fokus NR 1/2008/DESEMBER Klok av skade

europharma fokus NR 1/2008/DESEMBER Klok av skade For fire år siden var færøysk oppdrett nærmest utradert som følge av ILA. Etter en bemerkelsesverdig snuoperasjon eksisterer det i dag knapt sykdom og dødelighet i merdene. side 4 Torsk med turbo side 16 Stress og dødelighet side 20 Den engstelige forbrukeren side 22 europharma fokus 1/2008 1

Leder Fag først NR 1/2008/DESEMBER Etter oppstarten av Europharma i 1996 har målet vårt vært å bli oppdrettsnæringens totalleverandør innen fiskehelse. Dette er en formålsparagraf som betyr mer enn at vi skal selge produkter. Vi skal samtidig være en formidler av fagkunnskap til næringen, og det er dette som er tanken bak Europharma Fokus som du nå leser første utgave av. Ambisjonen er å levere noe annet enn et tradisjonelt kundeblad der utgiveren skryter uhemmet av egne produkter og egen fortreffelighet. Vi vil bidra med noe litt mer substansielt. Derfor er vi glade for at dyktige forskere og fagpersoner har sagt seg villige til å bidra med fagartikler til magasinet vårt, og vi vil i tillegg presentere egenproduserte artikler som går i dybden i aktuelle problemstillinger for næringen. Slik sett vil vi forsøke å presentere både breddekompetansen og spisskompetansen, begge deler essensielt for en næring der etablerte sannheter har en overraskende lav halveringstid. Det var ikke mange som for 20 år siden trodde man i en og samme vaksine kunne beskytte fisken mot syv forskjellige sykdommer, men forskning og erfaring har g jort det mulig. Samtidig er ikke oppdrettsnæringen eldre enn at den knapt har passert startstreken. Som biologisk industri har næringen et konstant behov for faglig oppdatering og utvikling. For barnesykdommene florerer fortsatt. Første utgave av Europharma Fokus tar deg med til Færøyene. I en 11-siders artikkel forteller vi historien om ILA på Færøyene, hvordan sykdommen utraderte næringen fullstendig på begynnelsen av 2000-tallet og hvordan oppdrettere og fagmyndigheter i fellesskap nå ser ut til å ha knekket ILA-koden med en kombinasjon av streng regulering, screening og vaksinering. Mattilsynet og den norske oppdrettsnæringen kan trolig lære mye av Færøyene. Det er i det hele tatt bemerkelsesverdig hvor lite vi lærer av hverandre. Aktørene som g jennomlevde krisen på Færøyene er neppe overrasket over den katastrofale sykdomsutviklingen som nå utspiller seg i Chile. Elementære forebyggingstiltak som andre oppdrettsnasjoner har innført for lenge siden, er først nå i ferd med å bli implementert i Chile. Oppdrettsnæringens stadig tilbakevendende kardinalfeil tendensen til å sette profitt foran fag og fornuft rammer Chile hardt nå. Trøsten får være at det er mulig å begynne på nytt, og å lykkes godt med det. God lesning! Jim Roger Nordly, Europharma Utgiver: Europharma AS Lufthavnveien 11, 8370 Leknes Tlf: 76 06 09 30 Org.nr: 964 873 755 Redaksjon: Informasjonsrådgiver Øystein Bie Pettersen Tlf: 76 06 09 38 Mob: 913 85 465 obp@nordly.no Trykk og design: Forretningstrykk AS 2 europharma fokus 1/2008

Innhold 2 Leder aktuelt 4 Snuoperasjonen: ILA på Færøyene Les hele historien om hvordan ILA utraderte næringen tidlig på 2000-tallet, og hvordan samarbeid mellom myndigheter og oppdrettere har skapt oppsiktsvekkende resultater i ettertid. 15 Risikabel transport Mattilsynets Martin Binde karakteriserer brønnbåttransport som et svakt punkt i norsk oppdrettsnæring, men tror ikke færøymodellen nødvendigvis er svaret. 16 Torsk med turbo På Færøyene vokser oppdrettstorsken like raskt som laksen. Kan suksessen eksporteres? ifølge fagfolk 19 Per Gunnar Fjelldal: Ryggdeformasjoner hos oppdrettsfisk 20 Martin Iversen: Betydningen av stress i smoltproduksjon 22 Thor Øivind Jensen: Forbrukerutfordringer for oppdrettsnæringen 25 ABC: Vaksinebehandling europharma nyheter 26 Supersmolt forlenger smoltvinduet 27 Ny frisk etter brannen 27 Erobrer hele lakseverdenen 28 Rogninnlegget Om utgiver Europharma: Europharma AS er Norges ledende grossist og totalleverandør av vaksiner og fiskehelseprodukter til oppdrettsnæringen. Hovedkontoret ligger i Lofoten og distribusjonen foregår ut fra selskapets lager i Bærum. Europharma har i en årrekke drevet samme type virksomhet i Chile, og etablerte nylig nye avdelinger også i USA, Canada og Skottland. Selskapet er del av Nordly-konsernet og inngår slik sett i et bredt kompetansemiljø. Europharma har søsterselskaper innen blant annet forskning og utvikling, fôrproduksjon og logistikk. europharma fokus 1/2008 3

Snuoperasjonen Etter at ILA på det nærmeste utslettet den færøyske fiskeoppdretten på begynnelsen av 2000-tallet, har næringen nå g jenoppstått med verdens strengeste regelverk og resultater så oppsiktsvekkende gode at Færøyene med god grunn kan kalles verdensmestere i fiskeoppdrett. 4 europharma fokus 1/2008

europharma fokus 1/2008 5

Øystein Bie Pettersen tekst/foto Færøyene. 1400 kvadratkilometer med værbitte fjellformasjoner spredt over 18 øyer midt mellom Skottland og Island. 48.000 mennesker og en næringsmessig avhengighet av fiskeri og havbruk som ikke på noen måte kan utlignes av de vel 70.000 sauene som g jør sitt til at det ikke finnes en eneste viltvoksende buskvekst mellom Enniberg i nord og Akraberg i sør. Når fiskeriene svikter på Færøyene, da er det krise på Færøyene. Fiskeoppdretten var således tiltenkt å bidra til å g jøre øynasjonen litt mindre avhengig av naturens skiftende luner. Fiskeoppdretten skulle paradoksalt nok gi stabilitet, der de tradisjonelle fiskeriene var mer prisgitt uforutsigbare endringer i bestand og innsig. I sosialdemokratisk ånd ble konsesjoner delt ut over en lav sko. Alle skulle få del i eventyret. På starten av 90-tallet fantes det nærmere 70 anlegg, med like mange eiere, spredt rundt i de 25 brukbare oppdrettsfjordene på Færøyene. Lovverk og reguleringer fantes nesten ikke. I etterpåklokskapens lys var det en oppskrift på katastrofe. Og katastrofen kom. Først i 1992 da ikke bare fiskeoppdretten, men mer eller mindre hele den færøyske staten gikk konkurs. Situasjonen var ikke ulik den man ser på Island i dag, men på Færøyene skyldtes den en kombinasjon av slepphendthet med statlige garantier sammenstilt med krise i de tradisjonelle fiskeriene og sviktende laksepriser. Folk mistet hus og hjem, og en ikke ubetydelig andel av befolkningen flyktet landet og prøvde lykken i fastlandseuropa. De små og kapitalsvake oppdrettssel- skapene, som allerede slet med sykdomsproblemer, gikk konkurs unna for unna. Det ville de nok g jort før eller senere uansett, for oppdrettsnæringen på Færøyene kunne på denne tiden knapt kalles bærekraftig. -I en og samme fjord kunne det være tre ulike anlegg med opp til tre ulike generasjoner hver. Det kunne altså være så mye som ni fiskegrupper i én fjord. Brakklegging eksisterte ikke, beskriver Atli Gregersen. Han er en av de virkelige veteranene i den færøyske næringen, har kommet helskinnet ut av begge de to store nedturene, og eier i dag tre konsesjoner g jennom selskapet Luna. Gregersen er også nestleder i den færøyske oppdrettsforeningen som - Gode forhold: De færøyske oppdrettsfjordene er relativt korte og åpne. Det betyr at enkelte lokaliteter er værutsatte, men Færøyene ligger midt i Atlanterhavet og vannutskiftningen er ekstremt god. I tillegg er vanntemperaturene gunstige og stabile. 6 europharma fokus 1/2008

Veteran: Atli Gregersen kom seg helskinnet g jennom begge de to store krisene i færøysk oppdrett og eier i dag Luna, et av seks g jenværende oppdrettsselskap på Færøyene. tross en krympende medlemsmasse etter som årene har gått - har spilt og spiller en svært sentral rolle i utformingen av rammebetingelsene næringen lever under i dag. For ulikt det som har vært tendensen i Norge, der nye forordninger og reguleringer fra Mattilsynet ofte møtes med protest og skyttergravstaktikk, har de færøyske oppdretterne selv vært pådrivere og initiativtakere til noen av de strengeste reglene som de nå selv lever etter. Etter annus horribilis i 1992 var det liten uenighet om at det nå var nødvendig å g jøre noe med tettheten mellom anleggene. Retningslinjen ble som følger: Én fjord, ett anlegg, én eier. Og hvis 1992 var helvete, tok det ikke lang tid før man ig jen hørte englesangen i de færøyske oppdrettsfjordene. Noen kom i gang ig jen allerede året etter, og nøt godt av stabile og gode laksepriser. Næringen gikk fra 0 til 100 på no time. Men det var mørke skyer i horisonten. Sykdomsproblemene ble etter hvert vanskelige å hanskes med. Hitrasykdommen forsvant nærmest over natta som følge av vaksine, mens Bacterial Kidney Disease (BKD) og et tiltagende luseproblem vedvarte. Uroen spredte seg i Oppdrettsforeningen. Omfattende: Spredningen av ILA fra år 2000 til 2005. -Lakselus er etter min mening ofte et forvarsel om at noe er alvorlig galt. Vi visste det var ILA i Norge, og at Færøyene erfaringsmessig har fått de samme sykdommene man har hatt i Norge, bare et par år etter. Vi var ikke forberedt på en slik utfordring, og det veterinære lovverket vårt var totalt mangelfullt. Derfor tok Oppdrettsforeningen allerede i 1998 initiativ til å g jøre noe med det, forteller Atli Gregersen. Oppdretterne satte seg ned sammen med myndighetene og ba om å bli regulert, og kom selv med konkrete forslag til regelverk. Av ulike grunner forelå likevel ikke den nye driftsforskriften før julen 2003. Da var allerede hele Færøyene infisert av ILA. Fuglafjørdur mars 2000. ILA påvises for første gang. Uten tvil en dårlig nyhet for næringen, men på dette tidspunktet var det ingen som i sine villeste fantasier hadde sett for seg at det skulle bli så ille som det etter hvert ble. Året etter fikk fem nye anlegg ILA, i 2002 ytterligere fem, i 2003 ti anlegg spredt over hele øygruppen og 2004 ble det konstatert ILA ved hele 11 anlegg. Katastrofen var komplett, konkursene florerte og det ble dette året kun satt ut små mengder fisk ved et par lokaliteter. -I begynnelsen var man ikke så redd for ILA. Mange tenkte at dette går greit. Vi bare produserer stor smolt og reduserer tiden den trenger å stå i sjøen. Kanskje kunne vi greid å stanse den negative europharma fokus 1/2008 7

Sårbart: Hovedstaden Tórshavn er som resten av Færøyene bygget opp på inntekter fra fiskeri og havbruk. En så ensidig økonomi gir sårbarhet for svingninger. utviklingen om vi hadde kommet raskere i gang med bekjempelsestiltak. Det gikk jo faktisk tre år fra vi fikk ILA til den nye forskriften forelå, og den kom først etter at næringen hadde presset på og presset på, sier Atli Gregersen. Han mener Føre var: Fiskeveterinær Peter Østergård mener det vil være fornuftig å fortsette vaksineringen mot ILA, selv om man foreløpig ikke vet om vaksinen har noen effekt. myndighetene sviktet i forhold til å sette nok ressurser inn på å få jobben g jort. På slutten av 90-tallet var det kun én mann, landsveterinæren, som hadde ansvar for fiskehelse på Færøyene. Han ble på toppen av det hele alvorlig syk. I begynnelsen var planen mer eller mindre å oversette og vedta det norske regelverket, men oppdraget ble endret etter hvert. Veso ble i år 2000 hyret inn for å lage en rapport og et foreslått regelverk basert på forholdene på Færøyene. Og den kom altså først i 2003. To år før ble fiskeveterinær Peter Østergård ansatt hos landsveterinæren og senere plassert inn under Heilsufrødiliga starvstovan, det færøyske Mattilsynet. Østergård skulle ha ansvar for tilsyn og lab-virksomhet, men ble en altmuligmann med mye forvaltningsansvar i den pressede ressurssituasjonen. Østergård mener ressurssituasjonen i fiskeriforvaltningen var et stort problem, og noe som bidro til en forsinket respons i forhold til ILA. For det var mye å ta tak i. Mangelen på generasjonsskille var et stort problem. I enkelte fjorder hadde det ikke vært g jennomført brakklegging på 18 år, blodvanndryppende trailere med slaktefisk passerte vanntilførselen til smoltanlegg der man på toppen av det hele også drev med stamfisk, brønnbåter gikk inn og ut av fjordene med åpne ventiler og selv om slakteriene var rimelig oppegående var de ifølge Østergård ikke gode nok. -Forvaltningen var ikke tøff nok i begynnelsen, erkjenner han i dag. Det med generasjonsskille kunne vi fått inn enda tidligere. I enkelte tilfeller ble det nok tatt litt for mye hensyn til oppdretterne. Forskriften som kom i 2003 strammet en del inn, men fremdeles var det slik at liten ILA-fisk kunne få stå i havet i opp til seks måneder. Det ville ikke vært aktuelt ved et eventuelt utbrudd i dag. I 8 europharma fokus 1/2008

2005 kom ILA-forskriften som skrudde reguleringsregimet såpass til at det nå samlet sett må kunne anses å være verdens strengeste. Ved klinisk påvisning av ILA skal fiskens saneres bort i løpet av 14 dager, og ved subklinisk påvisning (uten dødelighet) skal fisken ut i løpet av en måned. I tillegg lever den færøyske oppdrettsnæringen med et regelsett som definitivt må kunne sies å ta forebygging og smittespredning på alvor. Noen eksempler: All in all out. Og som i Norge skal en lokalitet alltid ligge brakk i to måneder før ny fisk settes ut. Forskjellen er at det på Færøyene er mye større avstand mellom anleggene enn det er i deler av Norge. Minimum fem kilometer skal det være mellom anleggene som heller aldri ligger i samme fjord. Atlanterhavet sørger på denne måten for meget stor innblanding av friskt sjøvann mellom anleggene og minsker faren for smitte. Ikke at det er så mye fisk å kverne opp lenger på Færøyene. Da næringen kvittet seg med ILA og innførte sitt rigorøse regelverk, fikk man bukt med BKD og andre problemer i samme slengen. Det eksisterer knapt sykdom lenger i de færøyske oppdrettsfjordene, og det er langt mellom hver lakselus. Dødeligheten fra utsett til slakting ligger på mellom 2 og 5 prosent, og knallresultatene går ig jen hos samtlige av de seks g jenværende oppdrettsselskapene. Næringen som helhet oppgis å ha en g jennomsnittlig fôrfaktor på 1,1. -Branding av norsk laks g jorde at vi tidligere oppnådde lavere pris enn norske oppdrettere, men den tiden er over nå. Vi legger stor vekt på kvalitet, og har som mål at færøysk laks skal være et førstevalg i markedet, sier direktør i Vestlax, Frimund Hansen. Han medgir at han i starten var betenkt rundt kostnadene ved å skulle leve etter det færøyske regelverket. Overbevist: Direktør for Vestlax, Frimund Hansen, medgir å ha vært skeptisk til kostnadene ved innføringen av det strenge færøyske regelverket. Nå er han ikke i tvil om at det var verdt det. -Jeg var en av skeptikerne og tenkte at dette kom til å bli veldig dyrt, men i dag er det ingen som tenker slik. Mens vi slet med BKD og andre sykdommer på 90-tallet kunne vi ha en dødelighet på 25-30 prosent. Nå er det omtrent Nøtene skal reng jøres og desinfiseres mellom hvert utsett. På Færøyene er det etablert et sentralt notvaskeri som tar seg av den jobben. Landanleggene skal inng jerdes og utformes slik at de fungerer som en egen smittebarriere. Enhver form for håndtering og transport av fisken skal skje i lukkede system med oppsamling og desinfeksjon av blodvann. Brønnbåter skal aldri ha åpne ventiler. Hvert anlegg skal fungere som selvstendige enheter med egne folk og båter, for i størst mulig grad å hindre trafikk fra fjord til fjord. Død fisk skal kvernes opp og ensileres ute ved merden før den overføres til tanker på land. Eierskap i færøysk oppdrett Store endringer har skjedd på eiersiden i færøysk fiskeoppdrett. I 1990 opererte 63 selskaper i de færøyske fjordene. De fleste forsvant etter krisen i 1992, og i 1995 var 26 selskaper i drift på øynasjonen. Etter flere oppkjøp var tallet nede i 12 da ILA ble påvist i år 2000, og etter krisen sto seks selskaper ig jen. Dette er status også i dag, men mye kan tyde på at det ikke slutter der. Vestlax var blant selskapene som gikk helt i kne i forbindelse med ILA-katastrofen og ble overtatt av banken. Nylig ble selskapet solgt til to av eierne bak Faroe Salmon. Per i dag er det imidlertid ikke anledning for ett selskap å inneha mer enn 25 prosent av oppdrettslisensene, og de to selskapene vil av den grunn uansett bli drevet som separate enheter i tiden som kommer. Men det skal foreligge forslag om å øke eierskapsgrensen til 50 prosent, noe som vil åpne for en sammenslåing. -Det ligger i kortene at man nå vil jobbe for et større selskap som blir børsnotert på sikt, sier Vestlaxdirektør Frimund Hansen. Han spår at konsolideringen på eiersiden vil stanse opp når det er 3-4 oppdrettsselskaper ig jen på Færøyene. europharma fokus 1/2008 9

Nyvinning: Lunas mobile avlivingsenhet har g jort bruken av brønnbåt overflødig. ikke svinn i det hele tatt. Det ligger en kjempegod inntekt i det. Alt i alt tror jeg vi har tjent godt på den strenge reguleringen, sier han. Atli Gregersen i Luna ser det på samme måte: har en generell maksgrense på 25 kg per kubikk, g jelder dette kun for fisk over tre kilo på Færøyene. 10 kg per kubikk er maks for fisk opp til ett kilo, maks 15 kilo per kubikk er kravet for fisk på 1-2 kilo og 20 kg per kubikk er det g jeldende for fisk på 2-3 kilo. -Jeg betrakter forskriften som et minimumskrav, og prøver på ingen måte å legge meg så tett opp til myndighetenes begrensninger som mulig. Vi mener å se gode resultater av ikke å gå noe særlig over en tetthet på 17 kg per kubikk, sier Atli Gregersen i Luna. -Vi driver på en måte som er dyrere blant annet i form av lønninger og båter, og vi produserer kanskje litt mindre. Det vi får ig jen er mindre dødelighet, bedre vekst og lavere fôrfaktor, og det mer enn utligner kostnadene. Det gir ikke bare like bra, men faktisk bedre økonomi. Det er dyrt å fôre opp fisk som blir kastet. Det er nok en del businessfolk i oppdretten som er veldig opptatt av å tenke på antall båter og merder og lønninger, men slikt noe har begrenset verdi hvis man tøyer de biologiske grensene for langt, mener han. På Færøyene har det ikke bare blitt lengre mellom anleggene. Det har blitt lengre mellom merdene og lengre mellom fisken oppi merdene. Mens man i Norge Egen ILA-variant Myndighetene på Færøyene har g jennom laboratorieforsøk studert den færøyske ILA-varianten og sammenlignet den med funn fra Norge og Skottland. Funnene tyder på at de færøyske tilfellene rent utbruddsmessig ikke kan tilskrives verken norske eller skotske isolater. Fiskeveterinær Peter Østergård opplyser at viruset man fant i forbindelse med sykdomsutbruddene ser ut til å være en egen færøysk variant, forskjellig fra både norske og skotske isolater. Dette er basert på sekventering av hele virus-genomet. Ved sekventering av HPR-delen alene ser man litt større variasjon, og man finner her isolater som ligner på skotske virusstammer. Det g jelder særlig HPR-0 varianten. Så langt har man imidlertid ikke hatt mulighet til å g jøre en fullstendig sammenligning mellom færøysk og skotsk HPR-0 isolat ettersom helsekvensen av det skotske isolatet ikke er publisert. 10 europharma fokus 1/2008

Begynnelsen: Her i Fuglafjørdur kom det første utbruddet av ILA i år 2000. De neste registreringene skjedde i nabofjordene Oyndafjørdur og Funningsfjørdur, noe man tolker som et tegn på at ILA i hovedsak smitter horisontalt. europharma fokus 1/2008 11

Han anser at det er gode muligheter for produksjonsøkning på Færøyene uten å øke presset i merdene, ikke minst g jennom en mer effektiv produksjonssyklus der en sørger for å ha ferdig smolt klar for utsett så snart den to måneders brakkleggingsperioden er g jennomført. Luna har også gått helt bort fra bruk av brønnbåt. Når merder skal tømmes, taues de stille og fredelig inn mot land, der en mobil avlivingsstasjon står klar. Fisken pumpes direkte fra merdene og svømmer motstrøms framover til den får et automatisk slag i hodet og bløgges. Blodet havner i én tank og fisken i en annen, som deretter fraktes via landeveien til slakteriet. Når smolten skal ut i merdene blir den transportert til lokaliteten med bil, og videre med rør ut til merdene. -Jeg mener at i hovedsak skal man slett ikke bruke brønnbåt til smolttransport, og skal man bruke dem må i hvert fall ventilene være lukket. Det er i tillegg vanskelig å rense en brønnbåt skikkelig, og man kan ikke komme med smolt i en brønnbåt som har fraktet slaktefisk samme døgn. Selv om ingen kan bevise det fullt ut, var det helt tydelig at det skjedde glipper med brønnbåter i ILAperioden. Slike feil kjørte hele selskaper konkurs, sier Gregersen. Oppdrettsveteranen ser imidlertid ikke for seg at man i Norge kan basere seg på transport langs landeveien i samme grad som man g jør på Færøyene der avstandene er mye mindre. Brønnbåter må benyttes, men ifølge Gregersen på en annen måte, noe en desentralisert slakteristruktur ville bidratt til. -Med din erfaring fra ILA-katastrofen på Færøyene, hva tenker du om den nåværende situasjonen i Chile? -Jeg besøkte nylig Chile for første gang, og inntrykket er at Chile har en veldig lang vei å gå. Chilenerne må først g jøre Registrerer alt Kravene til rapportering er omfattende for færøyske oppdrettere, og informasjonsmengden som er i ferd med å bygge seg opp i kontrollverkets sentrale database kan bli verdifull. I likhet med sine norske kolleger sender færøyske oppdrettere månedlig inn data som beskriver situasjonen i merdene fra dag til dag. Informasjonsinnsamlingen er enda mer omfattende enn i Norge, og omfatter rapportering angående dødelighet, medisinering, fôr, temperatur, oksygeninnhold, vekst, biomasse og tetthet i merdene. -Tallene vil bli mer og mer interessante desto lenger vi samler dem inn. Vi kan koble informasjonen opp mot eksempelvis vær- og strømdata og oppdage viktige sammenhenger. Systemet gir oss samtidig en veldig god mulighet for å overvåke tilstanden i næringen, og være raskt ute med tiltak hvis man ser uheldige tendenser, sier Andrias Petersen i Heilsufrødiliga starvstovan, det færøyske Mattilsynet. Systemet har en egen benchmarkingfunksjon som gir oppdretterne jobben vi g jorde i 1992. Deretter må de g jennom prosessen vi g jennomførte i forbindelse med ILA-utbruddet. Jeg har sett at noen mener Chile vil være tilbake ig jen for fullt om et år. Det tror jeg ikke på. Etter min mening vil dette ta mange år, sier Gregersen. Mye går bra på Færøyene nå, men kunnskapen om hvor effektive de ulike tiltakene har vært for å hindre ny oppblomstring av både ILA og andre mulighet til å se hvordan de klarer seg sett i forhold til næringen for øvrig, noe som bidrar til en viss grad av intern konkurranse. Nå er en utviding av datainnsamlingen på trappene, for settefiskanleggene skal omfattes av lignende rapporteringskrav, noe som vil gi sporing helt tilbake til rognstadiet. En annen planlagt endring er innføring automatisk og web-basert behandling av søknader om transporttillatelse. All forflytning av fisk er søknadspliktig, og ved å koble en søkefunksjon opp mot et register for individuelt godkjente transportmidler håper en å spare både tid og papirarbeid. Samler trådene: Andrias Petersen i det færøyske Mattilsynet tror rapportering og informasjonsinnsamling kan bli viktig for å møte framtidige sykdomsutfordringer. sykdommer, er fortsatt mangelfull. ILA-vaksinen er naturligvis et sentralt punkt, og til dags dato aner man ikke om vaksinen overhodet har effekt. Vaksinasjonsprosjektet på Færøyene startet i 2005, og innebar at samtlige anlegg skulle vaksinere mot ILA samtidig som man alet opp uvaksinerte kontrollgrupper. Prosjektet skulle g jennomføres over tre produksjonssykluser, noe man per i dag er kommet godt over halvveis 12 europharma fokus 1/2008

Grundighet: Mellom hvert utsett skal nøtene vaskes og desinfiseres. På Færøyene er det etablert et sentralt notvaskeri som tar seg av den saken. med. Samtidig har det færøyske Mattilsynet lett systematisk etter ILA i fisken med månedlige prøveuttak. Hver måned tas det prøver av 80 laks fra hvert anlegg, og selv om resultatene i og for Matfar: Odd Eliassen leder fôrdivisjonen hos Havsbrun som leverer omtrent alt av fôr som brukes på Færøyene. seg er interessante, sier de lite om en eventuell effekt av vaksinen. Det som viser seg er at man fremdeles finner ILA i alt av fisk som vokser opp i de færøyske oppdrettsfjordene, dog i form av den kortkjedede og i seg selv ufarlige 0-varianten av viruset. Viruset dukker opp 6-7 måneder etter utsett, men fem måneder etter første påvisning finner man ikke lenger spor av ILA i fisken. Det samme er tilfelle både for den vaksinerte og den uvaksinerte fisken. Nå spør man seg om det kanskje alltid har vært slik på Færøyene, også før det muterte og farlige ILA-viruset dukket opp. Det får man trolig aldri svar på. Men oppdretternes viten om at det fremdeles er ILA i fjordene, selv om det er den ufarlige typen, holder dem på tå hev. -Når man vet at det er der ute, så g jør det oss mer obs på farene. Nå sjekker vi alt, hele tiden, sier Frimund Hansen i Vestlax. I Norge har man ikke datagrunnlag for å si om det også her forekommer syklisk tilbakevendende forekomster av ILAvarianten HPR-0. Det får man heller ikke svar på før det eventuelt g jennomføres testprogrammer med jevnlige uttak også i Norge. Teorien om at ILA i hovedsak smittes vertikalt er det de færreste på Færøyene som har den store troen på - av flere grunner. Først kom ILA til Fuglafjørdur, det neste utbruddet skjedde i nabofjorden Oyndafjørdur og det tredje dukket opp i Funningsfjørdur som er nabofjorden til Oyndafjørdur. Man kunne med andre ord følge ILA-sporet fra fjord til fjord, noe som tolkes som en relativt klar indikasjon på horisontal smitte. Da ILA ble påvist i 2000 var det i tillegg 13 år siden man hadde importert rogn til Færøyene. -Jeg vil ikke avvise at ILA kan smitte vertikalt, men alt tyder på at smitten europharma fokus 1/2008 13

Værhardt: Naturkreftene på Færøyene har et notorisk markeringsbehov. i all hovedsak skjer horisontalt. Vi har g jort tester ved settefiskanleggene over flere år, og aldri funnet ILA der. Men viruset dukker alltid opp i fisken etter en tid i havet. Vi kan nesten forutsi nøyaktig når vi får de første positive prøvene. Som det ser ut for oss er det eller annet sted i sjøen en bærer av viruset, sier fiskeveterinær Østergård. I det store puslespillet som skal legges for å oppnå gode resultater i fiskeoppdrett, er fôret alltid en viktig brikke. I dag leveres det aller meste av fôret som brukes på Færøyene av selskapet Havsbrun i Fuglafjørdur. Havsbrun produserer fôr med høyt marint innhold med utgangspunkt egen produksjon av fiskemel og fiskeolje. -Det er helt klart oppdrettsnæringen selv som har vært primus motor for å få de viktige endringene på plass. Det var oppdretterne som presset på for at Færøyene skulle bli testområde for ILAvaksinen og en bekjempelsesplan som medførte tøffe regler for driften, sier Marita Rasmussen ved Vinnuhusid, den færøyske arbeidsgiverforeningen. På Færøyene vil det bli spørsmål om man skal fortsette ILA-vaksineringen utover prosjektperioden. Her er nok meningene delte, for vaksinen koster penger og usikkerheten rundt virkningen er stor. Samtidig har en særdeles turbulent historie fungert som en egen form for vaksine for oppdrettsnæringen, en vaksine mot å ta sjanser i forhold til fiskehelse. -Umiddelbart ser jeg ingen grunn til å slutte med vaksinering. Om vaksinen har spilt noen rolle vet vi ikke, men det er et faktum at vi ikke har opplevd ILA-utbrudd etter at prosjektet startet. Så lenge vi ikke ser noen negative konsekvenser med vaksinen, mener jeg det vil være fornuftig å fortsette, sier Østergård. -Det er klart at fôret spiller en rolle når man ser på parametre som dødelighet, vekstrate og fôrfaktor, og det er imponerende tall som legges fram på Færøyene nå. Men resultatene er en kombinasjon av et godt regelverk, god struktur, fôr, forbedret smoltkvalitet, og ikke minst godt samarbeid mellom de seks g jenværende aktørene som alle er dyktige folk med faglig forståelse, konkluderer direktør for Havsbruns fôrdivisjon, Odd Eliasen. Han er ikke den eneste på Færøyene som trekker fram det interne samarbeidet i næringen som en avg jørende årsak til oppdrettsnasjonens bemerkelsesverdige comeback etter ILA-katastrofen. -Oppdretterne snakker godt sammen, og ingen skjuler noe for noen. Det har helt klart vært en nøkkelfaktor, mener Frimund Hansen i Vestlax. På tross av at flere selskaper gikk under som følge av ILA på Færøyene, ble aldri kravet om en økonomisk redningspakke fremmet fra Oppdrettsforeningen. -Alle visste at noen kolleger ville måtte gi seg og at man nok ville komme ut av dette med maks syv g jenværende aktører i næringen. Det vi fokuserte på var å g jøre næringen på Færøyene bærekraftig, sier Atli Gregersen. Det kan se ut som de endelig har lyktes. 14 europharma fokus 1/2008

-Har lite kontroll på transport Martin Binde i Mattilsynet er betenkt med hensyn til brønnbåttransport over lange avstander, men han ser ikke for seg at den færøyske modellen uten videre kan innføres i Norge. All brønnbåttransport på Færøyene foregår med stengte ventiler, mens enkelte oppdrettere helt har erstattet bruken av brønnbåt med avlivingsenheter på land og transport langs landeveien. Praksisen lar seg imidlertid vanskelig adoptere. -Jeg har vanskelig for å tenke meg det, ikke med de lange avstandene vi har til slakterier og smoltanlegg. Et interessant alternativ er bløgging i båt. Mobile avlivingsenheter kan på sikt løse en del av problemet, men da er vi nok i beste fall noen år fram i tid, sier Binde. Han mener det er et paradoks at kravet om tillatelse for flytting av sjøsatt fisk er blitt borte med de nye EU-reglene, og at myndighetene nå åpner for fri flytting av fisk, med de potensielle smittekonsekvensene dette innebærer. Binde er ikke i tvil om at transport er blant de klart viktigste områdene som norsk oppdrettsnæring trenger bedre løsninger for. Mattilsynet tilnærmer seg nå den færøyske modellen ved å åpne for vaksinering, men transport av smolt og slaktefisk vil fortsatt være et svakt punkt i det norske oppdrettsregimet, sier Martin Binde i Mattilsynet. -Transportbiten er et av områdene vi har minst kontroll på. Vi har kanskje sett det tydeligst på francisellose på torsk, og mange mener en del av PDproblematikken i starten kan ha hatt sammenheng med spredning via flytting av sjøsatt fisk. ILA har vi også sett har blitt spredd via menneskelig aktivitet. Spesielt risikabelt er det nok med brønnbåter som går inn og ut av smolttransport, selv om vi ikke har mye harde data som underbygger det, mener Binde. Den sentraliserte slakteristrukturen i Norge, samt underdekningen på smolt i Troms og Finnmark, g jør imidlertid at mange av de lange transportene er vanskelige å komme unna uten at det g jøres større strukturelle endringer i næringen. Binde mener Mattilsynet kan lære mye av erfaringene på Færøyene. Ikke minst synes han resultatene av den systematiske screeningen er interessante. -Det finnes nok en del HPR-0 også hos oss, men de har nok bedre oversikt enn det vi har. Det er også interessant at de nesten bare finner HPR-0 i sjø, sier han og legger til at Mattilsynet nå tilnærmer seg den færøyske modellen ved å åpne for vaksinasjon. Om systematisk screening skal innføres i regi av Mattilsynet vil ifølge Binde bli et kostnadsspørsmål. europharma fokus 1/2008 15

Torskeeventyr på Færøyene: Vokser like raskt som laksen Øystein Bie Pettersen tekst Fiskaaling foto/modeller Resultatene av det første store forsøksprosjektet for torskeoppdrett på Færøyene er eventyrlig gode, og overgår langt hva den norske næringen har oppnådd etter årevis med utviklingsarbeid. -Dette er noe man kanskje opplever en gang i livet, og utvilsomt det mest spennende jeg har vært med på. Resultatene gir svært spennende perspektiver for torskeoppdretten. Prosjektleder Arne Kolbeinshavn, Fiskaaling. Ordene tilhører Arne Kolbeinshavn som har jobbet med utvikling av alternative arter for oppdrett helt siden 1980. Det er ensbetydende med mange nedturer og ikke fullt så mange oppturer. Nå er han prosjektleder for PF Fiskaaling sitt forsøksprosjekt for torskeoppdrett på Færøyene, et prosjekt som ganske sikkert blir utvidet utover de tre årene det var ment å vare. -Med middelmådige resultater ville man kanskje lagt død tanken om torskeoppdrett på Færøyene etter prosjektperioden, men nå er man bare nødt til å jobbe videre. Færøyene har alle forutsetninger for å bli best i verden på torskeoppdrett, sier Kolbeinshavn. Selv om han allerede før prosjektet startet kjente til de naturgitte fortrinnene på Færøyene med stabile havtemperaturer på mellom 6 og 10 grader, og tilgang til stamfisk fra Færøybanken, der den bestvoksende torskestammen i verden holder til opplevde han likevel et markant hakeslepp ettersom prosjektet skred fram. Forundringen økte i takt med den voldsomme veksten som foregikk nede i de lyssatte merdene der torsken i løpet av 20 måneder nådde en vekt på 4-5 kilo nærmest uten antydning til kjønnsmodning. Storskalaforsøk PF Fiskaaling er et offentlig finansiert forsknings- og utviklingsselskap som inntil prosjektstarten i 2006 i all hovedsak hadde beskjeftiget seg med laks og lakseavl. For å g jennomføre torskeprosjektet ble det bygget opp et provisorisk startfôringsanlegg og et vekstanlegg for produksjon av store mengder torskeyngel som senere skulle overføres til storskalaforsøk i merder til havs. Begrensede ressurser hos Fiskaaling g jorde at en måtte alliere seg med kommersielle aktører, og 100.000 torskeyngel ble solgt til Faroe Salmon i Árnafjørdur. Yngelen som på dette tidspunktet veide 60 gram ble fordelt i tre merder, to av dem med lysstyring og den tredje kun med naturlig lys. Fiskaaling tok jevnlig prøver av fisken fram til den var fire kilo. Målet var å følge veksthastigheten og kjønnsmodningsutviklingen. Tidlig kjønnsmodning er blant de største utfordringene innen torskeoppdretten. Kjønnsmodningen medfører veksttap, dårligere fôrutnyttelse og dermed lengre produksjonstid. En av de store overraskelsene i produksjonen på Færøyene var at den lysstyrte fiskegruppen overhodet ikke ble kjønnsmoden og vokste godt hele perioden. Fisken som kun fikk naturlig lys ble kjønnsmoden ved cirka to kilo, falt noe i vekt, men oppnådde likevel en vekt på fire kilo om lag tre måneder etter lysgruppen, altså etter 23 måneder. -Jeg hadde ikke trodd at kjønnsmodningen skulle være så lett å styre bare med litt lys. Vi brukte også langt mindre lys enn det som er vanlig i Norge, forteller Arne Kolbeinshavn. Spesiell torskestamme Han er overbevist om at to naturgitte forhold har vært avg jørende for de oppsiktsvekkende resultatene. Den ene er havtemperaturen og det andre den spesielle torskestammen på Færøybanken. Torsken kjennetegnes av veldig lys farge både på skinn og kjøtt, og rask vekst. Hvor mye stammens genetikk har å si for veksten er usikkert, men de svært stabile havtemperaturene på Færøybanken spiller utvilsomt en viktig rolle. Dette er de samme temperaturene man finner ig jen i de færøyske oppdrettsfjordene. -Det at fisken i oppdrett har de samme miljøbetingelser som den har tilpasset seg til g jennom hundrevis av år, er en stor styrke. Slike forutsetninger finner man ikke andre steder enn på Færøyene, mener Kolbeinshavn. Avler videre Resultatene fra forsøksprosjektet på Færøyene blir ikke mindre imponerende når man tenker på at fisken på ingen måte er noe resultat av systematisk avl. 16 europharma fokus 1/2008

Oppfølging: Med jevnlige prøver av torskens utvikling har Fiskaaling dokumentert de oppsiktsvekkende resultatene på Færøyene. Her hentes det ut fisk for prøvetaking i august i år. europharma fokus 1/2008 17

Dette er altså første generasjons oppdrettstorsk som allerede nå vokser like raskt som laks som har vært g jennom tiår med avl. Nå skal den største torsken fra den lysstyrte gruppen benyttes i såkalt fenotypisk avl, og det samme skal g jøres med det mindretallet av torsken som fikk naturlig lys men likevel ikke ble kjønnsmoden. -Erfaringsmessig oppnår man veldig gode resultater på avl i de første to-tre generasjonene, og det er jeg overbevist om at vi vil oppnå her også, i hvert fall på den største fisken fra lysgruppen. Kanskje kommer vi ned i en 17-18 måneder for å produsere torsk på samme størrelse som vi denne gangen brukte 20 måneder på, ser Kolbeinshavn for seg. Torsken har gått på helmarint fôr produsert av færøyske Havsbrun. Hvilken rolle dette har spilt for resultatene er et annet spørsmål man rett og slett ikke vet svaret på foreløpig. -Det er antakelig et veldig godt fôr og det kan nok ha hatt en liten innvirkning, men på hvilken måte vet vi ikke enda. Det er tusen ting vi må finne ut av, sier Kolbeinshavn. Norsk færøytorsk? Et sentralt spørsmål er selvfølgelig i hvilken grad man vil kunne lykkes med å introdusere rasktvoksende færøytorsk i den norske oppdrettsnæringen. Det er slett ingen selvfølge at det blir noen suksess. Spørsmålet er i hvilken grad færøytorsken kan tilpasse seg de norske forholdene hvor havtemperaturen svinger i mye større grad enn den g jør på Færøyene. Ingen vet heller i hvor stor grad det er havtemperaturen som får denne torskestammen til å vokse raskere enn annen torsk, eller om mye av forklaringen finnes i genetikken. -Det er selvfølgelig mange som nå spør seg om dette er svaret for torskeoppdretten i Norge. Jeg er ikke så sikker på det, men det vil selvfølgelig være interessant å undersøke det nærmere. Jeg håper i det minste at disse resultatene kan virke som en vitaminsinnsprøytning for næringen i Norge som har plagdes mye. Det som er sikkert er at torsken kommer. Jeg er overbevist på at torsk Stabil temperatur: Den jevne temperaturen i havet på Færøyene har trolig mye å si for resultatene. Full fart: Modellene viser vekstutviklingen. Fisken i merden som kun fikk naturlig lys opplevde vekstfall i forbindelse med kjønnsmodning, mens fisken i de to lyssatte merdene ikke ble kjønnsmoden og vokste jevnt hele veien. blir den nye store arten i fiskeoppdrett, mener Kolbeinshavn. Han mener det er Nordland og spesielt området rundt Lofoten som minner mest om Færøyene med tanke på havtemperatur, men svingningene er selv der markant større enn i øynasjonens oppdrettsfjorder. Trangt om plassen På tross av gode naturgitte forhold er det ikke sikkert at Færøyene blir noe torskebonanza, i hvert fall ikke med det aller første. De aller fleste lokalitetene er opptatt av en laksenæring som for øyeblikket går godt. Merdene som har blitt brukt i forsøksprosjektet ligger side om side med en lakselokalitet i Árnafjørdur, men dette ble mulig g jennom dispensasjon fra et regelverk som ellers håndheves med fasthet på Færøyene. Andrias Petersen i det færøyske Mattilsynet sier imidlertid at muligheten klart er til stede for at man vil tillate torskeoppdrett parallelt med lakseoppdrett i flere fjorder. En annen mulighet er rett og slett å flytte produksjonen til resirkuleringsanlegg på land, noe man er godt i gang med å undersøke mulighetene for. Begrenset tilgang på ferskvann har g jort Færøyene til et foregangsland innen resirkuleringsteknologi for smoltproduksjon, en kompetanse som nå tas et skritt videre. Faroe Cod har bygget verdens første resirkuleringsanlegg for matfiskproduksjon av torsk i Hvalba på Færøyene, og anlegget kjøpte 40.000 torskeyngel av Fiskaaling som en del av det store torskeprosjektet. Resultatene fra dette anlegget er imidlertid ikke klare foreløpig. Skulle man lykkes med å produsere torsken fra yngel til slakteferdig torsk ved resirkuleringsanlegg på land, vil det åpne for nye store utviklingsmuligheter på Færøyene, i tillegg til at den færøyske suksessen lettere kan eksporteres til oppdrettsnæringen i andre land. All torsken fra forsøksprosjektet er ikke slaktet ut, og man har derfor ikke oversikt over svinn. 18 europharma fokus 1/2008

Ifølge fagfolk Ryggradsdeformasjoner hos oppdrettslaks Norsk laksenæring har hatt en enorm vekst i løpet av sin relativt korte historie. Dette kan også sies om veksthastigheten til oppdrettslaksen, noe som kan gi konsekvenser for skjelettet. I 2002 ble det blant annet vist ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre at hurtigvoksende høstsmolt hadde en svakere ryggrad og mer ryggradsdeformasjoner enn vårsmolt og villfanget laks. Vi antok at dette skyldtes enten at den biologiske grensen for hvor raskt bein kunne mineralisere var overskredet eller at oppdrettsfôret som ble brukt ikke var godt nok designet for hurtigvoksende laks. For å belyse dette g jennomførte vi et forsøk sammen med NIFES, Marine Harvest og Skretting. Tidlig høstsmolt, satt i merd 17. august, ble fôret med enten et normalt oppdrettsfôr eller et fôr tilsatt ekstra mineraler i form av kalsium og fosfor. Gruppene fikk forskjellig fôr fra utsett og frem til jul, deretter ble de fôret med et vanlig oppdrettsfôr. Det ble tatt røntgen av fisken jevnlig fra utsett og frem til slakt ved 4 kg påfølgende høst. Artikkelforfatteren er ansatt ved Havforskningsinstituttet, og har tatt doktorgrad på vekst og min- Store forskjeller De første åtte ukene i sjøvann viste seg å være kritiske. Gruppen gitt eralisering i ryggraden hos oppdrettslaks. Fjelldals normalt oppdrettsfôr fikk en kraftig funn tyder på at veksthastighet, temperatur og fôr svekket ryggrad i denne perioden spiller inn på forekomsten av ryggradsdeformasjoner, med påfølgende høyest innslag av deformasjoner fra juletider og og i denne artikkelen gir han et kort sammendrag av fremover mot slakt. Deformasjonene forskningen på dette området. var sammentrykninger av ryggvirvlene i halepartiet, noe som gav fisken en høyere kondisjon. Bilde B viser et eksempel på sammentrykte ryggvirvler. Det var mye høyere innslag av denne deformasjonen hos laks som var fôret med normalt oppdrettsfôr enn hos laks som ble fôret med et fôr tilsatt ekstra mineraler. Bilde C viser sammenvokste ryggvirvler. Innslaget av denne typen deformasjon varierte ikke på samme måte mellom gruppene. Økt veksthastighet grunnet avl Det kan også tenkes at økt veksthastighet grunnet avl kan føre til økt innslag av deformasjoner. Dette er blant annet vist hos broiler. For å undersøke hvordan avl har påvirket laksens ryggrad g jorde vi et forsøk med villaks (Lærdal), oppdrettslaks (Mowi) og en hybrid mellom disse. Det ble produsert både høstsmolt og vårsmolt av alle tre gruppene. Oppdrettslaks vokste mye raskere enn villaks, og høstsmolt raskere enn vårsmolt. Det ble imidlertid ikke funnet noen forskjeller mellom noen av gruppene, alle gruppene utviklet seg normalt og hadde et lavt innslag av ryggradsdeformasjoner ved slakt. Dette kan tyde på at oppdrettslaks ikke er genetisk disponert for å utvikle ryggradsdeformasjoner, men at dette snarere er Per Gunnar Fjelldal knyttet til ernæring og/eller produksjonsregime. Havforskningsinstituttet Konsekvenser for fisken Det er ikke slik at ryggradsdeformasjoner nødvendigvis gir en negativ effekt på vekst. Fisk med små deformasjoner vokser like godt som fisk uten deformasjoner, mens fisk med mange deformerte ryggvirvler har nedsatt vekst. Dette kan være knyttet til ubehag eller at disse fiskene taper i kampen om maten. En annen mulighet er at de bruker mer energi for å bevege seg enn det som er normalt, og derfor har mindre energi tilgengelig for vekst. Fisk med tydelige ytre deformasjoner i g jellelokk og kjeve har også lavere vekst enn normal fisk. Fisken vokste raskt de første åtte ukene i sjøvann, noe som kan knyttes opp mot høy temperatur i denne perioden. Vi g jorde derfor en påfølgende produksjon for å se hvordan ulike temperaturregimer under smoltifiseringen og de seks første ukene i sjøvann påvirket innslaget av ryggradsdeformasjoner ved slakt hos laks fôret med normalt oppdrettsfôr. Det viste seg at temperaturen i den tidlige sjøvannsfasen er kritisk for en normal utvikling av ryggraden. Fisk oppdrettet ved 16 grader i denne perioden fikk mye deformasjoner. Deformasjonene var også her sammentrykninger av ryggvirvlene i halepartiet. A B C Røntgenbilder av ryggraden (halepartiet) fra 4 kilos laks. (A) Normale ryggvirvler. (B) Sammentrykte ryggvirvler. Det var mye høyere innslag av denne deformasjonen hos laks som var foret med et normalt oppdrettsfôr enn laks som ble foret med et fôr tilsatt ekstra mineraler. (C) Sammenvokste ryggvirvler. Det var ikke forskjeller i innslaget av denne typen deformasjon mellom gruppene. europharma fokus 1/2008 19

Ifølge fagfolk Betydningen av stress i smoltproduksjon (Del 1) Stress er en viktig indikator for fiskevelferd. I forbindelse med laksesmolttransport kan stress gi store utslag i form av dødelighet den første tiden etter utsett. Temaet stress er en sentral del i all diskusjon om velferd i dyrehold, og fisk er intet unntak. Stress hos dyr i denne sammenheng blir ofte definert som en uønsket konsekvens av uheldige produksjonsrutiner eller miljø. Siden det er en klar oppfattning blant folk at stress har en negativ betydning på velferd, ønsker man å kunne kvantifisere stress som et direkte mål på dyrs velferd. Hva er stress? En vanlig oppfattning blant fagfolk og andre er at stress alene er dødelig for fisken eller dyret. Dette er ikke bestandig tilfelle. Stress involverer ulike stressresponser som er viktige koordinerende fysiologiske responser i fisk som sørger for å opprettholde den indre fysiologiske likevekten, og som øker individets sjanse til å overleve ovenfor en trussel. Korttidseffekten av stress er derfor positiv for overlevelsen i det den mobiliserer alle ressurser for å overleve i nuet (tenk på en sebra med en flokk løver i hælene), men alt stress har en kostnad og varer stresset over tid vil dette få konsekvenser for dyrets evne til å fungere normalt. For en frittlevende fisk vil det være mulig å svømme bort fra eventuelle trusler eller stressorer. En oppdrettsfisk i et kommersielt anlegg har små muligheter til å rømme unna på grunn av de fysiske barrierene (kar, not og lignende) som man utsetter fisken for. Betyr dette at fisken må leve under mer eller mindre konstant kronisk stress? Som andre dyr, kan fisk overleve under uønskede forhold i en begrenset tid ved å forbruke verdifull energi for å opprettholde fysiologisk likevekt. Blir stresset langvarig (kronisk) vil situasjonen for fisken gå fra å være adaptiv til å bli maladaptiv, og dette vil redusere fiskens evne til vekst og overlevelse. Hvordan måler vi stress? Økningen i stresshormonet plasmakortisol gir oss mulighet til å gradere hvordan fisken oppfatter ulike behandlinger (stressorer). Kortisol produseres i interrenal-kjertelen hos fisk, og aktiviteten i interrenal-kjertelen reguleres i hjernen g jennom den såkalte HPI-aksen. Hver endring i miljøet som fisken oppfatter som ubehagelig eller truende vil via HPI-aksen styre utskillelsen av plasmakortisol, og kan derfor være et mål eller indikator på trivsel. Med et slikt fysiologisk målesystem kan man g jøre seg noen betraktninger om fiskens velferd. Biologisk Forskningsgruppe, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur (FBA) ved Høgskolen i Bodø har i flere år samarbeidet med smoltprodusenter for å kartlegge stress og betydningen dette har for produksjonen fram til en måned etter utsett i sjø. På bakgrunn av disse undersøkelsene har smoltprodusentene både skiftet produksjonsutstyr og endret rutiner med den hensikt å redusere stress, noe som har gitt gode resultater på dødelighet og appetitt etter utsett. Stress i smoltproduksjon For å oppnå maksimal trivsel, vekst og overlevelse, bør dyrene ikke utsettes for langvarig stress i sitt oppdrettsmiljø. Det er en generell oppfattelse at moderne intensivt oppdrett vil påføre fisken større eller mindre grad av belasting, slik at den er kronisk stresset. Gjerne begrunnet i høy fisketetthet, dårlig Martin Haugmo smoltkvalitet, hyppig håndtering, dårlig vannkjemi og lignende. Resultater fra undersøkelser g jennomført i smoltanlegg, hvor vi regelmessig tok blodprøver av laksesmolt i smoltan- Iversen Artikkelforfatteren er legg tidlig på morgenen, før dagens aktivitet startet, viser at denne seniorforsker tilknyttet oppfatningen er feil. Et eksempel fra Biologisk forskningsgruppe denne undersøkelsen er vist i figur ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved 1 med målinger av plasmakortisol Høgskolen i Bodø. I denne artikkelen, hvis andre (stresshormon) under smoltproduksjonen fra januar til utsett våren del vil bli presentert i neste utgave av Europharma 2006 i et av de undersøkte smoltanleggene. Fokus, presenterer han resultater av forskning på stress i produksjon av laksesmolt. Dette er et fagfelt Undersøkelsen viste at fisken i forskningsmiljøet i Bodø har jobbet med g jennom smoltproduksjonen ved de ulike flere år, og som har resultert i endrede rutiner og anleggene hadde lave kortisolnivå, bedrede resultater hos flere smoltprodusenter. noe som indikerer ustresset fisk og derfor god trivsel og dyrevelferd før fisken ble rørt eller forstyrret på noen måte. Vi kunne ikke finne noe grunnlag for oppfattelsen av at laksesmolten levde under konstant kronisk stress under regulær produksjon, den myten er herved mer eller mindre avlivet. Plasmakortisol som forvarsel Kan bakgrunnsmålinger av stresshormonet kortisol fortelle noe om fiskens trivsel? I figur 2 er alle bakgrunnsmålingene over en periode på fire måneder slått sammen for hver av de fire settefiskanleggene som deltok i undersøkelsen. Alle anlegg med unntak av et anlegg, hadde jevnt lave kortisolverdier. Det siste anlegget hadde større variasjon mellom karene og høyere verdier. Ved dette anlegget oppsto det problemer med økt dødelighet og utbrudd av atypisk furunkulose. Stress og dødelighet For å få mer kunnskap om sammenhengen mellom plasmakortisol og dødelighet, g jorde vi kontrollerte forsøk hvor laksesmolt ble overført fra ferskvann til sjøvann etter to timers biltransport. Den ene gruppen ble sedatert ved en mild dose bedøvelse AQUI-S (sedasjon fisken svømmer i vannsøyla uten å reagere på håndtering), mens den andre gruppen fungerte som kontroll og fikk ingen stressreduserende 20 europharma fokus 1/2008