Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ November 2010 Nr. 3 32. årgang 2010 Stor suksess og medaljer til Freidig
ANN NSER Det blir tre Fjellseterlørdager denne vinteren også; fortrinnsvis med noe bedre snøforhold enn på bildet til høyre.: Lørdag 22/1 Lørdag 5/3 Lørdag 26/3 Akebakke, skiturer, vafler, peisvarme og det som hører til! FREIDIGSVØMMING I HUSEBYBADET Egenandel: Kr 40,- pr person Kr 120,- pr familie Lørdag 4/12 kl 18-19 Lørdag 15/1 kl 18-19 Lørdag 12/2 kl 18-19 Lørdag 12/3 kl 18-19 ÅRSFESTEN BSK-hytta ved Ferista skal nok en gang være åsted for o-avdelingens årsfest: Lørdag 5. mars 2011 En mannsterk og meget erfaren festkomite har allerede startet t t planleggingen. l Innbydelse kommer på e-post og WWW. BSK-hytta 2
Leder v/ Øivind Schjelderup Quo Vadis? O-sesongen tar noen hvileslag og etter VM-sesongen kjennes det kanskje godt, og er vel også nødvendig for å finne tilbake motivasjonen og lysten på mer orientering. I denne perioden er det mange tanker som våre medlemmer gjør seg om hvordan VM ble planlagt og gjennomført. Vi sitter igjen med hva? Det ennå ingen i styret som helt vet i alle fall, selv om det er fra pålitelige kilder et nyss om at vi gikk i balanse rent økonomisk. Våre medlemmer la ned en stor innsats, ja endog en del hele dagsverk og noen var dobbeltarbeidene i perioder, slik at vi er jo spent når endelig regnskap foreligger slik at vi kan granske tallene. Det var vel aldri snakk om at vi skulle kunne forvente et større overskudd, og siste års VM i orientering har visstnok gått med underskudd(?), slik at balanse nok er tilfredsstillende. (Snakket med tsjekkisk VM-arrangør som sa de gikk med overskudd.) Orientering har tross alt vært en liten idrett internasjonalt. Samtidig er det blitt kostnadskrevende å arrangere VM nå med all teknologi i form av GPS-tracking og storskjermer, samt at vi traff nedgangsperioden i økonomien. Dermed ble det ble vanskeligere å selge sponsorpakker. Utbyttet etter VM slik jeg ser det er mye erfaring, en større samarbeidsånd mellom klubbene, mye ekstrautstyr og gode kart. Men hva nå, o-avdeling? Hvilke tanker og vyer gir vi oss selv etter at dugnadsinnsatsen igjen tar mer kjente former som eksamensdugnader og våre faste arrangementer. Klarer vi å mobilisere nye medlemmer eller vil nye medlemmer melde seg til tjeneste av seg selv? Klarer vi å la noe av denne positiviteten publikum og WOC-tour løperene satt igjen med, som jeg senest forrige uke igjen ble meddelt, smitte over på vårt arbeide? Vi trenger nemlig flere nye til å ta på seg verv og sentrale oppgaver under våre arrangementer! Neste år er vi arrangør av Midt-Norsk mesterskap på VM-kart fra Skogly. O-avdelingen har de siste årene bevisst satset på sportslig fremgang, noe som har gitt resultater. Karen, Gina og Frida sine sølvmedaljer i Hovedløpet og Simen sin bronse i NMultra, vår første individuelle juniormedalje på 20 år, vitner om at vi er på rett kurs. God vinter! REDAKSJ-O-NELT Her var det ikke mye plass igjen! Jeg beklager at SOFAposten er kraftig forsinket denne gangen. Men her er den endelig 32 sider med mye lesestoff! SOFApostens lesere kan fra og med dette nummeret glede seg over en ny, tre-nummers følgetong om løypelegging. Arvid Mølnvik kan sine saker. Takk for et godt initiativ! Redaktør: Bidragsytere : Arild H. Clausen Arvid Mølnvik, Grete Berge Owren, Berit Time, Cobien Claringbould, Torunn Spets Storhov, Bernt Rognes, Knut Lillealtern, Heidi Arnesen, Øyvind Schjelderup og Erik Marthinsen (foto). 3
O-festivalen Arild Holm Clausen Historien om o-avdelingens fellestur 2010 startet allerede i oktober/november 2009. Siden O-festivalen var lagt utenfor Oslo og i passe reiseavstand fra Trondheim, var det ingen som helst tvil om at dette var målet for årets fellestur: Vi skulle ha felles overnatting, gjerne felles transport, og avdelingen dekket en del av kostnadene. Etter litt sondering av mulige overnattingstilbud nede på Toten endte vi med å bestille sengeplasser til én busslast på Badeland Gjestegård. Dette etablissementet ligger noen hundre meter opp i lia vest for Raufoss sentrum, og ja: Ett stk badeland er nærmeste nabo. Perfekt! Påmelding ble åpnet. Og påmeldinger strømmet på. Bussen ble full i løpet av et par-tre uker, og hva verre var: Samtlige av våre rom i herberget var overoppfylt. Auauau. Rask telefon til Badeland Gjestegård, "sorry", og kriserådslagning i styret. Det var nummeret før mobilisering av tilgjengelige lavvoer i klubben. Og så kom den befriende telefonen fra Gjestegården: "Vi har gjort en feil under bookingen, så dere har dessverre blitt registrert dobbelt." ".?????" "Ja, dere har 100 sengeplasser, og ikke de 50 som ble bestilt. Hva skal vi gjøre med det?" "!!!!!!!" Ryktet spredde seg (les: ble spredd) fort, og sent samme kveld slo Tomas Eidsmo fast at dette kom til å bli en legendarisk fellestur. Joda, dobbelt så mange sengeplasser gir dobbelt så mange busser. De aller fleste ville være med på fellestransporten som dro avgårde fra Trondheim fredag morgen 25. juni. Vi var drøyt 80 fra Freidig på bussene, pluss tre juniorer fra Trollelg. Med to busser blir det jo alltid slik at det sitter noen i den andre bussen som helst skulle vært i denne bussen...og så videre, men med mer eller mindre velfungerende DVD-spillere og innlagte (iskrem)pauser gikk turen fort unna likevel. På Raufoss passerte vi et steinkast fra arena før vi sjekket inn på Badeland, og tuslet ned til sprinten. Sprinten foregikk i et temmelig spesielt terreng: Løypene var i all hovedsak lagt inne på industriområdet. Raufoss har en av de største industriparkene i kongeriket. Den gamle ammunisjonsfabrikken er nå fragmentert i et stort antall ulike foretak, men i sum et det godt over 2000 ansatte på bruket. Og der slipper man ikke inn sånn helt uten videre: Normale rutiner består av portvakt, innskriving i protokoll for besøkende, høye gjerder, Securitas og hvem vet kanskje sinte bikkjer også. Det er helt utrolig at de slapp inn 2000 o-løpere. Hvorvidt det var det mest spektakulære sprintområdet vi har vært borti, kan nok diskuteres. Trange smug var det dårlig med, for å si det sånn. Men alle kom seg ut, og etter et strømbrudd og masse strev fikk sannelig arrangøren ut resultater også. Deretter forflyttet vi oss fra "Fabrikken" til "Flyplassen". Man har urbane navn på sine o-kart nede på Toten! Vi kunne raskt slå fast at på format A3 i målestokk 1:10 000 er det plass til langt mer enn en enslig flystripe ute i skogen og et par nærliggende hangarer for småfly: Myrer, koller, rabber, bush og annet å bryne seg på. Terrenget var flatt, men krevende. 4
Stor Freidig-delegasjon på O-festivalen 2010! En annen lokal vri fikk vi etterhvert erfare på stafetten. Det var vel egentlig litt voldsomt å mobilisere en startkanon? Veldig mye større kaliber enn Freidigs startpistol, og vi hadde stor sympati for at de tre-fire skuddene kunne generere skriverier i lokalpressen i dagene derpå. Folk stortrivdes i godværet på Toten. Vi kunne godt greidd oss uten regnskyllet på fredag kveld, men så ble det sol&sommer så det holdt. En perfekt start på sommeren. Det er jo alltid mange gamle kjente å treffe på O-festivalen, og i tillegg skulle verdenseliten gjøre opp sitt mellomværende etter at vi glade amatører hadde løpt fra oss på lørdag ettermiddag. Bussjåførene innså at her var det bare å etablere base-camp på ett av bordene utenfor salgshangaren. Folk ville bruke dagen ute på arena. De ble en erfaring rikere på Badeland Gjestegård også: 100 sultne o-løpere spiser mye taco. Uhorvelig mye. Vi spiste dem nok ikke ut av huset, men de måtte dypt ned i fryseren etterhvert. Sportslig? Bra! Mange topplasseringer, og ikke minst markerte vi oss med stor bredde. Det var ikke mange klubber som matchet våre drøyt 90 påmeldte. Andre erfaringer? Vi satt igjen med en følelse av at O-festivalen kanskje ble litt i største laget for de tre arrangørklubbene. Det er synd hvis nasjonale løp av dette kaliberet krever så mye innenfor teknikkens viderverdigheter at kun lag i Oslo og Østfold (og Trondheim!) er tilstrekkelig ressurssterke. Og har miljøsjefen lært noe? Dimensjoner rikelig. 5
Et godt NM-år for Freidig-juniorene Grete Berge Owren I fjorårssesongen greide Freidig-juniorene fem NM-plasseringer totalt i topp 20 : 9. 11. 16. - 20. 20. I år viser den samme statistikken mer enn dobbelt så mange : 3. 4. 5. 6. 8. 8. 10. 10. 12. 16. 19. I tillegg ble det både 21., 22. og 23. i store NM-klasser. Flott laginnsats! Et rent juniorlag plasserte seg dessuten i beste tredjedel av resultatlista i senior-nm-stafett, og sist men ikke minst: For første gang siden Knut Aalde vant NM i 1990 fikk Freidig en NMmedalje i juniorklassen. Gratulerer til Simen! For å ta høstens mesterskap kronologisk, så startet det med NM ultralang i Sørreisa den siste helga i august. Freidig tilbød felles reiseopplegg for alle juniorer i STOK som måtte ønske det. En 9-seter leiebil fra Tromsø flyplass ble dessverre ikke helt full, da begge de kvinnelige deltakerne (fra Wing og Trollelg) måtte trekke seg fra turen i siste liten pga skade/sykdom. To Wing-gutter, en Selbygg og tre løpere og en lagleder fra Freidig fikk imidlertid en kjempefin o-helg i Troms. Det var drømme-o-terreng å løpe i og vakkert landskap å se så langt øyet rakk. Simen løp inn til bronsemedalje, og alle de andre i reisefølget leverte også gode løp. En del klubber/ løpere benyttet søndagen til tur til Istind eller andre fristende topper i nærheten, men våre gutter valgte en treningsøkt i NM-terrenget før vi inntok Peppes i Tromsø for pizza og fotball på storskjerm. Den andre september-helga var det langdistanse- og juniorstafett-nm i Indre Østfold. Et krevende ravine-terreng førte til at ingen av våre gutter kom seg gjennom uten til dels store bommer på langdistansen, men likevel ble det 8. pass til Simen og samling mellom 22. og 31. plass på de tre andre. I søndagens stafett fikk vi en fin 10. plass på førstelaget med Sindre, Martin og Simen. Andrelaget (Lars, Brage og Håkon) kom på 23. Sturla var lagleder og sjåfør, og på vei sørover ble det innlagt en treningsøkt ved Tynset. På begge de nevnte NM ene var det flotte banketter med middag og premieutdeling lørdag kveld. Begge helgene bodde Freidig-gutta på skoler, henholdsvis på forsvarets feltsenger i Sørreisa og på medbragte madrasser i Trøgstad. Sesongens siste NM-øvelser gikk på Beitostølen en uke etter løpene i Indre Østfold. Både Sturla og Øystein var med som lagledere OG ikke minst som stafettløpere. På Beitostølen var det ikke så mange i arrangørstaben, så her var det verken skole-overnatting eller bankett med felles middag. Dermed ble det luksusliv i leid hytte med alle fasiliteter, og meget god hjemmelaget taco-middag. Flotte fjellfarger, fin utsikt til Bitihorn og Jotunheimen for øvrig, godt kart med fine løyper og bra terreng ga nok en super NM-helg. I lørdagens mellomdistanse ledet Sindre lenge, og nesten like lenge lå Lars på 2. plass. Da ble det mye speaker-oppmerksomhet til Freidig Etter at alle de seedede og sist startende løperne var i mål endte Sindre på 6., Simen på 8. og Lars på 12. plass. Disse tre utgjorde også førstelaget til 6
Freidig i søndagens stafett. Alle leverte bra etapper og endte med det på 35. plass. På andrelaget løp Martin en god første-etappe og vekslet på 35. plass, under fire minutter bak teten. H45-løperne Sturla og Øystein på de to neste etappene tapte noen plasser til ungdommene på de andre lagene, men endte på en hederlig 64. plass etter å ha spurtet fra et Wing-lag med ca fem cm Skal det bli ytterligere NM-forbedring neste år mon tro? Vi gleder oss til å følge med i Larvik (natt-nm), i Arendal (sprint-nm), på Romerike (NM-uka), i Asker (NM junior-stafett) og i Fredrikstad (NM ultralang). Heia Freidig! Blomsterseremoni og autografskriving hører med. Sindre avsluttet NM-sesongen med en flott 6. plass på mellomdistanse. Her studeres strekktider på klasserom-gulvet etter langdistansen. 7
En Hollenders møte med O-sporten Cobien Claringbould «Går heller ut å jogge, orientering tar for lang tid i drittværet». Hun har nok kanskje rett med sin sms, min tyske venninde, tenkte jeg, mens jeg syklet i striregn retning Granåsen...Jo, på bedrifts o-løp. Første gangen jeg så på et kompass var jeg 25 år og for første gang i Norge. Jeg kan ikke forestille meg en situasjon i Nederland hvor man trenger kompass. Seinere, hadde fått meg jobb i Harstad, møtte jeg en målbevisst o-løperdame i skogen. Hun brukte en slik merkelig nylondrakt. Jeg fikk forklart hva hun drev med men det fattet ikke umiddelbart min interesse. «Merkelig sport» tenkte jeg, «typisk Norsk og ganske lite sosial: å springe i skogen alene, hva skal det være godt for?» Noen år seinere i Trondheim ble jeg introdusert for O-løpet Dildalten, et årlig løp organisert ved O-laget Trønderbom, sikkert kjent for de fleste av leserne. Dette var den direkte foranledningen at jeg skaffet meg O-sko. Fine gulblåe Swede o-sko og jeg kom meg gjennom minst 5 Dildalter i fem år på rad (5 o-løp på 5 år) og vant min første premie... for beste våtvannsprestasjon pga. fostervannet jeg bar på. Merkelig sport! Med en mann som har sprunget Hu og Hei et nærmere uendelig antall ganger, tenkte jeg at dette må være overkommelig og kanskje morsomt likevel? Jeg lette frem Swedeskoene...som hadde blitt fullstendig morken etter mange års inaktivitet. Jeg ble nestsist... sistemann hadde gått(!) hele veien, enda jeg hadde sprunget alt jeg kunne. Men jeg kunne skylde på skoene. Når skulle o-karrieren begynne å ta av? Vi ble nok ingen «O-familie». I slike familier betrakter barna o-løp som det mest selvfølgelige en kan drive med fra de kan gå, har jeg lagt merke til. Mine barn hadde derimot kommet i den alderen at de helst ikke skulle gjøre det foreldene foreslo. Yngste datra mi, havnet likevel på en O-trening i Freidig pga. en venninde. På disse populære treningene var det også enhulssykkel, diabolo, fotball før og etter løp, kake og... ganske så sosialt... faktisk, begynte jeg å innse. Jeg smugøvde meg på barnetreningene, men drakt har jeg aldri tort å skaffe meg for ikke å gjøre skam på klubben. Og så var det natt- O-løpet (hvorfor skal man springe i mørket?). En kollega spurte om jeg ville hjelpe til med et natt-bedrifts o-løp. Dette er jo et steg i riktig retning, tenkte jeg. Det var kalt, regn, sludd, måtte sykle(!) til Saupstad skisenter. Jeg hadde jo lovt å stille opp. Jeg tenkte i mitt stille sinn: «Hva gjør vi alt arbeidet for? Det er ingen som gidder å møte opp i dette drittværet og i tillegg i mørke!» Til min STORE forbauselse møtte folk opp i store antall! Ventet tålmodig til løypeleggeren ga klarsignal. Ingen sure miner. Da tenkte jeg: det MÅ være noe helt spesiellt med den Norske folkesjela. Det er jo helt hinsides all forestilling man forbinder med trivsel? Eller hva er det med denne sporten at folk trasser mørke og regn, og står attpåtil lenge etterpå og diskuterer veivalg! Min jobb for denne kvelden besto av å ta inn postene etter nybegynnerløypa. Jeg tror folk var lettet da jeg endelig dukket opp igjen (med postene). 8
Så var det spørsmål om kommunedamestafettlag. Jeg tilbød meg som dårlig o-løper men ble straks inndelt i et lag, til og med styrket av en protese, mener jeg å huske og tilsammen var vi sikkert langt over 200 år. Det fine med o-løp er, har jeg etterhvert oppdaget, at det er ganske lett å komme blant de beste i sin aldersklasse pga. få deltakere...og mest sansynlig takk mine medløpere, vant jeg min første bronsemedalje i stafett (som fortsatt er min eneste totalt). Det siste KM i bedrifts o-løp (ja, nå har jeg fått smaken) var en stor (personlig) seier: jeg ble ikke sist eller nestsist, men 3 sist! Neste store O-opplevelsen var under WOC nå nettopp. Min jobb som frivillig («uten O- kompetanse») besto bl.a. av å fungere som hest foran en spesialfabrisert O-rullestol med spesialkrok foran, hvori festet en karabin med klatretau som var forbundet med hesten. Oui! Mye manøvrering; oppover og frem og tilbake på nokså skjeve steder når min franske kusk «Jean-Charles» drev med sin presisjonsorientering. Og Japaneren som ikke trodde sine egene ører, da vi i tidtakingsteamet hilste på Japansk (som vi hadde lært av tidligere japanere). Han stirret på oss og sa «I am completely shocked». Nederlendere var det også med på WOC forresten, faktisk hele 2 stykker (hvorav den ene bodde i Norge). Den andre fortalte om flere orienteringsklubber i det lille landet med 16 miljoner innbyggere. En klubb med 30 medlemmer dekker 3 fylker! I mellomtiden har jeg skaffet meg for lengst O-sko fra et restlager fra Axel Brun, sikkert en gammel modell men de passer fint og begynner å gjøre mer og mer nytte for seg. Nå er det visst like før karrieren tar av, fortsatt uten O-drakt. Det hører med til historien at jeg ble nr. 1! (av 2...) i min klasse på bedrifts O-løpet som ble omtalt helt i starten. De andre to løpene ble dessverre ikke registrert pga. brikkens omgang i vaskemaskina. 9
MIN ST RSTE B M Regnes størrelsen på en bom i lengde eller tid? Er det antall unødvendige ekstra meter eller er det tidstap som bestemmer størrelsen på en bom? Tidstapet på en liten uskyldig ekstra runde kan være vel så stort som en lang ekstra runde med høy fart. Hva er da den største bommen? Etter at Karen Oline ga meg denne utfordringen har jeg tenkt litt på hva som er min største bom. Flere løp var aktuelle og for å ta en avgjørelse satte jeg meg ned og begynte å bla i kartpermene mine - og det begynner å bli noen Det gjorde ikke saken noe enklere. Så mye jeg har bommet i de 30 årene jeg har løpt! Hvis jeg hadde summert alt kunne det fort blitt snakk om uker, kanskje måneder hvis jeg regner i tid! Tenk hva annet jeg kunne brukt den tida på. Heldigvis er de aller fleste bommene fortrengt, noe de blir ganske fort. Men noen bommer glemmer jeg aldri selv om jeg gjerne skulle Den bommen jeg skal fortelle om er ikke min største målt i tid eller lengde, men sannsynligvis den største målt i ære. Dette er kanskje en av de mest forsmedelige bommene jeg har prestert. Vi skal tilbake til 1986, da Freidig arrangerte KM stafett for junior på Skogly. Jeg var 19 år, og en relativt stabil juniorløper med 5. og 2. pl. i NOM på Åland helga før. Trollelg, som var klubben min den gang, hadde et sterkt juniorjentelag med gode plasseringer i NM junior stafett de foregående årene. KM stafett for junior burde være en grei sak mente nok både vi løpere og andre i klubben. De to første etappene gikk som forventet greit og jeg ble sendt ut i tet på siste etappe med god margin til Selbu OK. Jeg er ikke en gang sikker på om Selbu gikk ut som nr. 2 Selbu OK, som hadde toppet laget sitt fra start med bl.a. Gro Sandstad (Eidsmo i våre dager), var ingen trussel. De hadde dessuten en 16 åring på siste etappe Jeg la igjen noen minutter allerede på første post, uten at det ga grunn til bekymring de andre lagene var jo et hav av tid bak. De neste postene gikk greit og da jeg stemplet (klippet) på nest siste post var jeg sikker på at dette gikk veien. Det bør kanskje nevnes at Skogly skistadion hadde vært utgangspunkt for skitrening to ganger i uka fra jeg var 13 til jeg var 16 år. Jeg var en ivrig skiløper som nødig skulket en trening, så Skogly det var min hjemmebane. Siste post var enkel, en kolle rett øst for krysset der lysløypa og skiløypa skiller lag på vei ut fra skistadion. Det var bare det at jeg klarte ikke å finne den kollen. Stikrysset som jeg brukte som siste sikre lå vel langt unna posten og i tillegg slurvet jeg med kursen - for jeg var jo kjent. Skogen rundt bekkesystemet var tett og ugjennomtrengelig som det ofte er langs bekker og grøfter, og jeg klarte ikke å følge bekkene (om jeg i det hele tatt prøvde). Jeg kom for langt sør. I stede for å ta meg tid til å bestemme hvor jeg kom ut på skiløypa, begynte jeg å løpe 10
som en forvirra vegglus. Inn i skogen for å se etter posten og deretter ut på stien for å prøve på nytt og på nytt og på nytt. Hadde jeg bare roet ned og tatt meg tid til å se hvor jeg var på skiløpa hadde posten vært lett å finne og Trollelg hadde tatt en enkel seier. Men mens jeg virra rundt der inne i skogen kom Selbus 16 åring, Gros lillesøster Hanne og tok posten uten problem og løp først inn til mål. Jeg kom noen minutter senere, beskjemmet inn til sølv. Hadde det blitt med dette tror jeg bommen hadde gått i glemmeboken sammen med flertallet av mine bommer, men det ble litt etterspill. NOFs konkurranseregler sa at 16-åringer kan ikke løpe i juniorklassen. Trollelg vurderte derfor å legge inn klage på at deres 19-årige landslagsløper var blitt slått av en 16-årig Selbudråke. Bare for riktig å understreke hvor elendig jeg hadde løpt. Jeg trodde fornuften seiret i hvert fall står det Selbu foran Trollelg i kartboka mi. For sikkerhets skyld tok jeg kontakt med Håvard Lillegård hos NOF denne uka. Han sendte meg raskt løpets resultatliste hvor Trollelg står som vinner og Selbu nederst med kommentaren utenfor konkuranse. Den moralske vinneren var utvilsomt Selbu og jeg blir minnet på dette løpet hver gang jeg er på Skogly enten det er sommer eller vinter. Ryggen til Hanne ble vi etter hvert vant til å se. Jeg vil derfor utfordre Hanne til å fortelle om en av sine bommer for noen har du vel? Heidi Arnesen 11
Hist-O-riske tilbakeblikk: Hovedløpet 1971 - Gjevingåsen Knut Lillealtern (løypelegger) Med ei fantastisk VM-uke i Trondheim og Hovedløp for yngre i Trondheim og Trøndelag i 2010 friskt i minne går tankene tilbake til ett av de aller første hovedløpene i norsk o-historie. Freidig hadde fått i oppgave å arrangere dette ferske tilbudet til landets yngste o-løpere i 1971. Jeg husker godt at jeg på samlingsplassen for TM (Trøndersk mesterskap) høsten før, på gården Dalen i Breivika sør for Jonsvatnet, fikk spørsmålet fra Harald Jenssen: Du tar da vel løypan te Hovedløpet neste år du, Knut? Den gang var det ikke nei i min munn når det gjaldt slike oppgaver. Gjevingåsen var allerede plukket ut som terrengområde, og hoveddelen av dette terrenget var kartlagt med nytt og detaljrikt kart som var klart til åpningsløpet sesongen 1966. Den østre delen, mot Lånke, var bare så vidt påbegynt og måtte fullføres. Jeg fikk ansvaret for kartprosjektet, også, og husker jeg satt og reintegna den vinteren, hele området på nytt, med tusjpenn på 4 ulike plastfolier. En for hver av fargene brun, blå, svart og gul. Gult ble for øvrig den gang ennå kun brukt til å symbolisere åpen dyrka mark, grasvoller og beitemark. Grønt som farge på o-kartene var ikke innført ennå. Synfaring, reintegning og planlegging av løypene foregikk hele sommeren, til rett før løpet midt i september. Det ble laget nye 3-beinte bukker i impregnert tre for feste av postskjerm og stifteklemmer med kode på toppen. Selv om jeg ikke hadde flere enn ca. 20 poster totalt, var det litt av et arbeid å bære ut disse svære byggverkene. Jeg minnes at Arnt Johan Wiig var løpsleder og at Odd Thoresen (Petter Thoresen`s farfar) var ansvarlig for innkvarteringen på Værnes. (Kan det ha vært samme sted som i år, mon tro?) Kontrollører og gode samarbeidspartnere var Rolf Krogstad og Stig Berge, begge NTHI. Klasseinndelingen den gang var litt annerledes enn i dag. 13-åringene fikk også være med. Og vi fikk en hjemmeseier i D15-16, der Anne Lise Hugdahl innfridde forventningene etter mange gode løp den sesongen. Klassevinnerne var: - D13-14: Anne Berit Eid, Romerikslaget (nå Nydalen SK) - D15-16: Anne Lise Hugdahl, Freidig (nå Lillomarka OL) - H13-14: Trond Rønneberg, Asker SK (som nå) - H15-16: Ove Drange, Gular (nå Askøy O-lag) Og et litt artig poeng: Alle disse fire deltok i WOC Tour i Trondheim i august! Et utdrag fra resultatlistene for øvrig: D13-14: 16. Ingrid Kvakland, Freidig 27. Grete Berge (nå Owren), Hadeland D15-16: 6. Wenche Hultgren, Botne (mor til Espen, Ingunn og Audun Hultgren Weltzien) 16. Magnhild Forseth, Trollelg (mor til Jo og Ulf Forseth Indgaard) H13-14: 12. Geir Owren, Tyrving 14. Oddstein Rygg, Selbu OK 19. Morten Berglia, Eiker OL (Verdensmester 1983) 32. Jan Magne Årstadvoll, Freidig H15-16: 19. Steinar Spets, Hommelvik (Torunns eldste bror) 46. Carl Bjurstedt, Tyrving (innom Freidig seinere) 12
13
Fjord O 2010 Torunn Spets Storhov FjordO 2010 eller Nordvestgaloppen som de fleste fortsatt kaller den, ble i år arrangert i vakre Sogndal i tidsrommet 14. 18. juli. Freidig stilte her med en bra gjeng med o-løpere, hovedsakelig de yngre veteranmammaene- og pappaene med sine unger fra småtroll til 13-14-årsklassen. Vi hadde allerede ved juletider booket oss inn på Vesterland camping, ca 7 km sør-øst for Sogndal sentrum. Her leide vi familiehytter som lå idyllisk til innimellom furuskogen. Med både innendørs Lekeland og badebasseng som en del av tilbudet på campingen, lå alt godt til rette for at det skulle bli en flott uke! På de to første løpene var det oppmøte og parkering ved Sogndal flyplass. Da vi kjørte opp den svingete, smale veien, var det ikke mye som minnet om en hovedvei til en flyplass! Samlingsplassen lå forbi enden av rullebanen og etter en halvtimes gange kom vi endelig fram til en flott setervoll med nydelig utsikt over Sognefjorden omkranset av soldekte alpine fjell. Det var godt å ha litt trøndersk rutine, både i hodet, bein og armer i dette terrenget: flere myrer og høydekurver skulle passeres, samt at det var høyt lyng og krevende terreng. Etter at to løp var unnagjort, var det en innlagt fridag for o-løperne. Denne ble benyttet til ulike aktiviteter og sikkert mye som undertegnede ikke har oversikt over. Men det kan berettes at en del av de tøffeste og sprekeste ungene med noen foreldre, tok turen opp på Nigardsbreen, mens andre badet og slappa av på den flotte stranda like ved campingplassen. Temperaturen i sjøen var nok litt i underkant av det jeg synes er behagelig, men det var nok av andre tøffinger som svømte og bada. Simen S S ble 9 år denne dagen, og det er ikke så verst og være bortreist på ferie og få mulighet til å feire dagen sin sammen med 20 glade kompiser fra orienteringsmiljøet i Freidig! Is, sjokoladekake og brus gikk ned på høykant og spark på boksen var spennende med gode gjemmeplasser både bak og mellom hyttene, furuskogen og nedi grillen!! De to siste løpene ble arrangert fra Alpinanlegget ved Hodlekve, litt vest for Sogndal sentrum. Første dagen her gikk vi rett opp på fjellet til start og fikk oppleve et flott og raskt fjellterreng med mange myrer og bjørkekratt på den første halvdelen. Siste dagen var starten ved samlingsplass og løypene gikk i lavere terreng med mer vegetasjon og mindre store, åpne myrer. Mange unge freidigløpere gjorde en super innsats i løpet av de 4 dagene i FjordO. Her kan bl. a nevnes: Malin og Hilvi og Maria i D11-12, Jorun og Ida i D15-16, Oskar, Kjetil og Håvard i H11-12 og Mats i H10. Samt at Mari, Vegard, Vemund, Lars, Mathea, Simen, Mona og Vegard løp som noen raketter i N åpen! 14
FjordO, kart fra løp nr. 2. 15
P STPLUKK Det har vært et meget bra medalje-år for Freidig. Forsida i dette nummeret prydes av Gina, Frida og Karen, som alle vant sølvmedaljer på Hovedløpet, samt bronsemedaljør Simen på NM ultralang. Hipp-hipp!! Men vi stopper ikke der: Torid Kvaal gratuleres med gullmedalje i D65-sprint i verdensmesterskapet for veteraner! Dette gikk av stabelen i Neuchâtel i Sveits i uka før vårt eget VM. Det er håp om mer edelt metall i årene som kommer. Antallet rekrutter i o-avdelingen slår alle rekorder. I år har mer enn 100 barn vært på onsdagstrening fra BSK-hytta! Freidig er selvfølgelig den dominerende klubben på ungdomsløpene. I det første ungdomsløpet i år hadde vi 89 deltagere!! Tur-orienteringen går også på skinner. Med mange salgskanaler tar det litt tid å få oversikt, men fra informert hold antydes det at telleverket passerte 500 solgte konvolutter med god margin. Noen som savnet klubbmesterskapet i høst? Høstferie, mange helger allokert til andre løp og mangel på arrangør sendte styret inn i tenkeboksen. Avgjørelse: Vi legger høstklubbmesterskapet på is inntil videre. I stedet satser vi på å gjøre mer ut av vårt interne mesterskap i juni. Intensjonen er at dette arrangementet skal favne både rekrutter og etablerte løpere. Vi får se hva som skjer neste år! Fellesturen i 2011 går til pinseløpene på Hedmarken. Det er lagt inn bestilling på 60 overnattingsplasser på Budor, men av ymse årsaker (sykdom, ny driver) drøyer det med å få disse bekreftet. Vi satser nok en gang på felles busstur. Info kommer på mail. Freidig skal arrangere langdistanse og stafett på Midt-norsk mesterskap 2011. Dato er 27. og 28. august. STOK ble fristet med ferske VM-kart i Leinstrandmarka, og da var det vanskelig å komme utenom Freidig som MNM-arrangør. Klubben ser positivt på å ta på seg Midt-norsk. Vi har et godt renommé for at vi leverer varene rent stevneteknisk, og forrige gang (2008) satt vi igjen med et meget hyggelig overskudd. Byåsen skal arrangere sprinten. Utenom MNM har vi våre tradisjonelle arrangement i 2011: Freidigstafetten, ett ungdomsløp og Jaktprøven. Neste år ville Nidarøst gjerne ta to ungdomsløp, så da slipper vi med ett. Sprintcupen overlater vi til våre naboklubber. Neste år er det ekstremt sen påske, det betyr at langhelgene (Himmelfart og pinse) kommer i juni, så da endte vi opp med Freidigstafett allerede 15. mai. Plan A er tidlig vår og snøfritt i Trolla. Sesongen starter allerede den første helgen i mars med Heimdal vintersprint. Både Trollelg og et rimelig stort antall deltagere var fornøyd med 2010-arrangementet,..så da har vi kanskje en tradisjon på trappene? Sesongen er mao. her om tre måneder, så det gjelder å holde formen ved like. Vintertreningene er for lengst i gang: Intervalltreninger fra Nyborg onsdager kl 1900 (alder 13 år og oppover), og langtur fra Byåsen butikksenter lørdager kl 0930 (alder 15 år og oppover). Ungdommene oppfordres spesielt om å komme på trening;..og dere har allerede et psykisk overtak på konkurrentene! Men vintersamlingen i regi av klubben er historie. Kanskje noen tar et privat initiativ til en skihelg på et dertil egnet sted, f.eks i mars?? Følg med. 17
O-samling på Jervskogen for 10, 11 og 12 åringene våre Berit Time Årets treningssamling for de yngste (på folkemunne kalt Skallstuggutur ) gikk i år til Jervskogen første helga i september. 24 unger drog på tur sammen med 9 voksne. Et perfekt antall for huset på Jervskogen. Hus-standarden var ikke helt den samme som på Heimevernets anlegg i Haltdalen hvor turen gikk ifjor. Men O-løpere er definitivt ikke av det sutrete slaget så liggeunderlag av ulike tykkelser og sovepose i all-rommet var stor stas. Hilvi Emerense hadde nok gruppens best utstyrte seng med halvmeter tykk oppblåsbar madrass, god pute og laken til og med. Vi var noen foreldre som fikk høre hva våre barn syns om det vi hadde sendt med. Gammeldagse liggeunderlag og klær som pute holder ikke i 2010. Været på lørdagen var som vi er vant til i VM-sammenheng, sol og 20 varmegrader. Etter ankomst Jervskogen på lørdags formiddag var det innkvartering, fluejakt i all-rommet og lunsj. Mat var beregnet og kjøpt inn i henhold til Sigrid Melkilds eminente regneark. Som alltid lurte vi på om vi virkelig hadde nok mat, og som alltid ja det hadde vi. Andreas Sylte hadde ansvar for treninga og hadde lagt opp 3 fine rundløyper med ulik vanskelighetsgrad og lengde. Ungene løp alene eller to og to, og vi voksne var strategisk plassert i terrenget for å hjelpe til om noen trengte det. Det var en humørfylt gjeng som var på trening og konkurranseinstinktet fikk prøvd seg ekstra på siste aktivitet da det var fellesstart fra samlingsplass tilbake til huset med to poster innlagt på løypa. Ved huset var det ei fin myr, godt egnet til myrfotball. Heldigvis var det også en stor bekk i nærheten, så de mest møkkete fikk badet av seg den verste gjørma før innendørs dusj og middag stod på programmet. Tradisjonen tro var det taco på middagsmenyen. Dessert x 3 ble det også. Heldige var vi som ble påspanderte båtis av Annemona, mora til Bendik. Da Gro Eidsmo oppdaget arsenalet av vaffeljern så hun en mulighet til å sette Astor-vaflene hun hadde på lager i omløp. Sjur Børve gjorde en stor innsats i steikingen av Astor-vaflene, de var ikke bare enkle i vaffeljernet. Men smakte godt ja det gjorde de! Og med medbrakte kaker i tillegg var kveldsmåltidet fullkomment. Mens vi ventet på mørket begynte oppvarmingen til natt-o-skatt-løpet med ballspill og morderen i mørket. Lagene ble etterhvert delt inn, og stemningen steg. Guttene i 12 årsklassens store mål for nattorienteringen var, i tillegg til finne posten med eget gotteri, å skremme noen andre lag. Men det var det flere lag som ville. Hvem som ble mest skremt av hvem skal være usagt, men jentene i 11 årsklassen var i hvertfall de som tok desidert flest poster, de gav seg ikke før de hadde vært innom alle seks postene og returnerte først, gode og blaute, ved halv elleve tida. De fleste andre gav seg når gotteriet var funnet, regnet kom og det var få igjen å skremme. Så gjensto det å få alle ungene i seng, en svært enkel oppgave med en slik gjeng supre unger. Beskjeden om at nå skal det være ro trengte man ikke gjenta og klokka elleve var det helt stilt. Jervskogen brukes normalt ikke som overnattingssted, men vi finner løsninger. Altmuligmann og gruppas fruktsjef Kristian Opheim fikk på plass røykvarslere og vi voksne tok ei økt brannvakt hver gjennom natta. 18
Kristian Fredrik, Peder, Camilla, Oskar, Mats, Ann Elise, Hilvi Emerense, Oda, Anette og Maria har spilt myrfotball og er på vei til bekken for et bad. Søndag morgen var alle spent på årets utgave av stafett-treninga. Andreas var tidlig ute og gjorde klar løypa mens vi andre gjorde all-rommet om fra soverom til frokostsal. Godt varmt vær gjorde at roen låg over arrangementet fra første stund. Fjorårets opplegg skulle gjentas i år og med erfaring fra tidligere, noe større og færre barn, godt vær og en fattet løpsleder foregikk stafetten i rettferdighetens navn og med lav kaosfaktor. Nå begynner vi å bli drevne! Etter nok en fin treningsøkt stod det bare igjen å spise lunsj, vaske hus, finne rettmessige eiere til sure sokker og sko og sette seg i bilen hjem igjen til byen. Takk for nok en flott samling! VM har selvfølgelig vært sommerens store begivenhet, og med HL som en god nummer to. Vi har litt VM- og HL-relatert stoff på de neste sidene, og dessuten ruller vi i gang Arvids løypeleggerskole med mange VM-eksempler. Noe materiale er derfor satt på vent til neste nummer, bl.a en sak om WOC Tour. Vi blir ikke ferdige med VM så fort.. 19
Hovedløpsmedaljene strømmer på.. (.. og et historisk sp.m.) Grete Berge Owren Da årets O-boka skulle forfattes ble det satt i gang en stor spørrerunde i Freidig for å finne ut når klubben sist fikk en medalje i junior-nm. Redaktørene i boka skulle nemlig ha med denne opplysningen i en billedtekst. Svaret på spørsmålet var 1990. Når det gjelder Hovedløpet var det, så vidt SOFA-redaksjonen vet, mye lenger enn 20 år siden siste HL-medalje til klubben da Simen og Jorunn vant gull og bronse i 2008. I fjor hadde vi flere topp-ti-plasseringer (5. var best) i fot-o og gull i D16 i ski-orientering. I år noterer vi ski-o-bronse til Jorunn i D16, og tre (!!) sølvmedaljer til hhv Gina, Frida og Karen Oline i D14 og D15 under Hovedløpene i VM-uka. Tilbake til det klubb-historiske spørsmålet: Vet noen når en Freidig-løper sist fikk medalje i Hovedløpet, før 2008?? Send oss i såfall et svar. SOFAposten vil intervjue (og nok en gang gratulere!) alle sølvjentene fra jubeldagene i august, og starter i dette nummeret med Karen Oline: 1. Hvilke forventninger hadde du til plasseringer i Hovedløpene? - På forhånd hadde jeg ikke forventninger om medalje på sprinten, men ville løpe et godt løp. Jeg trodde ikke løpsformen var god nok til et medaljeløp. Jeg hadde derimot høyere mål på langdistansen, og håpet på et godt nok løp til medalje. Jeg trodde langdistanse var min sterkeste side, og fordi jeg var mye syk vinteren 09/10 (og også i sommerferien) trodde jeg ikke hurtigheten var god nok til medalje på sprinten. 2. Fortell kort om begge de to Hovedløpene dine (langdistanse og sprint). - Langdistansen gikk ikke spesielt bra, hadde et tidstap på grunn av at jeg løp i feil retning ut fra en post. På et annet strekk ble jeg usikker, og derfor ble farten lav. Hadde også ett dårlig veivalg, hvor jeg løp for mye rundt. På sprinten hadde jeg et nesten feilfritt løp. Nølte litt inn mot en post, og løp noen meter forbi en annen post. Men greide å være på forskudd med orienteringa, og hadde flyten gjennom hele løypa! 3. Neste år går Hovedløpet på Beitostølen. Hva er målet ditt der? - Neste år er målet å gjennomføre gode løp med minst mulig tidstap, som forhåpentligvis er godt nok til en medalje. 4. Hva tror du er forklaringen på at du løp så godt at du greide sølvmedalje i årets Hovedløp? - Tror grunnene til at jeg gjorde det så bra kan være både klubbens opplegg med treninger, og også bra treninger med kretsen. Viktig er det også at det er bra miljø i både klubben og kretsen. Tror også det at pappa og jeg trente bra i sommer på hytta var viktig for å få opp formen. Jeg så også en del på aktuelle veivalg på gamle kart over løpsområdene. 5. Hva syns du om O-landsleiren i Stjørdal? - Jeg synes o-landsleiren var bra! Det at alle bodde samme sted (i motsetning fra i fjor) var veldig bra sosialt. Det var også veldig godt å få senger! Opplegget var òg veldig bra, både gode treninger, mange sosiale aktiviteter, og det skjedde mye artig. Jeg synes o-landsleiren var kjempeartig! 6. Regner med at sølvmedalje-løpet var årets beste o-løp for deg. Hva var det nest beste? Hva var det dårligste? - Det nest beste løpet mitt i år er et løp ganske tidlig i sesongen, sprintcup-finalen på Nidarvoll. Det dårligste var Blodslitet (langdistanse i Fredrikstad), der jeg debuterte som deltaker i år. Jeg klarte ikke å være konsentrert (selv om jeg for det meste sprang alene), og fikk ikke flyten i orienteringa. Vi takker for intervjuet! I neste Sofa-post er det Gina og Frida sin tur 20
Litt om løypelegging Arvid Mølnvik Dette er en serie på 3 deler som omhandler løypelegging. Del 1 handler generelt om løypelegging, forberedelser, ting å tenke på osv. Del 2 tar for seg eksempel på langdistanseløyper mens del 3 omhandler stafett. Denne serien er mest skrevet for unge lovende løpere som kanskje skal legge sine aller første o løyper og som trenger noen tips og råd både for å komme i gang og for å lage gode og utfordrende o løyper med fornøyde løpere som resultat. Det er målet. Del 1 Generelt om løypelegging Løypelegging er så mangt. Vi snakker om alt fra sprint løp, mellomdistanse, langdistanse, og stafett til skolearrangement av ulike slag, bedrifts o løp, ungdomsløp, Jaktprøven osv. Og det stilles helt forskjellige krav til de forskjellige arrangementene. Og det gir oss de første viktige spørsmålene for en løypelegger: Hvem skal løpe og hvilke løyper skal disse ha? Hvilke krav stilles til arrangementet mht. passering samlingsplass, væskeposter, meldeposter osv. Har det vært arrangert tilsvarende løp i samme terreng tidligere? Hvis det er tilfellet bør du unngå å benytte samme strekk og poster. O løpere flest har nemlig god huskesans. Vær helt klar på dette før du starter opp. Hvis det er et skolearrangement kan du ikke regne med at noen kan noe særlig orientering fra før og N løyper blir riktig. Hvis det er Freidigstafetten er de aller fleste drevne fra før og vanskegraden kan være høy. Hvis du skal legge ei bedrifts o løype bør du gå ned på vanskegraden på flere poster, tilsvarende B nivå. Osv. 21
Neste punkt på programmet er samlingsplassen. Denne er antagelig allerede bestemt av noen andre. Derfor skal du slå deg til ro med den samlingsplassen du har fått tildelt. Men det betyr ikke at du lar være å forsøke å påvirke utformingen av samlingsplassen. Her er det ofte mye å ta tak i og mye du kan påvirke: Hvor skal sisteposten være? Skal det være passering undervegs? Hvordan skal innløpning og evt. veksling i stafett foregå? Hvor skal lagstelt, salg og speaker være? Ofte har løpsleder synspunkter på dette, ta derfor kontakt med vedkommende. Ta gjerne en befaring i en tidlig fase og bestem i fellesskap hvordan dette bør bli. Tegn skisser over hva dere ble enig om. Og husk at du ikke kan få viljen din hver gang! Prøv å se for deg samlingsplassen med fullt av folk og prøv litt med forskjellige alternativer. Eksempler på 2 fine samlingsplasser, Helkanseter (Freidigstafetten) og Jervskogen (WOC2010): Nå er det på tide å finne en egnet startplass. Og denne bestemmer løypelegger som regel fullt og helt selv. Også her er det flere ting å tenke på: Plasser starten maks. 20 min gåavstand fra mål. Lengre vekk bør ikke starten være. Tenk merking fra samlingsplass til start. Løperne bør ikke gå i løpsterrenget på veg til start. Vær også klar over at det er rimelig arbeidskrevende å merke for eksempel 2 km i skogterreng. Plasser helst starten nære veg. Da blir starterne fornøyd. Plasser starten helst høyere enn mål. Da blir løperne fornøyd. Velg gjerne ei åpen myr/gulslette eller en stor sti/skiløype. Ikke midt i bushen. Da blir ingen fornøyd. Og husk N løypene. Disse bør benytte ledelinjer direkte fra start. Husk oppvarmingsområde, unngå liten sti inn til startplassen, det blir for trangt. Stor sti og skiløype fungerer. 22
Under vises startene fra HL 2010 (startpost midt oppe i lia), fra KM 2010 Steinkjer (enden på en parkeringsplass) og WOC lang kvalifisering (startpost på en gul flekk i skogen). Alle fungerte fint (selv om HL kanskje var vel langt unna bilveg). Når du har valgt starten, bør du forsøke følgende (i rekkefølge): Legg ei N løype. Legg ei 2 km C løype. Legg den lengste løypa. Det siste er ofte det enkleste, ei lang løype kan du legge nesten uansett hvor du velger starten. Det er verre med de korteste løypene og du merker fort om starten fungerer. Uansett bør du prøve med en annen start og skisse opp løyper derfra. Velg deretter den beste av de to startene. Startpost eller ikke startpost? Jo, det er fordeler med startpost. Denne kan henges ut av løypeleggeren slik at den blir eksakt riktig i forhold til starttrekanten på kartet. Bruk helst et tydelig punkt, for eksempel stikryss. Deretter kan starterne bygge startbåsene på løpsdagen hvor det passer best. Men husk og sett opp et skilt med for eksempel 50 m til start slik at starterne slipper mange spørsmål. Neste steg er å løpe seg en tur i skogen. Prøv og finn ulike terrengområder på kartet og forsøk og utnytt disse, det er en bonus for løperne. Løyper i bare myr blir kjedelig, løyper i bare grønt blir feil, men en kombinasjon blir ofte bra! Det går også an å rådføre seg med andre som har løpt i området fra før og å få tips og råd. Allerede på første tur: Se etter postdetaljer i skogen og merk av disse på kartet. Merk dem gjerne også med et lite plastbånd i skogen. Det er stor sannsynlighet for at du vil bruke disse detaljene i løpet. Og hva hvis du finner feil på kartet? Nye hogstfelt, nye stier/slep osv? Hva gjør du da? Valgene er 1) Start kartarbeid/synfaring selv og korriger inn feil/mangler på kartet. 2) Få noen andre til å korrigere kartet. 3) Omgå disse områdene, dvs. tenk nytt. For små/mellomstore arrangementer er absolutt pkt.3 å anbefale, omgå disse områdene. Deretter bør du forsøke pkt.2 hvis du får tak i noen som kan tegne og korrigere kart for deg. 23
Helst ikke start med pkt.1. Da roter du deg fort opp i mye arbeid, du legger listen etter hvert høyt for hva som bør korrigeres og du kan risikere å miste ditt hovedfokus som er selve løypeleggingen. Forsøk derfor å omgå områder med kartkorreksjoner dersom du klarer dette. Men informer gjerne kartansvarlig i klubben om dine funn. Start nå å planlegge løypene. Vurder vanskegradene A, B, C og N. I praksis viser det seg at A og N er ofte lett å få til. A skal være så vanskelig som du klarer, N skal være så lett som du klarer. B og C er verre, og her bør du benytte kontrollør for å sjekke ut vanskegraden. Planleggingen kan nå like godt gjøres i Ocad med det samme. Ocad er etter hvert blitt et must for løypelegging, og det må du lære deg. Legg inn poster og løyper og eksperimenter litt. Noen tips i denne sammenheng: 1) Første gang du legger inn poster i Ocad, bruk koder 301, 302 osv. 2) Når du har merket postene i skogen, postbeskrivelsen er oppdatert og de er klar til kontroll, bytt til koder 201, 202 osv i Ocad. 3) Når du henter de bukkene du skal bruke, bytt til det riktige nummeret. Dermed har du god oversikt over hvilke poster i skogen du ennå ikke har sjekket og kontrollert. Husk også at det ofte er ofte greit å kikke på et trykt kart innimellom for å se helheten. Videre bør du kontrollmåle ei løype slik at du ser at beregnet løypelengde i Ocad stemmer med virkeligheten. Det er ikke bra å legge ei 6 km løype som i praksis viste seg å være 9 km. Eller motsatt. Jobb med løypene, forsøk flere veivalg og postplasseringer til du er rimelig fornøyd. Og her gjelder noen stikkord: Velg samme løpsretning for alle løypene. Det er en god regel at man ikke møter løpere i andre løyper. Bare tar igjen. Vurder vanskegrad på poster og strekk, ta kontakt med kontrollør og få synspunkter og råd. Prøv og varier strekkene så mye som mulig, korte strekk/lange strekk, sti, myr osv. Men dette kommer vi tilbake til i del 2. Finn varierte og fine postdetaljer på kartet. Et tips er også å unngå Under skrent, steinrøys og oppå kolle/høydepunkt. Hvis du i stedet velger søkk, myrsig og myr blir det mye lettere å sette ned bukken når den tid kommer. Eksempel på vanskelig bunn og enkel bunn. Begge postene fra WOC2010. 24
Så en ny tur i skogen, denne gang for å sjekke postdetaljer, traseer etc. Finn fine postdetaljer, flytt evt. planlagte poster inntil 20 30 meter, det skulle gå bra. Merk alle postdetaljene med plastbånd, plastlapp (oppklippet isboks) eller tilsvarende nøyaktig der skjermen senere skal henge. Sett evt. opp staur som du senere kan henge skjermen i. Stauren bør du plante godt i bakken, bruk helst ferske løvtrær slik at stauren med skjerm tåler sterk vind som kan komme siste natta før løpet. Noter postbeskrivelsen på papir og legg den inn i Ocad allerede samme kveld mens det er ferskt. Bør du rydde rundt posten? Tja. Ideelt bør ikke skjermen være dekket av trær og greiner slik at tilfeldigheter avgjør om man ser skjermen eller ikke. Ta derfor gjerne med ei tursag og rydd der det er som verst. Det vil de fleste sette pris på. Bruk GPS hvis du har! Benytt gjerne GPS klokke hvis du har og legg inn tracken i Ocad, det er det et eget menyvalg for. Da er du sikker på at posten henger rett og du får sove bedre om natta. Under vises poster fra WOC2010 med GPS tracking lagt oppå (rød strek). Så en viktig prioritering som alle løypeleggere bør ha et bevisst forhold til: Sikkerhet Tenk sikkerhet for løperne, det er det aller viktigste. Ikke frist løperne ned bratte stup eller over farlige myrer. Da vil tilfeldigheter råde, noen finner en passasje, noen må snu osv. Det skal ofte veldig lite til for å gjøre ei løype trygg og rettferdig. Merk med plast, klipp eller brekk også farlige fremmedelementer i skogen, for eksempel ståltråder fra gamle gjerder som henger i legg høyde i blåbærlynget. 25
Nedenfor er vist eksempler på farlige strekk og trygge alternativer ved Jervskogen og Granåsen: Farlig. Trygt. Farlig. Trygt. Farlig. Trygt. Og rettferdig. 26
Og endelig bilder fra WOC2010 ned en farlig skrent mot Granåsen skistadion: Her var det hengt opp tau for anledningen som noen benyttet. Simone sklei elegant ned mens russeren Khramov tok spranget Altså blir bør en prioritert rekkefølge for løypeleggeren være: 1) Løpernes sikkerhet. 2) At poster, løyper og kart blir riktig. 3) At alle løypene blir 100 % gode sett fra løypeleggerens side. Det er fort gjort å prioritere punkt 3, man vil gjerne lage så gode løyper man klarer og man nedprioriterer sikkerheten og glemmer litt viktigheten av at alt blir riktig. Og når bør du starte løypeleggerarbeidet? Et godt råd er: Start minst 1 måned før løpet. Regn med 4 5 ganger i terrenget før du er ferdig. Siste uka bør du ha overskudd til å produsere kart og produsere lister til sekretariat osv. Det er mye som skjer de siste dagene før et o løp. En del av løypeleggingen er modningsstoff, dvs. du trenger god tid til å se på ulike alternativer og vurdere løsninger. Og når du har tenkt godt og vært en tur eller to i skogen, spør gjerne en i klubben om han/hun vil løpe gjennom og sjekke/kommentere, det vil de helt sikkert. Sett ut postene 1 2 dager før løpet og få noen til å løpe gjennom samme dag som løpet skal arrangeres. Dette var litt generelt om løypelegging. Neste gang blir fokus mer på langdistanseløyper med veivalg og de ulike momentene ei o løype bør inneholde. 27
VM i Trondheim helt teknisk Bernt Rognes For snart 3 år siden ble jeg spurt om å ta jobben som teknisk sjef for VM i orientering i Trondheim, eller WOC 2010, som det skulle hete. Jeg tenkte meg i grunnen ikke veldig godt om, jeg var allerede innstilt på at en slik begivenhet ville jeg gjerne være med på og helst mest mulig på innsida. Dessuten var det veeeldig lenge til 2010; det sto fortsatt 2007 på kalenderen. Første møte i teknologiteamet var i februar i fjor. Vi fikk til et veldig godt team, med representanter fra nesten alle de 7 klubbene, og med den kunnskap og erfaring som skulle til for å få til et spektakulært og synlig VM. Teknologiteamet skulle ha ansvaret for start, mål og tidtaking, med resultatservice til internett, GPStracking, speaker, TV- og storskjermproduksjon, samt alt som skal til for å få dette til å fungere sammen (maskiner, nettverk og programvare). I tillegg hadde vi koordinering mot WOC Tour og WTOC. Sommeren 2008 avtalte vi med Holtålen at WOC 2010 skulle ta ansvaret for det tekniske under NM2009. Heldigvis, kan vi si i ettertid. Dette ble vår første virkelige test med full utrustning. For det var mye som ikke gikk som det skulle. Vi var nok for dårlig forberedt og litt tynt bemannet for oppgaven, men det mest kritiske var at løsningene fra Emit ikke virket slik de skulle og at det hele ble veldig ustabilt med så mye utstyr koblet sammen. I løpet av vinteren ble det derfor jobbet mye med forbedringer av Emits løsninger og tilpasninger av våre planer, herunder en liten senkning av ambisjonsnivået. En spesiell utfordring var at arrangementsplanen først ble komprimert fra 9 til 8 dager, slik at vi måtte arrangere både kval. Og finale i sprint samme dag, søndag 8.8. Deretter ble TVs sendeskjema bestemt, med sprintfinalen på Torget allerede kl. 13:40. Det så helt umulig ut, men vi ble tvunget til å avvikle kvalifiseringen på Sverresborg søndag morgen parallelt med klargjøringen av arrangementet på Torget. Det var først under o-gallaen på Stjørdal i november 2009 at vi fikk full oversikt over hva TVproduksjonen ville innebære, dvs. hva som skulle gjøres av de profesjonelle fra Kruuva og NRK, og hva vi måtte gjøre selv. Sikkert unødvendig å si, men: Det var mye mer enn vi trodde som måtte fikses av oss. Så et lite amatørproduksjonsteam for lyd og bilde ble stablet på beina. I våres skulle vi kjøre treningsarrangement nummer to; Sprint-NM på Levanger. Der fikk vi øve oss på parallelle kvalifiseringsheat, trekning av startliste (etter kompliserte regler) og raskt omskifting fra kvalifisering til finale. I tillegg fikk vi for første gang lage vår egen flerkamera-produksjon til storskjerm. Vi hadde også ansvaret for tidtakingen på Trondheim Open på Tømmerholt og under Freidigstafetten ved Byåsbakken. Flere teknisk og organisatorisk svake punkter ble avdekket, og vi begynte etter hvert å fungere veldig godt som team. De siste ukene før VM var det mildt sagt hektisk. Aldri har jeg fått så mange e-poster pr. dag (opptil 100) og aldri før har jeg gjort så mye private ting i arbeidstida (men det er hemmelig :). Likevel gledet vi oss til å komme i gang. Alt var på stell; nå manglet vi bare godvær. 28
Og godværet kom! Og det varte. Sprintkvalifiseringen på Sverresborg ble akkurat så hektisk som vi fryktet, pluss at en liten teknisk glipp gjorde at alle herrene ble disket da de kom i mål. Men da siste løper kom inn hadde vi full kontroll igjen, med resultater på papir og på nett, og med riktige lister over hvem som skulle til finale på Torget. Som sagt var det en tøff oppgave å skulle forflytte oss så fort og stå klare for nytt arrangement et annet sted i løpet av en time. Største utfordring var at vi måtte ha dobbelt opp med utstyr, samt at all bemanning skulle være på plass i nye posisjoner i sentrum. Uansett måtte vi flytte mye utstyr. Sprintfinalen på Torget ble en kjempesuksess! Aldri har det vel vært flere tilskuere på et VM, og da mener jeg langs hele løypa, og aldri har vi sett en mer intim og imponerende arena. Og hvilken dramatikk! Sekundstrid i begge klasser, og en speaker som skapte flott stemning. At TV ikke fikk mellomtider så raskt som de burde forklarte vi med presset tidsskjema (som TV hadde bestemt selv), slik at vi ikke rakk å strekke ny kabel fra Torget til Festningen da vi oppdaget at den som ble rullet ut natta før var blitt ødelagt. Dermed ble det trådløs kommunikasjon og 5-6 sekunder forsinkelse fra passering i bildet til klokka stoppet. Dumt, men i grunnen lett å forklare. På Jervskogen hadde vi en fantastisk arena å boltre oss på, masser av plass, og alt teknisk innendørs. Å arrangere to kvalifiseringer (lang og mellom) gikk som en lek. Og vi fikk til en fantastisk fin storskjermproduksjon, med bare amatører i sving. Takket være kombinasjonen med Hovedløp og Craft Cup var det masse publikum også på Jervskogen. Slik har det ikke vært på VM tidligere. Kvalifisering på Jervskogen og her gjorde teknologiteamet hele jobben selv: 4 kamera, grafikk, tracking og video! (Foto: Erik Marthinsen) 29
Deler av teknologiteamet og en bråte med PCer i full sving på Jervskogen. (Foto: Erik Marthinsen) Arenaen i Granåsen skulle krone verket. Og det gjorde den. Vi hadde satset masse penger på arenaproduksjonen, med 3 storskjermer, egne kamerafolk og et enormt lydanlegg. Og både løyper og arena var godt tilpasset TVs krav og en god opplevelse for publikum. Her fikk vi følge løperne på nært hold fra meldeposter med kamera, vi fikk oppleve sekundstrid gjennom avansert GPS-tracking, vi fikk se fortvilte bommer på nært hold og vi opplevde (igjen) at Frankrike ikke fikk det stafettgullet som de så inderlig fortjener lenge før Thierry selv skjønte det. For en opplevelse! Alt takket være ny teknologi i orienteringssporten. WOC2010 har brakt vår idrett ut av skogen inn blant publikum på samlingsplass og hjem til TV-ruta. Orientering er verdens mest spennende og publikumsvennlige idrett, når vi kan presentere den på denne måten. Det blir spennende å følge utviklingen videre. I følge media samlet VM-arrangementene 35 000 tilskuere, og det er utrolig bra. Publikum skaper stemning på arenaen; det gir bedre TV-bilder og større opplevelse både for deltakere, funksjonærer og publikum selv. Og NRK var veldig godt fornøyd. I ettertid ser jeg at den overordnede målsetningen for VM kunne vært å lage et best mulig arrangement for TV. Da ville alt det andre ha falt på plass av seg selv. WOC2010 ble spektakulært, urbant og synlig. Takket være fantastisk vær, god planlegging, og ikke minst helhjertet og oppofrende gjennomføring av over 700 frivillige. Vi i teknologiteamet tar ubeskjedent æren for mye av det som var nytt og banebrytende. Takk til alle for en flott opplevelse, og takk til alle som ofret fritid og feriedager. Jeg synes det var verdt det! 30
VM-glimt v/ speakerassistent Erik Marthinsen Randi gjorde masse arena-intervjuer Sprint målgang på Torget Åpningsseremonien Jervskogen på mandag 9/8 Granåsen på lørdag 14/8 31
TIL: B AVSENDER: Freidigs O-avdeling Postboks 4 7400 Trondheim Skallstuggutur til Jervskogen i 2010 Andreas gir instruksjoner, og ungene lytter! Sindre og Frida hviler seg mens de venter på strekktider Anette, Vera, Camilla og Charlotte tar en velfortjent pust i bakken