BESVARELSER, GRUPPE 3 Distriktsrepresentant Heidi Knut John Konrad Kjersti Gorm Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 18 5 6 15 0 Dk 3 1 Brit Jens Alle forslag. Oppgave A1 + A (oppgave A3 + A4 + A5) Strategiplan *Sknr betyr antall servicekonferanser inkludert denne. Forslag F1. Forslag fra Fredagslunsjen AA-gruppe, Oslo: Om ikke-alkoholikerne i Tjenesterådet Forslag til endring av Håndbok for AA i Norge pkt. 9.. Bakgrunn: Rotasjonsprinsippet er et viktig prinsipp i AA og er rotfestet i hele AAs struktur. Det er derfor litt merkelig at dette ikke gjelder på samme måte for ikkealkoholikerne som velges inn i Tjenesterådet. Ikke-alkoholikerne i Tjenesterådet blir heller ikke godkjent på Servicekonferansen som er vanlig prosedyre for alkoholikere som velges som tjenesterådsmedlemmer. Kandidatene som stiller til valg som tjenesterådsmedlem har en CV som inneholder kvalifikasjoner som sendes til distriktsrepresentantene, AA gruppene og Intergruppene i den aktuelle regionen. Alle kan ta stilling til kandidatene på en skikkelig måte og se hvem som er best kvalifisert. Dette prinsippet følges ikke med ikke-alkoholikeren og de færreste kjenner til hvilke kvalifikasjoner som gjør at ikke-alkoholikeren blir valgt til denne tjenesten. Når det gjelder tjenestetid har alkoholikeren i Tjenesterådet en begrensning på 5 års tjenestetid. Etter endt tjeneste i Tjenesterådet er ikke denne personen lenger valgbar som tjenesterådsmedlem. Dette prinsippet gjelder ikke for ikke-alkoholikeren hvor tjenestetiden i utgangspunktet er satt til 5 år, men kan fornyes i inntil 5 år av gangen. Det er da ikke satt noen grenser for hvor lenge en ikke-alkoholiker kan bli sittende i tjenesterådet. Det er vel ønskelig at de gode prinsippene i våre tradisjoner og begreper også gjelder for våre ikke-alkoholikere med unntak av at de kan stå fram i media, om det er hensiktsmessig. Ikke-alkoholikeren i Tjenesterådet skal i følge Håndbok for AA i Norge punkt 9.4.4 delta aktivt med å spre AA-budskapet. Forslag: Punkt 9. Ikke-alkoholikeren lyder som følger: Ikke-alkoholikerne til Tjenesterådet er det Tjenesterådet selv som utnevner. Tjenesterådets utnevnelse av ikke-alkoholikere som medlem av Tjenesterådet er ikke
gjenstand for godkjennelse av Servicekonferansen. Tjenesteperioden for ikkealkoholikeren fastsettes til 5 år, slik den er for alkoholikeren. Ikke-alkoholikeren kan imidlertid fortsette i tjenesten og tjenestetiden kan da fornyes med inntil 5 år om gangen. Gjensidig skriftlig varsel om fratredelse er 6 seks måneder. Forslag til endring av punkt 9. Ikke-alkoholikeren. Kandidater til ikke-alkoholikerne i Tjenesterådet er det Tjenesterådet selv som utnevner. Kandidatens navn og kvalifikasjoner bør sendes til distriktsrepresentantene i god tid før Servicekonferansen. Tjenesterådet legger frem for Servicekonferansen sin innstilling til nytt medlem som ikkealkoholiker av Tjenesterådet, og ber om konferansens godkjennelse. Tjenesteperioden for ikke-alkoholikeren fastsettes til 5 år, slik den er for alkoholikeren. Ikke-alkoholikeren kan imidlertid fortsette i tjenesten og tjenestetiden kan da fornyes med 5 år. Tjenesterådet legger frem for Servicekonferansen sin innstilling om forlengelse av tjenestetiden til ikke-alkoholikeren med 5 år, og ber om konferansens godkjennelse. Svar: Det er vanskelig i realiteten å få ikke-alkoholikere, en omfattende tjeneste. De som ønsker er interessert og har et engasjement I AA. Tjenesterådet stiller seg positivt til forslaget. Alle distriktsrepresentanter I gruppa er imot forslaget. I Danmark har de ikke erfaring med ikke-alkoholikere I tjenesteråd. F. Forslag fra distrikt 11 Vest-Agder: Telefonlista til landsdekkende telefon oppdatering og kvalitetssikring Tjenesterådet gjennomfører en årlig oppdatering av telefonlista. Distriktsrepresentantene (DR) får ansvaret for oppdateringa i sine respektive distrikt. Gruppene forsyner DR med nødvendig informasjon til oppdateringa. Gjennom hele prosessen med oppdatering, går hensynet til ansvarlighet og kvalitetssikring. Den oppdaterte lista fra hvert distrikt sendes servicekontoret for oppdatering av datafil. Utskrifta av oppdaterte liste sendes DR-ene for kontroll og godkjenning. Når alle DR-er har levert sine godkjenninger, kan den nye telefonlisten oppdateres og benyttes ved betjening av telefonen. Begrunnelse Ved mottakelse av opplysningstelefonen i Kristiansand for betjening i juli og august, inneholdt telefonlista navnet på et medlem som døde for 5 år siden og flere som ikke lenger er aktuelle for tjenesten. Det må ha vært en gammel liste som fulgte med og som har overlevd siste oppdatering fra DR-en i distrikt 11. Svar: Vi snakket om forslaget og hvordan dette kunne gjøres på best mulig mate. Forslag om at gruppenes årsrapport inneholder personer som er villig til å til å stå på 1- trinnslisten. Telefonnummer på eget vedlegg.
F3. Forslag fra distrikt 11 Vest-Agder: Gavelstadseminaret Hvilken typer seminarer ønsker vi å ha. Et rent SI-seminar som er i tråd med opprinnelsen for Gavelstad seminarene og/eller et seminar for inspirasjon for alle AAmedlemmene, likt de seminarene som nå er blitt på Hamar. SI-seminar: Tjenesterådet/SI-komiteen utarbeider retningslinjer for planlegging, oppgaveutarbeiding og gjennomføring av seminaret. Retningslinjene må også inneholde beskrivelse av formålet med seminaret. Hvem er seminaret beregnet på og hva ønsker man å oppnå. Begrunnelse: Siste 3 års seminarer. Skal seminaret være «inspirasjon» for AA-medlemmer eller skal det være for de som er interessert i SI arbeid? Svar: Er dette en arbeidsoppgave? Er dette to valg: rent SI-seminar eller et rent arbeidsseminar GSO har beskrivelse av seminar/treff som understreker viktigheten av det å delta I fellesskapet. Dette tenker Danmark på ved arrangement av konventer. Vi forstår ikke helt spørsmålet/forslaget! SI innbefatter alt som har med AA å gjøre! SI-arbeid er vårt hovedformål. F4. Forslag fra distrikt 11 Vest-Agder: Brosjyren «Fakta om AA» Ved eventuell videre publisering av denne brosjyren, på internett eller ved gjenopptrykk endres tittelen fra: «Fakta om Anonyme Alkoholikere utgitt av Tjenesterådet i Norge» til «En medlemsundersøkelse for AA i Norge». Begrunnelse: Med den tittelen brosjyren har i dag, kan det oppfattes som om AA går god for innholdet. Dette kan ikke AA gjøre jfr. Tradisjonene, «Hva AA ikke gjør» og «Vær varsom plakaten» Svar: Hvorfor er forslaget kommet igjennom? Tittelen vil bli endret ved et eventuelt opptrykk, og den vil bli godkjent av Serviekonferansen, Ref. Litteraturkomiteen. Arbeidsoppgaver A1. fra Primary Purpose Big Book etter tema «Opplyste grupper gir ansvarlige medlemmer» Er vi en gruppe eller er vi enkeltmennesker i AA? Hvordan går vi fra og være «Jeg» til «Vi» i fellesskapet? Tar jeg ansvar for nykommeren og er jeg inkluderende med alle?
Hvilken gruppe er vi? Trinn? Tema? Plukker vi opp de som kommer ut fra institusjon med telefonnummer, følger de til møter, tar tak i dem? Er vi en engasjert gruppe? Er jeg et ansvarlig medlem? Svar: 1.Vår felles velferd må komme først, tradisjon 1. Vi må passe på at det er gruppa som er viktig, at vi jobber som en gruppe. Dette er en forutsetning for personlig tilfriskning. Informert gruppesamvittighet er viktig. Personer bør ikke få verv fordi det er «bra» for dem, at de skal holde seg edru (se «AAgruppa» side 14.). Når nykommeren kommer inn I AA er det «JEG». Gjennom en godtfungerende gruppe vil nykommeren bli inkludert I tjeneste, arbeide med trinn og da går det over fra «JEG» til «VI». Fortell nykommere og andre om hva tjeneste gjør for mitt edruskap. Ta med nykommer og andre på tjeneste. Fadderskap I tjeneste er viktig. 3. Det er viktig at nykommeren føler seg velkommen bli sett. Snakke med nykommeren. Gi telefonnummer om nykommeren vil også kontaktperson. 4. Gruppene er forskjellige. Har trinn, tema, Storboka og tradisjoner. Det fines såkalte «kaffegrupper», dvs. at AA-budskapet ikke star I fokus. 5. Ja. 6. Ja. 7. Ja rom for vekst : ) A. fra Primary Purpose, Oslo I Norge har AA eksistert lengre enn i noe annet skandinavisk land. AA-tradisjonen er lang og forankra i fellesskapet. Vi ser at våre skandinaviske naboland har hatt en eksplosjonsartet AA-vekst de siste 0-30 årene. Det finnes en variasjon av møter, flere ungdommer som kommer tidlig til AA, møter om morgenen, midt på dagen, på kvelden og om natta. AA eksisterer også som Online-møte i Sverige. Danmark har ca. 445 møter på en uke med et innbyggertall på 5,5 millioner. Sverige har ca. 9 millioner innbyggere og 507 grupper. Noen grupper har et møte per uke og andre grupper har så mange som 7 møter i uka (like mange som hele Oslo by har i uka). Norge har ca. 0 møter i uka med en befolkning som er nesten like stor som Danmark. I lys av dette vil vi spørre: Hva er AA-budskapet som skal bringes videre? Hva er de tre beste måtene å få AA- budskapet fram på? Hvordan kan AA i Norge nå flere unge? Hvordan kan vår kommunikasjon med det offentlige utvikles? Svar: AA-budskapet til en nykommer er løsningen en felles løsning, du er ikke alene. Løsning gjennom de 1 trinn.
a) Fadderskap gjennom trinnene b) Opplysning gjennom litteraturen c) AA-møter Informere unge på skole og andre arenaer. Distrikt 18 har vært ute på ungdomsskolene. Være bevisst på hvem som informerer sende unge AA-medlemmer. Lag informasjonsmateriell for ungdom (også nettet) Leserinnlegg i avisene Ha seminar slik at medlemmene kan føle seg tryggere i denne typen kommunikasjon. Utarbeide ny reklamefilm, samarbeid med de nordiske land. SI-arbeid I nærmiljøet.