Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt høringsbrev, og gir med dette våre foreløpige merknader til reguleringsplanen. Det tilsendte materiale har et uhåndterlig stort omfang og for oss synes det å inneholde mye fyllstoff som vi ikke umiddelbart finner viktig eller relevant for saken. Samtidig finner vi at det er viktige spørsmål i saken som ikke er godt nok belyst. På denne bakgrunn finner vi at det er vanskelig for lekfolk å komme til bunns i sakens viktige fakta. Vi finner det beklagelig at søknadsfristen er alt for kort, og ikke er tilpasset hverdagen for de som ønsker å bidra til en forsvarlig og demokratisk behandling av saken. På bakgrunn av sakens viktighet, og de store mangler vi har funnet i vurderingen av tiltaket, vil vi likevel fremme de merknader vi har rukket å skrive på den gitte tid. I tillegg til de nye merknadene vi har i dette brevet, vil vi vise til merknadene i vår høringsuttalelse av 09.05.2010. (http://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/gruvedrift-i-kvalsundhoeringsuttalelse-article20503-2023.html) 1. Våre merknader Naturvernforbundet i Finnmark har følgende generelle kommentarer til den foreslåtte kraftutbyggingen i Alta: 1. Vi ser ikke at seksjonering og tilbakefylling i gruva er utredet som en del av en avfallshåndteringsplan for gruva. EUs Mineralavfallsdirektiv stiller krav om vurdering av tilbakefylling som en del av avfallshåndteringsplanen. Tilbakefylling i gruva må bli utredet som alternativ til deponering på land eller i fjorden. 2. Det er utredet alternativ bruk av avgangen, som for eksempel uttak av fosfor og kalium og bruk i betong- og asfaltproduksjon. Det er også antydet etablering av anlegg for asfaltproduksjon, men det er ikke laget bindende plan for alternativ bruk av avgangen. Det må bli laget en plan med tidsperspektiv og volum som viser hvor mye av avgangen som vil bli brukt til andre formål, og dermed redusere avgangsmengden.
3. I følge krav i KLIFs veileder for kvalifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann vil Nussiravgangen komme i klasse Svært dårlig med Omfattende akuttoksiske effekter for kobber og tilstandsklasse Dårlig med Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering for nikkel og tilstandsklasse Moderat med Kroniske effekter ved langtidseksponering for krom. Dette viser at det vil være miljøkriminalitet å bruke sjødeponi i Repparfjorden, i den forstand at det både strider mot Naturmangfoldlova, Vannforskrifta og Vanndirektivet. 4. Det er ikke lagt fram tilstrekkelig dokumentasjon for oppredningsprosessen og eventuell bruk av kjemikalier til flotasjon og sedimentasjon. Det er dermed uklart hva slags typer kjemikalier og i hvilket omfang som vil bli sluppet ut. Oppredningsprosessen må bli vesentlig bedre klarlagt for å gi bedre grunnlag for å vurdere forurensningsfaren. 5. Artsdatabanken har plassert naturtypen Fjord på den første norske rødlista for naturtyper på grunn av gamle synder, eksisterende utslipp, fiskeoppdrett, fysiske inngrep etc. Naturmangfoldlova stiller krav om kunnskapsbasert forvaltning, men vi kan ikke se at det i konsekvensanalysene er vist til og tatt spesielt hensyn til at naturtypen fjord står på rødlista og dermed trenger tiltak for opprydding og ikke nye inngrep. 6. Totalvirkning av summen av skadelige kjemikalier i utslippene må vurderes. Erfaringstall fra kobberdrift med utslipp til Repparfjorden og påfølgende virkning på laksebestanden kan gi viktig supplerende dokumentasjon i denne vurderingen. 7. Det er i dag avrenning fra de gamle gruvene og deponerte masser fra Melkøya, og i tillegg blir det avrenning fra den nye gruvedrifta. Det er ikke avklart hvordan Nussir vil behandle/ rense avrenninga fra gruveområdet og hva slags anlegg som vil bli etablert for dette formålet. Det må bli avklart hvordan Nussir planlegger å behandle avrenning fra gruveområdet. 8. Ref pkt 5. Saksopplysningene i Saksfremlegg Kvalsund kommune arknr 10/53 inneholder ingen referanser til Naturmangfoldlova, Vannforskrifta og Vanndirektivet samt Mineralavfallsdirektivet. Dette er svært viktige grunnlagsdokumenter når en vurderer å slippe ut gruveavfall i sjø, en praksis som blir fordømt internasjonalt og som i dag kun forekommer i en liten håndfull nasjoner. Norge bør ikke stille seg i klasse med verstingene når det gjelder miljøpolitikk. De ytterst relevante og viktige dokumentene vi her har pekt på må legges til grunn i kommunens vurdering av tiltaket. 9. Akvaplan-niva rapport, 5249 01 går i sin konklusjon pkt 2.4 mot utslipp i område D (det gamle deponiet). Dette synes ikke å være vektlagt ved valg av planlagt utslippsområde for avgangsmasser fra NUSSIR. 10. Det er sannsynlig at slam og kjemikalier og den totale effekt av gruvedriften vil få en svært negativ effekt for livet i fjorden. Vi vil her spesielt peke på virkningen for laksen
siden Repparfjorden er en nasjonal laksefjord. Det tilsier at det må settes strenge kriterier til grunn når en vurderer deponiet opp mot Vannforskriften. 11. Samiske parter må få en samisk versjon av dokumenter som berører reindriften. 2. Nærmere gjennomgang av noen av merknadene Alternativ til sjødeponi og landdeponi Vi viser til EUs mineralavfallsdirektiv, som også er gjeldende for Norge. Pkt 3 i innledningen til direktivet sier: nyttiggørelse og navnlig genanvendelse bør foretrækkes, at mengden af affald til bortskaffelse bør minimeres. Pkt 13 i innledningen sier videre: Medlemsstaterne bør sikre, at driftsherrer i udvindingsindustrien udabeider passende affaldshåndteringsplaner for forebyggelse eller minimering, behandling, nyttiggørelse og bortskaffelse av udvindingsaffald. Disse planer bør udformes på en sådan måde, at de sikrer passend planlægning af affaldshåndteringen med henblikk på minimering af affaldsproduktionen og affaldets skadevirkninger og fremme af nyttiggørelse af affaldet. I artikkel 5 om avfallshåndteringsplan er dette konkretisert, og det står blant annet: 2. Affaldshåndteringsplanen har følgende formål: a) at forhindre eller begrænse affaldsproduktionen og dens skadevirkninger, især ved, at der tages hensyn til: iii) redeponering av udvindigsaffaldet i det tomme brud efter udvinding av mineralet, for så vidt som det er teknisk og økonomisk muligt og miljømæssigt forsvarligt i overensstemmelse med gældende EF-miljønormer sam de relevante krav i dette direktiv b) at fremme nyttiggørelse av udvindingsaffald ved genanvendelse, genbrug elle udnyttelse, hvis dette kan gøres miljømæssigt forsvarlig i overensstemmelse med gældende EFmiljønormer sam de relevante krav i dette direktiv Med andre ord: NUSSIR må utrede alternativ til sjødeponi og landdeponi: Alternativ bruk av avgangen for å redusere avfallsmengden Redeponering av avfallet i gruva Dersom vesentlige deler av avgangen blir brukt til andre formål og man seksjonerer gruva og etablerer er mellomlager før tilbakefylling, så kan det være mulig å unngå ytre deponi på land eller i
sjø. Bergfald-utredningen sier at det kan være mulig å ta ut flere stoffer (fosfor og kalium til gjødning) og bruke avgang til asfaltproduksjon og betongproduksjon Sintef-utredningen forteller i tillegg om at avgangene er velegnet til både til mursteinsteinsprodukter og fliser, ulike typer glassfliser og glasskeramiske fliser og til isolerende steinull. Sintef peker også på det (er) en fordel at avgangsdeponiene er lett tilgjengelige og at det finnes gode muligheter for sjøtransport. Med andre ord, dersom avgangen blir dumpet i Repparfjorden, så er den tapt for alltid, men dersom den blir lagt som deponi gjennom tilbakefylling i gruva, så er dette store verdier som det er viktig å ta vare på. Oppsummert er det store (og samfunnsmessig viktige) muligheter til å bruke avgangen til andre formål, og dermed redusere mengden som må deponeres/ fylles tilbake i gruva, men det foreligger ikke noe konkret om mengde og tid. Med dette utgangspunktet mener vi at Nussir ikke har oppfylt kravet til utredning om alternativ til sjødeponi og landdeponi. Det vil for eksempel være mulig å bruke de gamle dagbruddene til mellomlager av avgang før tilbakefylling. Det at Nussir har inngått avtale om å transportere og deponere giftig avfall fra Melkøya i de gamle dagbruddene kan ikke bli brukt som argument mot å bruke disse områdene som mellomlager for avgang fra nye gruver for å unngå sjødeponi. Giftavfallet fra Melkøya må bli transportert til sikkert deponi andre steder. NUSSIR-avgangen lagt i sjødeponi gir miljøkvalitet tilsvarende klasse V, Svært dårlig KLIFs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann 1 følger EU-direktiv om tilsvarende, og har satt opp følgende klasser for forurensning i vann og sedimenter: Dersom man vurderer avgangsmassene fra Nussir får vi følgende tabell: 1 http://www.klif.no/publikasjoner/2229/ta2229.pdf
Kilde: Bergfald miljørådgivere: Alternativ disponering av avgangsmasse fra Nussir og Ulveryggen. Her ser vi at avgangen fra Nussir ligger langt over tilstandsklasse V, svært dårlig - omfattende akuttoksiske effekter for kobber, tilstandsklasse IV, dårlig for nikkel og tilstandsklasse III, moderat for krom. Man vil også kunne få samvirkninger mellom de ulike forurensningene som kan øke giftvirkningen ytterligere. Det vil med andre ord si at det i andre sammenhenger vil bli tatt tiltak for opprydning dersom man finner et deponi med tilsvarende innhold som avgangen fra Nussir. Staten har bevilget store summer for å rydde opp i deponi av denne typen i andre fjorder, og det må bli karakterisert som miljøkriminalitet å etablere slike deponi i dag. Naturmangfoldlova og Vannforskrifta stiller krav om å vurdere miljøforsvarlige teknikker som miljømessig er vesentlig bedre. I dette tilfelle finnes det miljømessig bedre alternativ som ikke er vurdert. 3. Konklusjon Vi har påvist en rekke mangler og feilkonklusjoner i konsekvensutredningen. Vil viser til teksten over, men vil her kort nevne enkelte av disse: 1. Tilbakefylling i gruva må utredes som alternativ til deponering på land eller i fjorden 2. Det må lages en plan, med tidsperspektiv og volum, som viser hvor mye av avgangen som vil bli brukt til andre formål, og dermed reduserer avgangsmengden. 3. De toksiske effekter ved fjordutslipp gjør at det vil være miljøkriminalitet å bruke sjødeponi i Repparfjorden, i den forstand at det både strider mot Naturmangfoldlova, Vannforskrifta og Vanndirektivet. 4. Oppredningsprosessen må bli vesentlig bedre klarlagt for å gi bedre grunnlag for å vurdere forurensningsfaren. 5. Det fremgår ikke av konsekvensanalysen at det er vist til og tatt spesielt hensyn til at naturtypen fjord står på rødlista og at Repparfjorden dermed trenger tiltak for opprydding - ikke nye inngrep. 6. Det er ikke avklart hvordan Nussir planlegger å behandle avrenning fra gruveområdet. Overflatevannet kan representerer et betydelig forurensingspotensiale og være skadelig for dyreliv (rein) og dermed matsikkerhet i området. 7. De viktige grunnlagsbestemmelser for miljø i internasjonalt lov- og avtaleverk samt nasjonale bestemmelser må synliggjøres i saksfremlegget (ref pkt 8). 8. Det er ikke forenlig med internasjonale bestemmelser og miljøhensyn å bruke hav og fjord som avfallsplass. 9. Det må legges stor vekt på vern av Repparfjorden som en verdifull nasjonal laksefjord 10. Kommunen må sørge for at viktige dokumenter blir tilgjengelig på samisk
På bakgrunn av de fremlagte momenter mener vi at konsekvensene ved den foreslåtte reguleringsplan ikke er tilstrekkelig utredet, at mindre miljøfarlige alternativer er ikke grundig nok undersøkt og at forsvarlig grunnlag for å vedta reguleringsplanen ikke er fremlagt. Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet I Finnmark