Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011



Like dokumenter
Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

Europeiske kasusdefinisjoner -hva betyr dette for oss? Overvåkingsdagen 2013 Thale Cathrine Berg 10. september 2013

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus våren 2015

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

If you can`t count it, it doesn`t count

Smittevernloven Veileder Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner Statens helsetilsyn og Folkehelsa IK-2556 Desember 1996

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

«Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

Kvalitetsindikatorer. Kilde: Helsenorge.no Hans Petter Bergseth

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009

Styresak NOIS årsrapport nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Overvåkingsmal for sykehus

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus


Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Registreringsmal for sykehjem

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013

1. Postoperativ sårinfeksjon etter hemicolectiomi

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Metode. Prevalensmaler

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

«Den gode død i sykehjem»

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Overlege ZEIAD AL-ANI

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Måledokument Forebygging av skade hos pasienter med hjerneslag

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre Våren 2009

Styresak NOIS-resultater 1. tertial 2015

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem?

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Preanalyse og primærhelsetjenesten

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Styresak NOIS-resultater 3. tertial 2016

Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum

Del 2 praktisk tilnærming

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Nordlandspasienten 10.februar 2010

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Transkript:

Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen ved innleggelsen i sykehuset Infeksjon som erverves i sykehuset, men som først bryter ut etter at pasienten er utskrevet Infeksjon hos nyfødt som oppstår som følge av passasje gjennom fødselskanalen 9/211 9/211 13 infeksjonsgrupper 48 infeksjonstyper*, hvorav 23 både med og uten kirurgi Definisjoner av HAI For de fleste infeksjoner finnes det flere alternative definisjoner For mange av infeksjonene er det egne definisjoner for barn under ett år * 51 hvis man regner med 4 ulike typer øreinfeksjon 9/211 9/211 Definisjonene skal brukes til registrering av infeksjoner, ikke til diagnostikk For noen infeksjoner er en leges diagnose eller adekvat terapi startet av lege et akseptabelt (del)kriterium så fremt det ikke er overbevisende dokumentasjon på det motsatte. Infeksjoner der leges diagnose eller behandling inngår i definisjonen (18/48) Symptomatisk urinveisinfeksjon Andre infeksjoner i urinveiene Overflatisk postoperativ sårinfeksjon Dyp postoperativ sårinfeksjon Postoperativ infeksjon i organ/hulrom Klinisk sepsis (barn < 12 mnd) Intrakranial infeksjon Meningitt Spinal abscess Endokarditt 9/211 9/211

Infeksjoner der leges diagnose eller behandling inngår i definisjonen (2) Øyeinfeksjon utenom conjunctiva Otitis interna Oral infeksjon Øvre luftveisinfeksjon Andre infeksjoner i mannlige eller kvinnelige genitalia Brystabscess eller mastitt Pustulose hos nyfødt Infeksjon i omskjæring hos nyfødt 1. Urinveisinfeksjon Symptomatisk urinveisinfeksjon Asymptomatisk bakteriuri * Andre infeksjoner i urinveiene * Skal ikke rapporteres til FHI ved prevalensregistrering 9/211 9/211 2. Infeksjon i operasjonsområde Overflatisk sårinfeksjon o Primær insisjon o Sekundær insisjon Dyp sårinfeksjon o Primær insisjon o Sekundær insisjon Infeksjon i organ/hulrom o 23 ulike organer Hva er et kirurgisk inngrep? (CDC/NHSN) Når en kirurg lager en insisjon i hud eller slimhinne, inkludert ved laparoskopisk prosedyre, og gjør en primær lukking av insisjonen før pasienten forlater operasjonsstuen. Når prosedyren representerer en NHSH operasjonskode 9/211 9/211 3. Infeksjon i blodbanen Laboratoriebekreftet blodbaneinfeksjon Klinisk sepsis (bare < 1 års alder) 4. Pneumoni * Pneumoni 1 (klinisk definert) Pneumoni 2 (med laboratoriefunn) Pneumoni 3 (hos immunsupprimerte) * FHI benytter ikke CDCs definisjoner av pneumoni * FHI har slått sammen to av CDCs infeksjonsgrupper: Pneumoni og nedre luftveisinfeksjon uten pneumoni (bronkitt, tracheobronkitt, tracheitt og andre infeksjoner i nedre luftveier). 9/211 9/211

Hvilke infeksjoner registreres ved prevalensregistrering i Norge? Hvordan identifiseres infeksjonene? 14 12 1 8 6 25 2 15 1 5 4 2 Nosokomiale, 4 typer Nosokomiale, alle typer Nosok. og samf.erv., 4 typer Nosok. og samf.erv., alle typer Avdelinges personale Etterkontroll av smittevernpers. Alle kriterier skriftlig Bare registr. hvis skriftlig dokumentasjon Systematisk gjennomgang av dokumentasjon Registrering av urinveisinfeksjon Registrering av blodbaneinfeksjon 3 3 25 25 2 15 1 5 2 15 1 Skille symptomatisk og asymptomatisk Bare symptomatisk telles 5 Skille labor.bekreftet og klinisk Klinisk telles bare hos barn < 1 år Bare primær BBI telles Kasuistikk 1: Barn med malign sykdom Kasuistikk 1 (forts). Barn med malign sykdom, SVK, S. aureus i blod Dag : Innlagt sentralt venekateter ved sykehus A for infusjon av cytostatika 1 gang per uke. Dag 1: Utskrevet til hjemmet med avtale om ukentlig poliklinisk infusjon ved sykehus B. Dag 14: S. aureus i blodkultur. Reinnlagt. Er dette en Hvilken tilleggsinformasjon er nødvendig? Hvis ja, er det en Hvis nei, er det en Hvis HAI, hvilken type? Er funnet i blod relatert til infeksjon annet sted i kroppen? Laboratoriebekreftet blodbaneinfeksjon

Kasuistikk 1 (forts). Barn med malign sykdom, SVK, positiv blodkultur Skal den rapporteres ved prevalensregistrering? Ved hvilket sykehus: der kateteret ble innlagt eller der infusjonene ble gitt? Hvis funnet hadde vært S. epidermidis, hadde det da vært en Hvilken tilleggsinformasjon er da nødvendig? Ved sykehuset som ga infusjonene (?) 1. Symptom? (feber, frysning eller hypotensjon) 2. 2 positive blodkulturer? Kasuistikk 1 (forts). Barn med malign sykdom, SVK, positiv blodkultur Hvis ja på 1 og 2, er det da en Hva kreves av tilleggsinformasjon? Hvis det er tilfellet, er det da en Hva kreves av tilleggsinformasjon? Blodkulturene er tatt med maksimalt 48 timers mellomrom og har samme bakterieart At resistensmønsteret ikke skiller seg for mer enn ett antibiotikum (R og S) Barn, malign sykdom, SVK, og S. aureus i blodkultur (forts) Hvis det er vekst av S. aureus fra puss fra innstikksted for SVK, men uten at det er tatt blodkultur, forandrer det noe på saken?. Infeksjonen klassifiseres som infeksjon i vene og skal ikke rapporteres til FHI ved prevalensregistrering Kasuistikk 2: Helsetjenesteassosiert infeksjon? Nyfødt barn, født til termin ved sykehus A. Mors første barn. Mor fikk påvist gruppe B streptokokker i urin. Spontan fødselsstart, men konvertert til akutt sectio pga. langsom framgang. Vannavgang 27 timer. Mor fikk penicillin 6 timer før fødsel. Hva hvis det er tatt blodkultur, som er negativ? Hva hvis det er dyrket > 15 kolonier fra fjernet kateter? Samme konklusjon Samme konklusjon hvis minst 1 symptom (feber, smerte, rubor eller varme på innstikk) og negativ blodkultur Ca 12 timer etter fødselen temperatur 38 og CRP 19. Klinisk undersøkelse av barnelege: Barnet ikke septisk og det var normal nyfødtundersøkelse. Overflyttet til sykehus B for observasjon og utredning for evt. sepsis pga. temperaturstigning hos barnet GBS hos mor. Kasuistikk 2 (forts) Status presens da barnet var 2 timer gammelt: Sover ved undersøkelsen. Fin og frisk i hudfargen, SAO 2 mellom 92 og 95. Puls 125 pr. minutt. Respirasjonsfrekvens 4. Fontaneller: Ikke spente, norm fylning. Cavum oris:normal visuell undersøkelse. Suger godt. Cor: Regelmessig aksjon, ingen hørbar bilyd. Pulm: Fine sidelike lungelyder. Ingen fremmedlyder. Ubesværet respirasjon. Abdomen: Myk og uøm, ingen sikre oppfyllinger. Fin tonus, sovende under undersøkelse. Kasuistikk 2 (forts) Prevalensregistrering ble gjort dagen etter innleggelsen, altså da barnet var vel 1,5 døgn gammelt. I journalnotat prevalensdagen sto det da: CRP stigning til 3. Lav oksygenmetning. Blodkultur og oppstart med antibiotika. Virker klinisk fredelig. Full enteral ernæring. Normalisering av respirasjon og oksygenmetning ila natten. Kontinuerer antibiotika.

Kasuistikk 2 (forts) Ved utskrivelsen 3 dager etter prevalensregistreringen sto det i journalen: Har fått 3,5 dager full behandling for mulig GBS-sepsis. Har vært klinisk stabil under hele forløpet. Ikke påvist feber etter innkomst. Ikke oppvekst i blodkultur. Blodprøver har vært fine, bortsett fra CRP som hadde en topp første døgn på 3, og siden gått ned til 3,5 i dag. Barnet er i god AT, skrives ut til hjemmet uten avtale om oppfølging her. Kasuistikk 2 (forts) Hvis ja, hvilken Hva skulle til for at det er en Hva med kravet om passasje gjennom fødselskanalen? Klinisk sepsis Temperatur,1 o C høyere (> 38 o C) Vannavgang 27 timer og påbegynt vaginal fødsel tilfredsstiller (trolig) kravet Kasuistikk 3 Kasuistikk 3 (forts) 57 år gammel mann fikk påvist oppfylning i mediastinum ved CT etter 3-4 uker med luftveisplager uten bedring. Innlagt i sykehus for punksjon via aesophagus (EUS) og det ble aspirert seigt gulaktig materiale. Det kom oppvekst av Streptococcus parasanguinis fra dette. På det tidspunktet afebril og CRP <1. Ett døgns behandling med cefuroxim og metronidazol i tilknytning til punksjonen, deretter utskrevet i velbefinnende. Reinnlagt 4 dager senere med brystsmerter og CRP 139, men afebril, senere CRP-stigning til > 2. Vurdert som iatrogen infeksjon og behandlet med cefuroxim og metronidazol. Overflyttet til annet sykehus 3 dager etter dette til vurdering for kirurgi pga manglende bedring. Ble operert 3 dager senere (9 dager etter punksjonen, 6 dager etter symptomstart) og under operasjonen ble det påvist rikelig puss som ved dyrkning ikke viste oppvekst. Prevalensundersøkelse ble gjort 2 dager etter operasjonen. Kasuistikk 3 (forts) Er dette en postoperativ infeksjon i organ/kroppshulrom? Er det en Punksjonen er ikke en operasjon Tilfredsstiller definisjon på mediastinal infeksjon Allerede til stede ved første innleggelse? Forårsaket av punksjonen? Kasuistikk 4 1 dager gammel gutt, rituelt omskåret 7 dager gammel. Ved prevalensregistering hevelse og rubor omkring såret og vekst av S. aureus. Rapporteres til FHI ved prevalensregistr.? Defineres som infeksjon i omskjæring, ikke postoperativ sårinfeksjon

Kasuistikk 5 33 år gammel kvinne, vaginal fødsel, episiotomi Purulent sekresjon fra episiotomien 3. dag etter fødselen Kasuistikk 6 a 54 år gammel mann, benmargstransplantert pga akutt myelogen leukemi, neutropeni. Feber, lungefortetning på røntgen og påvisning av Pneumocystis jirovecii i BAL Rapporteres til FHI ved prevalensregistr.? Rapporteres til FHI ved prevalensregistr.? Defineres som infeksjon i epiosotomi, ikke postoperativ sårinfeksjon Hvilken infeksjon? Pneumoni 3 Kasuistikk 6 b Samme pasient, har også utbredt herpes zoster på venstre lår. Får acyklovir og isoleres på grunn av dette. Reaktivering av latent infeksjon