RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 27 56 Telefaks: 73 59 28 96 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Trusler og muligheter knyttet til edrift FORFATTER(E) Stig Ole Johnsen, Mary Ann Lundteigen, Eirik Albrechtsen, Tor Olav Grøtan. OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A04433 Åpen Ingrid Årstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 92-14-03138-9 384637 79 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Stig O. Johnsen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 2005-01-10 Lars Bodsberg, forskningssjef SAMMENDRAG Hovedmålsetningen med denne rapporten er å gi innspill knyttet til nye risikoer og nye muligheter for HMS i et MTO perspektiv ved innføring av edrift. De viktigste muligheter slik vi ser det, er: Økt konkurransekraft. Vi må nå gripe muligheten for at Norge kan komme i forkant av edrift utviklingen, noe som kan lede til økt konkurransekraft for norsk industri. Økt sikkerhet. edrift kan øke sikkerheten ved at bemanning offshore reduseres, reisevirksomheten reduseres og relasjonene mellom landorganisasjon og plattform forbedres De viktigste trusler slik vi ser det er: Mange forskjellige begreper og faglige ståsteder benyttes for edrift, noe som kan lede til kommunikasjonsproblemer, misforståelser og dårligere HMS. Endringsprosessen knyttet til innføring av edrift, den er i seg selv en stor utfordring som kan påvirke risikobildet for sluttresultatet og HMS. Behov for felles situasjonsforståelse og mentale modeller. Innføring av edrift setter nye krav til kommunikasjon både på grunn av økt automasjonsgrad men også på grunn av utfordringer med samspillet på tvers av flere organisasjoner. Økt behov for feiltolerante og robuste løsninger som består av integrasjon mellom IKT og automasjons-systemer. Vi blir mer avhengige av systemene, systemene vil feile og bli utsatt for flere angrep. Økt behov for å øke kompetanse, holdninger og forståelse for informasjonssikkerhet (konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet) innen Olje & Gass bransjen som helhet i parallell med implementering av edrift. Økt risiko fra et individperspektiv, på grunn av mer reisevirksomhet og mindre tilgjengelig spisskompetanse på plattformene i kombinasjon med mindre hands-on erfaring på land. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sikkerhet Safety, Security GRUPPE 2 Olje og gass Oil and Gas EGENVALGTE Integrerte operasjoner Integrated Operations
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering...5 1 Innledning...8 1.1 Målsetning...8 1.2 Viktige forutsetninger og begrensninger i arbeidet vi har gjennomført...8 1.3 Metode...8 1.4 Basis og arbeidsomfang...8 1.5 Definisjoner og begreper knyttet til edrift...11 2 Dagens status og utfordringer...16 2.1 Dagens status og utfordringer hentet fra andre aktører enn SINTEF...16 2.2 Dagens status og utfordringer slik SINTEF ser det...21 2.3 Drivere og motkrefter i endringsprosessen...24 3 Framtidsscenarier sannsynlige fremtidsbilder...25 3.1 Noen drivere og fremtidsscenarier slik SINTEF ser det...26 3.2 Fremtidsscenarier slik andre aktører ser det...29 4 Identifiserte nye risikoer med forslag til tiltak...31 4.1 Risiko relatert til IKT...32 4.2 Informasjonssikkerhet...33 4.3 Mulige nye negative konsekvenser av ny teknologi...34 4.4 Nye negative konsekvenser pga beslutninger og handlinger...34 4.5 Nye negative konsekvenser pga nye organisasjonsformer...37 4.6 Farer som kan oppstå ved endringsprosessen...39 5 Nye muligheter med forslag til tiltak...41 6 Forslag til FoU kart og eventuelle gap som det bør gjøres noe med...46 6.1 Innledning om HMS & Petroleum i Forskningsrådet...46 6.2 Prosjekter knyttet til HMS i Petroleumssektoren...49 6.3 Prosjekter knyttet til IKT eller edrift i Petroleumssektoren...49 6.4 Forskningsgap...56 6.5 Gråsoner og samordning...65 6.6 Gruppering av nye forskningsprosjekter...65 7 Vårt forslag til videre arbeid og prioriteringer...66 8 Referanser...67 Vedlegg...70 A. Detaljert beskrivelse av IKT SOS...70 B. Intervju internt i SINTEF...76
3
4 FORORD Denne rapporten er laget av SINTEF i forbindelse med prosjektet Trusler og muligheter knyttet til edrift gitt av Petroleumstilsynet (Ptil) ved Ingrid Årstad (Avrop, 2004). Prosjektgruppen i Ptil/OD har bestått av: Ingrid E Årstad/Ptil - prosjektansvarlig Paul Bang/Ptil Eirik Bjerkebæk/Ptil Grete-Irene Løland/Ptil Turid Øygard/OD Prosjektgruppen i SINTEF har bestått av: Stig Ole Johnsen/SINTEF Tor Olav Grøtan/SINTEF Mary Ann Lundteigen/SINTEF Eirik Albrechtsen/ SINTEF og NTNU SINTEF takker Prosjektgruppen i Ptil/OD for gode innspill og kommentarer til prosjektet.
5 Oppsummering Oppsummeringen er laget utradisjonell for å skape en rød tråd igjennom rapportens mange detaljer. For at det norske oljeeventyret skal fortsette og ikke stoppe opp, er det mange ting som må falle på plass. En filosof definerte livskraft som det å kunne bevege seg fra det aktuelle til det potensielle - det som kan bli. edrift er i så måte et godt symbol på livskraften i sektoren. Man må gjøre noe aktivt og nyvinnende for å realisere potensialet, ikke bare vente på at utenforliggende drivkrefter ordner opp. Gode eventyr har et skummelt element, som overvinnes fram mot en lykkelig slutt. Oljeeventyret er ikke bare et eventyr, det er en realitet, hvor det skumle må overvinnes gjennom handlinger, kunnskap og erfaring. Man kan ikke vente på en hendelse a la Bravo eller Alexander Kielland for å motivere for sikkerhetsarbeid, det må vi takle mer aktivt. Proaktiv forskning og utvikling må til for at det norske oljeeventyret både skal få en bærekraftig forlengelse, og en lykkelig slutt dvs ikke ende i uløkka. Forskning på teknologi, men vel så mye på organisatoriske og menneskelige aspekter knyttet til IKT-basert samhandling i virtuelle team og organisasjoner må til. I det følgende har vi pekt på noen fundamentale trusler og muligheter knyttet til edrift God start på edrift eventyret er gode begrepsavklaringer Mange forskjellige begreper og faglige ståsteder benyttes for edrift og man snakker ofte forbi hverandre og for overordnet. Det er utfordringer knyttet til kommunikasjon både mellom ledelse og ansatte men også mellom de forskjellige fagmiljøene internt i selskapene, spesielt kanskje mellom automasjonsmiljøet og IKT miljøene. Prosesser basert på aksjonsforskning (eksempelvis medvirkningsbaserte prosesser av typen Smartere sammen ) kan bidra til å forbedre samarbeid og kommunikasjon. Samtidig vil vi foreslå at en jobber bevisst med å etablere et felles begrepsapparat knytte til edrift, hvor en forsøker å benytte de definisjonene og begrepene som vi benytter i denne rapporten. Spesielt i forhold til beskrivelsen av edrift vil SINTEF anbefale å ta utgangspunkt i en definisjon fra det anerkjente miljøet ved MiT(Brynjolfsson) som nevner at edrift er knyttet til følgende forhold: o Effektivisering av administrative prosesser o Grunnleggende omstrukturering (re-engineering) av bedriftens infrastruktur og kjerneprosesser o Økt synergi og organisasjonslæring mellom selskapene(enhetene) i en gruppe o Forbedret innkjøp via økt konkurranse pga bedre IKT løsninger o Etablering av virtuelle organisasjoner ved omstrukturering og integrasjon av innkjøp, drift og vedlikeholdsfunksjoner Eventyret gjør at vi kan finne en skatt om vi tør Vi må nå gripe muligheten for at Norge kan komme i forkant av edrift utviklingen, noe som kan lede til økt konkurransekraft for norsk industri. Implementering av edrift må prioriteres opp. Vi har opparbeidet høy kompetanse på løsninger som kan utnyttes under krevende forhold i Arktis og på store dyp. Denne kompetansen må vi kunne selge internasjonalt. Det krever satsing og entreprenørånd.
6 Totalt sett kan edrift øke sikkerheten ved bl.a. at bemanning offshore reduseres, reisevirksomheten reduseres og relasjonene mellom landorganisasjon og plattform forbedres. Ut fra et individperspektiv kan imidlertid risikoen øke på grunn av mer reisevirksomhet og mindre tilgjengelig spisskompetanse på plattformene i kombinasjon med mindre hands-on erfaring tilgjengelig fra land. Selv om mange internasjonale felter kan ha kommet lengre enn oss når det gjelder fjerndrift fra land, kan vi ha et fortrinn ved at vi har valgt avanserte teknologiske løsninger som reduserer driftskostnader. I tillegg vil vår fokus på HMS kunne gi oss et varig konkurransefortrinn ved at vi verdsetter den menneskelige kapitalen høyere enn våre konkurrenter. Vi må ha med de gode hjelperne på lasset I eventyret lykkes en ofte når en tar med seg de gode hjelperne, og behandler folk skikkelig. På samme måte kan det være med edrift. Når vi gjennomfører endringsprosesser, må vi innse at det er en stor utfordring både teknisk, organisatorisk og menneskelig. Hvordan endringsprosessen gjennomføres kan påvirke risikobildet for sluttresultatet og HMS. Felles historier (mentale modeller) er viktig men de kan også innebære en risiko. Samhandling og samspill innebærer koordinert innsats på tvers av geografi og organisasjoner. Behov for felles situasjonsforståelse og mentale modeller i forbindelse med edrift setter nye krav til utforming av organisasjon, rutiner, ansvarsdeling, opplæring, rekruttering og utforming av IKT løsninger. Samhandling og samspill er for oss en av de viktige nye risikoene knyttet til edrift. God samhandling og godt samspill kan etableres og styrkes ved felles historier og felles utvikling. Vi ser imidlertid en del utfordringer - en fare med abstrakte teknologier som edrift kan være at operatørene må lage seg en forenklet modeller til erstatning for et fysisk forhold til systemet. I edrift bør vi ikke for eksempel oppleve at hver mann har sin modell, når man faktisk opererer samme prosess, eller sammenkoplede prosesser. Dersom den teoretiske kunnskapen og opplæring ikke er dyp og god, kan en forenklet modell være en risiko, fordi den forenkler for mye. Et svar på en slik utfordring er å bruke felles IKT til å beskrive prosesser, utstyr, situasjonsforståelser og hvordan ting virker sammen og foretrukne løsningsmuligheter. Gjennom slik IKT, kombinert med andre tiltak, kan man langt på vei etablere felles mentale modeller hos de relevante aktørene, som også bevarer kompleksiteten. Vi kan ikke la være å gjøre modellene så gode som mulig, fordi de kan være ytterst effektive i de aller fleste normale tilfeller, og ved avvik må vi ha lagt til rette for improvisasjon når dette er nødvendig. Vi må ha med oss kunnskapen til den 7 de far i huste IKT vil også ha sine begrensinger. Systemet og modellene er lite verdt uten relevante data. I mange tilfeller vil usikkerhet reduseres gjennom mer data, men i andre tilfeller kan dette føre til økende flertydighet. Neste sikkerhetsbarriere er da individuell og felles tolkningskompetanse, hvor god er den? Hvor mye fellesskap har vi etablert på tvers av samarbeidende organisasjoner via felles prosedyrer, felles opplæring, felles ansvarsfordeling og felles kultur? Hvor enkelt vil det være å utnytte den felleskompetansen til problemløsning? Og hva med såkalt taus kunnskap, tar vi vare på den, og greier vi å utnytte den? Utnyttelse av kompetanse og erfaring i team til å håndtere avvikene vil bli mer viktig. For å finne skatten må vi se på Olje/gass sektoren som en kunnskapsorganisasjon. Vi ser at sektoren vil bli stadig mer kunnskapsintensiv, og edrift vil være uløselig knyttet til denne utviklingen. Kunnskapsorganisasjons- perspektivet vil ha mange implikasjoner. Et av disse er at
7 den løpende kunnskapsutviklingen vil påvirke både virkelighetsforståelser, samhandlingsmønstre, organisasjonsstrukturer og hva som motiverer og påvirker de ansatte. Kompetanse og læring vil være et viktig element i edrift. Dagens kunnskap må videreutvikles. Vi snakker om en overgang fra ren automasjon og prosesstyring til bruk av integrerte IKT systemer som omfatter prosesstyring med betydelige endringer av arbeidsprosessene. Miljø som tidligere ikke har samarbeidet, må finne nye samarbeidsformer og lage gode integrerte løsninger og de må samtidig få innsikt og respekt for hverandres fagområder. Vesentlige deler av læringen knyttet til avvikshåndtering vil forutsette at systemene kollapser nesten on the edge, dvs med et element av uforutsigelighet, slik at vi kan få trenet på ikke bare det velkjente og forventede, men også det uventede. Improvisasjon i team vil bli viktigere, og IKT blir et viktigere medium til støtte både til styring og improvisasjon. Dette bringer oss over til et nytt nøkkelaspekt, Informasjonssikkerhet, som tradisjonelt er opptatt av kontroll og hierarkiske organisasjoner. Pandoras eske Internett? Vi ser at det er økt behov for feiltolerante og robuste løsninger basert på IKT og automasjon, når vi blir mer avhengig av edrift. Vi forventer økt grad av avhengighet av integrerte IKT og automasjonssystemer i kombinasjon med økt ekstern tilgang til styringskomponenter fra land. Med ekstern tilgang via internett kan vi raskt ha åpnet Pandoras eske, som det kan være vanskelig å stenge igjen. De nye edrifts systemene vil helt sikkert stoppe eller feile pågrunn av økt kompleksitet, økt grad av integrasjon og iboende svakheter eller sikkerhetshull som vil utnyttes. Robusthet vil derfor være en viktig egenskap ikke bare i systemene men også i organisasjonen rundt. Dvs vi må ikke se IKT-sikkerhet som bare et rent teknologisk anliggende. Vi påpeker i denne rapporten behovet for en IKT-sikkerhet som er orientert mot MTO. Vi har en sektor med mange aktører innvevd i hverandres operasjoner, vi får kunnskapsorganisasjoner, vi har behov for felles mentale modeller, og vi må forene og motivere for safety og security på en hensiktsmessig måte. Informasjonssikkerhet, dvs integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet til de integrerte edrifts løsningene blir av vesentlig viktighet. Vi påpeker i rapporten at rådende praksis på dette området er tuftet på enkelte andre premisser enn de som vil råde innen edrift. Vi foreslår konkrete forskningsaktiviteter og generelle aktiviteter for å bøte på dette. Av konkrete tiltak som bør gjennomføres raskt, er bl.a. etableringen av en felles ISO 17799 bransjestandard for Information Security Management rettet inn mot Olje & Gass sektoren. Historiefortellinger, eventyr og kunnskap må spre seg som ringer i vannet For å få til en god føre var holdning ser vi et klart behov for å øke kompetanse, holdninger og forståelse for IKT sikkerhet og Informasjonssikkerhet innen Olje & Gass bransjen som helhet i parallell med implementering av edrift. Dette er et område som må prioriteres. Historiens og eventyrets kraft er stor, av og til mye større enn virkeligheten. Gode historier om hva som har skjedd av uønskede IKT hendelser og gode eventyr om hva som muligens kan skje dersom vi ikke passer oss - er viktig å fortelle og spre. Gode scenarioanalyser av edrift løsningene må gjennomgås, vi anbefaler bruk av den åpne CRIOP metoden for å få til dette. Og går det som vi ønsker så er vil nok prinsen få prinsessen og halve kongeriket så få vi håpe at vi slipper å si: Snipp Snapp Snute så er (olje)eventyret ute!
8 1 Innledning 1.1 Målsetning Hovedmålsetningen med denne rapporten er å produsere innspill til Ptil's interne prosess når det gjelder nye risikoer og nye muligheter for HMS i et MTO perspektiv ved innføring av edrift. Innspillene i rapporten er et resultat av SINTEFs kunnskap om edrift. 1.2 Viktige forutsetninger og begrensninger i arbeidet vi har gjennomført Dette prosjektet har vært basert på SINTEFs egne vurderinger og innspill fra møteplasser, nettverk, åpne rapporter og konferanser som vi har hatt tilgang til. Vi har valgt å få frem ulike perspektiver knyttet til fagområdet, eksempelvis bredden fra Perrows normalulykkesperspektiv til HRO-perspektivet. I tillegg har vi tatt inn en del utradisjonelle perspektiv knyttet til blant annet IKT sikkerhet og sårbarhet. De knappe rammene for prosjektet har gitt oss en del beskrankninger. Vi har ikke gjennomført systematisk datainnsamling og erfaringsinnhenting fra fjernstyrte prosessanlegg på land eller fra fjernstyrte olje- og gassinstallasjoner i andre land. Vi har heller ikke hatt anledning til en bred diskusjon om forskningstiltak, men SINTEF har presentert en del av disse tiltakene i flere åpne konferanser, for å få til en god og åpen dialog. I rapporten vil det være engelsk tekst der hvor vi har hentet inn originaltekst fra engelske sider. 1.3 Metode Innspill til rapporten er samlet inn fra aktiviteter SINTEF er eller har vært involvert i, samt ved intervjuer med forskere og akademikere i SINTEF og NTNU med ulike ståsteder i forhold til edrift. Miljøene vi har intervjuet har vært SINTEF IKT, Teknologi og samfunn, Petroleumsforskning og MARINTEK i tillegg til NTNU Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi (eks instituttene Marin teknikk, Petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ), Fakultet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse (eks instituttene Industriell økonomi og teknologiledelse). Arbeidet har vært løsningsorientert, og SINTEF har anvendt både forskningsmessige og mer anvendte tilnærminger. Det er lagt vekt på å dra nytte av bredde i kunnskap og erfaring hos ulike aktører i SINTEF som jobber med edrift, så vel som kontakter ut mot leverandører og oljeselskaper. Anbefalingene som er gitt representerer SINTEF s selvstendige vurderinger. Ptil har også igangsatt andre aktiviteter som skal produsere innspill til nye risikoer og nye muligheter, eksempelvis en møteserie med oljeselskapene. Innspill fra den prosessen fremgår ikke her. 1.4 Basis og arbeidsomfang Arbeidet har tatt utgangspunkt i en definisjon av edrift som forutsetter bred og omfattende bruk av IKT-baserte løsninger, med omfattende bruk av sanntidsdata og integrasjon av ulike tekniske
9 løsninger. Som beskrevet i Ptil's tilbudsbekreftelse (Avrop, 2004), vil integrasjonsprosessen berøre fagområder, geografiske områder, organisasjoner, og et bredt spekter av anvendelsesområder (ikke bare fjerndrift). Arbeidet tar høyde for en utvikling som innebærer økt avhengighet av IKT på basis av nye samhandlingsmønstre som forutsetter IKT støtte, økt flerfaglig samarbeid på utsiden av selskapene og ved en sterkere integrasjon mot en industri som blir mer spesialisert og fragmentert og hvor IKT vil være en viktig forutsetning for samhandling. Alt dette fører til en edrift utvikling hvor en i sterkere grad må fokusere både på sikkerhet (safety) og sikring (security), siden det forventes en utvikling i retning av samhandling på tvers av geografisk spredte organisasjoner noe som leder til økt bruk av Internett og økt risikoeksponering. Det forventes at en vil få en økende integrasjon mellom ulike teknologier som eksempelvis Windows, som er beheftet med mange sikkerhetshull, integrert opp mot automasjonsløsninger. Dette skjer samtidig som trusler knyttet til sikring (security) øker bl.a. ved økt grad av angrep fra hackermiljø. Den økte integrasjonen i kombinasjon med sikringsbehov og det at vi må ha tillit til IKT infrastrukturen og sikkerhetskritiske styringssystemer, gjør at vi må ha en økt grad av fokus på sikkerhet og sikring i forbindelse med edrift. Arbeidsprosessen for å komme fram til rapporten er basert på beskrivelse av edrift oppgaven oversendt fra Ptil/I. Årstad den 25/5-2004, se figur 1.1, der våre bidrag på "input" siden og "output" siden er markert. Både på input-siden og output-siden vil SINTEF bare være et av flere bidragsytere overfor Ptil. Figur 1.1: Beskrivelse av edrift oppgaven oversendt fra Ptil (midtfigur, se figur 1.2) Gap knyttet til hhv tilsyn og regelverk ivaretas av Ptil. Et viktig utgangspunkt har vært å ta utgangspunkt i de IKT-verktøy som blir sentrale i edriftsløsninger, vist i figur 1.2 etter diskusjoner i møte mellom SINTEF og Ptil: sensorer (nedihulls og på overflateutstyr) data generering og datatransport
10 oversetting av data til informasjon sortering av data, automatisert datafiltrering, informasjonsgenerering og visualisering informasjonsdistribusjon informasjonsbruk: (fjernstøtte, fjernovervåkning, fjernstyring) i virtuell organisasjoner Alt dette leder til nedenstående figur virtuelle organisasjoner Sortering av INFORMASJON Oversettelse fra DATA til INFORMASJON DATAtransport DATA generering Distribusjon av INFORMASJON NYE risikoer med hensyn til sikkerhet for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Mulige tiltak for å redusere risikoene. NYE muligheter til å forbedre sikkerhet for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Mulige tiltak for å utnytte mulighetene. FOU aktiviteter som er relevante på hvert ledd Visualisering av INFORMASJON Foredling av informasjon til KUNNSKAP SENSORER i nedihullsutstyr på overflateutstyr Bruk av INFORMASJON/KUNNSKAP: Ulike grad av fjernstøtte/fjernsamhandling fjernovervåking fjernstyring /fjernkontroll Figur 1.2: Visuell fremstilling av et bredest mulig spekter av edriftsløsninger fra Ptil. I løpet av arbeidet har vi sett det som nødvendig og hensiktsmessig å gi rom for noen supplerende perspektiver. Figur 1.3 indikerer de viktigste av disse.
11 data informasjon kunnskap (jft fig 1.2) INPUT beskyttelsesbehov organisasjonsmodeller infrastrukturer OUTPUT MTO perspektiv human factors risiko-oppfatning storulykker/kollaps REVIDERT OPPGAVEFORSTÅELSE Figur 1.3: Hovedperspektiv og supplerende perspektiver De viktigste supplerende perspektivene er som følger: Bedre konsepter/begreper for å utrykke beskyttelsesbehov som kombinerer safety og security, og som etablerer en eller annen målestokk for tillit til både teknologi, organisasjon og mennesker. Organisasjonsmodeller og samhandlingsmodeller som avspeiler samhandlingsmønster og muligheter og trusler på tvers av tradisjonelle organisatoriske grenser Behovet for infrastruktur(er), ikke bare på teknisk plan, men også på et informasjonsplan, organisatorisk plan og en kulturell infrastruktur for samhandling på tvers En utvidet human-factor tilnærming som fanger opp samspillet i (virtuelle) grupper En mer sammensatt tilnærming til risiko (ikke bare en teknisk tilnærming) En beredskap ifht muligheten for kollaps i IKT-basert samhandling, med storulykke som mulig resultat. De supplerende perspektivene gir samlet sett en tilnærming som gjør oss i stand til å sette edrift inn i en kunnskapsorganisasjon- kontekst, hvor bl.a. MTO-perspektivet er en forutsetning. 1.5 Definisjoner og begreper knyttet til edrift Begrepet edrift har forskjellige definisjoner med ulik opprinnelse. Årsakene til dette kan være mange, men felles for de har nok vært ønske om å legge ulike perspektiver og egne visjoner i definisjonene. Fra et av de mest anerkjente miljø ved MiT (ref Brynjolfsson 2001) ved senteret ebusiness@mit har foreslått en relativt bred men industrinøytral definisjon av edrift, som sier at edrift er knyttet til følgende forhold: Effektivisering av administrative prosesser Grunnleggende omstrukturering (re-engineering) av bedriftens infrastruktur og kjerneprosesser Økt synergi og organisasjonslæring mellom selskapene(enhetene) i en gruppe Forbedret innkjøp via økt konkurranse pga bedre IKT løsninger Etablering av virtuelle organisasjoner ved omstrukturering og integrasjon av innkjøp, drift og vedlikeholdsfunksjoner
12 Tabellen nedenfor beskriver det vi oppfatter som relativt omforente definisjoner av sentrale begreper innenfor olje og gassvirksomheten. Begreper edrift eller integrerte operasjoner Tabell 1.1: Sentrale definisjoner av begreper benyttet innen edrift Definisjoner Følgende definisjoner kan betraktes som de mest refererte: o Innebærer bruk av informasjonsteknologi til å endre arbeidsprosesser for å oppnå bedre beslutninger, til å fjernstyre utstyr og prosesser og til å flytte funksjoner og personell til land. (Stortingsmelding 38, 2004) o Bruk av informasjonsteknologi og sanntidsdata til å optimalisere operasjonene på kontinentalsokkelen (OLF-rapport edrift på norsk sokkel - Det tredje effektivitesspranget, 2003) o Sanntids integrering av offshore operasjoner og onshore beslutningsstøtte med samordnet operasjonssentre (oversatt fra OG21 TTA-strategirapport E-Operations and maintenance, 2003). o Hva er edrift: Nye driftsformer, IKT løsninger som inkluderer (nær) sanntidsdata, Integrerte arbeidsprosesser (tverrfaglig, hav og land, forskjellige organisasjoner ) For å oppnå: Hurtigere og bedre beslutninger. ref OD. Oljeselskaper og leverandører opererer for øvrig også med egne formuleringer, som gjerne reflekterer selskapenes visjoner for edrift. edrift kan omfatte bruk av fjernstøtte, fjernovervåkning, fjernkontroll eller fjernstyring slik begrepene defineres. Direkte drift Indirekte drift Operatør drifter på basis av direkte persepsjon av prosessene, dvs. operatør benytter hjernens aktive bearbeiding og fortolkning av direkte sanseinntrykk fra sansene våre som syn, hørsel, berøring, lukt og smak. Operatør drifter på basis av indirekte persepsjon av prosessene, dvs. sekundær informasjon (bearbeidet informasjon som ikke stammer fra egne sanseinntrykk, for eksempel fra skjermbilder, tavler og alarmer) eller kommunikasjon med andre for å drifte. Fjernstøtte Operatør lokalt styrer prosessen, men kan få hjelp og støtte (beslutningsstøtte) til hvordan enkelte driftsoppgaver skal utføres via kommunikasjon med andre (telefon, radio, video, skjerm, samtale) Fjernovervåkning Operatør lokalt styrer prosessen, men deler av, eller hele driftsprosessen overvåkes fra fjernlokasjon beskjed gis til operatør. Fjernkontroll Operatør lokalt styrer hovedprosessen, men deler av driftsprosessen styres fra en fjernlokasjon, alternativt at parametere styres eller justeres fra en fjernlokasjon. F.eks. brønnoptimalisering Fjernstyring Hele driftsprosessen overvåkes og styres fra en fjernlokasjon. Fjernvedlikehold Vedlikehold overvåkes og styres fra en fjernlokasjon. Virtuell samhandling Virtual Organisation Samhandling over geografiske avstander - basert på sekundær informasjon eks. fra skjermbilder eller via telefon. A Virtual Organisation is a group of people from different organisations sitting in different geographical locations working together in shared interdependent processes to achieve shared objectives within a defined timeframe. The authority and roles/responsibility of the participants are clearly defined. The collaboration is supported by technology giving the participants common understanding and enabling good cooperation among the participants.
13 Definisjonene for fjernovervåkning, fjernkontroll og fjernstyring er inspirert av de definisjoner som er benyttet i OG21 TTA strategirapport e-operations and maintenance. I forhold til definisjonen av edrift fra Stortingsmelding 38 (2004), bør det vurderes om en er bedre tjent med å sløyfe leddet personell til land, siden det kan skape et inntrykk av at edrift brukes til å flytte personell til land. I tillegg bør en kanskje benytte et noe bredere og bedre begrep for edrift slik at omfanget kommer klarere fram. Definisjonen inspirert fra MiT vurderes å være mer formålstjenlig, og anbefales brukt i sterkere grad. I MiT s definisjon er det fokus på effekten av teknologien, dvs at edrift innebærer både en grunnleggende omstrukturering, synergi/organisasjonslæring og etablering av virtuelle organisasjoner i kombinasjon med effektivisering av administrative prosesser og innkjøp. Det er ikke fokusert på muliggjørende IKT teknologier som eksempelvis økt bruk av sanntidsdata, kroppsbåren informasjon og video, siden teknologien vil være i rivende utvikling og endres. Synonyme begreper som også benyttes for edrift, er Integrerte operasjoner (Integrated Operations), e-operations, fields of the future, Smart Fields, Instrumented fields, Digital fields og E-field. Begrepene som brukes vil til en viss grad gjenspeile hvor fokuset ligger; Instrumenterte eller digitale felt viser en sterk teknologifokus, mens begrepet integrerte operasjoner sier noe om også det å jobbe sammen på en ny måte og samordne operasjoner som tradisjonelt har vært adskilt. Det bør være en viktig oppgave å få fram et slikt perspektiv i det videre arbeide, dvs at det er et MTO perspektiv på edrift. Ulike interessenter vil kunne ha ulik motivasjon og vil gjerne uttrykke målsetninger og visjoner for edrift ulikt. Argumenter for edrift som vi opplever som relativt omforente (ref Stortingsmelding nr.38, 2004) er: Økt produksjon Økt utvinningsgrad Reduksjon av driftskostnadene Reduserte vedlikeholdskostnader Forbedret HMS Mer effektive beslutningsprosesser Redusert risikoeksponering ved at færre er offshore Vi har ikke i rapporten analysert bemanningsbehovet det er avhengig av de forskjellige scenariene. Vi har imidlertid pekt på metoder som kan bistå i denne sammenhengen, ref CORD. I og med at informasjonssikkerhet og IKT-sårbarhet vil få en større betydning i edrifts løsninger enn det tradisjonelt har vært i industrien, er det i tabell 1.2 forsøkt å definere og beskrive en del sentrale begreper knyttet til informasjonssikkerhet. I rapporten brukes begrepet informasjonssikkerhet framfor begreper som datasikkerhet, IT-sikkerhet og IKT-sikkerhet.
14 Tabell 1.2: Sentrale definisjoner av begreper benyttet innen informasjonssikkerhet Begreper Definisjoner Datasikkerhet Systemtekniske tiltak for å beskyttelse av data (bits, tegn, filer) IT-sikkerhet Systemtekniske tiltak for å opprettholde sikkerhet i et IT-system (Gollmann, 1999) IKT-sikkerhet Innebærer de samme konseptene som ligger i begrepet IT-sikkerhet. I tillegg omfattes den teknologien som benyttes til kommunikasjon av informasjon. Informasjonssikkerhet Skal beskytte informasjon mot et bredt spekter av trusler for å sikre den daglige drift, minimere skade og maksimere overskudd fra virksomhetens investeringer og inntektskilder. Informasjonssikkerhet er karakterisert ved ivaretakelse av informasjons konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet (kilde: ISO 17799). Informasjonssikkerhet representerer en utvidet målsetting fra data-, ITog IKT-sikkerhet ved at den omfatter sikkerheten ved bruk av informasjon i og utenfor IKT-systemene. I "nasjonal strategi for informasjonssikkerhet" benyttes en definisjon i tråd med dette, men litt snevrere, dvs: Informasjonssikkerhet kan derfor defineres som tiltak for å beskytte informasjonen som behandles av et informasjonssystem mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, for å beskytte systemet i seg selv og for å beskytte nett der informasjonen utveksles. Konfidensialitet Integritet Tilgjengelighet Autentisering Sporbarhet Ikke-benekting Autorisering Sikre at bare de som er autorisert til å ha tilgang til informasjon har tilgang til den (ISO 17799). Verne nøyaktigheten og fullstendigheten av informasjon og behandlingsmetoder (ISO 17799) Sikre at autoriserte brukere har tilgang til informasjon og tilknyttet utstyr når det er påkrevd (ISO 17799). Skal sikre at en enhet (person/prosess) virkelig er den som vedkommende gir seg ut for å være. I forbindelse med utveksling av elektroniske meldinger vil autentisering innebære å skaffe seg hensiktsmessig sikkerhet for at avsenderen av en melding er den vedkommende gir seg ut for å være og knytte avsenderen til meldingens innhold. Rådet (1998) Skal sikre at viktige hendelser i systemet kan spores til ansvarlige personer eller prosesser. Autentiseringstjenester er ofte nødvendig for sporbarhet. Rådet (1998) Er den egenskap at mottakeren av et dokument har sikkerhet for (kan sannsynliggjøre) at den angitte avsender ikke senere kan nekte å ha sendt dokumentet. På samme måte må avsenderen av et dokument sikre seg mot at mottakeren på et senere tidspunkt kan nekte å ha mottatt dokumentet. Rådet (1998) Skal på sikker måte gi opplysninger om hvilke rettigheter en person har i tilknytning til et IT-system.
15 De anerkjente beskyttelsesbegrepene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er rettet mot beskyttelse av informasjon og informasjonssystemer. De er imidlertid ikke tilstrekkelige beskyttelseskrav når informasjonen og informasjonssystemer er i bruk på et menneskelig og organisatorisk plan (ref Dhillon 2000; Albrechtsen 2004). Begrepene er heller ikke presise nok eller tilstrekkelige til å ivareta sikkerhet i nettverksorienterte informasjons- og organisasjonsmodeller og heller ikke i en kulturell setting. Begrepene og ISO 17799 viderefører i stor grad en byråkratisk, mekanistisk forståelse av organisasjoner. ISO 17799 bør derfor videreutvikles og tilpasses til dagens virkelighet og utfordringer innen Olje og Gass virksomheten. Dagens, nettverksorienterte organisasjoner må forståes som noe mer enn en byråkratisk maskin. For å ivareta informasjonssikkerhet i moderne organisasjoner er det derfor behov for å se på andre beskyttelsesbegreper og beskyttelsesmekanismer. (Ref figur 1.3 hvor det er forsøkt gitt eksempler på noen slike supplementære perspektiver og beskyttelsesmekanismer.) Ut fra en relativt bred angrepsvinkel vil også sikkerhetskultur være et viktig perspektiv, spesielt anvendt i grensesnittene mellom alle aktørene som vil måtte samhandle i fremtiden i et virtuelt nettverk. Se bl.a. Johnsen S. et al (2003c/2005). De ovennevnte faktorene er planlagt inn i prosjektet IRMA som er prioritert av OLF og forskningsrådet, faglig forankring er beskrevet i IRMA artikkelen se Johnsen S., Røstad L. et al (2004b).
16 2 Dagens status og utfordringer 2.1 Dagens status og utfordringer hentet fra andre aktører enn SINTEF Mange vil hevde at virksomhetenes ønske om økt effektivitet ved å ta i bruk ny teknologi har vært den viktigste pådriveren til edrift frem til nå, og at kommersielle teknologier som nye sensorteknologier, økt tilgang på høykapasitets bredbåndsnett og visualiseringsverktøy har vært vesentlig for denne utviklingen. For å kartlegge hva industrien opplever som dagens status og utfordringer, har vi benyttet de nedenstående kilder: Nettverk og konferanser Sentrale rapporter Oljeselskapenes hjemmesider Forskningsinitiativ De nevnte kilder er på ingen måte dekkende for alt som foregår innenfor edrift, men har vært vårt utgangspunkt. De viktigste utfordringene slik vi har oppfattet det er: Mange forskjellige begreper benyttes for edrift og man snakker ofte forbi hverandre og for overordnet. Det er utfordringer knyttet til kommunikasjon både mellom ledelse og ansatte men også mellom de forskjellige fagmiljøene internt i selskapene. Prosesser av typen Smartere sammen kan være viktige for å øke samhandlingen og forbedre kommunikasjonen mellom aktørene. (Se Alteren et al. 2004). Endringsprosessen knyttet til innføring av edrift er i seg selv en stor utfordring og hvordan endringsprosessen gjennomføres kan påvirke risikobildet for sluttresultatet. Behov for felles situasjonsforståelse og mentale modeller ifbm edrift setter krav til utforming av organisasjon, rutiner, ansvarsdeling og utforming av IKT løsninger. (Se Johnsen (2005b)). Økt behov for feiltolerante og robuste løsninger både mht IKT og automasjon, siden vi forventer økt grad av avhengighet i kombinasjon med økt ekstern tilgang til styringskomponenter fra land. IKT systemene vil stoppe/feile pågrunn av økt kompleksitet, økt grad av integrasjon og iboende svakheter/sikkerhetshull som vil utnyttes. Behov for å øke kompetanse, holdninger og forståelse for IKT sikkerhet innen Olje & Gass bransjen generelt. Nettverk og konferanser Dagens status og utfordringer for edrift i Norge er blitt adressert i mange ulike fora, og det har vært avholdt mange seminarer og konferanser som til sammen belyser edrift fra ulike vinkler. Noen eksempler der edrift har vært sentralt på agendaen: Offshore Northern Seas (ONS) Aug 2004, Stavanger Brukerseminar HMS Endring - Organisasjon - Teknologi, Sept 2004 Stavanger Offshore Drift & Vedlikeholdskonferanse Okt 2004, Bergen Sikkerhetssystemkonferansen Nov 2004, Oslo (se: http://www.ifea.no) Nordic Internet Conference, Nov 2004, Borås Sverige Workshop arrangert 14.12.04 om edrift for leverandører av styresystemer Som en oppfølging til Stortingsmelding nr 38, er det høsten 2004 blitt etablert en styringsgruppe for edrift som ledes av oljedirektør Gunnar Berge med representanter fra oljeselskaper og leverandører/servicenæringen. Styringsgruppen har til hensikt å være en pådriver for å realisere
17 potensialet ved økt implementasjon av edriftsløsninger. (Se http://www.npd.no/norsk/emner/edrift/) OG21 er en arbeidsgruppe som ble nedsatt av olje og energidepartementet i 2001 for å jobbe frem teknologistrategier for hvor forskning og utvikling bør fokuseres for å oppnå mer verdiskapning og forbedret konkurranseevne (http://www.og21.org). Det er også utarbeidet flere såkalte rapporter for Technology Target Areas ("TTA-rapporter") der teknologistrategiene er detaljert med en noe spissere fokus. Disse rapportene sammen med teknologistrategiene er ment å ligge til grunn for forskningsrådsmidler til virksomheten. Oljeindustriens Landsforbund (OLF) har engasjert seg i ulike problemstillinger knyttet til edrift, og sier på sin hjemmeside at de ønsker å være en arena der ulike løsninger og scenarier for utvikling av integrerte operasjoner innenfor industrien blir drøftet (http://www.olf.no). OLF har også engasjert seg i ulike edriftsrelaterte forskningsprosjekter. Enkelte oppfatning som har kommet fram i disse nettverksmøtene har vært: Det er internasjonalt implementert edriftsløsninger som vi i Norge ikke ennå har valgt. Eksempelvis i Mexico-gulfen der flere ubemannede topside-installasjoner fjernstyres fra land (og kan i tillegg til å stenges ned, også startes opp fra land). Prosessanlegg på land er mer komplekse og utfordrende enn de offshore samtidig som driftsregularitet tillegges større vekt på land. Enkelte landbaserte prosessannlegg har lenge vært fjernstyrt erfaring kan muligens overføres til edrift innen Olje & Gass, det bør legges opp til større erfaringsoverføring. Endringsprosessen er viktig, mistillit kan skade evnen til å gjennomføre endringer på en sikker måte. En ønsker å gi mer tilgang til systemene offshore, samtidig som disse systemene har strengere sikringskrav enn IKT Kontornettet og vanlige applikasjoner. Dette stiller krav til økt bruk av barrierer og sikringstiltak eller holdningstiltak. Kompetansebehovet er under endring, det blir mindre personell om bord og større avhengighet av oppdatert dokumentasjon og behov for å samspille med kompetanse på land, som kan sitte i forskjellige bedrifter. Samhandlingsbildet endres ved at det blir flere aktører i flere organisasjoner som skal samarbeide noe som også stiller krav til verktøy og kommunikasjon. En sentral problemstilling har vært hvordan en skal samhandle ved større avvik og hvordan en skal sikre at en har felles mentale modeller i en virtuell organisasjon når avvik skal håndteres.(ref figur 2.1) Figur 2.1: Samhandling ved kriser mellom land, offshore og forskjellige ressurser
18 Internt i selskapene er det et kommunikasjonsgap mellom IT folk og de som har jobbet med prosesstyring og automatisering. Forskjellige standarder og retningslinjer benyttes. Utviklingen har gått tungt i oppstartsfasen, mange edrifts initiativ har tatt lengre tid enn forventet men i løpet av 2005 er det forventet en akselerasjon av edrift s løsninger. Mange leverandører realiserer edrift gjennom å tilby overbyggingssystemer som samordner informasjon og data fra ulike kilder som styresystemer, sikkerhetssystemer, vedlikeholdssystemer, dokumentasjon, og andre administrative systemer. Overbyggingssystemene skal være en integrator for data og informasjon fra ulike leverandører og skal tilby aktørene relevant informasjon. Slike aktører kan være administrativ ledelse, salg og markedsansvarlig, produksjonsledelse eller fagteknisk ledelse. Økt tilgang på sanntidsdata, integrering og aggregering av data og informasjon sammen med økt automatiseringsgrad og avansert regulering gjør de tekniske systemene mer komplekse. Det vil være en utfordring fremover å forenkle. Sikkerhetsfunksjoner bør eksempelvis alltid være enklest mulig (slik at funksjonsdyktigheten faktisk kan verifiseres). En bør også kritisk vurderes hvem som faktisk har behov for hvilke data. Mange leverandører ønsker seg mer langsiktige samarbeid med operatørselskapene for å kunne forsvare teknologiutviklingen. Dagens anbud for kontrakter på 2-3 år vil hemme langsiktighet. Mange utstyrsleverandører ønsker i større grad å bli leverandører av total tjenester som fjernovervåkning, tilstandsovervåkning eller fjernvedlikehold av styresystemer, der leverandørene forplikter seg til eksempelvis en avtalt minimum tilgjengelighet eller oppetid på systemene. Sentrale rapporter En god kilde for å hente en samlet status er Oljeindustriens Landsforbund (OLF) sin rapport "edrift på norsk sokkel det tredje effektivitetsspranget". Rapporten ble utgitt i 2003 og utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra olje- og leverandør/servicenæringen. I tillegg til denne rapporten, refereres også OG21 s TTA rapport E- gap og utfordringer operation and Maintenance, som spesielt fokuserer på forskningsmessige fremover innenfor disse to nevnte områdene. Når det gjelder de tekniske utfordringer peker OLF-rapporten blant annet på følgende punkter: Behov for økt robusthet i kommunikasjon mellom hav og land (redundans i nettverk) Mer effektiv bruk av det potensialet tilgang på sanntidsdata og "kraftige" visualiseringsverktøy gir. Økt fokus på datasikkerhet og sikker aksess til data- og styresystemer offshore Behov for økt standardisering av datautveksling mellom ulike tekniske systemer Behov for mer avansert styring (eksempelvis samkjørt optimalisering av undergrunnen, prosess og produksjonsanlegg) Det er i dag mange initiativ på gang for å løse disse teknologiske utfordringene innenfor forskningsinstitusjonene, innenfor oljeselskapene og ikke minst hos teknologileverandørene. Et stort antall installasjoner offshore har nå redundant fiberoptisk nett med tilfredsstillende kapasitet og regularitet. Det er også mange initiativ for å standardisere datautveksling. Innenfor spesielt subsea har man kommet frem til XML standarder som WITSML. En utfordring når det gjelder standardisering av datautveksling for drift, er det strenge sanntidskravet. En del styringer krever utveksling av sanntidsdata nede i millisekund-området.
19 Løsninger for mer avansert styring finnes stort sett på markedet i dag. Utfordringen er å få tillit til løsningene og å ta i bruk mulighetene i større grad. Prosessoperatører har ofte kompetanse og erfaring i tradisjonell styring med stor grad av manuell interaksjon, og har dermed ikke så stor kunnskap om og tillit til mer avansert styring. Når det gjelder organisatoriske utfordringer peker nevnte rapport på: Behov for nye samarbeidsformer og flytting av ansvar for enkeltoppgaver til land innad i oljeselskapene eller ut til leverandører. Et viktig spørsmål som har blitt reist er: Hvordan blir sikkerhet ivaretatt når organisasjoner splittes opp eller fragmenteres horisontalt? Se figur 2.2, som forsøker å antyde at ansvarsbildet kan bli litt mer fragmentert i framtidens organisasjoner. Nye krav til kompetanse i å forholde seg til og anvende ny teknologi (såkalt "kombinasjonskompetanse") både i forhold til produksjonsprosessen og de administrative systemene. Behov for å beskrive omforente visjoner og mål for edrift bedre og mer involverende, da ønsker og opplevelse av muligheter er ulikt på ulike nivåer i organisasjonen. Behov for å oppnå et mer " operasjonelt" fungerende landmiljø Behov for å opprettholde og aller helst forbedre sikkerheten offshore. Det samme gjelder opplevd sikkerhet for de som fortsatt jobber på installasjonene der ute. Behov for nye retningslinjer og avtaler knyttet til rotasjonsordninger mellom hav og land og på land. De organisatoriske utfordringene spenner fra praktiske problemer til mer fundamentale forhold som at organisasjonen må ha ny kompetanse både i samhandling, fagkunnskap og teknologikunnskap for å realisere de nye muligheter edrift gir. Figur 2.2:Fragmentering av selskapene overgang til en nettverksorganisasjon En del av disse utfordringene i kombinasjon med fragmenteringen er diskutert i Johnsen & Askildsen (2005b) og Roberts (1998).
20 Forskningsinitiativ - CORD Mange operatørselskaper har erkjent at nye måter å jobbe på krever en mer strukturert analyse og prosess for å ivareta sikker utførelse av funksjoner både i normalsituasjoner og i avvikssituasjoner. I et unikt forskningssamarbeid over tre år (2002-2004) finansiert av oljeselskapene BP, ConocoPhillips, Hydro og Statoil har forskningsinstitusjonene IFE, MARINTEK, SINTEF og Høyskolen i Stavanger (HIS) jobbet sammen innenfor tre ulike tema eller delprosjekter; Optimal drift, Sikkerhetskritisk utstyr, Fjernovervåkning & teknisk tilstand. Prosjektet har hatt tittelen CORD (Coordinated Operation and Maintenance Research and Development) og har i tillegg til de tre prosjektgruppene hatt et styre bestående av de nevnte oljeselskapene samt representanter fra leverandørindustrien. (Se avsnitt 6 for nærmere beskrivelse). Forskningsinitiativ - CRIOP I et annet unikt forskningssamarbeid i 2003 og 2004 finansiert av Norsk Hydro og NFR har den anerkjente CRIOP metoden blitt videreutviklet til også å omfatte edrift. Se Johnsen et al. (2003). SINTEF har hatt et hovedansvar for å utvikle CRIOP-metoden sammen med: Sentrale operatører og leverandører som Norsk Hydro, Statoil, Aker, ABB og BP. Sentrale standardiseringsorgan som NORSOK og ISO Sentrale rådgivere og konsulentselskaper som Scandpower, SINTEF, IFE, NUTEC, HFS, DNV, EKA (som har lang erfaring med landbasert fjerndrift), SENSE og Safetec. CRIO P metoden ble opprinnelig laget i 1990 i samarbeid med Oljeindustrien. CRIOP består av: Sjekklister, (med bl.a. sjekkliste for edrift) Scenarioanalyse og en Læringsprosess (Se avsnitt 6 for nærmere beskrivelse). Oljeselskapenes hjemmesider På de enkelte oljeselskapers hjemmesider er det lagt ut en del informasjon om status og planer for edrift. Generelt kan en hevde at edriftsløsninger er kommet lengst innenfor bore- og brønnmiljøene som både har gått langt når det gjelder å anvende ny sensorteknologi nedihulls og på havbunnen, tilrettelegge for sanntidsdata på land og etablere nye arbeidsprosesser og verktøy for å fjernovervåke og fjernstyre enkelte operasjoner fra land. Alle oljeselskapene har eller er i ferd med å bygge sentre på land for henholdsvis støtte av boreog brønnoperasjoner og drift & vedlikehold. Felles for disse sentrene er at de brukes primært som arena for å støtte aktiviteter offshore og at kontrollen fortsatt er ute i havet (fra en annen installasjon i nærheten med eller uten broforbindelse). Fjerndrift fra land blir en realitet når Ormen Lange og etter hvert også Snøhvit settes i drift. Både Ormen Lange og Snøhvit skal produsere direkte inn til land. Teknologisk sett kan en del installasjoner allerede nå fjernstyres fra land. Det er blitt hevdet fra oljeselskapene at det er lite å tjene på å fjernstyre alle installasjoner fra land, dersom disse installasjonene produserer mot en annen bemannet installasjon. Den bemannede installasjonen er uansett avhengig av å følge med og å ha inngrep med den ubemannede installasjonen. Å flytte kontrollrom til land fra installasjoner som uansett må være bemannet av inspeksjon og vedlikeholdshensyn, er ikke noe aktuelt tema for oljeselskapene. Det som diskuteres og som noen
21 også allerede har implementert, er å trekke på omgang en kontrollromsoperatør inn i de støtte/operasjonssentrene på land. nye 2.2 Dagens status og utfordringer slik SINTEF ser det SINTEF er involvert i mange ulike aktiviteter innenfor olje og gassvirksomhet, og mange av problemstillingene berører direkte eller indirekte edrift. Gjennom en intervjurunde i SINTEF og NTNU har vi gått gjennom dagens status og identifisert nye utfordringer. I det følgende har vi dokumentert resultatet fra denne intervjurunden. Vi har trukket fram elementer fra dagens status og nye utfordringer som ikke er fremkommet tidligere. SINTEF s prioritering av dagens status og utfordringer er: Det er økt fokus på å implementere og ta ut gevinstene fra edrift løsninger nå fremover på Norsk sokkel. Det er viktig for konkurransekraften i Norsk industri at vi prioriterer innføring av edrift nå. Aksjonsforskning av typen Smartere sammen kan være en god arbeidsmetodikk for å sikre godt samarbeid mellom ledelsen og de ansatte. Dagens sikkerhetsstatus innen edrift må kartlegges bedre, fokus og aktsomheten knyttet til IKT sikkerhet må integreres med innføring av edrift. Norske teknologimiljø kan komme i forkant av edrift utviklingen, noe som kan lede til økt konkurransekraft, dersom vi greier å samle oss om en kraftfull satsing på edrift. Vi har opparbeidet høy kompetanse på løsninger som kan utnyttes under krevende forhold i Arktis og på store dyp. Denne kompetansen må vi kunne selge internasjonalt. Dette krever satsing, kommersialisering og entreprenørånd. Vi har et teknologigap innenfor enkelte områder, hvor teknologien må utvikles og bedre modeller må utvikles, eks innenfor reservoarsimulering. (Bedre modeller vil kunne øke forståelsen og redusere risikoen for uønskede hendelser). Det er en del gamle installasjoner med gammel teknologi som krever høy bemanning. Hvordan skal vi få til en revitalisering av gamle anlegg og selektiv effektivisering av gammel teknologi slik at driftsperiodene kan forlenges? Hvordan skal vi utforme systemer for samhandling og problemløsning på tvers av organisatoriske og geografiske skiller, slik at vi raskt kan løse driftsproblemer og slik at vi kan effektivisere den løpende driften på en sikker måte? Generelle innspill vi har samlet inn har vært: Mye systematisk arbeid har blitt gjennomført for å forberede edrift. I løpet av de siste 1½ årene har det skjedd mye innen edrift. Det er gjort mye for å legge forholdene til rette. Det er gjort store investeringer i IKT-verktøy, samhandlingsrom, sentre og diagnostiseringsverktøy for å implementere edrift. Det er mer bevissthet i oljeselskapene om hvor de vil hen når det gjelder edrift og begrepet er blitt avmystifisert. Mange på ulike nivå i organisasjonen vet hva edrift i store trekk handler om. Flere undervannsinstallasjoner vil komme i regulær drift. Tyrihans kan bli et godt eksempel på implementering av edrift. Dette er en undervannsinstallasjon som skal fjernstyres fra land og sanntidsdata fra fast havbunnsseismikk og brønnproduksjon sammen med reservoarmodeller brukes for optimalisering. Presset på innføring av edrift kan lede til at Norsk industri får en god konkurranseposisjon. Høye driftskostnader på Norsk sokkel gjør at presset på å innføre edrift kan være større her enn i andre områder internasjonalt. Dersom vi lykkes i å innføre kostnadsoptimal og sikker edrift, vil dette kunne lede til at vi bygger opp høy kompetanse innen edrift. Samtidig vil vi da kunne få en utfordring knyttet til å kunne selge vår