Tillatelse etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark.

FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Espen Schram 5.6.2003 og Sak 2003/4776.2007 10.6.2003 Ark 461.3 Saksbehandler/direkte telefon: Vigdis Johnsen - 78 95 03 72 Tillatelse etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark. Vi viser til deres søknader 5.6.2003 og 10.6.2003 om utslippstillatelse for regionale flyplasser i Finnmark, samt opplysninger fremkommet under behandling av saken. Vedtak Avinor AS får tillatelse etter forurensningsloven til utslipp ved alle regionale flyplasser i Finnmark. Tillatelsen gis i medhold av lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6 (forurensningsloven), 11 og 18, jf. 16. Tillatelsen gjelder fra dags dato på vedlagte vilkår. Tillatelsen omfatter utslipp fra flyplassene i Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø av: - Baneavisingsvæsker tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF), spesifisert nærmere i vilkår. - Flyavisingsvæske tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF), spesifisert nærmere i vilkår. - Utslipp av overvann. Tillatelse etter forurensningsloven fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Støy og luftforurensning fra flyplasser reguleres etter forskrift 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).' Redegjørelse for saken De regionale flyplassene ble åpnet i perioden 1974-1999. Utslipp av fly- og baneavisingskjemikalier har ikke tidligere vært konsesjonsbehandlet. Forbruket av avisingsmidler forventes å øke som følge av mer trafikk og stadig strengere krav til flysikkerhet. Avinor AS søkte derfor 05.06.2003 om utsleppstillatelse for flyplassene i Hammerfest, Hasvik, Berlevåg og Vardø. Og den 10.06.2003 ble det søkt om tilsvarende fra flyplassene i Båtsfjord, Honningsvåg, Mehamn og Vadsø. Avisingskjemikalier må brukes av sikkerhetsmessige årsaker i tillegg til brøyting, børsting og sandstrøing. Avinor har søkt om maksimalt tillatt oksygenforbruk per sesong, i stedet for mengden av det enkelte produkt. Dette vil gi større rom for å veksle mellom ulike kjemikalier som er på markedet. Tabellen 1 viser oversikt over mengde avisingsvæsker det ble søkt om. Det ble søkt om utslipp tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong. Det ble tatt høyde for maksimalt forbruk ' Tidligere forskrift 04.10.2002 om grenseverdier for støy og forskrift 04.10.2002 om lokal luftkvalitet. ble erstattet med forurensningsforskriften fra 01.07.2004. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-Øt Intemett. Statens hus 78 95 03 00 7895 03 70 postmottak@frnfi..no http://www.fylkesmannen.no/finnmar k OCIG \//111Cl71

av kjemikalier under vintersesong med ekstreme værforhold. Mengden er basert på erfaringer og antatt fremtidig forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier, og det var lagt inn 10 % økning i fytrafikken. Det ble også søkt om antiising av fly på flyoppstillingsplass. Tabell 1: Oversikt over mengde avisingsvæsker det ble søkt om fra de ulike flyplassene for hver vintersesong (okta ril) Flyplass Baneavising Flyavising Tilsvarer maksimalt forbruk ved flyavising tonn KOF/seso tonn KOF/seson liter 100 % I kol/seson Berlevåg 16 3,5 2 000 Båtsf' rd 125 35 2000 Hammerfest 10,5 16,5 10000 Hasvik 12,5 3,5 2 000 Honningsvåg 16 5 3 500 Mehamn 10,5 3,5 2 000 Vadsø 95 5 3 000 Vardø 16 5 3 000 Avinor har søkt om å få fortsette og bruke eksisterende naturlig mark som rensemedium for bane- og flyavisingskjemikalier, men er innstilt på å øke rensekapasiteten ved behov ved tilsåing/gjødsling. Søknadene ble sendt på høring 13.11.2003 til kommuner og andre mulige berørte parter. Fylkesmannen fikk høringsuttalelser fra fire kommuner: Gamvik, Hasvik, Hammerfest og Vardø. Gamvik kommune ønsket at det ble tatt hensyn til at et oppkomme/vannkilde øst for flyplassområdet nær Mehamnelva kunne være interessant som reservevannforsyning til vannverket. Hammerfest kommune har bedt Avinor om å følge opp nødvendige miljøtiltak dersom forbruket av flyavisingskjemikalier nærmer seg 50 % av rammevilkårene for tillatelsen. Det var ingen øvrige merknader til søknadene. Søknaden er i tråd med reguleringsplanene for den enkelte lufthavn. Miljørisikovurdering og bruk av avisingsmidler Jordforsk (nå Bioforsk) og Aquateam har vurdert hvor stor kapasitet jorda har til selvrensing (naturlig bakteriell nedbrytning) ved tilførsel av avisingsmidler, og vurdert behov for tiltak i lys av dagens og fremtidig kjemikalieforbruk ved hver enkelt flyplass. Spredning, fortynning og naturlig nedbrytning av avisingskjemikalier er det viktigste grunnlaget for å vurdere forurensning og miljørisiko. Generelt om avising av rullebaner Hittil har det vært begrenset behov for å bruke baneavisingskjemikalier, men strengere krav til sikkerhet kan imidlertid øke behovet. Til avising av rullebaner brukes ulike kjemikalier basert på formiat, acetat eller urea. Under tilstrekkelig tilgang på oksygen er formiater lett nedbrytbart med lavt bakterielt oksygenforbruk. Nedbryting av acetater krever høyere oksygenforbruk, mens urea gir høyt oksygenforbruk. I fremtiden vil det hovedsakelig bli brukt formiatbaserte kjemikalier, eventuelt i kombinasjon med acetat eller urea. Baneavisingskjemikalier inneholder ikke miljøskadelige tilsetningsstoffer. Kjemikaliene følger i stor grad med brøytet og frest snø og kan fordeles på begge sider av rullebanen i brøyte- eller fresebredde. Kjemikalier følger regn og smeltevann og infiltreres i grunnen langs sidene av rullebanen. Det anslås at 50 % av baneavisingskjemikaliene spres i om lag 5-10 meters bredde. Generelt om avising av fly Til avising av fly brukes glykolholdig væske. Om lag 80-90 % av flyavisingskjemikaliene renner av flyene og infiltrerer i grunnen rundt flyavisingsområdet og tilhørende snødeponi, mens det øvrige spres langs banekanter og under flyging. Avisingsmidler som ikke brytes ned kan drenere til grunnvannet.

Flyavisingsvæsker inneholder små mengder tilsetningsstoffer som kan være giftige, bioakkumulerbare ogleller ikke nedbrytbare. Flyavisingsvæsken som brukes i dag inneholder ikke lenger tilsetningsstoffene S4 og S8 som ble lagt til grunn for Jordforsk sin risikovurdering, jf. opplysninger i søknad og brev 03.09.2003 fra Avinor. I tillegg er mengden av tilsetningsstoffet S3 redusert til 1 /5 av opprinnelig mengde. Utslipp av tilsetningsstoffet S3 er miljøklassifisert som akutt toksisk for vannlevende organismer, og for høye konsentrasjoner kan gi uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Miljøkonsekvenser ved avising på Berlevåg lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.2 Flyplassområdet ligger på grus- og steinfylling på morene. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og ned mot Austhavet. Resipienten Austhavet betraktes som svært god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil i all hovedsak nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Grunnvann kan dermed få tilført flyavisingskjemikalier, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil være uproblematisk for Austhavet. Kantområdene rundt flyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødsles for å optimalisere naturlig nedbrytning. Mi jøkonsekvenser ved avising på Båtsfjord lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.3 Flyplassområdet ligger på grus- og steinfylling på morene. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og grunnvannet mot Storelva, og i mindre grad til grunnvannet mot Pervannet. Resipienten betraktes som god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. En sjelden hoppekreps Acanthodiaptomus dbetanus lever i Pervannet. Vegetasjonsdekket er begrenset. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil overskride naturlig nedbrytningskapasitet på området innenfor flyplassen. Gjødsling og tilsåing kan øke kapasiteten betydelig, men foreslås bare dersom det oppstår luktproblemer. Det har hittil ikke vært behov for å bruke baneavisingskjemikalier, men det foreslås å overvåke faunaen i Pervannet dersom slike kjemikalier skal brukes. Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av fyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil ikke påvirke resipenten vesentlig. Kantområdene rundt flyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødsles for å optimalisere naturlig nedbrytning. Det omsøkte forbruk av fyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100% glykol) er imidlertid vesentlig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (1,1 t). Mi jøkonsekvenser ved a vising på Hammerfest lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.4 Flyplassområdet ligger på utfyllingsmasser på fjellgrunn. Det er naturlig avrenning fra flyplassområdet mot Mellomvann og 2 Jordforsk rapport nr 812001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Berlevåg lufthavn. Supplerende vurderinger av miljøforhold er datert 09.09.2002. 3 Jordforsk rapport nr 83/2000. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsnidler ved Båtsfjord lufthavn. 4 Jordforsk rapport nr 10/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Hammerfest lufthavn. Supplerende vurderinger av miljøforhold er datert 05.05.2003.

Fuglenesbekken, og resipientene betraktes som sårbare. Det er ingen brukerinteresser til grunnvann fra flyplassområdet, men Fuglenesbekken og Mellomvann brukes hyppig til friluftsliv, fritidsfiske og bading. Infiltrasjonsarealene langs rullebanen er dels gressdekt og dels vegetasjonsfattig. Uten avbøtende tiltak vil maksimalt omløkt forbruk av baneavisingskjemikalier kunne føre til kraftig overbelastning av naturlig nedbrytningskapasitet i grunnen innenfor flyplassområdet. Nedbrytingskapasiteten vil øke i tilstrekkelig grad ved etablering av permanent gressdekke samt årlig gjødsling. I miljørapportene ble det lagt til grunn at avising av flyene foregikk utenfor terminalbygget, og glykolholdig snø ble brøytet og plassert ved siden av flyavisingsområdet. Jordforsk vurderte at et forbruk av flyavisingskjemikalier over 5 tlsesong uten avbøtende tiltak kunne føre til kraftig overbelastning av resipientene med mulig fare for oksygensvinn og fiskedød. De anbefalte at Mellomvann og Fuglenesbekken generelt burde skjermes for økt tilførsel av glykol. Ved kjemikalieforbruk over 5t/sesong foreslo de derfor at 75-80 % av flyavisingsvæske bør samles opp, og ledes til sjø enten med kommunalt eller eget ledningsnett. Forbruket av flyavisingskjemikalier kunne økes til omsøkt mengde (10 t/sesong) dersom det ble bygd en tilfredsstillende oppsamlingsløsning for flyavisingsvæsken. Området for flyavising ble imidlertid flyttet i 200.. til utsiden av Widerøehangaren (... ikke bekreftet. Flyttet etter pålegg fra Luftfartstilsynet?). Mi jøkonsekvenser ved a vising på Hasvik lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.5 Flyplassområdet ligger på sjøsand. Det er naturlig avrenning mot bekker og drensgrøfter rundt fra flyplassområdet, og videre ut mot sjø nordvest for flyplassen og Hasvik havn mot sørøst. Resipienten betraktes som god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. Jordforsk mente at det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil holdes tilbake i jordsmonnet og brytes ned på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplass på nordvestre del av rullebanen. Glykoiholdig snø blir brøytet og plassert i nærheten. Jordforsk vurderte at det omsøkte maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier i all hovedsak vil bli naturlig nedbrutt innenfor flyplassområdet. Noe grunnvann kan få tilført flyavisingskjemikalier, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil ikke påvirke sjøresipienten. Det mente at det ikke var nødvendig med avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier(ca. 2 t 100 % glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,11 t). Mi jøkonsekvenser ved avising på Honningsvåg lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.6 Flyplassområdet ligger på grus- og steinfylling på morene. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og ned mot Skipsfjorden. Resipienten betraktes som svært god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil i all hovedsak nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassen uten behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplass foran terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier 5 Jordforsk rapport nr 9/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Hasvik lufthavn. 6 Jordforsk rapport nr 11/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn. Supplerende vurderinger av miljøforhold er datert 09.09.2002.

Side 5 av 12 kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak, og grunnvann kan dermed få tilført flyavisingskjemikalier. Sjøresipienten vil ikke påvirkes pga. rask nedbytning av stoffene og god fortynning, og ingen avbøtende tiltak ble foreslått. Miljøkonsekvenser ved a vising på Mehamn lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.' Flyplassområdet ligger på morene og forvitret fjell. Det er naturlig avrenning til Sørfjorden og trolig mot elveoset til Mehamnelva. Resipienten betraktes som god. Mehamnelva brukes til fiske og friluftsliv, men ellers oppgis ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. Infiltrasjonsarealene langs rullebanen er vegetasjonsfattig. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Maksimalt forbruk av flyavisingskjemikalier ville ikke utgjøre fare for forurensning i elva eller sjøen, og det ble ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier(ca. 2 t 100 % glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,82 t). Miljøkonsekvenser ved avising på Vadsø lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.8 Flyplassområdet ligger på fyllmasser av morene på fjell. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og med grunnvannstrøm ned mot Varangerfjorden. Resipienten betraktes som svært god. Det oppgis ingen brukerinteresser til grunnvannet nær og nedstrøms av flyplassen. Infiltrasjonsarealene langs rullebanen er delvis vegetasjonsfattig. Det maksimale forbruk av baneavisingskjemikalierkan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen uten avbøtende tiltak. Det anses likevel som liten risiko for negativ miljøpåvirkning, og det foreslås derfor ingen tiltak. Flyene avises hovedsakelig på egen oppstillingsplass øst for terminalbygget, mens noen fly avises på rullebanen like ved østre taksebane. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen uten avbøtende tiltak. Tilsåing og gjødsling vil imidlertid optimalisere naturlig nedbrytning. Varangerfjorden vil ikke påvirkes pga. av god fortynning. Det foreslås derfor ingen avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier(ca. 3 t 100 % glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (1,2 t). Miljøkonsekvenser ved avising på Vardø lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.9 Flyplassområdet ligger på steinfylling oppå morene og strandavsetninger. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassområdet, og med grunnvann mot Bussesundet. Resipienten betraktes som svært god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. 7 Jordforsk rapport nr 13/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsrtidler ved Mehamn lufthavn. 8 Jordforsk rapport nr 79/2000. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsrridler ved Vadsø lufthavn. 9 Jordforsk rapport nr 78/2000. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsrridler ved Vardø lufthavn.

Infiltrasjonsarealene langs rullebanen er vegetasjonsfattige. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplassutenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Grunnvann kan dermed få tilført flyavisingskjemikalier, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil ikke påvirke sjøresipienten. Kantområdene rundt flyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødsles for å optimalisere naturlig nedbrytning. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 3 t 100 % glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,15 t). Begrunnelse for vedtaket Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp fra de regionale flyplassene i Finnmark på visse vilkår. Det er viktig at Avinor til enhver tid kjenner til og reduserer sine utslipp. De komponenter som anses å ha størst miljømessige konsekvenser er regulert i tillatelsen. Utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse skal ikke føre til skade eller ulempe for omgivelsene. Det vises også til substitusjonsplikten i produktkontrolloven og begrensningsforskriften. For å gi Avinor tilstrekkelig fleksibilitet ved valg av avisingskjemikaler, har Fylkesmannen fastsatt en øvre grense for kjemisk oksygenforbrukfor fly- og baneavisingskjemikalier. Det er et nasjonalt mål å unngå utslipp i størst mulig grad av stoffer som er bioakkumulerende og/eller ikke nedbrytbare. Det er positivt at Avinor arbeider internasjonaltfor å få fjernet miljøskadelige tilsetningsstoffer i avisingskjemikalier. Fylkesmannen har satt krav om at Avinor må fortsette arbeidet med å redusere innholdet av miljøskadelige tilsetningsstoffer. Det finnes i dag ikke flyavisingsvæsker på markedet uten miljøskadelige tilsetningsstoffer, men innholdet er vesentlig redusert i forhold til tidligere slik at ett tilsetningsstoff(s3) gjenstår. Flyavisingsområdene og tilhørende snødeponi har vært brukt i mange år. Flyavisingskjemikaliene som ble brukt for inntil få år tilbake inneholdt flere miljøskadelige stoffer. Jordforsk har ikke lagt dette til grunn for vurderingene i miljørapporten, men tok utgangspunkt i dagens og fremtidige utslipp fra flyplassene. Generelt er det lite kunnskap om langtidsvirkninger av forurensning i grunnen. Det kan ikke utelukkes at det ligger rester igjen i grunnen av ikke-nedbrytbare tilsetningsstoffer som er samlet opp i løpet av mange år, og som kan utgjøre risiko for utlekking til grunnvann og sjø. Fremtidig bygging og graving i dette området vil omfattes av kravene som følger av forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Forbruket av avisingsvæsker vil variere mye fra år til år pga. ulike værforhold. Forbruket av flyavisingskjemikalier ved flyplassene i Berlevåg, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Vardø har i snitt vært vesentlig lavere enn det som lå til grunn for vurderingene i miljørapporten. Jordforsk har antatt at utslipp fra flyplassene i liten grad vil påvirke sjøresipientene ved disse flyplassene. Fylkesmannen aksepterer at utslipp fra flyavisingsområdene kan infiltreres i grunnen. Ved høyt forbruk av flyavisingsvæsker er det fare for å overbelaste grunnens naturlige infiltrasjonsevne rundt flyavisingsområdene. Det satt krav om at områder som infiltrerer flyavisingskjemikalier i minst mulig grad må overbelastes. Vi mener det er hensiktsmessig at Avinor fortløpende må vurdere hvilke tiltak som må settes i gang basert på sesongmessig kjemikalieforbruk. Tilsvarende gjelder baneavisingskjemikalier. Slike rutiner skal inngå i virksomhetens internkontroll.

Side 7 av 12 De forurensningsmessigeffektene ved utslipp fra flyplasser kan aksepteres av hensyn til flysikkerthet og fordi det ikke er knyttet spesielle brukerinteresser til grunnvannet fra flyplassene. Utslippene anses som akseptable når flyplassene drives iht. vilkårene i denne tillatelsen. Båtsfjord flyplass Ved Båtsfjord flyplass var det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100% glykol) vesentlig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,11 t). Forbruket av flyavisingskjemikalier har imidlertid i snitt vært vesentlig høyere enn det som lå til grunn for vurderingene i miljørapporten. Det var ikke foreslått avbøtende tiltak såfremt det ikke ble brukt baneavisingskjemikalier i Båtsfjord. Baneavisingskjemikalierer brukt to sesonger siden 1999. Fylkesmannen har satt krav om avbøtende tiltak ved bruk av baneavisingskjemikalier, og det tillates ikke bruk av urea for å redusere risiko for overbelastning av naturlig nedbrytingskapasitet. Hammerfest flyplass Ved Hammerfest flyplass har forbruket av fly- og baneavisingskjemikalier i snitt vært langt høyere enn for de øvrige regionale flyplassene i fylket i de siste 10 år. Avinor foreslo i søknaden at avbøtende tiltak ved Hammerfest burde vurderes i to faser ut fra forbruket av flyavisingskjemikalier i to påfølgende sesonger. Miljørapporten anbefalte generelt å redusere tilførselen av fyavisingskjemikalier i Hammerfest til Fuglenesbekken, og til Mellomvann spesielt. Det er fare for at Mellomvann kan overbelastes med forbruk over 5 t glykol/sesong over en enkelt sesong. Forbruket av flyavisingskjemikalier har hittil overskredet 5000 liter ved to sesonger, med størst forbruk sesongen 2003-04 på over 8000 liter. Flytting av flyavisingsplassen i Hammerfest kan imidlertid ha ført til at fyavisingsvæskene i hovedsak drenerer mot Fuglenesbekken i stedet for Mellomvann. Fylkesmannen har likevel stilt krav om at Avinor innen 01.07.2007 må legge frem en handlingsplan for oppsamling av flyavisingskjemikalier da det også kan være fare for overbelasting av Fuglenesbekken, og det tillates ikke bruk av urea. Klageadgang, erstatningsansvar mv. Sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket innen 3 uker fra mottakelse av dette brev til Statens forurensningstilsyn(sft) i henhold til forvaltningsloven kap. VI. Klagen bør begrunnes og skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskad etter forurensningsloven 10, 2. ledd og kap 8. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Evy Jørgensen seksjonssjef Vigdis Johnsen overingeniør Vedlegg: vilkår for tillatelse Kopi m/vedlegg: adresseliste

Adresseliste ko imottakere: Navn Adresse Poststed Statens forurensnin stils n Postboks 8100 De 0032 OSLO Avinor Berlevåg lufthavn Avinor Båtsford lufthavn Avinor Hammerfest lufthavn Avinor Hasvik lufthavn Avinor Honnin svå lufthavn Avinor Mehamn lufthavn Avinor Vadsø lufthavn Avinor Vardø lufthavn... Jeger- og Fiskerforening... Grunneierforenin Luftfartsverket Postboks 8050 Dep 0031 OSLO Naturvernforbundet i Finnmark cio Heaika Skum, 9520 KAUTOKEINO Gartnetva88a 21 Finnmarkseiendommen Postboks 133 9811 VADSØ Berlevåg kommune Båtsford kommune Hammerfest kommune Hasvik kommune Nordka kommune Gamvik kommune Vadsø kommune Vardø kommune

Tillatelsens vilkår Data om virksomheten: Dato for tillatelse Ansvarlig enhet: Foretaksnummer Lokalitet: Kommuner: Bransje: Kontrollklasse...2007 Avinor AS 985 198 292 Berlevåg lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåg lufthavn, Mehamn lufthavn, Vadsø lufthavn, Vardø lufthavn Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Nordkapp, Gamvik, Vadsø, Vardø Andre tjenester tilknyttet lufttransport 4 1 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 1.1 Ansvarsforhold Avinor AS er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere de som skal drive lufthavnene om de vilkår som gjelder. 1.2 Avising av rullebanen m.v. Det tillates bruk av avisingskjemikalier på rullebane, taksebaner og oppstillingsplass for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong ved de regionale flyplassene i Finnmark slik det fremgår av tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Oversikt over maksimal mengde baneavisingsvæsker som tillates brukt ved de ulike regionale flyplassene i Finnmark for hver vinterseson rimært okt a ril Flyplass Baneavising Utdypende kommentar (tonn KOF/ sesor g) Berlevå 16 Båtsf rd 12,5 Bruk av urea tillates ikke Hammerfest 10,5 Bruk av urea tillates ikke Hasvik 12,5 Honnin svå 16 Mehamn 10,5 Vadsø 9,5 Vardø 16 1.3 Avising av fly Utslipp fra flyavisingsplass kan ledes til grunnen i stedlige masser. Det kan benyttes avisingsvæske for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong ved de regionale flyplassene i Finnmark slik det fremgår av tabell 3 nedenfor. Utslippet omfattes også av eventuell preventiv anti-ising på fyoppstillingsplass. Tabell 3: Oversikt over maksimal mengde flyavisingskjemikalier som tillates brukt ved de ulike regionale flyplassene i Finnmark for hver vinterseson ( nmærtokt-april) Flyplass Flyavising Tilsvarer maksimalt forbruk ved (tonn KOF/sesong ) flyavising (liter 100 % gi kol/sesong) Berlevå 35 2000 Båtsfjord 3,5 2000 Hammerfest 16 5 10 000 Hasvik 3,5 2 000 Honnin svå 5 3 500 Mehamn 3,5 2000 Vadsø 5 3 000 Vardø 5 3 000

1.4 Forebyggende tiltak mot forurensning Landarealer/vann/sjø som infiltrerer fly- og baneavisingskjemikalier skal i minst mulig grad overbelastes (f.eks. kantarealer rundt områder for fly- og baneavising, snødeponi og eventuell infiltrasjonskum). Iverksetting av tiltak må fortløpende vurderes ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk. Ved fare for overbelastning av grunnen som infiltrerer fyavisingskjemikalier (pga. høyt kjemikalieforbruk), må det igangsettes registreringlovervåking av lukt. Dersom det oppstår luktulemper i nærmiljøet, må det settes i verk tiltak. Tiltak langs rullebanen skal vurderes tilsvarende. Eventuell gjødsling og tilsåing skal gjøres iht. anbefalingene i Jordforsk-rapportene for den enkelte flyplass, eller eventuelt nyere tilsvarende faglige anbefalinger. Slike rutiner skal inngå i virksomhetens internkontroll, se vilkår 2.1. Tabell 4: Oversikt over krav om forebyggende tiltak ved de ulike regionale flyplassene i Finnmark Flyplass Gjødsling Tilsåing Utdypende kommentar Berlevåg Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk fortløpende fortløpende Båtsfjord Vurderes særskilt Vurderes særskilt Ved forbruk av baneavisingskjemikalier skal avbøtende tiltak iverksettes påfølgende sommer. Hammerfest Må iverksettes Må iverksettes Fremlegge handlingsplan innen 01.07.2007 for oppsamling av flyavisingskjemikalier. Tiltak må iverksettes på infiltrasjonsområderundt flyavisingsplass, tilhørende snødeponi og rullebaner. Hasvik Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk fortlø ende fortlø ende Honningsvåg Vurderes Vurderes Vurderinger utfra sesongmessig kjemikalieforbruk fortlø ende fortlø ende Mehamn Vurderes Vurderes Vurderinger utfra sesongmessig kjemikalieforbruk fortlø ende fortlø ende Vadsø Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk fortløpende fortløpende Vardø Vurderes Vurderes Vurderinger ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk fortløpende fortløpende 1.5 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles i henhold til forskrift 09.07.1992 om varsling av akuttforurensning eller fare for akutt forurensning. Virksomheten plikter å gjennomføre tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for akutte utslipp. 2 KONTROLL OG OVERVAKING 2.1 Internkontroll Avinor AS plikter å ha internkontrollsystem for ytre mi jø i henhold til internkontrollforskriften.10 Se internettsiden www.hmsetatene.no Internkontrollsystemet skal bl.a. inneholde rutiner som beskriver hvordan avfall skal håndteres, beredskap ved uhell m.m. Herunder omfattes også planer og rutiner for gjødsling og tilsåing av arealer som infiltrerer bane- og flyavisingsvæsker. Det skal også gjennomføres en systematisk miljørisikovurderingom ytre miljø, og på grunnlag av dette skal det om nødvendig iverksettes risikoreduserendetiltak, jf. internkontrollforskriften 5, punkt 6. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserendetiltak skal vurderes. På bakgrunn av miljørisikovurderingen skal virksomheten om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan og kunne forevises til Fylkesmannen. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal 10 Forskrift 06.12.1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

Side 11 av 12 avtales på forhånd, og det skal inngå i virksomhetens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen. 2.2 Overvåking av resipient og vannkilder Miljøtilstanden ved og rundt flyplassen skal kartlegges hvis Fylkesmannen krever det, jf. forurensningsloven 51. 2.3 Egenrapportering Forbruket av fly- og baneavisingskjemikalier skal rapporteres fortløpende til Fylkesmannen innen 1. juli hvert år. Eventuelle avvik fra tillatelsen skal rapporteres og redegjøres for. 3 KJEMIKALIER Fylkesmannen skal til enhver tid holdes orientert om hvilke bane- og flyavisingskjemikalier som brukes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekvenser. Virksomheten plikter å vurdere fortløpende om deres bruk av kjemikalier kan medføre fare for skade på helse og miljø. Dette skal inngå som en del av virksomhetens internkontroll og skal kunne dokumenteres ved tilsyn, jf vilkår 4.1. Kjemikalier som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jf. produktkontrolloven 3a. Virksomheten skal så langt det er mulig bruke de mest miljøvennlige avisingskjemikaliene som til enhver tid er tilgjengelige på markedet. Det er forutsatt at dette ikke innebærer risiko for redusert flysikkerhet i forhold til tidligere. Kjemikalier som brukes på en måte som utgjør fare for forurensning skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht. Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 45000, kan benyttes til uttesting. 4 AVFALL Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndtering av avfall. Alt avfall skal bringes til mottaker som er godkjent av forurensningsmyndighetene. Tilgjengelige gjenvinnings- og returordninger skal benyttes (f.eks. plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på nettsidene: www.sft. no/ avfall/ og www.griø.no. 5 GENERELLE VILKÅR 5.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for, for eksempel tilsetningsstoffer i flyavisingsvæske og oljeholdig overvann. 5.2 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det av ulike grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter den ansvarlige å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om det er nødvendig å redusere eller innstille driften. 5.3 Eierskifte, driftstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det iht. forurensningslovens 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved

nedleggelse eller stans av virksomheten plikter ansvarshavende å sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven 20 og avfallsforskriften 11-9. 5.4 Endring av tillatelsen Fylkesmannen kan endre, oppheve eller gi nye vilkår i tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. 5.5 Inspeksjon av bedriften Bedriften plikter til en hver tid å la representanter for Fylkesmannen utføre kontroll, jf. forurensningsloven 49 og 50. 5.6 Forurensningsgebyr og straffeansvar Fylkesmannen kan fatte vedtak om forurensningsgebyr for å sikre at vilkårene i tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven 73. Overtredelse av tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap.10.

FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Hammerfest kommune, brann og redningstj enesten Pb. 1224 K 9616 HAMMERFEST Deres ref, Deres dato Vår ref. Vår dato 26.07.2002 Saknr. 2002/02174-5 12.12.2002 Arkivnr. 461.31 Saksbehandler/ direkte telefon: Stig Moen - 78 95 03 64 Utslippstillatelse til brannøvelsesfelt Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 26.07.02. Fylkesmannen i Finnmark har nå sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11. De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensninger isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jf forurensningslovens 7. Det er imidlertid også bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften. Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Selv om visse forurensningsskader i enkelte tilfeller også må påregnes som følge av de tillatte utslipp, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf forurensningsloven 56. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningslovens 18. For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at å unnlate å overholde utslippsvilkårene straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. er Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen i Finnmark senest 1 måned etter eierskiftet. Eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen etter forurensningslovens 18. Postadresse: Telefon: E-post: Telefaks: Statens hus 78 95 50 300 postmottak@fm-fi.stat.no 78 95 03 70 9815 VADSØ

Fylkesmannen i Finnmark Finnmårkku Fylkkamånni 2 Begrunnelse for avgjørelsen Alle lufthavner i Norge er pålagt å ha brannberedskap og drive brannøvelser. Hammerfest kommune, har derfor søkt Fylkesmannen i Finnmark om utslippstillatelse for sitt nye brannøvingsfelt ved Hammerfest lufthavn. Det nye brannøvingsfeltet skal ligge på nordsiden av Hammerfest lufthavn. Øvelsesfeltet består av to containere som er innredet med tanke på brannøvelse. Det vil foregå øvelse maksimalt 48 ganger i året. Man regner med å bruke inntil 2,5 m3 trevirke, 50 liter forbrenningssprit, 300 kg pulver og 10 liter kunstig røyk. Søknaden har vært lagt ut til offentlig innsyn ved teknisk etat i Hammerfest vært kunngjort i Finnmark Dagblad og Sagat. kommune, og har Uttalelser Fylkesmannen har ikke mottatt kommentarer til søknaden. Fylkesmannens vurderinger / krav til tiltak Et tilfredsstillende brannøvingsfelt er nødvendig for å kunne gi brann- og havaripersonell den trening som kreves for å kunne gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte. Virksomheten ved brannøvingsplasser kan medføre avgrensede lokale forurensninger i form av røyk/sot eller forurenset grunn. Med de fastsatte vilkår og med god avstand til nærmeste bebyggelse vil virksomheten neppe medføre ulemper av betydning. Tillatte brennstofftyper og maksimalt tillatt brennstoff-forbruk er angitt under punkt 3.1. Med begrensninger i brennstoff-forbruk og god avstand til nærmeste bebyggelse regner vi med at røykutslippet ikke vil medføre vesentlige ulemper i omgivelsene, forutsatt at vilkårene i tillatelsen m.h.p. vindretninger, begrensning av pulverspredning etc. overholdes. Fylkesmannen regner heller ikke med andre ulemper av betydning i omgivelsene. Dersom vilkårene i denne tillatelsen overholdes, anser Fylkesmannen det som lite sannsynlig at utslippet vil gi spesielle ulemper eller giftvirkning i resipienten. Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisnin til vilkår Internkontroll ved i an settelse 8.1 Årsra ort 01.03.2003 9.2 Klageadgang etc Tillatelsen kan påklages til SFT av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over,

Fylkesmannen i Finnmark Finnmårkku Fylkkamånni 3 og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste. Med hilsen en Christiansen esmiljøvrnsjef Evy ørg nsen sers ons eder forurensning Kopi: Finnmark fylkeskommune, H. Karisens plass, 9800 Vadsø Arbeidstilsynet, 12 distrikt, Postboks 416, Sentrum, 9254 Tromsø Finnmark Miljøtjeneste AS, Pb.322, 9711 Lakselv Aktuelle lover og forskrifter : Forurensningsloven Forskrift om spesialavfall Forskrift om internkontroll Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann Forskrift om varsling av akutt forurensning Retningslinjer for begrensning av støy