Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir



Like dokumenter
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Vannmiljø og Matproduksjon

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

biogass - en del av løsningen!

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO.

Fosforgjødsling til vårkorn

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BERAS-prosjekt i Norge

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

Landbrukets klimautfordringer

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

KARBONLAGRING I JORD

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BERAS-prosjekt i Norge

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Klimagasser fra norsk landbruk

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Saksframlegg til representantskapet

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Bakgrunn for prosjektet

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Jordvern i matfylket Rogaland

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Nytt fra klimaforskningen

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Er klimakrisen avlyst??

Jordsmonndata for bedre drenering

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø,

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Grønn skattekommisjon og landbruk

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei

Landbrukspolitiske veivalg

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Transkript:

PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir. Etter nedleggelsen av leiren har Våler kommune vedtatt å omdisponere drøyt 6 000 daa skog til matproduksjon. Dette er tidenes største oppdyrkingsprosjekt i distriktet, og en svært kjærkommen satsing på jordbruket. Det overordnede formål med feltforsøket er å kunne gi en anbefaling overfor bønder om hva de kan forvente av avlingsøkning, eventuelt i kombinasjon med redusert kunstgjødselforbruk når Haslemoen tas i bruk og biokull er en anvendt jordbruksmetode. Andre positive faktorer ved biokull gir ingen kortsiktig økonomisk gevinst og er derfor ikke avgjørende for bondens valg om biokull skal tas i bruk. Mange av biokulls fordeler er åpenbare i en samfunnsmessig sammenheng, men for disse positive egenskaper får en bonde ingen eller kun en delvis økonomisk kompensasjon. Eksempler er nitratavrenning, jorderosjon, fosfatavrenning. For mer informasjon om biokull: Biokull et effektivt klimatiltak: www.regjeringen.no/no/aktuelt/biokullet-effektivt-klimatiltak/id655042/ Forprosjekt: Biokull i Solør: www.slf.dep.no/no/miljo-ogokologisk/klima-ogmiljoprogrammet/prosjekter-stottetinntil-2012/karbonbinding/anvendelseav-biokull-i-norge Biokull Våler i Hedmark En økende global oppvarming og muligheten for at jordbruket i fremtiden blir utsatt for ustabile og ekstreme værforhold gir et godt grunnlag for å vurdere introduksjon av biokull i jordbruket. Biokull er en spesiell type trekull som gjennom en produksjonsmetode har fått en kjemisk sammensetning som gjør at det kan plasseres i jord som en jordforbedrer og samtidig virke som et langtidslager for CO 2. Bondens valg om bruk av biokull er styrt av faktorer relatert til fruktbarhet, det vil si avlingsøkning og redusert kunstgjødselforbruk. Feltforsøk Feltforsøket er lagt til Solør og gamle Haslemoen militærleir i Våler kommune. Kommunen har igangsatt et arbeide for å omdanne området til matproduksjon, og bruk av biokull inngår i planene for området. En motivasjon for kommunen er at bruk av biokull kan bidra til at kommunen når sitt mål om CO 2-reduksjoner innenfor jordbruket. Feltforsøket bygger på et forprosjekt som i perioden 2009 til 2011 vurderte småskala produksjon av biokull i Solør og bruk av produsert biokull i jordbruket. Forprosjektet konkluderte med at Solør er et vel egnet område for bruk med biokull. Det fremheves spesielt områdets silt- og sandholdige jordtype, som i annen forskning har vist seg å virke godt sammen med biokull.

Feltforsøk: Biokull, gamle Haslemoen militærleir NIBIO (Bárcena, et al. 2015) viser til en metastudie over forsøk med biokull fra ulike områder i verden. Crane-Droesch et al. (2013) fant en gjennomsnittlig avlingsøkning på 10% i det første år etter tilførsel av 3 tonn per ha. I et 4-årig feltforsøk på lettleire i Ås (utført av NIBIO), ble opptil 30 tonn per ha av biokull nedpløyd i mineraljord, men ingen forskjeller ble observert i avling sammenlignet med kontrolleddet (O Toole et al. i prep.). Årsaken kan ligge i jordart - lettleire er velbufret. Fra spredning av biokull på et feltforsøk i England Kilde: Univ of Bangor Biokull Mars 2016 Det er nødvendig med en større forskningsinnsats for å avklare om man kan utnytte de mange agronomiske egenskaper som er hevdet å ligge til biokull samt identifisere optimale forhold for gode effekter av biokull. Tidlige forsøk har vist at biokull har et potensial for å gi jord en økt fruktbarhet uttrykt som avlingsøkning kombinert med mulig redusert kunstgjødselforbruk. Videre nevnes ofte dets evne til å holde på vann, forhindre erosjon gjennom aggregatdannelse, og redusere nitrat- og fosfatavrenning. Bioøkonomien Feltforsøket må ses på som et tidlig tiltak i en lang rekke med kjedevirkende aksjoner som fører til at skog- og landbruket omstilles mot det som kalles bioøkonomien. Flere typer teknologier vil tas i bruk for å realisere bioøkonomien, og det er antatt at pyrolyse vil være en av disse. I et pyrolyseanlegg produseres biokull og et tilhørende energiprodukt, enten elektrisitet, varme eller bioolje. FULLT PROSJEKT NAVN: STED: Feltforsøk biokull: Avdekking av to agronomiske og økonomiske parametere ved introduksjon av biokull: avlingsøkning og redusert kunstgjødselforbruk Haslemoen, Våler kommune BUDSJETT Kr 733 000 STØTTET AV: PROSJEKT- DELTAGERE: STYRINGSGRUPPE: PROSJEKTEIER: Forskningsmidler over Jordbruksavtalen v/landbruksdirektoratet Fylkesmannen i Hedmark Norsk landbruksrådgiving Solørfondet Våler kommune New Energy Systems AS Rådgivande Agronomar AS Solør-Odal landbruksrådgiving Høgskolen i Hedmark Johan C. Løken NIBIO Våler kommune Våler kommune TIDSPERIODE: 2014-2018 KONTAKT: PROSJEKTDETALJER Jan Sørensen Tel: 97 68 69 93 Email: j.sorensen@newenergysystems. no