EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes
Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere Kompetanseoffensiven Prosjektperiode: August 2013 januar 2014 Presentasjon for programstyret i februar 2014
Agenda Vår forståelse av Kompetanseoffensiven Vårt oppdrag Metodiske betraktninger Oxford Researchs vurdering av Kompetanseoffensiven 3 eksempler på brist i intervensjonslogikken
Hva er Kompetanseoffensiven? Ressurser og mål Begrunnet i observerte utfordringer Lavt utdanningsnivå Lite forskningsdrevet innovasjon Samordning/allokering av ressurser Finansielle midler fra fylkeskommunen Organisatorisk struktur for strategiske beslutninger Målsettinger knyttet til næringslivet i fylket
Innsatsen i perspektiv Kompetanseoffensiven omfatter deler av ØFKs støtte til næringsutvikling Om lag 1/5 av budsjettmidler Tabell 6: Totale bevilgninger 2007-13. Kroner. Prosjekt/sak Beløp Kompetanseoffensiven 38 430 000 Interreg 65 450 000 Innovasjon Norge 32 550 000 Kom. næringsfond 14 700 000 Opplevelsesnæring 11 800 000 NCE Smart Energy Markets 6 200 000 Arena Magica 2 170 000 Inkubator Halden 2 800 000 Borg Innovasjon Ink. 2 800 000 Etablererservice 2 375 000 Næringshager 1 350 000 Østfold reiseliv 10 350 000 HiØ partnerskapsavtale 1 000 000 Omstilling Mossereg. 3 000 000 Leverandørutvikling 1 200 000 Science Center Østfold 3 100 000 Moss lufthavn Rygge 400 000 Medieparken (inkubator) 400 000 Forskningsparken 300 000 Regionalpark Halden 1 000 000 Sum 201 375 000 Kilde: Østfold fylkeskommune
Agenda Vår forståelse av Kompetanseoffensiven Vårt oppdrag Metodiske betraktninger Oxford Researchs vurdering av Kompetanseoffensiven 3 eksempler på brist i intervensjonslogikken
Oppdraget Resultater og effekter, innspill til justeringer Sentrale spørsmål for evaluator: I hvilken grad er det mulig å måle effekten av Kompetanseoffensiven? Kan man med betydelig grad av sikkerhet beskrive hva innsatsen har ført til? Omfang Er Kompetanseoffensiven «rigget» på en slik måte at den tilrettelegger for god måloppnåelse? Er det rimelig å anta at satsingen vil bidra til å korrigere den bakenforliggende situasjonen? Retning
19 prosjekter Avgrensing av porteføljen som inngår 19 prosjekter Unntatt: VRI, tidlige/nye prosjekter, etc. Tabell 7: Kompetanseoffensivens støttebeløp Prosjekt Støttebeløp Akademi for scenekunst 250 000 Arbeidskraft i det globale marked 300 000 Borg Plast-Net 300 000 Campus Moss 350 000 Et kunnskapsbasert Østfold 600 000 Etablererservice 300 000 Female future 150 000 Global Future 300 000 Kompetansemegling 1 250 000 Kvinnovasjon i Østfold og Follo 600 000 Langsiktig kompetanseoppbygging 850 000 LEAN-forum 375 000 Mentorordning for kvinner 673 750 NCE SMART Women 400 000 Realfagsatsing i regionen 480 000 Sammen bedre på kompetanseutvikling på arbeidsplassen 317 000 SE UT! 1 050 000 Serviceinnovasjon 1 200 000 Trainee Nedre Glomma 400 000 Sum 10 145 750 Kilde: Østfold fylkeskommune
Metode Datainnsamling Intervjuer - FK/VMA og 19 tilsagnsmottakere Dokumentgjennomgang (overordnede strategidokumenter, prosjektvise) Registerdata (NæringsNM, NFRs indikatorrapport) Ikke survey (muligheten ble undersøkt) Vridning av fokus fra konkurransegrunnlag til rapport men konkurransegrunnlaget ga handlingsrom Fra effekt av prosjekter til vurdering av satsingen Skyldes måleutfordringer, inkl. dokumentkvalitet og surveyutfordringer Mindre tilbakeskuende/revisjonspreget, mer framoverskuende/strategisk
Dokumentkvalitet Definisjon: I hvilken grad fremgår resultater av rapportene (årsrapporter/sluttrapporter) Sluttrapporter foreligger for avsluttede prosjekter Individuell utforming (i hovedsak) Refererer til formål med prosjektet mål støtter opp om innsatsområder i Kompetanseoffensiven Rapportering på aktiviteter (gjennomførte aktiviteter, antall deltakere, brukertilfredshet) Men resultatrapportering på «etablererprosjektene» (Kvinnovasjon, Mentorordning for kvinner) Mindre tydelige på «innovasjonsaktivitet» og «robust og bærekraftig næringsliv» Dokumentkvaliteten er refleksjon av prosjektenes innretting: Utfordrende for FoU-prosjektene (lang linje), enklere for etablererprosjektene (kort linje)
Faktisk utvikling NæringsNM - Telemarksforskning Mål: Blant de fem beste fylkene i 2015 - Etablererfrekvens Kilde: Rapporten for 2015 tall fra 2014 Definisjon: Antall nyetablerte foretak som prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året. Østfold har ligget litt under landsgjennomsnittet de fleste år siden 2001 Østfold er rangert som nummer seks av fylkene i 2014 Indikatorrapporten Norges forskningsråd Mål: Blant de fem beste fylkene i 2015 - Innovasjonsaktivitet Kilde: Rapporten for 2015 tall fra 2013 Målet er ikke nådd per 2013 Andelen av tilsagnene (fra Innovasjon Norge) med innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå ligger en del under landsgjennomsnittet FoU per innbygger kroner: 3 103 i Østfold, 9 989 i Norge Forskere/faglig personell per 1000 innbyggere: 6 i Østfold, 18 i Norge Svak utvikling i samlet FoU-aktivitet i 2003-13 negativ 32 % i faste priser Den svakeste utviklingen blant landets fylker, skyldes en betydelig nedtrapping av FoUaktiviteten i næringslivet
Resultataddisjonalitet Nivå Etableringsfrekvens Faktisk utvikling Effekt Innovasjonsaktivitet Robust og bærekraftig næringsliv Kontrafaktisk utvikling Endring i tilstand Iverksettelse av satsing Måletidspunkt Tid
Resultataddisjonalitet Nivå Etableringsfrekvens Innovasjonsaktivitet Robust og bærekraftig næringsliv Faktisk utvikling Endring i tilstand Kontrafaktisk utvikling Effekt Iverksettelse av satsing Måletidspunkt Tid
Intervensjonslogikk Beskriver «komponentene»: Seleksjonskriterier statussituasjonen som legitimerer/begrunner virkemiddelbruken Ressurser innholdet i virkemiddelet Målsetninger forventet situasjon etter gjennomføring av virkemiddet Statussituasjon Intervensjon gjennom virkemiddelbruk Ny, ønsket situasjon Beskriver antakelser om årsakssammenhenger
Agenda Vår forståelse av Kompetanseoffensiven Vårt oppdrag Metodiske betraktninger Oxford Researchs vurdering av Kompetanseoffensiven 3 eksempler på brist i intervensjonslogikken
Vurdering av prosjekter - Suksesskriterier Undersøkt særlig i intervjuene det vises til generiske suksesskriterier Vi vil særlig trekke frem følgende: God teknisk gjennomføring kompetent prosjektledelse Tydelige prosjektplaner, avklart finansiering Tydelig eierskap, ikke interessekonflikter men, to mindre vellykkede prosjekter Trainee Nedre Glomma og Arbeidskraft i det globale marked Manglende forankring, næringslivet tok ikke tilstrekkelig eierskap
Programteoretiske betraktninger Er linjen fra diagnose via tiltak og målsetting til effekt logisk/optimal? Lavt utdannelsesnivå i Østfold, men Kompetanseoffensiven ikke innrettet mot styrking av formell kompetanse Innovasjonsaktivitet og etablererhyppighet ikke knyttet direkte til kompetanseheving Klyngeutvikling støtter ikke nødvendigvis opp om økt etablererhyppighet Seleksjonen av tiltak basert på initiativer «nedenfra» Prosjekttilfanget styrende for offensivens effekt
Addisjonalitet Innsats Høy Prosjektene ville ikke blitt realisert uten offentlig finansiering Adferd Kompetanseoffensiven har medført adferdsaddisjonalitet måten aktørene fungerer I det regionale innovasjonssystemet, inkludert prosjekteierne Utviklet former for nettverk og samarbeid Sterkere bevissthet om viktigheten av kompetanse og FoU i regional utvikling Bedre koordinering av det regionale innovasjonssystemet Resultat Tiltakene/prosjektene støtter om Kompetanseoffensivens innsatsområder Kompetanseoffensiven har i liten grad fulgt prosjektene etter avslutning Metodisk utfordrende å påvise effekt med tilstrekkelig grad av sikkerhet Innsatsen er relativt sett liten, effekter inntreffer på sikt og mange krefter virker sammen
Vårt hovedbudskap Prosjektene har (i hovedsak) vært gjennomført som planlagt Prosjektene kan dermed (i hovedsak) betegnes som vellykkede Det er generert betydelig kompetanse Prosjektene er knyttet til et innsatsområde (seleksjon/registrering) Høy innsatsaddisjonalitet Rapportering (i hovedsak) på aktiviteter Metodisk utfordrende å fastslå effekt Programteoretisk vurdering noe avvik mellom teori og strategi Hvordan ØFK og Kompetanseoffensiven øke treffsikkerheten ytterligere? Fra offensiv til strategi.
Agenda Vår forståelse av Kompetanseoffensiven Vårt oppdrag Metodiske betraktninger Oxford Researchs vurdering av Kompetanseoffensiven 3 eksempler på brist i intervensjonslogikken
Bedriftene i fokus Eksempel på satsing som var «rigget» feil Bakgrunn og målsettinger La opp til satsing på næringsklynger, internasjonale markedsambisjoner og kobling til FoU Innsatsen/aktivitetene ikke mulige/realistiske Revisjon av strategier
Entreprenørskapssatsing Eksempel på målkonflikter mellom satsinger Mål om flere vekstkraftige bedrifter og bedrifter som samarbeider med FoU Valgte likevel å gi betydelige midler til Ungt entreprenørskap god satsing, men ikke tilpasset formulerte målsettinger Illustrerer fylkeskommunens ulike interesser, inkl. som skoleeier
Omstillingsprogrammer Omstillingsprogram Nesset kommune Lite tilfang av bedrifter å arbeide med Fokus på tilretteleggende prosjekter Virkemiddelet var ikke «virkningsfullt» Omstillingsprogram Karmøy kommune Omstilling i en velfungerende arbeidsmarkedsregion Arbeidsledighetstallene normaliserte seg raskt Liten betydning for Karmøys «økonomi» som helhet Virkemiddelet var ikke «nødvendig»
Takk for oppmerksomheten!