IBIKE UBIKE WEBIKE EBIKE

Like dokumenter
Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Buddy Bike Gir deg superkrefter når du trenger det

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Saksprotokoll. Ungdommens kommunestyre besvarte fem spørsmål fra rådmannen i møtet: Representantene fra hver skole presenterte sine svar i møtet.

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

Styret informerer. I denne utgaven informerer vi om:

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

4. møte i økoteam Torød om transport.

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Kapittel 11 Setninger

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

Elektrifisering av persontransporten

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

De unges sosiale verden

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Helt nye BMW 2-serie iperformance Active Tourer med firehjulsdrift

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Handlevaner i norske byområder Fokus på transport

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Kjære Stavanger borger!!

Bardum. Bruksanvisning avtagbare støttehjul

SLIK BRUKER DU TIDA BEDRE. Slik bruker du tida bedre

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Bruksanvisning for Wheely One 264

Casebasert Refleksjon

Geocaching Spill, spenning og glede i friluft

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Strategiske føringer Det norske hageselskap

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!

Kg korn

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle

Eleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 0 0%

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

EN FJERDEDEL AV EUROPEERNE ER NÅ VILLIG TIL Å PENDLE MED EL-SYKKEL TIL JOBB

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Belønning for iherdig innsats tidenes inntektsløft for norsk idrett

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

NYHET. Du tar hånd om byggingen vi ordner verktøyene

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Transkript:

GET A BIKE. BREAK FREE: 4.1 Bicycle Open - Osloregionen IBIKE UBIKE WEBIKE EBIKE HVORDAN KAN VI NUDGE FOLK TIL Å BEGYNNE MED ELSYKKEL? 1

ELSYKKELEN - THE MISSING LINK Elsykler burde være en viktig brikke i arbeidet med å gjøre Osloregionen til en av de fremste i Europa på sykling. De er på mange måter the missing link i Osloregionens trasportbilde. De bidrar med ny teknologi, og kan fylle et udekket behov som et bærekraftig alternativ til bilreiser. 2

UTFORDRINGEN Hvis vi sammenlikner med København, som har en sykkelandel på omtrent 40%, virker Osloregionens 4-5% som et lysår unna. Det er mange forskjellige grunner til at sykkelandelen er så lav i dag: Noe av grunnen er knyttet til landskaper vårt, vi bor i en by med mange og lange oppoverbakker. 9 10 11 8 5 6 7 3 4 2 1 12 18 13 14 17 19 20 22 23 15 16 21 6 8 9 11 17 10 18 12 13 19 5 7 14 20 22 3 4 2 16 23 15 1 21 En annen faktor som kan skremme mange bort fra sykkelsetet, særlig i høst- og vintermånedene, er vær og klima. Vi har også en gjennomgående dårlig kvalitet på sykkelnettverket, et rutesystem med mange hull i nettverket og områder der det er ubehagelig å være syklist. Mange av oss ser også på sykkelen som et rent treningsverktøy, og ikke et hverdagens fremkomstmiddel. Osloregionen har formulert et mål om å komme opp i 50% syklende. Det er langt fra der vi befinner oss nå, med mellom 4 og 5%. For å nå denne målsetningen er vi nødt til å få folk som ikke sykler i dag, til å begynne å sykle. For store deler av befolkningen er ikke sykkel det mest praktiske transportmiddelet til hverdagsbruk. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel dårlig helse, tidsnød, vil ikke komme svett på jobb m.m. For disse kan elsykkelen være et godt alternativ. 3

FORSKJELLIGE STADIER, FORSKJELLIGE PUFF Det er et stort valg å ta spranget fra firhjuling til tohjuling. Ved hjelp av nudging håper vi at vi kan dytte folk i riktig retning. NUDGE! ung og urban, i jobb, god økonomi NUDGE! barn, huskjøp, bilkjøp NUDGE! for gammel til å kjøre bil? eldretrim fra nyfødt... via barndommen, der grunnlaget for vaner blir lagt...til ungdommen, der ting testes ut og vaner etableres. Fremdeles ung, men med jobb og penger, helt til......20-30årene, når mange får barn, og/eller gjør store investeringer. I 40-50-årsalderen har de fleste økonomisk trygghet og en del fritid. Når man nærmer seg pensjonisttilværelsen er det viktig å holde seg i form. Det kan forbedre både helse og livskvalitet. Nudge betyr "dytt" eller "puff". Nudging er å gi en forbruker i en beslutningssituasjon et dytt i riktig retning. Dyttet kan være bevisst eller ubevisst for forbruker. I beslutningssituasjonen skal det grønneste alternativet være det enkleste og naturligste å velge. 4

SYKLISTENS BEHOVSPYRAMIDE TEST - LEARN - ADAPT TILRETTELEGGE - DISTRIBUERE - NUDGE VALGSITUASJONER tilgjengeliggjøring et siste puff Syklistens behovspyramide er en tretrinnsrakett: Først tilrettelegge, så distribuere og så nudge/puffe. Nudging infrastruktur test tilpass lær Ingen implementering før testing! For å finne ut hvilke puff som faktisk fungererer, må nudget alltid testes først. Slik unngår man å iverksette dyre løsninger som i verste fall viser seg å ikke fungere. Infrastrukturen må være utarbeidet og på plass før neste nivå, tilgjengeliggjøring, kan gjennomføres. Nudget, det siste grønnet dyttet, er viktig for å hjelpe forbruker å velge rett - og lett. Man handler/velger ikke alltid hverken på bakgrunn av miljø eller andre moralske holdninger, eget ønske eller behov, men på bakgrunn av vane og hva alle andre gjør. Infrastruktur: Vi trenger langt bedre sykkelveier og tilstrekkelig med sykkel-p-plasser som er lett tilgjengelige, godt synlige og tyverisikre. Syklisten må gis større prioriteret i trafikken, og må kunne føle seg trygg på veien. Egne trafikklys for syklister må settes opp der det trengs, sykkelveinettet må være sammenhengende. Tilgjengelighet: Sykkelen og el-sykkelen må bli synligere i bybildet, feks bør sykkelen være fremkomstmiddel nummer én til og fra jobb. Flere bysykler, også elbysykler bør være tilgjengelig, også utenfor sentrum. Sykler og elsykler må være lettere å skaffe seg, ikke bare via sportsbutikker. Mange kampanjer har blitt gjennomført og mye penger blitt brukt for å flere til å bruke sykkel. Studier viser imidlertid at et virkemiddel som holdningskampanjer, som tradisjonelt er den type kampanje som benyttes for å øke antall syklister, ofte ikke oppnår ønsket effekt. For eksempel treffer anti-røyke-kampanjer ofte best med folk som ikke røyker fra før av. For å nå en større andel potensielle syklister, nemlig folk som ikke ser sykkelen som et aktuelt fremkomstmiddel, introduserer vi elsykkelen. For mange er elsykkel helt ukjent; Den er på langt nær et like vanlig syn her som andre steder i Europa, og derfor for mange så langt fra top of mind at den blir et utnaturlig valg i en kjøpssituasjon. For en del folk kan nok prisen virke avskrekkende, mens andre kan se den tekniske delen som en barriere. Når dette er på plass kan man nudge! 5

HVORDAN ENDRER MAN ADFERD? HVORDAN TAR VI VALG? TRADISJONELL TILNÆRMING De vanligste tilnærmingene for å skape holdningsendring er gjennom informasjon, pålegg og direkte insentiver. Ulempene med denne tilnærmingen er at de kan være omfattende, dyre og komplekse å iverksette. I tillegg igangsettes slike tiltak ofte uten tilstrekkelig kunnskap om hvorvidt de faktisk når frem til målgruppen, og uten kunnskap om at de faktisk har den ønskede effekt. gammel vane informasjon lover og forskrifter insentiver? ny vane? Jon Elsters modell for rasjoneller valg viser at våre ønsker og oppfatninger, kombinert med de mulighetene vi ser, bestemmmer hvordan vi handler. ønsker muligheter oppfatning handling Tradisjonell tilnærming til holdningsendring VÅR TILNÆRMING: NUDGING Nudging er en alternativ tilnærming. Den tar utgangspunkt i små påvirkninger som når folk når de er i beslutningssituasjoner, og som bidrar til å påvirke folks valg i en ønsket retning. Over litt tid vil dette resultere i endrede vaner. De nudge som iverksettes skal basere seg på faktisk kunnskap om at de virker og hvilken effekt man kan forvente. Ved å teste ut ideene i liten skala først etablerer man kunnskap om hvordan nudge skal designes og implementeres. Det er ikke slik at gode tiltak i andre byer i andre land automatisk vil ha samme effekt ved implementering i Norge. Dette må undersøkes på en forsvarlig måte. gammel vane NUDGE forsiktig endring av preferanser i valgsituasjoner nye vaner Vår tilnærming Vi går inn i valgsituasjonen og påvirke ønsker og oppfatninger, ved å gi velgerne en ny mulighet, elsykkelen. Et lite puff kan gjøre folk mer bevisst sine valgmuligheter og dermed endre deres ønsker og oppfatninger. Da kan måten de handler på endres. ønsker oppfatning mulighet: elsykkel NUDGE ny handling 6

FAKTORER SOM MÅ VÆRE PÅ PLASS FØR VI KAN NUDGE 7

ELSYKLER - EGENSKAPER OG UTVALG ELSYKLER - EGENSKAPER OG UTVALG En elsykkel er ganke enkelt en sykkel med en elektrisk motor på. De kommer i mange former og fasonger, fra de helt enkle løsningene, som en elmotor du fester på sykkelen du allerede har, til mer avanserte, spesialdesignede sykler som har mer til felles med en moped enn en sykkel slik vi kjenner dem i dag. Elsykler har en fartsgrense på 25 km/t, og man må tråkke for å holde motoren i gang. Batteriet lades hjemme i vanlig stikkontakt. Et lite utvalg elsykler kr 30 000 Den eldre delen av befolkningen må inkluderes Elmotorens rekkevidde på ulike modeller varierer fra 30-110 km, men påvirkes av motbakke, utetemperatur og egenvekt. Her kommer det nok til å skje store forbedringer i løpet av de neste årene. I Norge i dag koster elsykler et sted mellom 10 000 og 30 000 kroner. Elsykler gjør at det blir enklere å komme seg over på to hjul, men terskelen for å kjøpe en elsykkel er høyere enn terskelen for å kjøpe en vanlig sykkel. elsykkel, høy kvalitet Folk i dress vil gjerne unngå å bli svette i arbeidstiden For mange småbarnsforeldre virker sykling som et ork Helseproblemer knyttet til overvekt gjør at noen velger bort sykkelen 15 000 Elsykkelen er allerde veldig populær i land som Tyskland og Nederland, med salgstall opp mot 200 000 sykler årlig. Vår påstand er at den har potensiale til å bli enda mer populær i Norge, siden vi har et terreng som gjør at mange velger bort sykkelen til jobb og i hverdagen. Elsykkelen kan få flere til å sykle. I tillegg ser vi et stort potensiale i nye brukergrupper. Elsykkelen kan få folk som ikke sykler i dag opp på sykkelsetet. I Nederland står folk mellom 55 og 75 år for en fjerdedel av sykkelreisene, og elsykkelen er spesielt populær i denne befolkningsgruppen. elsykkel, god kvalitet Hjul med motor på din gamle sykkel teknisk/ egenskaper fra Birken -kultur til sykkelkultur 8

FASILITETER SOM MÅ LIGGE TIL GRUNN Før vi kan oppmuntre nordmenn til å begynne med elsykkel, må en del fasiliteter ligge til grunn. Det gjelder kvaliteten på og utstrekningen av sykkelveier og -gater, det gjelder trygge parkeringsplasser og det gjelder vedlikehold. Oslo kommune må bygge flere og sikrere sykkelparkeringsplasser ved knutepunkt, og støtte sykkelforhandlere som kan drive med vedlikehold og reperasjon av elsykler. I mange tilfeller kan vi se for oss at arbeidsgivere sørger for trygg sykkelparkering for de som vil bruke elsykkel til jobb. Sykkel-P-hus i Pittsburgh, Pennsylvania Bicycle locker Japansk underjordisk parkering I dag er det veldig få sikre sykkelparkeringsalternativer i Oslo, noe som gjør det risikabelt å bruke dyre sykler. Vi må også tenke over om det trengs utvikling nye løsninger. Et eksempel kunne vært sykkellås med alarm. Vertikal parkering, Cyclehoop Innendørs sykkelparkering, København Fietshangar (sykkelhangar), Amsterdam 9

ELSYKLISTENS BEHOVSPYRAMIDE Nøkkelen til å bruke elsykkel, er å få flere til å prøve den. Vi velger nudging som strategi og tilnærmingsmåte, da vi tror at den enkleste måten å få folk til å velge elsykkel er når han/ hun står i en valgsituasjon, og når forholdene legges til rette for at elsykkel er det naturlige valget. Nudging spiller ikke på den enkeltes grønne samvittighet, men legger forholdene til rette for at det grønne alternativet blir enkelt og naturlig å velge. Eksempler på god sykkelinfrastruktur København Portland Amsterdam Vancouver Et eksempel på tilgjengeliggjøring Bysykler kan være et smart sted å begynne for å jobbe med synligheten til elsykler i Oslo. De nye bysyklene i København er elsykler, spesielt rettet mot pendlere. Fra nudge til valg til holdningsendring Et nudge er en liten påvirkning satt i verk i situasjoner der folk er i beslutningssituasjoner. Ved å forsiktig endre enkeltpersoners adferd kan man bevege en større gruppe i en retning slik at de ofte, men sikkert ikke alltid, velger et mer ønsket alternativ. Ved å gjøre sykkel og elsykkel til det naturlige valget, vil flere og flere velge å sykle, sykkelen vil bli en naturlig del av bybildet og mannen i gata vil etter hvert endre sine sykkelvaner. Slik vil man på sikt også endre holdning til sykling; sykling skal være en vanlig og ofte foretrukket måte å komme seg frem på og syklister skal prioriteres i trafikken. Med nudging etableres nye vaner som en naturlig følge av valg en forbruker har tatt, ikke kun av informasjon alene. Nudge Få folk til å prøve, the first shot is free Tilgjengelighet Sykkel og elsykkel synligere i bybildet Flere bysykler og elbysykler tilgjengelig Sykler og elsykler må bli lettere å skaffe seg Infrastruktur Bedre sykkelveier, sammenhengende nett Syklisten må gis større prioritet i trafikken Synlige, lett tilgjengelige, trygge parkeringsplasser 10

TRE VELPLASSERTE DYTT I RIKTIG RETNING 11

HVEM PRØVER VI Å NÅ? En ung yrkeskvinne eller mann som tidligere har valgt bort sykkelen for å slippe å komme svett på jobb. De er first movers, 20-35 år, ferdig utdannede, men før familieetablering. eldre 1 ELSYKKEL - NO SWEAT. høy inntekt 1 lav inntekt yngre Deres motiv for å bruke elsykkel er at det er et raskt fremkomstmiddel til jobb uten å bli svett. El-sykkel er trendy. De bor sentralt og trenger ikke bil. De er relativt pengesterke, og har mulighet til å investere i egen elsykkel. 12

HVORFOR DET? HVORDAN? Gjøre elsykkel trendy! Sørge for at den blir godt synlig i bybildet, ikke lenger et uvanlig fremkomstmiddel for de spesielt interesserte. Dette er en gruppe som kan fungere godt som bjellesau for resten av befolkningen, og som sannsynligvis er åpen for å prøve noe nytt og å skille seg litt ut. Gjennom å tilby prøving av elsykler, og la elsykkelpioneerer få fordeler, f.eks. på arbeidsplassen. En elsykkel frakter damene svettefri til jobben. Nudge gamification, via bygningseier Tilgjengelighet Elsykkelparkering i resepsjonen på jobb. Sameie/ borettslag tilbyr leasingavtale for sine beboere. Arbeidsgivere tilbyr sine ansatte leasingavtale på elsykkel. Sykkelen brukes til og fra jobb, til møter, osv. Bytt ut bakhjulet på den sykkelen du allerede har med et hjul med motor på. Elsykkel eller motorsykkel? Fysisk/ infrastruktur Gode og trygge sykkelveier. Sykkelparkering er en naturlig del av arbeidsplassen og bybildet. Sikre, trygge og stilige. Elbysykkel i tillegg til de vanlige syklene i sykkelstativet. 13

HVA ER MÅLET? HVOR STARTER VI? VISJONER PÅ LENGRE SIKT Elsykkel - den kuleste sykkelen Elsykkelen er et transportmiddel med mange fordeler - den er miljøvennlig, enkel å bruke, helsefremmende og billig sammenliknet med alternativene. I bysammenheng kommer den seg frem raskere enn både bil, buss og trikk. Dessuten kan det å slippe å dusje og skifte når man kommer til jobb gjøre det enklere for flere å velge sykkelen. Selvsagt skal first movers sykle elsykkel. De vet det bare ikke selv enda. Nudge 1: Gamification på jobb Arbeidsplassen har en samling elsykler til bruk for de ansatte. Gratis elsykkelbruk kan være en kompensasjon til ansatte når bedrifter flytter inn i byen og får færre parkeringsplasser. Intern konkurranse mellom de ansatte: - Antall sykkeldager i året - Sykkelbarometer. - Bonusopptjening. Jevnlig oversikt over antall km - syklisten kan trekke fra godtgjørelse på skatten. Nudge 2: Via bygningseier Bygningseiere tilbyr leasingavtaler på elsykler til leietakere i sentrum. Ved kjøp av leilighet kan elsykkel komme som et rimelig tilbud med på kjøpet. Dette gjøres allerede i med bil en del nye, urbane boligprosjekter, f.eks. på Tjuvholmen. Her får boligkjøperne tilgang til en bilpool med leilighetskjøpet. Hvis elsykkelen blir et standardtransportmiddel, må resten av samfunnet komme etter for å legge til rette for at det blir enklest mulig å være elsykkeleier og -bruker. Kanskje må vi skrive om PBL slik at elsykkel-p-plass eller bod blir standard i ny leiligheter? Kanskje kan vi pålegge arbeidsgivere å tilby innendørs elsykkelparkering? Er det bare et tidsspørsmål før alle unge, urbane arbeidstakere ruller rundt på elsykler? testfase: 600 000 KR 14

15

HVEM PRØVER VI Å NÅ? Gravide og foreldre hjemme i mamma-/ pappaperm. De som snart må få den velkjente kabalen til å gå opp: jobbe, levere, hente og handle. En annen grupper vi forsøker å nå er barnefamilier med barn i ulike aldre. eldre 2 SYKLIST OG FORELDER høy inntekt 2 lav inntekt yngre Elsykkel gir en fin måte å holde seg aktiv under graviditeten og småbarnsperioden. Elsykkelen kan hjelpe småbarnsforeldre å spare tid, og å komme seg enkelt opp motbakkene. I tillegg er det mye billigere og mer miljøvennlig enn bil. Småbarnsforeldrene kan være pengesterke, men mange er det ikke. 16

HVORFOR DET? HVORDAN? Fordi nordmenn kjører mest bil i Europa (Dagsavisen, 13.09.13). Personbilen står nå for 79 prosent av alt persontransportarbeid i Norge. Nudging av elsykkel og etablering av gode sykkelrutiner kan være en måte å redusere bilbruken. Elsykkelen hjelper småbarnsforeldre opp bakkene Gjennom å tilby prøving av elsykler i viktige valgsituasjoner, og å utvide forståelsen av hva en sykkel er og kan brukes til. En cargo-e-bike med en plass til å frakte både en og to og tre smårollinger. Denne elsykkelen har ekstra god kapasistet på bagasjebrettet. Nudge mest synlig, ved inngangen Tilgjengelighet Info via helsestasjon, samarbeid med forhandler. BMW Active Bilforhandlere kan legge inn en BMW-elsykkel i pakken når du oppgraderer bilen din. Elsykkellager ved helsestasjoner, barnehager. Mulighet til å få tak i elsykkel flere steder. Fysisk/ infrastruktur Gode og trygge sykkelveier. Trygg sykkelparkering, ved t-banestasjoner, butikker, barnehagen, boligen. T-bane, trikk, buss og tog må få mer kapasitet, så de kan frakte sykler i tillegg til folk. 17

HVA ER MÅLET? TESTFASE testfase 800 000 KR VISJONER PÅ LENGRE SIKT Elsykkel - et naturlig valg Målet er at etter hvert vil folk bli så vant med elsykler at det er en like naturlig ting å vurdere å kjøpe og å bruke som en bil. Før vi kommer til dette stadiet mener vi at gode arenaer å lansere elsykkelen på er offisielle arenaer der vordende foreldre og småbarnsforeldre møter andre i samme situasjon. Hvis vi kan får dem til å prøve elsykkelen i en slik setting, tror vi mye er gjort. testfase: 800 000 KR Nudge 1: Via barselgruppen Helsestajonen oppmuntrer til elsykkelbruk, og barselgruppen arrangerer det som en aktivitet, slik at alle får prøve. Helsestasjonen står også for leasing av elsykkelpark. En selger kommer hjem til den gravide og demonstrerer bruk av sykkelen, viser cargoløsninger. Gratis lån og bruk av sykkelen i en uke, så leasingtilbud. Nudge 2: Via Barnehagen En selger inngår avtale med barnehagen om gratis bruk for foreldre i en uke, og deretter leasingavtale eller elsykler til rabattert pris. Nudge 3: Via Bilselgeren En elsykkel ligger som et rimelig alternativ i utstyrspakken til BMW. Bilselger må ha økonomisk insentiv for å selge elsykkel. Hvis sykling og elsykling slår an som en viktig del av transporthverdagen for barnefamilier, må vi ruste opp sykkelnettverket slik at det kan takle både hurtig- og saktekjørende syklister i begge retninger. Kanskje trenger vi firefelts sykkelfelt? T-bane, trikk, buss og tog er bygget om for å gjøre plass til reisende syklister. Vi må gjøre det vanlig blant småbarnsfamilier å sykle igjen 18

19

HVEM PRØVER VI Å NÅ? Pensjonister, 70 år og eldre. Trenger mobilitet, men ikke hver dag og hele tiden. Har godt av å holde seg i form, men relativt stor fare for å skade seg. eldre 3 3 JA TIL ELDREBØLGEN høy inntekt lav inntekt yngre Deres motiver for å sykle er helse, psykisk og fysisk; mosjon, naturopplevelser, mestringsfølelse og sosialt samvær. De kan være inaktive og i dårlig fysisk form, kanskje med vondter her og der, eller eldre som allerede trives med å sykle, og som kan oppmuntres til å gå over til el-sykkel etter hvert. De er ikke pengesterke. 20

HVORFOR DET? HVORDAN? Fysisk aktivitet kan ikke oppheve aldringsprosessen, men bidra til å forsinke den slik at vi holder oss spreke, friske og selvhjulpne lengre. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bedrer funksjonsevnen og livskvaliteten, og forebygger sykdom og skader hos eldre. Faktisk har ingen annen aldersgruppe større nytte av fysisk aktivitet enn nettopp eldre, og det gjelder også de som er svært gamle. Fra Legeforeningen stausrapport 2012, Godt å bli gammel i Norge? Stødige Drymer-hybridelsykler Vi må være der de eldre er, gjøre det så enkelt som mulig for dem å prøve elsykkel. Det begynner å komme en del elsykkel/ elkjøretøyhybrider på markedet som er rettet mot eldre brukere. Elektrisk trehjuling: Ekstra stødig og med god fraktekapasitet. Enkel av- og påstigning er viktig for eldre brukere. Nudge 60plusskonkurranse Tilgjengelighet Vi oppretter et utlånssted/ sykkelbibliotek - Velociteket Arrangerte sykkelturer sammen med andre eldre. Tilrettelegge for transport til og fra sykkeltur ved behov. Fysisk/ infrastruktur Gode og trygge sykkelveier, helst i nærheten av seniorsenter. Kollektivtransport: Egne vogner, f. eks. på t-banen, til å ta med sykler. Åpne opp for egne løyper/sykkelstier også for sykkel, der sykling ikke er lov i dag (f.eks. deler av marka). 21

HVA ER MÅLET? TESTFASE VISJONER PÅ LENGRE SIKT Eldre treffes på Velociteket Forslaget vårt til satsing på elsykkel blant eldre baserer seg på at brukerne låner eller leaser elsyklene av en arrangerende part, som kan være eldresenteret, hjemmehjelptjenesten eller velociteket. Derfor antar vi at en eventuell kostnadsdekning av den permanente fullskalaløsningen kan dekkes gjennom for eksempel 60+ og sykkelleverandør/ leasingselskap i kombinasjon. 1,5 MILL? Nudge 1: 60pluss 60pluss-grupper eller senior-/eldresenteret i samarbeid med 60pluss arrangerer sykkelturer med lånte elsykler. Konkurranse mellom elsyklistene internt i gruppa, evt de ulike gruppene ved seniorsenterene seg imellom: Hvem sykler lengst? Hvem har holdt høyest gjennomsnittsfart? Sykkelen er utstyrt med kilometerteller, GPS og speedometer. Nudge 2: Hjemmehjelpen Om turen på el-sykkel ga mersmak, kan vedkommende låne med seg sykkelen hjem. Samarbeid med ergoterapeut tilknyttet seniorsenteret eller hjemmehjelpen for å få fraktet syklene til og fra huset. Hvis det fungerer og blir en suksess, kan man utvide til å ha et Velocitek med en stor el-sykkelpark, som kan drive utkjøring til eldre og til eldresenter. Hvis det etter hvert blir mange eldre på elsykkel, må vi ha et organ som kontrollerer sikkerheten og bruk av elsykler for eldre. Vi må utvide den fysiske infrastrukturen enda mer, slik at elsykkelen får den plassen den trenger i trafikken. Elsykkelen kan fylle et udekket behov i det norske transportbildet ved å bringe sykkelen til nye brukergrupper. testfase: 800 000 KR 22

23

24