Norsk Investorbarometer Norsk Investorbarometer fra Danske Capital, mars 2009

Norsk Investorbarometer Norsk Investorbarometer fra Danske Capital, mars 2009 Vedlagt finner du analysen av Norsk Investorbarometer fra Danske Capital. Undersøkelsen er gjennomført av TNS-Gallup på oppdrag fra Danske Capital. Analysens målsetting er å identifisere til ulike investorer om investeringsklimaet i tiden fremover. Spørreskjemaet ble sendt til 129 investorer med 45 avlagte svar. Det er stor bredde i utvalget. Livselskap, pensjonskasser, verdipapirfond, stiftelser, legater, interesseorganisasjoner, meglere, analytikere og større private investorer har deltatt. Disse har ulike investeringsmål, profiler og strategier slik at utvalget samlet sett er godt spredt. Vi setter stor pris på din deltagelse, og vi skal utvikle denne analysen til et viktig verktøy for dine investeringsbeslutninger. Analysen er delt i fire: (1) Inntjenings, (2) Rente, (3) Prisingsog avkastnings, (4) Risiko. Tabell 1 nedenfor oppsumerer hovedpunktene i undersøkelsen. Du kan selv gå gjennom listen for å se om du er enig eller uenig med gjennomsnittet av de ulike forventningene blant investorene. Tabell 1: Investorene forventer at: Enig Uenig 1 En økende andel av investorene forventer lavere selskapsinntjening 2 At oljeprisen forventes å stige i tiden fremover 3 Neste renteendring fra Norges Bank er ned 4 Risikovilligheten/stemningen i det norske aksjemarkedet er svak 5 Oslo Børs vil stige i løpet av de neste 12 månedene 6 Fundamentalprisingen av Oslo Børs er lavt priset 7 Vi ønsker å vekte seg opp i aksjer 8 At sannsynligheten for et nytt kraftig kursfall på Oslo Børs fortsatt er til stede

Oppsummering fra undersøkelsen i mars Dagens Næringsliv 19. desember 2008 2009 startet godt for investorene på Oslo Børs med en oppgang på 8 % før det igjen snudde den 10. februar. Etter den siste månedens korreksjoner, er vi igjen på samme nivå som ved forrige undersøkelse den 8. desember. Økte konkursrater, stigende arbeidsledighet, betydelig fall i de fleste lands BNP og betydelig svakere resultatrapporteringer fra selskapene, bekrefter frykten aktørene har hatt for en global resesjon. Investorene forventer fortsatt et fall i selskapenes inntjening, og er på nivå med desemberundersøkelsen. Til tross for dette mener et flertall av aktørene at Oslo Børs er underpriset. Til tross for en svak markedsstemning, forventer aktørene en moderat stigende børs de kommende månedene, noe som også gjenspeiles i Norsk Investorbarometer som viser en oppgang siden desember. Konsensus er at Oslo Børs vil stige med 11 % de neste 12 månedene. Med den siste tidens markedssvingninger kan det være gjort i løpet av kort tid. Hittil i år har vært preget av volatile aksje- og kredittmarkeder. Vi har lagt bak oss annus horribilis i 2008, og mange investorer har fått redusert sine formuer og risikobærende evne. Markedsfallet har medført at selskapene prises svært rimelig målt på tradisjonelle P/E og P/B beregninger. Prisingen gir isolert sett et godt fundament for å vekte seg opp i aksjer, noe som også fremkommer i svarene fra aktørene som deltar i undersøkelsen. I likhet med undersøkelsen i desember, er aktørene fortsatt engstelige for et kraftig kursfall på Oslo Børs. Oppfatningen om at aksjer er rimelig verdsatt, kombinert med frykten for nye fall, kan være noe av forklaringen på at volatiliteten er så høy. En volatilitet på 50 for Oslo Børs vitner om usikkerheten som preger markedet for øyeblikket. Til tross for dette viser Norsk Investorbarometer, se graf side 5, en forbedring i forhold til desembermålingen. Vi er nå oppe på et nivå på 97, som er en oppgang fra 90 i desember. Barometerets laveste nivå noensinne ble målt i mars 2008 med en verdi på 89, og ble etterfulgt av et bear market rally i april og mai. Økningen i indeksen, som skyldes en forbedring i markedsstemningsindikatoren, kan gi signaler om en periode med stigende aksjemarkeder. Som nevnt viser denne utgaven av Norsk Investorbarometer en stigning fra 90 til 97. Ser vi på komponentene i undersøkelsen, kan vi se at investorene mener at Oslo Børs fortsatt er lavt priset, men noe dyrere enn i desember. Tatt i betraktning at Oslo Børs er på det samme nivået i dag som ved forrige undersøkelse, kan det tyde på økte knyttet til fallende inntjening fremover. Dette bekreftes også i undersøkelsen, der det fortsatt forventes en svekkelse i selskapsinntjeningen fremover på ca 1. Økningen i barometeret kan derfor tilskrives en forbedring av markedsstemningsindikatoren i indeksen. Færre aktører tror at oljeprisen vil falle, og konsensus i undersøkelsen er, i likhet med desember, en forventning om en videre oppgang på 1 de neste 12 månedene. En oppgang på 10 % er ikke mye tatt i betraktning det enorme fallet fra USD 145, men vil isolert sett legge forholdene til rette for en positiv utvikling for en oljetung Oslo Børs. Bare siden bunnoteringen 2

30. desember med USD 35 pr fat, har vi opplevd en stigning på 22 % frem til i dag. Tar vi høyde for eksisterende produksjonskostnader og kostnaden ved å utvinne nye felt, er ikke aktørenes til en oljepris på USD 50 høyt. Forventningene til USD mot NOK er fortsatt en svekkelse av USD, og konsensus er en USD mot NOK på 6,3 om 12 måneder mot 7,1 i dag. Med bakgrunn i at konsensus i undersøkelsen tilsier en relativt uendret EUR mot USD, vil de implisitte forventningene være en svakere EUR mot NOK også. Siden forrige undersøkelse har EUR svekket seg med 3 % mot NOK til 8,90, og markedet forventer en ytterligere svekkelse av EUR mot NOK til 8,0 om 12 måneder. Aktørenes inflasjons har endret seg fra å tro på en betydelig lavere inflasjon til å forvente et nivå som i dag. Med bakgrunn i de siste observasjonene vil det tilsi en inflasjon i området rundt 2,5 % som er i tråd med Norges Banks langsiktige inflasjonsmål. Ser vi på komponentene i de siste inflasjonstallene, som var 3 %, er det mat, sko og klær som trekker opp, noe som kan tilskrives jordbruksoppgjøret og en betydelig økning i innkjøpsprisene som en konsekvens av at norske kroner svekket seg betydelig gjennom siste halvdel av 2008. Med bakgrunn i at innkjøpene for både vår- og høstkolleksjonen er gjort med en svak NOK relativt til USD og EUR i forhold til innkjøpene på samme tidspunkt i 2007 og 2008, kan det isolert sett tilsi et fortsatt press på inflasjonen de neste 6 månedene. En inflasjonsforventning i tråd med Norges Bank sine langsiktige mål og en fortsatt svekkelse i realøkonomien, gjenspeiles i aktørenes forventning til sentralbankenes rentefastsettelse fremover. 98 % forventer at Norges Bank skal senke styringsrenten ved neste rentemøte som er 25. mars, og i snitt tror aktørene på en ytterligere nedgang i pengemarkedsrentene på 0,5 % til 0,75 %. Dette er omtrent som Norges Bank sin egen rentebane. Ser vi på forventningene til den Europeiske Sentralbanken, forventer 8 av aktørene at sentralbanken senker sin styringsrente videre. Derimot er forventningene til FED noe mer blandet. Dette kan skyldes at spørsmålet kun er stilt på forventningene om renten skal opp eller ned, og ikke uendret ved neste møte. Ved forrige undersøkelse trodde de fleste at også lange norske renter skulle videre ned, og konsensus var en nedgang på 0,5 %. Siden desembermålingen har 7 års stat falt fra 3,9 % til 3,5 %. I denne undersøkelsen er det fortsatt mange som tror på en videre nedgang i lange renter, men bildet er mer nyansert enn i desember. Konsensus i marsundersøkelsen tilsier en nedgang på marginale 0,1 % fremover. Oppfattelsen av investorenes risikovilje har ikke endret seg vesentlig siden desember, men aktørene har blitt noe mer samstemte i oppfatningen. I denne undersøkelsen mener hele 84 % at investorenes risikovilje er lav, mot 64 % i desember. Aktørene som nå mener at risikoviljen er lav, er den høyeste målingen i barometerets historie. 93 % av aktørene i undersøkelsen er av den oppfatning at investorene på Oslo Børs har en lav eller ingen risikovilje, mot 87 % ved forrige undersøkelse. Sammensettingen av antallet som mener den er lav og de som mener at investorene ikke har noen risikovilje overhodet, medfører likevel at indikatoren for markedsstemningen er noe høyere enn ved forrige måling. I desember var fundamentalprisingen på sitt laveste siden målingene startet i 2004. I marsmålingen er denne endret marginalt i forhold til desember, men er fortsatt meget lav i forhold til tidligere målinger. I desember mente 83 % av de spurte at markedet var underpriset, mens den nå er redusert til 69 % ved denne undersøkelsen. Driverne for høyere kurser fremover er som i de to forrige undersøkelsene, en bedring i inntjening og endring i P/E. Andelen som mener at lavere renter vil være en viktig pådriver er fortsatt høy, men er redusert fra 37 % til 24 % i denne undersøkelsen. Ser vi på aktørenes til avkastningen på Oslo Børs de neste 12 månedene, er disse forventningene noe lavere enn i desember. Med en vektet forventet avkastning på 11 % vil dette kunne bli et hyggelig år for investorene på Oslo Børs, og spesielt tatt i betraktning at avkastningen i pengemarkedet beveger seg mot historisk lave nivåer. Tatt i betraktning inflasjonsforventningene, kapitalbeskatningen og formuesskatten, vil realavkastningen ved å ha pengene på en 3

bankbok være negativ. Dette, kombinert med at lave renter medfører vanskeligheter for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper å innfri sin garanterte avkastning, kan i seg selv bidra til å øke eksponeringen i aksjer. Ser vi på hva investorene ønsker å gjøre av tilpasninger i porteføljen i tiden fremover, er dette i tråd med forventningene i desemberundersøkelsen. Det er et overheng av aktører som ønsker å vekte seg opp i aksjer og ned i kontanter. Dette er i samsvar med aktørenes positive til avkastning i 2009. Ønsket om å vekte seg opp i aksjer samsvarer godt med aktørenes oppfatning om at Oslo Børs er rimelig priset, men harmonerer ikke med lav risikovilje. Rimelig prising og lav risikovilje har imidlertid tidligere vist seg å være et godt tidspunkt å øke aksjeandelen på, og aktørenes besvarelse kan således være en bekreftelse på denne oppfatningen. Mange vil hevde, at dersom vi ikke våger å investere i aksjer når både markedsprisingen og -stemningen er på sitt laveste, når skal vi da investere? Hvorvidt tidspunktet er riktig vil bare historien vise, men med dagens prising av både aksjer og kredittpapirer vil de kommende månedene by på mange spennende muligheter. Til tross for en oppfatning om at Oslo Børs er lavt priset og at flere ønsker å vekte seg opp i aksjer, er forventningene til videre kraftige kursfall fortsatt til stede. Det er imidlertid færre som mener at det er svært sannsynelig, men dette er kompensert ved at flere tror det er litt sannsynelig. Dette bekrefter at det fortsatt råder stor usikkerhet til markedsutviklingen fremover, og at vi derfor kan forvente et fortsatt volatilt marked i tiden som kommer. Som det fremkommer av grafen under har pengemarkedsrenten falt betydelig de siste 3 månedene. Pengemarkedsrentene har falt mer enn Norges Bank sine rentekutt, noe som kan tilsi at tiltroen til bankene og de økonomiske utsiktene er forbedret. Det bunnløse fallet i aksjemarkedene fra i høst er også stoppet opp, og er erstattet av et mer volatilt marked som beveger seg + / - 220 på Oslo Børs sin hovedindeks. Utvikling for Oslo Børs Hovedindeks og 3 måneders NIBOR siden forrige analyse 580,00 530,00 480,00 430,00 380,00 330,00 280,00 230,00 180,00 okt. 07 jan. 08 apr. 08 jul. 08 nov. 08 feb. 09 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 OSEBX 3M NIBOR 4

Norsk Investorbarometerindeks måler utviklingen i respondentenes fremtidstro. Som det fremkommer av grafen nedenfor, viser denne at deltagernes fremtidstro toppet ut i februar 2007. Nå er indeksen tilbake til nivået i desember 2007, og vi er dermed igjen over de laveste nivåene vi noterte i mars og desember 2008. Denne indikatoren fremkommer ved at vi vekter sammen alle spørsmålene under til en samleindeks. Denne indeksen skal gi et uttrykk for hvor positivt aktørene i finansmarkedet ser på utviklingen i økonomien fremover. Indeksen er en diffusjonsindeks som teoretisk vil kunne svinge mellom 0 og 200, med 100 som et nøytralt nivå. Utvikling for Norsk Investorbarometer 122,00 117,00 112,00 107,00 102,00 97,00 92,00 87,00 mar.04 jun.04 sep.04 des.04 mar.05 jun.05 sep.05 des.05 mar.06 jun.06 sep.06 des.06 mar.07 jun.07 sep.07 des.07 mar.08 jun.08 sep.08 des.08 mar.09 5

DEL 1: INNTJENINGSFORVENTNINGER Selskapsinntjeningen er en av de viktigste fundamentale faktorene som påvirker utviklingen i aksjemarkedet. Vi har derfor lagt vekt på å få en oppfatning om investorenes til faktorer som påvirker selskapsinntjeningen samt den absolutte inntjeningsveksten 12 måneder frem i tid. Del 1 inneholder viktige drivere for selskapsinntjeningen på Oslo Børs. Det norske aksjemarkedet er syklisk av natur, og prisen på råvarer og oljepris betyr mye i det norske aksjemarkedet. Faktorer som vi ønsker å få belyst er oljepris og estimater for selskapsinntjeningen. I dette avsnittet spør vi om: Inntjenings Oljepris MERK: Lyse blå søyler er fra analysen i september 2008, blå søyler er fra analysen i desember 2008 og røde søyler er fra analysen i mars 2009. Figur 1: I løpet av de neste 12 måneder, hvor mye forventer du at inntjeningen vil øke for selskaper som er notert på Oslo Børs? 6 5 4 3 1 Mer enn 1 Mellom og 1 Uendret Mellom og -1 Mindre enn - 1 Veksten i inntjeningsforventningene falt ytterligere fra forrige undersøkelse. Fra en fall på 12 % i desember forventer aktørene nå et inntjeningsfall på 1.. Tatt i betraktning fallet i faktisk inntjening side desember, er dette en yterligere svekkelse. Markedsanalytikernes P/E estimater er omtrent som ved forrige undersøkelse. Analytikernes gjennomsnittelig P/E estimat for Oslo Børs på ca 8, og er relativt lavt sett i forhold til historiske tall. Resultatfremleggelsene for 2008 bekrefter aktørenes frykt, og det knyttes stor spenning til Q1 2009 tallene. 6

Figur 2: I løpet av de neste 12 måneder, forventer du at oljeprisen vil? 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Stige med mer enn 1 Stige med mellom og 1 Holde seg uendret Synke med mellom og -1 Synke med mer enn -10 % Forventninger til oljeprisen har tidligere alltid vært godt spredt, men som forrige gang er det et flertall som forventer en høyere oljepris. 66 % forventer høyere oljepris om 12 måneder som er det samme som i desember, men bare 6 % forventer lavere pris mot 23 % i desember. Oljeprisen har falt fra rundt USD 145 til USD 45 siden juli 2008, dvs. et fall på ca 69 %. Dette er betydelig mer enn konsensusforventningene i investorbarometeret, og antageligvis mye mer enn den verste pessimisten kunne forvente. Tar vi hensyn til endringen i USD/NOK tilsvarer dette en prisendring i NOK fra 745 til 317 i dag. En oljepris på USD 50-60 pr. fat synes derfor som konsensus oppfatning blant investorene. En slik oljepris vil skape en rekke utfordringer for en oljetung børs som Oslo Børs, og er antageligvis en vesentlig årsak til investorenes nedjustering av inntjeningsestimatene for 2009. Figur 3: I løpet av de neste 12 måneder, tror du at dollar sammenlignet med euro vil? 6 5 4 3 1 Stige med mer enn 1 Stige med mellom og 1 Holde seg uendret Synke med mellom og -1 Synke med mer enn -10 % 7

Forventingene om en sterkere USD mot EUR er som ved forrige undersøkelse i desember. Flertallet tror at USD vil svekke seg mot EUR i tiden som kommer. 38 % av de spurte tror USD vil svekke seg mot EUR, mot bare 35 % i desember. Figur 4: I løpet av de neste 12 måneder, tror du at USD kontra NOK vil? 6 5 4 3 1 Stige med mer enn 1 Stige med mellom og 1 Holde seg uendret Synke med mellom og -1 Synke med mer enn -10 % Forventningene til en sterkere USD/NOK var trenden gjennom 2008, men snudde i desember. Aktørene forventer fortsatt at USD vil svekke seg mot NOK. Investorene forventet i snitt at USD skulle svekke seg med 7,4 % mot NOK i desember, og forventingene denne gangen er yterligere forsterket. I snitt forventes det 10 % svekkelse av USD mot NOK. USD/NOK var 7,06 pr 8. desemeber, som er det samme som i dag. Siden bunnen på 4,96 den16. april, har USD styrket seg med hele 4. En vektet forventning tilsier at investorene forventer USD/NOK på 6,4 om 12 måneder, mot 7,09 i skrivende stund. 8

DEL 2: RENTEFORVENTNINGER Investorenes rente er viktige drivere i investeringsprosessen. For det første, høyere rente øker bedriftenes kapitalkostnader og reduserer overskuddet. For det andre, avkastningskravet i næringslivet stiger og reduserer derfor verdifastsettelsen på bedrifter, og for det tredje, høyere renter gjør det mer attraktivt for investorer å plassere i fastrentepapirer sammenliknet med aksjer. Ofte er inflasjonsforventningene retningsgivende for investorenes oppfatninger til renteutviklingen. I denne delen har vi nettopp tatt med til inflasjon globalt og i Norge samt hvilke investorene har til rentekurven. Andre viktige indikatorer i denne delen er hvilke oppfatninger investorene har til Norges Bank og i hvilken retning sentralbanken vil gå. Denne delen omhandler: Kjerneinflasjon i Norge Utvikling for norske korte og lange renter Neste renteendring fra Norges Bank Retorikken fra sentralbanken Figur 5: I løpet av de neste 12 måneder, vil kjerneinflasjonen i Norge være? 6 5 4 3 1 Mye høyere Litt høyere Omtrent som i dag Litt lavere Blir mye svakere Som ved forrige undersøkelse er det en markant endring i investorenes til inflasjonen. I motsetning til forrige gang der de fleste forventet en betydelig lavere inflasjon, har investorene nå snudd til å forvente et nivå som i dag. 55 % tror nå på et fall i inflasjonen, mot 79 % i desember. I desember trodde 9 % av investorene på høyere inflasjon, som er det samme som ved denne undersøkelsen. Aktørene har hatt rett i sin antagelse om at inflasjonen ville stige gjennom 2008, og det er derfor spennende å se om de får rett i sine antagelser for 2009. En svekket NOK mot både EUR og USD vil isolert kunne tilsi en høyere importert inflasjon, men dystrere makroutsikter kan redusere forbruket og dermed dempe noe av dette prispresset. 9

Ved forrige undersøkelse var det en samlet oppfatning om at pengemarkedsrentene ville falle betydelig i 2009. Dette er noe mer nyansert i dag, og 13 % tror på uendrede renter fremover. En slik forventning kan understøttes av at investorenes inflasjons er noe høyere nå enn tidligere, og at vi kanskje forventer en normalisering i interbankmarkedet. Figur 6: I løpet av de neste 12 måneder, forventer du at korte renter i Norge vil? 1 10 8 6 4 Øke med mer enn 50 basispunkter (bp) Øke med mellom 25 og 50 bp Holde seg uendret Falle med mellom 25 og 50 bp Falle med mer enn 50 bp Forventningene til fallende lange renter har også redusert, men flere tror fortsatt på noe lavere renter. Hele 36 % trodde at lange renter vil falle med mer enn 50 pb i desember, noe som også har skjedd. Nå er det bare 2 % som tror på et så stort videre fall. Dette er et markant skift i forventningene, og støttes oppunder av troen om at pengemarkedsrentene nærmer seg bunnen og at forventningene om betydelig lavere inflasjon er stoppet opp. Figur 7: I løpet av de neste 12 måneder, forventer du at lange renter i Norge vil? 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Øke med mer enn 50 basispunkter (bp) Øke med mellom 25 og 50 bp Holde seg uendret Falle med mellom 25 og 50 bp Falle med mer enn 50 bp 10

Figur 8: Forventer du at den neste renteendringen fra Norges Bank vil? 1 10 8 6 4 Gå opp Gå ned Ved forrige undersøkelse mente 10 av aktørene at Norges Bank ville senke sin styringsrente. Fortsatt tror 98 % på at neste endring er ned. Hvorvidt vi får et nytt kutt, og eventuelt størrelsen, vil vi få svar på den 25. mars. Figur 9: Forventer du at den neste renteendringen fra den amerikanske sentralbanken (FED) vil? 9 8 7 6 5 4 3 1 Gå opp Gå ned 11

Figur 10: Forventer du at den neste renteendringen fra den europeiske sentralbanken (ECB) vil? 1 10 8 6 4 Gå opp Gå ned Fortsatt så tror de fleste aktørene på ytterligere kutt i styringsrenten til ECB, men noe større sprik enn i desember. Ser vi på svarene med hensyn til neste endring fra FED, er spikene større. Dette kan skyldes spørsmålsformuleringen som kun stiller spørsmål om retningen opp eller ned, og ikke om den skal være uendret. 12

DEL 3: PRISINGS- OG AVKASTNINGSFORVENTNINGER Avkastningen i aksjemarkedet er en funksjon av blant annet inntjening og prising. Mens del 1 og 2 har tatt for seg fundamentale faktorer knyttet til inntjeningen og rentenivået, er del 3 en oppsummering av hva investorene mener om dagens verdi i markedet og hvilke investorene danner seg for de neste 3 månedene. Det er et poeng at det skal være en sammenheng mellom inntjening og prisingsmekanismen i markedet når avkastningsforventningene blir summert opp. Dersom det eksisterer store avvik i denne sammenhengen bør vi undersøke hvilke andre faktorer som kan bidra til avkastning, som sterkt momentum eller andre psykologiske faktorer som ikke er fundamentalt begrunnet. Vi belyser følgende områder i denne delen: Hvordan stemningen blir oppfattet på Oslo Børs Hvordan Oslo Børs er priset Hvilke faktorer som skal drive aksjeavkastningen de neste 3 måneder Hvilke type marked forventes Avkastnings til Oslo Børs Segmentavkastning Prising og stemning er viktige forklaringsfaktorer for aksjemarkedet. Mens prising representerer det fundamentale og langsiktige bildet, blir stemning en mer kortsiktig forklaringsfaktor. En hypotese kan være at god stemning og lav prising vil gi høy aksjeavkastning, mens det motsatte gir lav aksjeavkastning. Markedsstemningen er delt inn fra 1 til 5 hvor 1 er veldig negativ og 5 er veldig positiv. Motsatt for markedsprising. 1 representerer et høyt priset marked og 5 illustrerer et lavt priset marked. Vi kan dermed illustrere markeds og prising basert på en matrise (ikke vist her) hvor 1,1 representerer negativ stemning og høy prising, og 5,5 representerer positiv stemning og lav prising. I denne undersøkelsen ble vår markeds- og sentimentmodell beregnet til 2,91 som er en nedgang fra 3,03 i desember. Markedsstemningen økte til 2 mot 1,94 og prisingen falt til 3,82 mot 4,11 i desember. Dette viser at stemningsindikatoren er noe bedre og at fundamentalprisingen er noe dyrere i mars enn i desember. Vektingen av indeksen viser at tidspunkt å vekte seg opp i aksjer er omtrent like bra som i desember, men pga den fortsatt svake markedsstemningen indikerer dette at markedet fortsatt kan være volatilt.. Figur 11: Hvordan vurderer du investorenes nåværende risikovilje på Oslo Børs? 9 8 7 6 5 4 3 1 Svært høy risikovilje Høy risikovilje Nøytral risikovilje Lav risikovilje Ingen risikovilje vurderinger 13

Ser vi på oppfatningen vedrørende aktørenes risikovilje er denne i sum relativt uendret fra desember, men konsentrasjonen er knyttet til lav risikovilje på bekostning av ingen risikovilje. Undersøkelsen viser denne gangen at hele 93 % mener at investorene har lav eller ingen risikovilje, noe som er en endring fra 87 % i desember og 74 % i september. En slik oppfatning om risikovilje, kan muligens tilskrives livselskapenes og pensjonskassenes reduserte bufferkapital som et resultat av de ekstreme fallene i både aksjemarkedene, eiendomsmarkedet, råvarer og kredittpapirer, og derigjennom deres svekkede risikobærende evne. Figur 12: Hva mener du om de nåværende aksjekursene på Oslo Børs? 6 5 4 3 1 Svært overprisede Overprisede Riktig prisede Som det Som det fremkommer av undersøkelsen, er det nå 4 % av investorene som nå mener at Oslo Børs er overpriset, mens hele 69 % av investorene mener at Oslo Børs er underpriset. I forhold til forrige undersøkelse er oppfatningen mer spredt, og i sum er det aktørenes oppfatning at Oslo Børs er noe dyrere priset i dag en i desember. Siden Oslo Børs handles på det samme indeksnivået, kan dette tilskrives inntjeningsforventningene som er lavere nå enn i desember. Figur 13: I de neste 12 månedene, hva vil fungere som pådrivere for den norske aksjeavkastningen? 7 6 5 4 3 1 Underprisede Svært underprisede Renteendringer Fusjoner og oppkjøp Endring i inntjening Endring i prising (f.eks. kursfortjenesteforhold (P/E)) De viktigste avkastningsdriverne på Oslo Børs i tiden fremover er fortsatt inntjening og lavere renter. 14

Når vi stiller spørsmålet om forventningene til avkastningen på Oslo Børs fremover, er gjennomsnittet 11,1 % (figur 14). Dette er noe lavere enn ved forrige undersøkelse, der aktørene ventet en oppgang på 17,4%. I denne undersøkelsen er det en stor økning i antall investorer som mener at Oslo Børs kan stige med inntil 1 de neste 12 månedene, mens de som forventer større stigning enn 1 er redusert. Det er imidlertid fortsatt skeptikere til markedsutviklingen, og det er fortsatt enkelte som tror at markedet kan falle videre. 2 % tror at Oslo Børs kan falle med mer enn. Med en børsindeks på 203 ved undersøkelsens slutt, mot 204 i desember, er potensialet på 12 måneder ca 225 i følge investorene. Dette indikerer at det er en relativt bra oppside, men spredningen i svarene indikerer fortsatt høy volatilitet i tiden som kommer. Dersom disse forventningene er representative for markedskonsensus, vil det kunne føre til en positiv utvikling i det norske aksjemarkedet i tiden fremover. I denne forbindelsen er det verdt å huske på at ved tidligere undersøkelser, der både risikoviljen og markedsprisingen har vært lav, ofte har blitt etterfulgt av et stigende aksjemarked. Figur 14: I de neste 12 månedene, forventer du at avkastningen på norske aksjer vil? 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Synke med mer enn Synke med mellom 1 og Synke med mellom og 10 % Stige med mellom 1 og Stige med mellom 1 og Stige med mer enn 15

DEL 4: RISIKO Denne siste delen av analysen prøver å få investorene til å konkretisere investeringsstrategien videre fremover basert på de fundamentale forhold som tidligere er beskrevet. Spesielt tar vi for oss kontantposisjon og hvilke aktivaklasser som investorene ønsker å øke sin eksponering i de neste 12 månedene. I tillegg stiller vi et psykologisk spørsmål vedrørende sannsynligheten for en kraftig kurskorreksjon i markedet. Dette kan brukes som indikatorer til å måle stemningen i markedet og som signal om å gå kjerringa mot strømmen eller medstrøms for å hoppe på toget som forlater perrongen. Denne delen inneholder: Kontantposisjon Forerukket aktivaklasse Korreksjon på Oslo Børs I spørsmålet om hva vi ønsker å vekte seg opp i de neste 12 månedene ser vi at 56 % ønsker å vekte seg opp i aksjer, mens tilsvarende 7 % av aktørene ønsker å vekte seg ned. Dette er en endring fra hhv. 72 % opp og 4% ned. Kontanter er den aktivaklassen flest ønsker å vekte seg ned i, noe som indikerer at risikoviljen blant aktørene i undersøkelsen er noe lavere enn i desember. Figur 15: I de neste 12 månedene, hvilken type kapital forventer du å øke din eksponering i? 8 7 6 5 4 3 1 Alternative investeringer Kontanter Obligasjoner Aksjer 16

Tilsvarende spør vi investorene i hvilken aktivklasse vi ønsker å redusere eksponering de neste 12 månedene. Som nevnt over er det et flertall som ønsker å redusere kontantandelen, samt i obligasjoner og alternative investeringer. Figur 16 I de neste 12 månedene, hvilken type kapital forventer du å redusere din eksponering i? 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 1 5 % Alternative investeringer Kontanter Obligasjoner Aksjer Det siste spørsmålet i undersøkelsen omhandler sannsynlighet for et kraftig kursfall på Oslo Børs. Svarene her svinger mye fra undersøkelse til undersøkelse, men denne ganger er det relativt likt i forhold til desember. Andelen som mener at det er litt sannsynlig for et kraftig kursfall på Oslo Børs de neste 12 månedene har vært jevnt høy gjennom 2008, og ligger nå på 67 %. Som ved de to forrige undersøkelsen er at det fortsatt mange investorer som mener at det er svært sannsynelig for et kraftig kursfall, samtidig som antall som mener at det er svært lite sannsynelig er relativt stabilt. Dette kan tale for en fortsatt høy volatilitet i tiden som kommer. Dersom mange investorer mener det kommer et kursfall, kan vi anta at flere av disse allerede har solgt seg ned i markedet, og således understøttes av at flere nå ønsker å vekte seg opp igjen. En slik contrarian metode kan være mest lønnsom etter en periode med svake markeder, men det kan koste dyrt å gå for tidlig mot strømmen. Hvorvidt dette er et optimalt tidspunkt for å vekte seg opp i aksjer på er det bare historien som kan gi oss svar på. 17

Figur 17: Hvor sannsynlig mener du at det nå er med et kraftig kursfall på Oslo Børs de neste 12 måneder? 7 6 5 4 3 1 Svært sannynlig Litt sannsynlig Svært lite sannsynlig Med bakgrunn i investorenes syn på utviklingen i selskapsinntjeningen, oljeprisen, valutakurser, KPI, og renteutviklingen, blir det spennende å se om det er aktørenes oppfatning om en rimelig fundamentalprising eller en svak markedsstemning som vil styre børsutviklingen de kommende månedene. Normalt vil fundamentalprisingen i det lange løp være den avgjørende faktoren, men i det korte tidsperspektivet er det ofte markedsstemningen som er den sterkeste prisdriveren. 18

Bakgrunn Prisfastsettingen i kapitalmarkedene er styrt ut fra hvilke de ulike aktørene i sum har. For eksempel, dersom et flertall av aktørene forventer høyere inflasjon i tiden fremover enn det som er den alminnelige oppfatningen i dag, kan rentenivået stige og føre med seg endring i aksje- og valutakurser, eiendomspriser ol. Kjennskap til aktørenes om ulike deler av kapitalmarkedene og andre økonomiske faktorer kan gi investorene verdifulle innspill til utforming av investeringsstrategier og tilpasninger av porteføljene. For å måle markeds blant investorer publiserer vi "Norsk Investorbarometer" fra Danske Capital. Undersøkelsen utføres av TNS- Gallup på oppdrag fra Danske Capital. Investorbarometeret er basert på en spørreundersøkelse blant investorer om til utviklingen i makroøkonomien ute og hjemme, inntjenings, prising av aksjemarkedet, kontantposisjon, aktiva allokering og risikofaktorer. Vi vil på bakgrunn av mottatte svar, foreta en analyse og gi en skriftlig tilbakemelding til investorene. For å bevare investorenes konfidensialitet, vil en uavhengig tredjepart (TNS-Gallup) gjennomføre spørreundersøkelsen. Danske Capital får ikke tilgang til enkeltsvar, men kun gjennomsnittet av alle besvarelser. Spørreskjemaet er elektronisk og vil bli sendt som e-post. Spørreskjemaet er i "multiple choice" form og således enkelt og raskt å besvare. I denne undersøkelsen ble det sendt ut 129 spørreskjemaer med 45 avlagte svar. Dette tilsvarer en responsrate på ca 35 %. Undersøkelsen ble utført i perioden 2. til 9. mars. Tusen takk til alle som har svart og derigjennom bidrar til at denne undersøkelsen kan gjennomføres. Redaktør André Vatsgar Tlf. 854 05 701 anv@danskecapital.com Redaksjonen avsluttet 13. mars Denne publikasjon er utarbeidet av Danske Capital alene til orientering. Publikasjonen er ikke et tilbud om eller en oppfordring til å kjøpe eller selge verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter. Publikasjonens informasjon, beregninger, vurderinger og skjønn erstatter ikke kundens udøvelse av eget skjønn over for hvordan det skal disponeres. Etter Danske Capitals oppfattelse er publikasjonen korrekt og riktig. Danske Capital påtar seg imidlertid ikke noe ansvar for publikasjonens nøyaktighet og riktighet. Danske Capital påtar seg videre ikke noe ansvar for eventuelle tap som følger av disposisjoner foretatt på bakgrunn av publikasjonen. Danske Capital, Dansk Bank og dens datterselskaber samt medarbeidere i Danske Bank konsernet kan utføre forretninger, ha, etablere, endre eller avslutte posisjoner i verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter som er omtalt i publikasjonen, på samme måte som selskaper i Danske Bank konsernet kan utføre finansiell service for utstedere av nevnte verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter. Danske Capital har opphavsretten til publikasjonen, som er til kundens personlige bruk og ikke til offentliggjørelse uten Danske Capitals samtykke. 19