters. Økningen av blåskjellbanker i de senere årene synes å være knyttet til at skallrester og fragmenter av østers på sandbunn utgjør et godt substrat for nedslag av larver av blåskjell. Bestandene av blåskjell har vært sterkt overbeskattet og stedvis helt nedfisket. Videre synes østersrevene å være et godt habitat for strandkrabber Carcinus maenas,strandsnegl Littorina littorea, skall-lus og enkelte fisk. Faktisk kan revene gi strandfisk beskyttelse fordi lokale fiskere holder seg borte fra revområdene av hensyn til fare for skader på garn og annen redskap. Det forventes også at ålegras kan begunstiges i beskyttede områder av revene hvor østersen har en vesentlig bølgedempende virkning (Cadeé 2007). Betydningsfulle arter som har vært overbeskattet eller påvirket av habitatinngrep kan derved få mulighet til å komme tilbake. I hvilken grad dette også har positive virkninger for assosierte arter er lite ukjent. Undersøkelser fra 30-tallet i områder som den gang hadde sterke bestander av flatøsters, indikerte svært høyt mangfold av børstemark, krepsdyr og muslinger (208 arter) selv om flatøstersen allerede da var høyt utnyttet (Cadée 2007). 12

Figur 1. Invasjonsveier for stillehavsøster i Oosterschelde og Vadehavet (Reis et al. 2005). 27års-middel (1981-2007) av overflatestrøm fra en ROMS-simulering med 4 km horisontal oppløsning. 13

4 Biologiske og økologiske konsekvenser av etablering av stillehavsøsters i Norge Som det fremgår av statusrapportene for Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige er det betydelige effekter av etableringen av stillehavsøsters i disse områdene. Noen av erfaringene er felles for alle områder mens andre kun gjelder spesielle lokaliteter. I denne rapporten legges det størst vekt på erfaringene fra Sverige, men det trekkes også veksler på de mer prinsipielle forhold fra de andre landene. Følgende effekter er vurdert: Overgroing av blåskjellbanker/effekt på diversitet og produksjon Konkurranse med flatøsters Fremtidig utforming av habitater/effekt på friluftsliv Sammenlignet med Nederland, Tyskland og Danmark består norske kystområder av mye hardbunn. Det er ikke klart i hvor stor grad stillehavsøstersen vil kunne etablere seg på hardbunn, men erfaringene fra Sverige og rapportene om norske funn til nå, tyder ikke på at hardbunnsområder er spesielt attraktive. Kanskje kan dette ha sammenheng med at stillehavsøstersen ikke klarer å etablere seg der det er et utviklet algedekke. Det er i denne omgang kommet med noen ideer til aktuelle tiltak. Imidlertid er det i Norge et altfor dårlig datagrunnlag til å komme med forslag til konkrete tiltak. 4.1 Overgroing av blåskjellbanker Blåskjellbanker er en relativt lite utbredt naturtype langs norskekysten, i hvert fall i sammenligning med Vadehavet. På noen lokaliteter har imidlertid denne naturtypen en nøkkelfunksjon p.g.a. høy diversitet og produksjon. Det er ikke tilfeldig at viktige lokaliteter for vade- og andefugler svært ofte er knyttet til blåskjellbanker. Nedenfor er det vist eksempler på blåskjellbanker ved Hovekilen (Arendal kommune) og byfjorden i Tønsberg. Som det fremgår av rapportene ovenfor, er det ikke klart hvilke effekter overgroing av blåskjellbanker vil kunne ha. Enkelte undersøkelser hevder at en får en kraftig reduksjon i diversitet og produksjon mens andre hevder at en kun får mindre endringer. Rapportene fra Nederland synes å indikere at høy biodiversitet kan opprettholdes, men det påpekes at dominansforhold (viktige arter) kan endre seg. Alle er imidlertid enige om at for blåskjellspisende fugl som ærfugl og tjeld vil effekten kunne være stor. Det synes imidlertid å være behov for å få Bilde 5. Blåskjellbanke i Hovekilen, Arendal kommune. Foto: T. Bodvin. Byfjorden, Tønsberg kommune. Foto: Norge Digital 14

dokumentert denne type effekter i vår region, da data fra de enorme arealene i Vadehavet i liten grad kan anvendes i Sverige og Norge. Fra Norge finnes det svært lite kunnskap om hvilke arter som forekommer som assosiert fauna i blåskjellbankene og som potensielt vil være utsatt ved overgroing. 4.2 Konkurranse med flatøsters Så langt er det ikke dokumentert direkte konkurranse om habitat mellom flatøsters og stillehavsøsters i regionen. Imidlertid er det påvist 2 lokaliteter i Norge der de fysiske forhold ligger til rette for at en slik konkurranse kan oppstå ved at begge arter er funnet på samme lokalitet og dyp. Med sin svært raske vekst og sin store reproduksjon i vellykkete år, kan en tenke seg en meget rask overtakelse av stillehavsøstersen. 4.3 Fremtidig utforminger av habitater/effekt på friluftsliv Stillehavsøstersen har vist stor evne til reproduksjon i gode år der yngel formelig dekker alle tilgjengelige overflater, enten det er blåskjellbanker, steiner, grus eller båtmotorer. Tilsvarende er også observert for flatøsters i Tvedestrand kommune på 1990-tallet uten at en etter det fant noen dramatisk økning i bestanden av flat østers. Det er imidlertid klart at der stillehavsøstersen etablerer seg, har den en dominerende påvirkning på habitatet. Dette er samtidig de arealene som i størst grad benyttes til friluftsliv. Det er registrert svært negative effekter i forhold til badeliv på den svenske vestkysten og det er ingen grunn til å tro at en ikke får tilsvarende effekter langs vår kystlinje. Bilde 6. Nedslag av stillehavsøsters. Foto: Lars-Ove Loo 15

5 Oppsummering - og hva så? Informasjonen fra internasjonal litteratur samt kontakter med svenske og tyske kollegaer viser at en kan forvente relativt store endringer i den øvre delen av kystsonen på deler av norskekysten. Hvor store deler av kysten som vil kunne bli påvirket er umulig å si da vi verken har detaljert kunnskap om nåværende spredning og heller ikke kjenner detaljert til hvilke grenseverdier en kan operere med når det gjelder oppformering. Imidlertid er det dokumentert et enormt reproduksjonspotensiale under gunstige forhold og en meget sterk vekst. Det er også dokumentert at stillehavsøstersen kan bli opp mot 30 år (Nehring 2006). I tillegg viser observasjoner at stillehavsøstersen både tåler å ligge tørt i flere timer eksponert for sollys samt også fryse inn i is i perioder på flere uker. Dermed kan et fåtall skjell som ved en tilfeldighet er kommet til et område raskt legge grunnlag for store populasjoner. I og med at det allerede er funnet enkeltskjell på Vestlandet, er det pr i dag ikke noe som tilsier at en ikke kan få en etablering på store deler av Vestlandet. En kan heller ikke utelukke en spredning videre nordover. I land som Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige er det etablert store programmer for kartlegging av utbredelse av stillehavsøsters samt effekt på det lokale og regionale biologiske mangfold. Erfaringene fra Sverige viser at overgangen fra funn av enkeltskjell til store revformasjoner kan gå svært raskt. Med de observasjonene vi allerede har fra norskekysten tilsier dette at vi allerede i 2010 kan ha etablert de første østersrevene i Norge. I Sverige er det nå etablert et større oppfølgingsprosjekt for stillehavsøsters på oppdrag fra Naturvårdsverket. Dette prosjektet ledes av personell fra Universitetet i Gøteborg/Tjärnö Forskningsstasjon. Etter samtaler med våre svenske kollegaer synes det gunstig for norsk overvåking av stillehavsøstersen å henge seg på det svenske prosjektet for å trekke maksimalt på deres kompetanse og erfaring. Med tanke på Vestlandet (og eventuelt Nord-Norge) må man imidlertid passe på å ta hensyn til de spesielle forhold en her kan forvente. Når det gjelder tiltak, har man benyttet alt fra bulldozer til plukking av enkeltindivid. Siden et fåtall skjell på kort tid under gunstige forhold synes å kunne produsere et stort antall yngel, er sannsynligvis en utrydning av arten en umulighet. Skulle en imidlertid få en invasjon i for eksempel flatøstersforekomstene i Arendal (utgjør ca 80 % av den norske bestanden), vil plukking av stillehavsøsters kunne være et aktuelt tiltak. 16

Referanser Bodvin, T, Hauge, M & Jelmert, A. 2009. Stillehavsøstersen er på fremmarsj. Havforskningsnytt nr. 17-2009. 2 s. Cadée, GC. 2007. In: Koos Dijksterhuis: Japanse oester baat Waddenzee toch. Publisert 12. april 2007, modifisert 22. august 2008. NRC Handelsblad. (http://www.nrc.nl/wetenschap/article1787606.ece/ Japanse_oester_baat_Waddenzee_toch). Christensen, H.T. & Elmedahl, I. 2007. Den invasive stillehavsøsters, Crassostrea gigas, i Limfjorden - inddragelse af borgere og interessenter i forslag til en forvaltningsplan. DFU-rapport nr. 170-07, ISBN: 978-87-7481-033-9. Diederich, S. 2006. High survival and growth rates of introduced Pacific oysters may cause restrictions on habitat use by native mussels in the Wadden Sea. J Exp Mar Biol Ecol 328:211-227. Kristensen, P.S. & Pihl, N.J. 2008. Blåmuslinge- og stillehavsøstersbestanden i det danske Vadehav efteråret 2007. DTU Aqua-rapport nr. 181-08, ISBN: 978-87-7481-064-3. Markert, A. & Wehrmann, A. 2009. The prominence of native blue mussels as ecosystem engineers in the intertidal flats of the Wadden Sea is replaced by alien oysters: status quo of system change. 12 th International Scientific Wadden Sea Symposium 2009, Wilhelmshaven, 30.03.-03.04.2009. Nehring, S. (2006): NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Crassostrea gigas. From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis. org, 11.09.2009. Norling, P. 2009. Importance of blue mussels for biodiversity and ecosystem functioning in subtidal habitats. Ph D thesis. Department of Systems ecology. Stockholm University. Reise, K., Dankers, N. & Essink, K. 2005. Introduced species In: Wadden Sea Status Report 2004, Wadden Sea Ecosystem no 19:155-161. Wrange, A-L.2008. Undersøkning av det japanska jätteostronet (Crassostrea gigas) längs den svenska västkusten 2007-2008. Rapport Universitetet i Gøteborg. 24 s. Wrange, A.-L., Valero, J., Harkestad, L.S., Strand, Ø., Lindegarth, S., Christensen, H.T., Dolmer, P., Kristensen, P.S. & Mortensen, S.. 2009. Massive settlements of the Pacific oyster, Crassostres gigas, in Scandinavia. Biol. Invations. 10.1007/s10530-009-9535-z, 8 s. Takk En stor takk til Henrik Glenner (Universitetet i Bergen), Anna-Lisa Wrange, Carlo Nyberg og Susanne Lindegarth (Universitetet i Gøteborg) samt Alexandra Markert (Senckenberg Institute, Dept. for Marine Research (Wilhelmshaven, Germany)) for hjelp og oppdatert informasjon. 17

DN-utredning oversikt 2010 1-2010: Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge 2009 6-2009: Overvåkning av fjellvegetasjon sommeren 2008 (GLORIA-prosjketet) 5-2009: Bleka i Byglandsfjorden bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering 1999-2008 4-2009: Moderne hjorteviltforvaltning med ny virkemiddelbruk mot 2015 3-2009: Utvikling av tradisjonelle kulturlandskaper i Barentregionen KNP-modellen 2-2009: GMO Assessment in Norway as Compared to EU Procedures: Societal Utility and Sustainable Development 1-2009: Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Hordaland med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald 2008 10-2008: Klima og effekter på økosystemer og biologisk mangfold -scenario stølslandskapet i Valdres 9-2008: Nå eller aldri for Vossolaksen - anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer 8-2008: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2007 7-2008: Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris. - Rapport fra ekspertgruppe 6-2008: Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Sogn og Fjordane Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald 5-2008: Bestandsstatus for laks i Norge. Prognoser for 2008. Rapport fra arbeidsgruppe 4-2008: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultur landskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder, med en vurdering av kunnskapsstatus 3-2008: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Buskerud med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold 2-2008: Nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i havområder og Arktis Forslag til overvåkingselementer, lokalisering og kostnadsoverslag 1-2008: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og Romsdal og Oppdal, med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold 2007 4-2007: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Rogaland med en vurdering av kunnskapsstatus - Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold 3-2007: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2006 2-2007: Bestandsstatus for laks 2007. Rapport fra arbeidsgruppe 1-2007: Den norske våtmarksarven. Styrket forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre vernede våtmarker i Norge. Tiltaksplan 2007-2010

KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2, postadresse: 7485 Trondheim, tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, e-post: postmottak@dirnat.no, www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende etat, underlagt Miljøverndepartementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt. Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljø problemer. Direktoratet for naturforvaltning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen.