Næringsstruktur 4. Innledning. Komparative fortrinn og faktorrikelighet. ECON2915 Høsten Vi skal svare på følgende spørsmål

Like dokumenter
Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Internasjonal økonomi

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

Næringsstruktur 2. Likevekt i to-sektor-modellen for en liten åpen økonomi. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Økning i enten L eller K.

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Teorien om komparative fortrinn

Internasjonal økonomi

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

Internasjonal økonomi

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Fredag 25.oktober, 2013

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

ECON Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Høst Foreleser Finn R Førsund. Oppsummering ECON 2915

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Internasjonal økonomi

Ricardos modell (1817)

Internasjonal økonomi

Mikroøkonomien med matematikk

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39

Internasjonal økonomi

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Norske tollbarrierer

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Internasjonal økonomi

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Internasjonal økonomi

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

ECON Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

b) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide

Veiledning til enkelte oppgaver i ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1, Våren 2012

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

NÆRINGSSTRUKTUR, INTERNASJONAL HANDEL OG VEKST av Jon Vislie og Kåre Bævre Økonomisk institutt, Universitetet i OSLO September 2005

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:

Obligatorisk innleveringsoppgave ECON3610/4610, høst 2008

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

A-BESVARELSE I ECON3610

Obligatorisk øvelsesoppgave - Løsning

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4

Eksamensbesvarelsen. Internasjonal handel vår 2002 Karakter: 1,9. σ = a θ = q ε = v

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Modell for en blandingsøkonomi

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Oppsummering matematikkdel

Transkript:

Spørsmål Komparative fortrinn og faktorrikelighet. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON2915 Høsten 2008 Innledning Spørsmål Vi skal svare på følgende spørsmål Spørsmål : Hva bestemmer varebyttet med utlandet? Svar: Heckscher-Ohlin-Samuelson-teoremet

Spørsmål Produksjonsiden er fullt ut beskrevet av ligningene: p 1 = c 1 w, = c 2 w, l 1 w Y 1 + l 2 w Y 2 = L k 1 w Y 1 + k 2 w Y 2 = K 19-i 19-ii Det følger fra Stolper-Samuelsons- og Rybczynski-teoremene at Y 1 p1 = S, L Y 2 K hvor S p 1 > 0 og S L K < 0 Anvendelse av Stolper-Samuelson-teoremet Økt pris på envareførertiløktprispå den faktoren som brukes intensivt i produksjonen av vedkommende vare, og redusert pris på den andre faktoren. Den faktorprisen som øker, vil øke prosentvis mer enn produktprisen. Følger fra p 1 = c 1 w, = c 2 w, 19-i 19-ii Spørsmål Produksjonen av varen som øker i pris vil øke, mens produksjonen av den andre varen vil reduseres. Følger fra l 1 w Y 1 + l 2 w Y 2 = L k 1 w Y 1 + k 2 w Y 2 = K Medfører at S p 1 > 0

Anvendelse av Rybczynski-teoremet Spørsmål Økt tilgang på en produksjonsfaktor fører til økt produksjon av den varen som er intensiv i bruken av vedkommende faktor, og redusert produksjon av den andre varen. Faktorintensiteten i hver av sektorene endres ikke. Følger fra Medfører at S L K < 0 l 1 w Y 1 + l 2 w Y 2 = L k 1 w Y 1 + k 2 w Y 2 = K etterspørselsside Spørsmål Konsumet av de to varene: X 1 og X 2.Antaat husholdningssektoren oppfattet som en homogen gruppe har preferanser gitt ved nyttefunksjonen UX 1, X 2. Problem: max X 1,X 2 UX 1, X 2 gitt p 1 X 1 + X 2 = R Gir etterspørselsfunksjonene: X 1 p 1,, R og X 2 p 1,, R 25 Hvis nyttefunksjonene er homotetiske se A5: X 1 p1 = D X 2 hvor D p 1 < 0 25

Full karakterisering i likevekt i p 1 = c 1 w, = c 2 w, 19-i 19-ii Spørsmål l 1 w Y 1 + l 2 w Y 2 = L k 1 w Y 1 + k 2 w Y 2 = K R = wl + K 27 Y 1 = X 1 p 1,, R 28-i Y 2 = X 2 p 1,, R 28-ii p 1 Y 1 + Y 2 = wl + K = c 1 w, Y 1 + c 2 w, Y 2 Bare 6 uavhengige ligninger. Gitt valg av målestokk p 1 =1, er det 6 realstørrelser som skal bestemmes:, w,, R, Y 1, Y 2 Hva bestemmer varebyttet med utlandet? Definisjon: komparativt fortrinn: Hvis et land har lavere relativ pris på en vare enn andre land, da har landet et komparativt fortrinn i produksjonen av denne varen. Spørsmål p1 A < p1 I Komparativt fortrinn i prod. av vare 1 Resultat: Ved åpning av handel vil landet eksportere den varen det har kompartive fortrinn i.

Heckscher-Ohlin-Samuelson-teoremet Spørsmål Et land har komparativt fortrinn i produksjonen av den varen som er intensiv i bruken av den faktoren som landet er relativt rikt utstyrt med hvis alle land har identisk teknologi samme støtteordninger, miljøkrav, o.l. samme preferanser Bevis for sammenhengen mellom faktorpriser og næringsstruktur Spørsmål Faktorpriser &næringsstr Komp fortr & varebytte Skriv ω = w/ l1 ω Y 1 + l 2 ω Y 2 = L k 1 ω Y 1 + k 2 ω Y 2 = K l 1ωdωY 1 + l1 ωdy 1 + l 2 ωdωy 2 + l2 ωdy 2 =0 k 1ωdωY 1 + k 1 ωdy 1 + k 2ωdωY 2 + k 2 ωdy 2 =0 l 1 ω dy 1 dω + l 2 ω dy 2 l dω = 1 ωy 1 ++ l 2ωY 2 > 0 k 1 ω dy 1 dω + k 2 ω dy 2 k dω = 1 ωy 1 + k 2ωY 2 < 0 Første ligning: l 2 ω dy 2 l 1 ω dω < dy 1 dω eller l 1 ω dy 1 l 2 ω dω < dy 2 dω Andre ligning: k1 ω l 1 ω l 1 ω k 2 ω dy 1 k2 l 2 ω dω < 0& l ω 2 ω l 2 ω k 1 ω dy 2 l 1 ω dω < 0

Bevis for resultatet: Ved åpning av handel vil landet eksportere den varen det har kompartive fortrinn i. Spørsmål Faktorpriser &næringsstr Komp fortr & varebytte Fordi produksjonsverdien maksimeres gitt prisene, gjelder p A 1 Y I 1 + p A 2 Y I 2 p A 1 Y A 1 + p A 2 Y A 2 Fordi konsumentene nyttemaksimeres gitt prisene og UX1 I, X 2 I UX 1 A, X 2 A, gjelder p1 A X1 A + p2 A X2 A p1 A X1 I + p2 A X2 I Fordi X1 A, X 2 A=Y 1 A, Y 2 A, følger det at p1 A Y1 I X1+p I 2 A Y2 I X2 I 0. Ved handel gjelder det at p1 I Y 1 I X 1 I +pi 2 Y 2 I X 2 I =0. Derfor: p 1 / A Y1 I X 1 I Y 2 I X 2 I =p 1/ I Y1 I X 1 I Eller: p1 A I p1 Y1 I X1 I 0 A.5 Spørsmål En nyttefunksjon U er homotetisk hvis UX 1 1, X 1 2 =UX 2 1, X 2 2 UtX 1 1, tx 1 2 =UtX 2 1, tx 2 2 X i p 1,, R =X i p 1, 1, R fordi X i er hom av grad 0 i p 1, & R = X i p 1, 1, 1 R fordi U er homotetisk = x i p 1 R hvor x i p 1 :=X i p 1, 1, 1 A.5 Derfor: p 1 R X 1 = x 1 X 2 x 2 p 1 R = x 1 p 1 x 2 p 1 = D p1