Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland Merethe Lerfald, Østlandsforskning Arvika, 16.september 2014
1. Om geografien i Sverige-Norge-programmet 2. Befolkningsutviklingen 3. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 4. Flytting og pendling over grensen 5. Handel og trafikk over grensen 6. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia
Interreg Sverige-Norge 2014-2020 Befolkning og endring siste 5 år 480 + 370 = 850 4,4% (T) 5,9 % (N), -0,5 % (S) 510 + 550 = 1 060 3,1% (T), 6,6% (N), 0,1% (S) www.ostforsk.no www.kau.se/gress 370 + 260 = 630 4,3% (T), 7,2% (N), 0,4% (S) Totalt: 1 360 + 1 180 = 2 540
Befolkningsutvikling i grensefylkene 1.1.1970-1.1.2014. Indeks 1970=100 155 150 145 140 135 130 Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 155 150 145 140 135 130 Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige 125 125 120 120 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1989 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring 2008-2013 Kongsvinger 1,6 % Hamar 4,9 % Ringsaker 3,9 % Løten 3,1 % Stange 3,1 % Nord-Odal 1,9 % Sør-Odal 0,2 % Eidskog -1,8 % Grue -1,6 % Åsnes 0,3 % Våler (Hedm.) -1,1 % Elverum 4,5 % Trysil -0,8 % Åmot 1,3 % Stor-Elvdal -1,5 % Rendalen -5,9 % Engerdal -5,6 % Tolga -0,9 % Tynset 3,1 % Alvdal 1,5 % Folldal -1,2 % Os (Hedm.) -0,6 % SUM HEDMARK 2,3 % Kil 0,3 % Eda -1,8 % Torsby -5,1 % Storfors -7,7 % Hammarö 3,5 % Munkfors -6,1 % Forshaga -1,2 % Grums -3,9 % Årjäng -0,1 % Sunne -3,4 % Karlstad 3,9 % Kristinehamn -0,7 % Filipstad -2,2 % Hagfors -6,3 % Arvika -1,6 % Säffle -3,5 % SUM VÄRMLAND -0,3 % 01.07.2014 Siste 12 mnd 17 827 0,8 % 29 643 0,9 % 33 588 0,3 % 7 560 0,3 % 19 814 1,5 % 5 112-1,3 % 7 847 0,2 % 6 240-0,2 % 4 906-1,3 % 7 587 0,0 % 3 811-0,2 % 20 640 1,4 % 6 577-1,1 % 4 418-0,5 % 2 673-0,2 % 1 865-1,4 % 1 381 2,4 % 1 656-1,3 % 5 553-0,1 % 2 416-1,1 % 1 606-2,8 % 2 003-1,3 % 194 723 0,4 % 11 843 0,0 % 8 515 0,6 % 12 050-0,6 % 4 118-0,8 % 15 266 1,1 % 3 651 0,0 % 11 353 0,9 % 8 955 0,3 % 9 852-0,1 % 13 079 0,0 % 87 797 0,9 % 24 012 0,6 % 10 584 0,4 % 11 987-1,3 % 25 914 0,4 % 15 331 0,2 % 274 307 0,4 % 1. Veksten rundt Oslo og Göteborg er i ferd med å møtes 2. Vekstbelte Sockholm-Göteborg 3. Ikke tilsvarende mellom Oslo og Stockholm
Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene 1986-2013 (4. kvartal). Indeks 1990=100 140 135 130 125 120 Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 140 135 130 125 120 Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 85 85 80 80 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB Fra 2009 mer lik utvikling. Juni 2012-13; +0,8 % i N og +0,6 % i S. Juni 2013-14; +1,1 % i begge land
Arbeidsledighetsrate 1980-2013 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Ulikheten i arbeidsplassutvikling Er viktig for å forstå grenseflyttingens og grensependlingens retning, omfang og utvikling Og nytten av naboskapet Norge får arbeidskraft og løst sine velferdsutfordringer uten alt for sterk lønns- og kostnadsvekst Sverige får lønninger og lavere ledighet, spesielt blant unge Et langvarig høyere presset arbeidsmarked i Norge har medført vesentlig høyere lønnsnivå Påvirker grenseflyttingen og pendlingens retning, omfang og utvikling Undersøkelser indikerer at lønningene i Norge kan ligge opp mot 40 50 % høyere enn i Sverige innenfor en del relevante grupper.
Hva vet vi så om de som flytter og/eller pendler over grensen?
Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske (arbeids)innvandrere Svenske innvandrere i Norge per 1.januar (..men økningen avtok gjennom 2012 og 2013) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
«Grenseinnflyttere» som andel av innbyggere 2011 Dvs. bosetter seg i Norge oppholder seg her i mer enn 6 mnd. Her utgjør nordmennene størst andel av innbyggerne i Sverige Her utgjør svenskene størst andel av innbyggerne i Norge Utgjør 36 000, hvorav 27 000 er i jobb (resten er barn /familie) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB
Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) 27.062 (2012) Pendler fra Sverige 26.310 (2011) Sesongarbeidere mv. 29.484 (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Her betyr pendlingen til Norge mest for sysselsettingen i Sverige Her betyr pendlingen til Sverige mest for sysselsettingen i Norge Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
Infrastruktur (jernbane og stamvegruter) over grensen
Mulighetsrommet mht infrastruktur Redusert reisetid er viktig for å tiltrekke pendlergrupper med høy inntekt og utdanning som ofte har mer fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmekontordager og kan regne reisetid som arbeidstid. Det påvist en sterk statistisk sammenheng mellom reisetid til Oslo og befolkningsvekst. Det kan altså forventes en pendlingsbasert tilflytting når reisetiden til Oslo går ned (som vil forsterkes av at presset i Osloområdet øker). Thorsen (2010) viste at 60 prosent av all variasjon i befolkningsutvikling mellom kommunene på Østlandet alene kan forklares ut ifra reisetid til Oslo. Mange arbeidsplasser innen personrettet tjenesteyting står i en nær sammenheng med kommunenes innbyggertall. Befolkningsvekst vil dermed skape lokale arbeidsplasser i slike bransjer bygg og anlegg, varehandel, underholdning/fritid/service, barnehager og skoler (befolkningsdrevet næringsutvikling). På sikt regner vi også med at kampen om arbeidskraften vil gjøre at også andre typer bedrifter i økende vil velge lokalisering etter hvor de rekrutterer best, dvs. også må flytte etter folk".
Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Kilde: Statens vegvesen
Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Kilde: Statistisk sentralbyrå
5 0137 Våler (Østf.) 10715-19,4 % 17 0436 Tolga 23683-11,5 % Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr) 2013 rangert etter endring 2008-2013 Landet: 75 678 kr per innbygger Endring 2008-13; 8,8 % Grensekommunene ligger gjennomgående i feil halvdel av statistikken, men vanskelig å bedømme årsak. Her tatt med kommuner i Hedmark og kommuner i Østfold innenfor Grenseløst Samarbeid 18 0438 Alvdal 33315-10,1 % 25 0430 Stor-Elvdal 52031-7,4 % 28 0441 Os (Hedm.) 19847-6,3 % 52 0105 Sarpsborg 62640-1,6 % 69 0403 Hamar 95545 0,1 % 78 0111 Hvaler 75802 1,0 % 102 0104 Moss 72166 3,2 % 106 0428 Trysil 87203 3,6 % 109 0425 Åsnes 63739 3,7 % 125 0439 Folldal 44696 4,6 % 136 0106 Fredrikstad 72478 5,0 % 146 0101 Halden 59499 5,7 % 164 0434 Engerdal 37166 6,8 % 173 0437 Tynset 113631 7,2 % 175 0417 Stange 38855 7,2 % 177 0432 Rendalen 38406 7,4 % 181 0420 Eidskog 37367 7,6 % 185 0427 Elverum 86909 7,7 % 186 0418 Nord-Odal 32634 7,8 % 202 0128 Rakkestad 45776 8,8 % 204 0402 Kongsvinger 79942 9,0 % 254 0419 Sør-Odal 43726 13,0 % 284 0423 Grue 39644 15,0 % 301 0136 Rygge 122822 16,1 % 321 0429 Åmot 65866 19,1 % 353 0412 Ringsaker 67852 22,7 % 381 0135 Råde 57509 27,2 % 386 0415 Løten 40754 28,2 % 395 0426 Våler (Hedm.) 34876 31,1 %
Sverige-Norgeprogrammet Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter Europa 2020 - Overordnede mål 75 % av befolkningen i alderen 20-64 år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med 1990. Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen 30-34 år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Europa 2020 - Indikatorer Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen 20-64 år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen 30-34 år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett
Skole avhoppere * EUs mål at maks 10% av 18-24 med grunnskole og ikke i utdanning * Sverige i rute - Norge langt unna * Mangler regionale data * Bruker andre mål i Norge * Da er Hedmark bedre enn forventet * Viktig jobb som må fortsette for å unngå utstøting fra arbeidsmarkedet Utdanningsnivå * EUs mål at min 40% av 30-34 har høyere utdanning * Regionale data har andre inndelinger * Hedmark er uansett i bunnsjiktet * Viktig med økt og rett kompetanse Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 30-39 med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2 % Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Andel 30-34 med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%
Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Generell utfordring: a) Hvordan attrahere høyt utdannede tilflyttere b) Hvordan utdanne egen befolkning Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 %
Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og muligheter: Byregionene m/omland Regionforstørring rundt storbyene Grensen som attraksjon Fjellområdene Bruksortene
Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid
Takk for meg Merethe Lerfald, Østlandsforskning ml@ostforsk.no www.ostforsk.no