TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm
Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for trafikksikkerhet. Fra og med 2001 er det krav at en slik plan skal foreligge. I Klæbu kommunes handlingsprogram for 2008-2011 står at trafikksikkerhetsplanen rulleres i 2008. Planen skal gi en oversikt over behov, prioriteringer og kostnader. Denne trafikksikkerhetsplanen er en ny utgave av den planen som ble vedtatt av Klæbu kommunestyre i møte 30.10.00. Innspill til revidering av trafikksikkerhetsplanen er kommet fra blant annet private, de ulike virksomhetene, lensmann og helsestasjon. Vedtatt av Klæbu kommunestyre den 25.6.2009.
Innholdsfortegnelse Bruk av forkortelser.... 5 1 VISJON OG MÅLSETTING... 6 1.1 Nasjonale mål... 6 1.2 Fylkeskommunale mål... 6 1.3 Kommunale mål: Klæbu kommunes handlingsprogram for 2008 2011... 6 1.3.1 Kommunikasjoner... 6 1.3.2 Tiltak i driftsbudsjettet... 7 1.3.3 Tiltak i investeringsbudsjettet... 7 1.3.4 Visjon og målsetting... 7 2 DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN... 9 2.1 Lensmannskontoret... 9 2.2 Helsestasjonen... 9 2.3 Skolene... 9 2.4 Ulike virksomheter i arbeid med utviklingshemmede... 10 2.5 Drift og vedlikehold (DoV)... 10 2.6 Rådmannens stab... 10 3 NÅ-SITUASJONEN I KOMMUNEN, REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE. 11 3.1 Ulykkesregistrering... 11 3.2 Sikringskjøring og skolekjøring... 15 3.3 Registrering av problemstillinger/ innkomne forslag... 15 3.3.1 Strekninger langs riks- og fylkesveger med manglende gang- og sykkelveg.. 17 3.3.2 Veglys samlet oversikt over registrert behov (etablering av veglys i henhold til Håndbok 017)... 17 3.3.3 Andre registrerte problemstillinger... 17 4 TILTAK I PERIODEN 2009-2012... 20 4.1 Fysiske tiltak i perioden... 20 4.1.1 Riksveg 704 fysiske tiltak... 20 4.1.2 Fylkesveger fysiske tiltak... 21 4.1.3 Kommunale veger fysiske tiltak... 22 4.2 Holdningsskapende tiltak... 22 4.3 Øvrige tiltak... 23 4.4 Arealbruk... 23 4.5 Forebyggende tiltak... 23 5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TS-PLANEN... 25 5.1 Generelt... 25 6 EVALUERING OG FRAMTIDIG TRAFIKKSIKKERHETSPLANARBEID... 25
Figur- og tabelliste Figur 1 VISJON OG MÅLSETTING FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KLÆBU KOMMUNE... 8 Figur 2. Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune 1999-2007.... 11 Figur 3. Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune 2003-2007.... 12 Figur 4. Fordeling av ulykkestyper... 13 Figur 5. Drepte/skadde fordelt på trafikantgrupper... 13 Figur 6. Drepte/skadde fordelt på aldersgrupper... 14 Figur 7. Befolkningssammensetningen i Klæbu kommune.... 15 Figur 8 Sørborgen en tidlig morgen... 16 Figur 9 Farlig vegkryss på riksveg 704... 16 Tabell 1 Fysiske tiltak i perioden 2009-2012 på riksveg 704.... 20 Tabell 2 Fysiske tiltak i perioden 2009-2012 på fylkesveger i Klæbu kommune... 21 Tabell 3 Fysiske tiltak i perioden 2009-2012 på kommunale veger i Klæbu kommune... 22 Bruk av forkortelser. Rv: Riksveg Fv: Fylkesveg GS: Gang- og sykkelveg TS-plan: Trafikksikkerhetsplan 5
1 VISJON OG MÅLSETTING 1.1 Nasjonale mål I Nasjonal transportplan, godkjent i Statsråd 29.september 2000, er 0-visjonen lagt til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. 0-visjonen sier at ingen skal drepes i trafikken, ingen skal skades mer alvorlig enn at maksimum 3-4 ukers sykehusinnleggelse er nødvendig, og ingen skal få alvorlige mèn. Man godtar at ulykker vil skje, men skadeomfanget skal minimaliseres. 1.2 Fylkeskommunale mål 0-visjonen er vedtatt å ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet for Sør- Trøndelag fylke. Andre overordnede mål: Antall ulykker med alvorlige skadde og drepte skal reduseres med 20 %. Totalt antall ulykker skal ikke øke. Totalt antall skadde skal ikke øke. Det skal arbeides aktivt for at ingen trafikanter skal oppleve utrygghet i trafikken. Tryggheten for de myke trafikantene, spesielt barna, skal gis høyere prioritet. Alle nivå i skoleverket skal i større grad enn tidligere bidra aktivt trafikksikkerhetsarbeid gjennom sine læreplaner. Privatbilismen, spesielt i Trondheimsregionen, skal reduseres. Samordning av transport på vegnettet. 1.3 Kommunale mål: Klæbu kommunes handlingsprogram for 2009 2012 1.3.1 Kommunikasjoner Handlingsprogrammets delmål, og det kommunestyret vil arbeide aktivt for: Viktige riks- og fylkesveger utbedres/flyttes i takt med næringslivets behov, med klare trafikksikkerhetsmessige mål. Et sammenhengende gang- og sykkelvegnett for Klæbu, Tanem og de nærmeste omgivelser. Veglys for bedring av trafikksikkerheten og et bedre kollektivtilbud. 6
1.3.2 Tiltak i driftsbudsjettet Det tas initiativ til å gjennomføre et prosjekt med sikte på nytenking, samarbeid og et mer samordnet kollektivtilbud. Kommunen vil arbeide aktivt for å påvirke myndighetene på fylkeskommunalt og statlig nivå til å foreta investeringer på vegnettet i Klæbu. I samarbeid med Trondheim kommune og lokale næringsliv utarbeides et konkret innspill til nasjonal transportplan med sikte på opprusting av rv. 704 på strekningen Sandmoen Tanem. Skolens trafikksikkerhetsarbeid styrkes, herunder informasjon til foreldregruppen. Tiltak prioriteres av kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med 1.mill per år, fordelt likt mellom driftstiltak og investeringstiltak. 1.3.3 Tiltak i investeringsbudsjettet Opprustning av kommunale grusveger til fast dekke, og kommunale egenandeler til utbygging av gatelys og andre trafikksikkerhetstiltak finansieres i investeringsbudsjettet, samt andre store investeringer. 1.3.4 Visjon og målsetting Visjon og målsetting, og med utdyping i delmål er presentert i figuren under: 7
Figur 1 VISJON OG MÅLSETTING FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KLÆBU KOMMUNE VISJON 0-visjonen skal legges til grunn for alt TS-arbeid, dvs. at Klæbu kommune skal legge til rette for et veg- og trafikksystem som hindrer drepte eller alvorlige skadde personer. HOVEDMÅL * Det skal ikke skje trafikkulykker ved skolene og ikke alvorlige trafikkulykker på veg til og fra skolene, og langs vegnettet ellers. * Samtlige veger; kommunale, riks- og fylkesveger, skal være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen, dens brukere og fartsnivået skal overholdes. * TS-opplæring til alle i grunnskoler og barnehager, samt holdningsskapende informasjon til øvrige del av kommunens innbyggere. DELMÅL 1. SIKRING AV MYKE TRAFIKANTER OG KJØREVEGER 1.1 Utbygging av gang- og sykkelveger i takt med utvikling av bolig og næringsområder. 1.2 Krysningspunkt over kjøreveg for myke trafikanter skal ha nødvendige sikringstiltak. 1.3 Eksisterende og nye 30- soner skal sikres mot fartsoverskridelser. 1.4 Eksisterende og nye busslommer skal ha forsvarlig størrelse og sikres med lyspunkt/veglys. 1.5 Beholde god standard på sommer- og vintervedlikehold. 2. SKILTING OG FARTSNIVÅ 2.1 Gjennomgang av skilt på veger og områder. 2.2 Senking av fartsnivå på deler av riks- og fylkesveger med ny skilting, samt kontrolltiltak. 3. HOLDNINGS- ENDRING/ OPPLÆRING 3.1 Kommunens ulike skoler og barnehager skal ha TS-undervisning tilpasset alder og lokale forhold. 3.2 Jobbe aktivt for å nå kommunens innbyggere med TS-budskapet. 3.3 Arbeide for å redusere kjøring til skolene med 15 %. 8
2 DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN Klæbu kommune er en liten kommune i både areal- og befolkningssammenheng. Det gjør at vi føler oss rimelig trygge på at vi har kunnskap om hvor, og til dels hvordan ressursene bør settes inn. Kommunen har dessuten et nært og godt samarbeid med lensmannskontoret. Det gir oss en bedre forståelse av trafikkbildet. Nedenfor følger en oversikt over dagens trafikksikkerhetsarbeid i Klæbu kommune. 2.1 Lensmannskontoret Omfattende trafikkontroller Sykkeldager for 4. klasse, og sykkelkontroller på skolene Årlige aksjoner og kontroller ved skolestart. Holdningsskapende arbeid på skolene. Vurdering av skilting. Rådgiving i trafikkspørsmål 2.2 Helsestasjonen Ved første hjemmebesøk etter fødsel: Utdeling av brosjyren - Sikring av barn i bil. ½ år, 2 år og 4 år: Utdeling av brosjyren Sikring av barn i bil, sitte på sykkel. 5 6 år: Skoleveien. 3. klasse: Sykkelhjelm/sykling Formidler utleie av bilstoler. 2.3 Skolene Skole/sikringskjøring i henhold til reglementet Sikkerhetstiltak ved Sørborgen skole Sikkerhetstiltak ved Tanem oppvekstsenter Skolene har i sin lærerplan krav om at elevene skal lære om trafikk, og hvordan eleven skal oppføre seg i trafikken. Skolenes samarbeidsutvalg er lokale trafikksikkerhetsutvalg i generelle saker. Sykkelkontroll på 5. klassetrinn Deltakelse på Eberg øvingsbane Refleksdemonstrasjon på 1. årstrinn 9
2.4 Ulike virksomheter i arbeid med utviklingshemmede Sikringskjøring (drosje/buss) for psykisk utviklingshemmede Følge til/fra arbeidsplasser. Opplæring i trafikken. 2.5 Drift og vedlikehold (DoV) Vedlikehold av veger, snørydding, strøing, asfaltering m.m. 2.6 Rådmannen Behandler innspill om tiltak fra skoler, velforeninger og enkeltpersoner. Trafikksikkerhetsbefaringer i samarbeid med Statens vegvesen. Enkle trafikksikkerhetstiltak utføres innenfor gitte økonomiske rammer. Lager planer og retter søknader til fylket om trafikksikkerhetsmidler. Utarbeidelse og oppfølging av Trafikksikkerhetsplanen. 10
3 NÅ-SITUASJONEN I KOMMUNEN, REGISTRERING OG PROBLEMANALYSE 3.1 Ulykkesregistrering Figur 2. Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune 1999-2007. Kilde: Statens vegvesen Av ulykkesbildet kan en se at trafikkulykkene stort sett er konsentrert til de stedene med den største trafikkmengden, fylkesveg 921 gjennom sentrum og 11
fylkesveg 885 fra sentrum gjennom Amundsdalen, samt på riksveg 704 fra kommunegrensen (Trondheim) og til Moen. I forhold til fremtidig næringsutvikling på Tulluan er det forventet at ulykkene langs hele riksveg 704, fra kommunegrensa mot Trondheim til dette området, vil bli flere og alvorligere ved den forventede økte trafikkmengden, om det ikke gjøres en helhetlig satsning på oppgradering av rv 704. Tryggheten for skolebarn som ferdes langs vegen må vies spesielt hensyn. Figur 3. Politiregistrerte trafikkulykker i Klæbu kommune 2003-2007. Kommunesammenligning. 0 5 10 15 20 25 30 Roan Ørland Antall ulykker pr. 1000 innbygger 2003-2007 Osen Holtålen Åfjord Klæbu Røros Malvik Agdenes Bjugn Trondheim Frøya Meldal Hele fylket Rissa Skaun Selbu Hemne Midtre Gauldal Hitra Melhus Oppdal Tydal Orkdal Rennebu Snillfjord Kilde: Statens vegvesen Av figuren, som viser ulykkesantallet per tusen innbygger, kan en lese at Klæbu kommune befinner seg på den bedre halvdelen av skalaen når en sammenligner med andre kommuner i fylket. Befolkningsvekst, og press på utbyggingsområder, gjør at en likevel må skjerpe trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen om en skal ha forhåpninger om å redusere det totale antallet ulykker. 12
Figur 4. Fordeling av ulykkestyper 45 40 Klæbu Fordeling av ulykkestyper Klæbu og Sør-Trøndelag utenom Trondheim Sør-Trøndelag utenom Trondheim 35 30 andel (%) 25 20 15 10 5 0 Andre uhell Fotgjenger innblandet Samme kjøreretning Kryssende kjøreretning Motsatt kjøreretning Utforkjøring Kilde: Statens vegvesen Figur 5. Drepte/skadde fordelt på trafikantgrupper 70 Drepte/skadde fordelt på trafikantgrupper Klæbu og Sør-Trøndelag utenom Trondheim 60 50 Klæbu Sør-Trøndelag utenom Trondheim andel (%) 40 30 20 10 0 Bilfører Bilpassasjer Person MC Person moped Person sykkel Fotgjenger Aker/andre Kilde: Statens vegvesen 13
Figur 6. Drepte/skadde fordelt på aldersgrupper 25 20 Drepte/skadde fordelt på aldersgrupper Klæbu og Sør-Trøndelag 1996-2007 Klæbu Hele fylket 15 10 5 0 0 4 5 9 10 14 15 19 20 24 25 29 30 34 35 39 40 44 45 49 50 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80 84 85-89 90 94 ukjent andel (%) Kilde: Statens vegvesen Ulykkesbildet viser at det spesielt er forholdsvis flere i alderen 10-19 år som skades i Klæbu enn i fylket for øvrig. I følge SSB (statistisk sentralbyrå) kan en tolke et samsvar med befolkningssammensetningen om et stort antall barn- og unge i Klæbu. Selv om det ikke er spesielt mye farligere å være ung i Klæbu, bør en vie denne aldersgruppen ekstra oppmerksomhet på grunn av antallet. 14
Figur 7. Befolkningssammensetningen i Klæbu kommune. Befolkningssammensetning Klæbu Fylket 30,00 % 25,00 % 20,00 % Prosent 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 0 1 til 4 5 6 til 12 13 til 15 16 til 19 20 til 39 40 til 54 55 til 66 67 til 79 80 til 89 90 pluss Alderssammensetning 3.2 Sikringskjøring og skolekjøring Skolekjøring er fylkets ansvar, men blir organisert av Klæbu kommune. 1. klasse har krav på skolekjøring hvis skolevegen er mer enn 2 km. Fra 2. klasse har elevene krav på skolekjøring hvis skolevegen er mer enn 4 km. Sikringskjøring utføres etter retningslinjer om sikringskjøring/sikringstiltak vedtatt av Klæbu kommune. 3.3 Registrering av problemstillinger/ innkomne forslag I forbindelse med oppstart av denne trafikksikkerhetsplanen ble det i mai 2008 sendt ut skriv til ulike organisasjoner og velforeninger med informasjon om oppstart av dette arbeidet, samt anmodning om å levere inn forslag til tiltak. Denne informasjonen ble også, via Klæbustikka, levert til alle husstander. Forslagskasse ble opprettet på rådhuset og det ble mottatt henvendelser på epost. Forslagene er registrert. 15
Figur 8 Sørborgen en tidlig morgen Eksempel på manglende trafikkstyring: Avstigning av bilpassasjerer foregår over hele det åpne asfalterte området. Eksempel på et annet konfliktpunkt: Syklister i stor fart møter bil. Figur 9 Farlig vegkryss på riksveg 704 Vegetasjon skjuler skilt for gangfelt i et vegkryss som ellers er uoversiktlig på grunn av dårlig vertikalkurvatur. 16
3.3.1 Strekninger langs riks- og fylkesveger med manglende gang- og sykkelveg Veg Strekning Lengde i km Rv 704 Tanemskrysset Nideng 0,5 Rv 704 Nidengkrysset -kommunegrensa (Skjøla) 0,9 Rv 704 Tanem - gamle Tulluan skole 2,1 Rv 704 Gamle Tulluan skole Moen 1,5 Rv 704 Moen (krysset) Hyttfossen 2,2 Rv 704 v/hyttfossen 0,5 Rv 704 Undergang Tanem. Oppklipping av gjerde, skiftes med noe permanent holdbart Fv 921 Tanemskrysset Tanem bru 1,5 Fv 885 Langelandvegen Lysklett 1,6 Fv 885 Østbyvegen Eidstutrøa/Husbytrøa 1,2 Fv 885 Lysklett kommunegrensa mot Trondheim 1,7 Fv 885 Eidstutrøa/Husbytrøa Svean 0,7 3.3.2 Veglys samlet oversikt over registrert behov (etablering av veglys i henhold til Håndbok 017) Veg Strekning Lengde i km Antall stolper det er behov for Rv 704 Tanem Tulluan 1,8 38 Rv 704 Moen Hyttfossen 1,5 32 Fv 712 Målsjøen, busslomme - 2 Fv 885 Ulset-kommunegrense 1,7 36 Fv 885 Østbyv.-Husbytrøa 1,2 26 Fv 885 Eidstutrøa-Svean 0,7 16 Fv 885 Svean Moen 1,7 36 Fv 922 Nordset- retn. mot Fjærem 0,8 18 Fv 922 Krokum-Rønningsv. 0,7 16 Fv 923 Lysklett-Vangsmobakken 0,4 10 Fv 923 Tanem bru- Lysklett 1,5 32 Fv 924 Holten, Bostad 0,1 2 Fv 924 Lysklett-nordre Solem 1,2 26 Fv 924 Solem-Storugla 1,8 38 Fv 926 Bjørkli-snuplass for bussen - 2 Fv 926 Teigtrøa Brøttem 1,5 32 Komm. Brannåsen, knutepunkt for bussen - 2 Komm. Ståggåvegen 3,0 64 Komm. Rønningsvegen 2,0 42 3.3.3 Andre registrerte problemstillinger Veg Strekning/sted Problembeskrivelse Rv 704 x Fv 921 Tanemskrysset Uoversiktlig vegkryss på grunn av forhøyning i kryssområdet Rv 704 Tanem-Skjøla (- Mangler gang- og sykkelveg 17
Fv 924 Fv 921 vegetasjon og høye brøytekanter på vinterstid Myke trafikanter fra Torvmarkveien går langs fv i stedet for å bruke gangtunnell Sandmoen) Rv 704 x Moenkrysset Uoversiktlig kryss, skråning mot vest hindrer sikt Fv 885 Rv 704 v/moenkrysset Eksist. busslomme må utvides Rv 704 Skjøla Usikker strekning mht. steinsprang/ras Rv 704 Trangfossen-Svebakken Usikker strekning mht. steinsprang/ras Rv 704 Hallansvingen Bussholdeplass mangler leskur Rv 704 v/innkjøring til Omskilting til skole, skilte anbefalt fart i skoletid Tanemsanlegget Fv 712 Hyttfossen-Målsjøen Mangelfull vintervedlikehold (dårlig strødd) Fv 712 Hyttfossen.kommunegrensen For høy tillatt hastighet: 80 km/t Fv 885 Klæbu sentrum Bilister overholder ikke fartsgrensen, og fotgjengere blir ikke tatt tilstrekkelig hensyn til Fv 885 Husbybakken Uoversiktlig strekning, skråning mot vest hindrer sikt, og for liten vegbredde. Fv 885 Husbytrøa Mangler busslomme på nordvestsiden Fv 885 x Lysklett Uoversiktlig kryssområde i skarp sving og en del Torvmarkveienbusslomme v/sørborgen Fv 921 Sørborgen-Finnmyra Autovern mellom vegbane og gang- og sykkelveg mangler- spesielt mht.vinterføre Fv 921 v/forseths v og Lunheimv. Uoversiktlig innkjøring til fv 921 pga lav vegbane og mye vegetasjon Fv 921 v/prestegårdsbakken Bussholdeplass på sørsiden er for liten. På nordsiden er den for skjev og i konflikt med GS-veg Fv 921 v/selli Bilister overholder ikke fartsgrensen, og fotgjengere blir ikke tatt tilstrekkelig hensyn til. Tiltak: fartshumper og hastighetsnedsettelse 921 Sørborgen skole Uoversiktlig område ved bussholdeplass. Forslag til omskilting. Parkering-forbudt-skilt i skoletiden mellom skolene. Fv 921 v/devles tidligere butikk Parkering av biler gjør området uoversiktlig Fv 922 Hele strekningen utenom Nordset Tillatte hastighet er alt for høy mht. forholdene langs vegen: 80 km/t. Fv 922 Osen Uoversiktlig, spesielt ved bakketopp Fv 923 Vangsmobakken Bakketopp, smal veg, veglys mangler, for høy fartsgrense: 80 km/t i flg. Vegtrafikkloven. Fv 924 Bostad Smal vegbane, bakketopper mellom Salem og Solem som gir dårlig oversikt Fv 924 Bostad Beboere ønsker to lyspunkt på fv 924 og innkjøring til Holten, samt ved 2 hus 30 m lenger sør-vest Fv 924 Hele strekningen Ikke fast dekke på vegen. Er i perioder i svært dårlig forfatning. Rute- og skolebuss kjører daglig Fv 926 Teigen-Bjørkli For dårlig strødd både langs veg og ved bussholdeplass. Strekningen trafikkeres av skolebusser daglig. Kommunale veger Brannåsv. Knutepunkt for bussen mangler lys: opptil tre busser står her samtidig, og det er mørkt og uoversiktlig for passasjerer og bussjåfører. Komm. Brannåsv. 27/29 Skarp sving nederst i Brannåsv med bratt skråning Komm. Forseths v/finnmyrv./o.j. Nerviks v. nedenfor, autovern mangler 30-sone som delvis mangler fartsdempende tiltak 18
Komm. Haugamyrv. v/nr 15 Skilt Gjennomkjøring forbudt overholdes ikke. En del gjennomgangstrafikk. Komm. Nybrottsv/Tanem-anlegget Biler parkeres langs nordveggen slik at til/fra p-plass blir smal og uoversiktlig Komm. Ordfører Nerviks v.v/14/16 Syklister kommer i stor fart på GS-veg fra Rydland inn i O.J. Nerviks v. Det er bom et stykke in i gangvegen; syklister oppnår god fart før de når O.J. Nerviks v Komm. Ståggåv. Mangler autovern for tyngre kjøretøyer på korte strekninger. Komm. Torvmarkv. Brøytes på en sånn måte at skille mellom fortau og kjørebane forsvinner. Mange skolebarn og bilister ferdes langs vegen, samt at feilparkerte biler forverrer situasjonen. Komm. Komm. Vinkingv. v/utkjørsel fra sykehjemmet v/sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Bilister kjørende ut og inn fra sykehjemmet/legekontorets område overholder ikke vikeplikt overfor trafikanter i Vikingv/Ljosheimv. Skolebuss og annen biltrafikk må krysse og delvis kjøre langs barneskoleelevers vei til/fra skole. Mange elever blir kjørt til og fra skole og skaper et uoversiktlig trafikkbilde. Komm. Småveger Mangler fortau Finnmyra/Rydland Komm. Tovmarkv./nederste del Skillet mellom vegbane og fortau forsvinner om vinteren. Kjørende har stor fart Komm. Jørgenv. Forlengelsen Sylkister/fotgjengere møter biler på veg opp/ned. Bom mangler (er fjernet) Komm. Rønningsv. Skolebuss Bussen kjører for fort. Komm. Like sør for Brannåsv. Motsatt side av riksveg Skolebarn i bolig på samme side av riksvegen som skolen må krysse rv for å komme til skolen Komm. Granheimsvegen Fartshump og permanent stenging i enden av Granheimsvegen ved bommen pga at den er mye åpen eller sette opp et gjennomkjøring-forbudt-skilt Komm. Komm. Generelt for lite kunnskap/ferdigheter, spesielt blant de helt unge og eldre trafikanter. En del dårlige holdninger i flere aldersgrupper. 19
4 TILTAK I PERIODEN 2009-2012 Det er foretatt en prioritering av tiltak for denne perioden. I tiltakspakken er en sikrere vegforbindelse fra Klæbu sentrum langs fv 921 og rv 704 til Trondheim, samt utbygging av gang- og sykkelveg med tilknytning til Trondheims gang- og sykkelnett (Sandmoen), noe som vil prioriteres å få spilt inn i kampen om tildelinger. 4.1 Fysiske tiltak i perioden I tiltaksdelen er stipulert kostnader i tråd med føringer i handlingsprogrammet 2008. Riksveg 704 fysiske tiltak Trafikksikkerhetstiltak på riksveger er et statlig ansvar, og riksveg 704 er underlagt Statens Vegvesen Sør-Trøndelag (region Midt). Kommunen får ikke tilskudd til trafikksikkerhetstiltak langs riksveger. Tabell 1 Fysiske tiltak i perioden 2009-2012 på riksveg 704. År Prioritet Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag 2009-2012 Høy Tanemskrysset Nideng kommunegrensen mot Trondheim Ny riksveg, inklusive GS-veg (1,4 km) 2009-2012 1 Moen-Tanem I forbindelse med utbygging av næringsareal på Tulluan prioriteres trafikksikekrhetsplanen på denne strekningen i samsvar med og i forkant av utbyggingen. Årlig 1 Skjøla Rassikring/fjellrens 70 000 1 Trongfossen - Svebakken Rassikring/fjellrens 70 000 1 Moenkrysset Snøbrøyting av hele krysset 15 000 2009 1 Hele riksvegen Gjennomgang av fartsgrenser og skilting pluss en ny gjennomgang av hvilke skoleveger som er trafikkfarlige. 2010 1 v/moenkrysset-tulluan Utvide eksisterende busslomme + Ansvar oppfølging: Klæbu k. 180 000 ledegjerde 2 Forset svingene Rassikring 50 000 2011 1 Moenkrysset Lage plan for krysset Ansvar oppfølging: Klæbu k. 20
4.1.1 Fylkesveger fysiske tiltak Årlig 2009 Fylkeskommunen kan gå inn med tilskudd på inntil 100 % av trafikksikkerhetstiltakene. abell 2 Fysiske tiltak i perioden 2009-2012 på fylkesveger i Klæbu kommune År Prioritet Fv Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag 1 712 Hyttfossen- Bedre rutiner for strøing 30 000 kommunegrensen 1 885 Lysklett v/avkjøring til Siktrydding: vegetasjon/snø 10 000 Bostad 1 921/ v/avkjøring til Forseths veg. Siktrydding: vegetasjon/snø 8 000 kom 1 921/ kom v/avkjøring til Lunheimsv. Siktrydding: vegetasjon/snø 8 000 1 926 Teigen- Bjørkli Bedre rutiner for strøing 15 000 1 Alle fylkesveger Gjennomgang av fartsgrenser Ansvar og skilting pluss en ny oppfølging: gjennomgang av hvilke Klæbu k. skoleveger som er trafikkfarlige 2 923 Lysklett-Vangsmobakken Veglys, 0,4 km, 10 stolper 200 000 3 921/ Fra Selli til kulturhuset Fartsreduserende tiltak 50 000 885 2010 1 885 Tine Bugges veg Etablering av rundkjøring 1 i 2 000 000 kryss ved Hesttrø 2 922 Krokum-Rønningsv. Veglys, 0,7 km, 16 stolper 320 000 3 885 Rydlandsvegen - Hesttrø Etablering av lett-versjon 90 000 av miljøgate m/ fartshumper 4 926 Bjørkli-snuplass for bussen Veglys, 2 stolper 30 000 2011 1 885 Ulset-kommunegrense del 1 Veglys, 1,7 km, 36 stolper 360 000 2 921 Sørborgen Etablere autovern mellom 150 000 Sørborgen og Forseths vei 3 921 Mot Forseths vei Etablere skille for å skjerme 150 000 gående/syklende fra buss 2012 1 885 Sentrum-Lysklett Gang og sykkelveg 2012 1 885 Ulset-kommunegrense del 2 Veglys, 1,7 km, 36 stolper 360 000 21
4.1.2 Kommunale veger fysiske tiltak Trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger er et kommunalt ansvar. Kostnadene til trafikksikkerhetstiltak inndekkes etter følgende fordeling: 40 % Klæbu kommune (egenandel) og 60 % Trafikksikkerhetsmidler (Fylke). Tabell 3 Fysiske tiltak i perioden 2009-2012 på kommunale veger i Klæbu kommune År Prioritet Strekning/sted Tiltak, kort beskrivelse Kostnadsoverslag Årlig 1 Alle kommunale veger Siktrydding 50 000 1 30-soner Anlegge fartshumper 50 000 2009 1 Alle kommunale veger Gjennomgang av fartsgrenser og skilting pluss en ny gjennomgang av hvilke skoleveger som er Ansvar oppfølging: Klæbu k. trafikkfarlige. 2 Ståggåvegen Etablere autovern for tyngre kjøretøy i en lengde av 250 m 100 000 3 Alle kommunale veger Oppmerking av fotgjengerfelt 30 000 2010 1 v/sørborgen skole Lage reguleringsplan 200 000 2 Ljosheimvegen Veglys (2 stk armaturer) 20 000 3 Jørgenv/Fergemannsv Etablere ny bom og skilting ved overgang til GS-veg 50 000 4 GS-veg som krysser Oppsett av bom 30 000 Granheimv. 2011 1 v/sørborgen skole Fysiske tiltak i henhold til * reguleringsplan 2012 2 Ulstadvegen mot Fv 921 Lage reguleringsplan Ansvar oppfølging: Klæbu k. * Kostnadstall usikre. Området inngår i et kvikkleireprosjekt. 4.2 Holdningsskapende tiltak Klæbu kommune driver i dag med ulike holdningsskapende tiltak. Fra lensmannens side omfatter dette omfattende trafikk kontroller i samarbeid med Utrykningspolitiet, samt sykkeldager på skoler. Helsestasjonen orienterer om sikring av barn i bil, skolevegen, sykling og bruk av sykkelhjem. Skolen har i lærerplanen innlagt krav til opplæring i trafikk og trafikkregler. I tillegg skal skolenes samarbeidsutvalg fungere som lokale trafikksikkerhetsutvalg for generelle saker. 22
Det gjennomføres holdningsskapende aksjoner i skolen. Arbeide for reduksjon av skolekjøring med privatbil. 4.3 Øvrige tiltak Politikontroller og fartskontroller utføres av politiet/lensmannsetaten. Klæbu kommune legger ned mye arbeid i bl.a. vedlikehold, snørydding, strøing og asfaltering. 4.4 Arealbruk Trafikksikkerhetsmessige hensyn må ivaretas i arealplanleggingen og arealforvaltningen, dvs. ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og ved behandling av enkeltsaker. I arbeidet med å tilrettelegge for økt trafikksikkerhet skal følgende vektlegges: Boliger, offentlige institusjoner og arbeidsplasser bør lokaliseres med sikte på færrest mulig krysninger og minst mulig ferdsel langs sterkt trafikkerte hovedveger. Restriktiv holdning til spredt utbygging utenfor og mellom de tettest bebygde områdene. Tilrettelegging av trafikksikre løsninger innenfor og i nær tilknytning til tettstedene, med vekt på sammenhengende gang- og sykkelvegnett, sikre krysninger av hovedvegnettet, utforming av et internt vegnett som demper hastigheten m.m.. Ved utarbeiding av nye boligfelt bør det der det er naturlig stilles krav om rekkefølge bestemmelser når det gjelder GS- veger og underganger. Slik at GS-veger blir planlagt bygd og finansiert av utbygger. 4.5 Forebyggende tiltak Av forebyggende tiltak som har kommet frem i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er: Sykkeldager på skolene gjennomføres hvert vårsemester. Ansvar: Skolene og Lensmannsetaten. Politi og fartskontroller langs vegene gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Politi/Lensmannsetaten. 23
Ulike aksjoner i ungdoms- og videregående skole gjennomføres hvert høstsemester. Oppsøkende virksomhet i forhold til ungdom Ansvar: Lensmannsetaten/Statens vegvesen m.flere. Opplysninger og informasjon om sikring av barn og voksne både i bil og på sykkel. Dette gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Helsestasjon. Vedlikehold av veger slik at både gående og kjørende kan ferdes trygt. Gjennomføres kontinuerlig. Ansvar: Klæbu kommune ved Drift- og vedlikehold/statens vegvesen. Holdningsendring og opplysning til foreldre når det gjelder bringing og henting av barn på skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Hvis det ikke er mulig, så parker på anviste plasser slik at de barna som går til skolen kan gå trygt. Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene Motiver barn til å gå/sykle mer. Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene Sykkeldag for 5. klassene på Eberg trafikkgård (sykkelkjøregården i Trondheim) gjennomføres hvert vårsemester. Ansvar: Skolene. Oppførsel i forbindelse med busstransport:- når det ventes på bussen (i busslomma). Oppførsel på bussen: - ved av og påstigning av bussen. Gjennomføres ved hver skolestart, med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skoler og busselskap. 24
5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN 5.1 Generelt Tiltak innføres og det blir mindre behov for sikringskjøring. TS planen vedtas og Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag har en fylkeskommunal tilskuddsordning hvor kommunene kan søke om midler (Aksjon skoleveg). Det kan søkes om midler for å sikre barnas skoleveg gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger, ikke riksveger. Vegholder må stå for minimum 40 % av finansieringen av tiltaket. For fylkesveger dekker fylket egenandelen, slik at kommunen får null i egenandel på disse tiltakene. Dette betinger at kommunen må bevilge penger til trafikksikkerhetstiltak slik at omsøkte tiltak er mulig å gjennomføre. Kostnader vedrørende GS-veg-prosjekter er veldig avhengig av de stedlige forhold, grunnforhold og terrenghelning, slik at kostnader per løpemeter vil alltid variere. Lyspunktkostnader er satt til 20 000,- per punkt og GS-veg-kostnader er satt til 3 000,- per løpemeter. 6 EVALUERING OG FRAMTIDIG TRAFIKKSIKKERHETSPLANARBEID For å kvalitetssikre TS-planen skal den evalueres. Evalueringen skal utføres av det kommunale TS-utvalget (utvalg fort næring, miljø og samferdsel). Evaluering skal finne sted etter 2 år, det vil si i løpet av 2011. Utvalget skal da legge føringer for den neste TS-planen som skal utarbeides innen utgangen av 2012. 25
26