Høringsuttalelse til kommuneplanen for Lørenskog kommune



Like dokumenter
Høringsuttalelse til Planprogrammet for Fjellhamar sentrum

1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Høringsuttalelse til Skolebruksplan fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Nesodden kommune. Notat. Vår ref: Arkivkode: Dato: 10/ /21764 L

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl.

i Lillesand Program I år stemmer vi på

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Forslag til planprogram

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

Norsk Form 28. nov Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN :

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /15 2 Bystyret /15

Sandnes Eiendomsselskap KF eier en tomt på Riska i Hommersåk, hvor de ønsker en vurdering på fremtidig bruk og behov.

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Vår visjon: - Hjertet i Agder

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse , Trondheim

Behandling av innspill til modellforslag

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

RUTINEBESKRIVELSE KNYTTET TIL FINANSIERING AV GODKJENTE BARNEHAGER

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Byrådssak 271/10. Dato: 4. mai Byrådet. E 39 Bergen - Os. Plassering av bomstasjoner BBY

OPPFØLGING AV SKOLEBRUKSPLAN: FORSLAG TIL UTBYGGINGSPLAN - STATUS OG FREMDRIFT

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)

Forslag Kommuneplan STOKKE KOMMUNE 1

Innspill elevråd/ungdomsråd

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre.

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring Beliggenhet... 2

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HOGSTVETVEIEN 29-51

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan

Bakgrunn og målsetting

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Høringsinnspill Planprogram Campus NTNU fellesbrev.pdf

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID Telefon:

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD

Folkehelse i planleggingen

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE

POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Rullering av kommuneplanen nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Transkript:

Høringsuttalelse til kommuneplanen for Lørenskog kommune 28.09.14 Kommuneplanen legger til rette for høy vekst de kommende årene. Fjellhamar pekes ut som et lokalsenter som kan tåle en betydelig fortetting. Vi er ikke i mot utvikling og fortetting, men det voldsomme omfanget og mangel på kommunale investeringer og planer er skremmende. På Fjellhamar bor det i dag 8500 mennesker. Hvis alle vedtatte og planlagte prosjekter bygges vil folketallet være fordoblet i løpet av 10-20 år. Dette har store konsekvenser for kommunens økonomi, da det kan bli behov for 8 parallelle barneskoletrinn bare på Fjellhamar (i tillegg til Luhr) og en ny 4 parallell ungdomsskole. I forslaget til kommuneplan står det at det ikke er behov for økt skolekapasitet når Luhr skole er bygget. Dette kan umulig stemme. Nå har vi også fått nyheten om at Lørenskog kommune har høyest antall elever pr klasse i hele Norge. Dette er ikke en rekord å være stolt av, dette påvirker alle barnas muligheter til et godt læringsmiljø og god oppfølging fra sin lærer. Å satse på gode skoler med tilstrekkelig kapasitet må være høyt oppe på kommunens prioriteringsliste! Oppsummering av høringsuttalelsen 1) Det planlegges for en dobling av folketallet på Fjellhamar. Dette har store konsekvenser for bomiljøet og for barnas oppvekstmiljø og muligheter til aktivitet. 2) Sammenlignet med andre store utbygginger har planområdet en ekstremt stor boligtetthet. For eksempel er tettheten 5 ganger høyere enn på Ammerud. 3) Den sterke veksten kan true kommuneøkonomien. Kommunen må investere betydelige beløp i f.eks. sykehjemsplasser, hjemmehjelpstjeneste, helsestasjoner, barnehageplasser, SFO, vann og avløp, idrettsanlegg og grøntområder for å møte en så stor vekst. 4) Skolebehovet må utredes mer grundig og ta høyde for en realistisk vekst. 5) Veksten må begrenses, så ikke dagens innbyggere utsettes for et gigantisk sosialt eksperiment som ingen kan forutse konsekvensene av. 6) Det kreves et erstatningsareal hvis Icopal-jordet nedbygges. 7) Hvorfor kan Fjellhamar sentrum tåle mye høyere utbygging enn på Ødegården? Det er de samme overordnede politiske føringer om fortetting ved kollektivknutepunkt som gjelder. 8) Det er startet en underskriftskampanje for å begrense omfanget av utbyggingene. Se www.fjellhamarvel.no Fakta om utbyggingsplanene på Fjellhamar Kommunen samarbeider med Fjellhamar Utvikling om å utvikle 1500 2000 boliger i Fjellhamar sentrum (planprogrammet skal snart vedtas). Ved dagens Mega-butikk er det vedtatt 80 leiligheter. Nordbygrenda er vedtatt med 72 rekkehus. Mellom Gundersenvika og Strømmen planlegges et kjempeprosjekt med ca 600 boliger (Fjellhamar Park). Kommunen har i følge utbygger ønsket enda høyere utnyttelse.

Hvis man regner et snitt på 2,5 personer pr bolig, gir de planlagte prosjektene 6500 7800 nye innbyggere. Da er ikke Ødegården-utbyggingen regnet med. I det prosjektet regner man 3 personer pr bolig, noe som for Fjellhamars del vil bety over 9000 nye innbyggere. Naturlig «eplehage»-fortetting Fjellhamar har vokst med 75 personer pr år de siste 20 år, totalt 1500 personer, gjennom naturlig fortetting (tall fra SSB). Eldre mennesker flytter ut og barnefamilier flytter inn. Samtidig bygges det fire boliger på tomter som før hadde et hus. Denne utviklingen fortsetter og de neste 12 år (kommuneplanperioden) kan dette gi 900 nye beboere på Fjellhamar. Mange er barn, og de trenger skoleplasser. Denne fortettingen kommer i tillegg til alle planlagte nye prosjekter. Trussel for kommuneøkonomien Kommunen tar ikke høyde for en slik ekstrem vekst, gjennom å planlegge blant annet de nødvendige skolene man trenger. Kommunen sier selv at den største økningen vil skje i antall barnefamilier og eldre. Disse to gruppene belaster kommunens økonomi ved at skoler, barnehager, idrettsanlegg, sykehjem, helsestasjoner og hjemmehjelpstilbud må tilbys. Når vi ser hvor lang tid det har tatt bare å vedta, finansiere og bygge Luhr skole med tre paralleller, så lover ikke dette godt for framtidige skoleutbygginger. Utredning av skolebehov Det er grunn til å tro at kommunen bommer grovt når det kommende skolebehovet på Fjellhamar beregnes. I kommuneplanen står det at kapasitetsutfordringene på Fjellhamar skole løses ved bygging av ny skole på Ødegården. Det er estimert et behov for seks paralleller på Fjellhamar og Ødegården skoler til sammen i løpet av de nærmeste årene. Det skal flyttes over 2-3 klasser pr trinn fra Fjellhamar til Ødegården (Luhr skole). Hvis 10% av de nye innbyggerne er i barneskolealder, vil det være behov for opptil 870 nye skoleplasser. Det tilsvarer en ny 5 parallell barneskole, i tillegg til 3 paralleller på Luhr skole (Ødegården) og de 3 parallellene som sannsynligvis blir igjen på Fjellhamar skole. Totalt barneskolebehov på Fjellhamar blir da 11 parallelle barneskoleklasser (inkl. nye Luhr skole), og ikke 6 paralleller som kommuneplanen legger opp til. De åtte parallellene bør deles på to skoler. Hvis Fjellhamar skole pusses opp, bør den ha maks 4 paralleller som den er bygget for og en ny 4 parallell skole må bygges i tillegg. Finnes det skoletomt og investeringsmidler til to så store skoler i tillegg til nye Luhr skole? Gitt at 4% av de nye innbyggerne er i ungdomsskolealder vil det være behov for inntil 340 nye ungdomsskoleplasser, noe som tilsvarer en helt ny ungdomsskole med fire paralleller. Planlegging av Fjellhamar sentrum Planprogrammet for Fjellhamar sentrum skal sannsynligvis behandles i Teknisk Utvalg 8. oktober. Å fastsette et planprogram med 1500 2000 boliger uten å ha sett en eneste illustrasjon av hva dette betyr er skremmende. Vi har regnet ut at 2000 boliger tilsvarer like mange innbyggere som i 7 Tveitablokker plassert midt i Fjellhamar sentrum. Tettheten kan bli fem ganger så høy som på

Ammerud. Den store forskjellen er de store grøntområdene som både Tveita og Ammerud har, dette finnes ikke på Fjellhamar. Utbygger sier at de planlegger grøntområder i prosjektet, men disse blir uteareal for 6000 nye innbyggere og kan ikke erstatte dagens Icopaljorde for oss som bor her i dag. Det er ikke for sent å begrense de to største planlagte prosjektene (Fjellhamar sentrum og Fjellhamar Park). Fjellhamar Vel m.fl. har skrevet en høringsuttalelse til planprogrammet hvor det kreves et nytt utredningsalternativ med 400 500 nye boliger. Vi foreslår nå at planprogrammet utreder tre ulike alternativer: 500, 1000 og 1500 boliger. Antall boliger beskrevet i planprogrammet (1500 2000) må også reduseres, evnt. med en tilleggs-setning: «Antall boliger tomten, nærmiljøet og kommuneøkonomien kan tåle er ennå ikke avklart, dette vil politikerne ta stilling til senere i planprosessen, når konsekvensene er nærmere utredet og illustrasjoner av alternative utbyggingsvolum foreligger.» Ta ansvar Politiske beslutninger vil ha konsekvenser for oss, våre barn og barnebarn i 50 100 år framover. Dette er et tungt ansvar som politikerne må være seg bevisste. Når kommunen allerede har svimlende 3,6 milliarder i gjeld og blir tvunget til nye lånopptak for å tilby lovpålagte tjenester, så risikerer vi en kommune i økonomisk ubalanse og som i verste fall kan bli satt under statlig kontroll og godkjenning. Kommunens evne til å styre økonomien i byggeprosjekter er kritikkverdig, se for eksempel på Lørenskog Hus som opprinnelig ble fortalt at skulle koste ca 350 millioner, endelig prislapp ble vel 1,2 milliarder. Både Solheim skole og Benterud skole hadde store overskridelser. Vi kan vel forvente det samme med nye Luhr skole. På Fjellhamar skole tok det flere år å få erstattet en ballbinge til 950 barn og da den til slutt ble bygget hadde man ikke råd til asfalt og lys. Og dette skjer på en skole som har ekstremt lite uteareal pr barn allerede, samtidig som fysisk aktivitet for barn er et nasjonalt viktig satsningsområde. Hvis kommunen ikke har råd til høy vekst, så må veksten begrenses! Veksten må uansett begrenses, så ikke dagens innbyggere utsettes for et gigantisk sosialt eksperiment som ingen kan forutse konsekvensene av. Folkehelseperspektivet I kommuneplanen legges det vekt på at lokalsamfunnet i Lørenskog skal utvikles slik at det styrker innbyggernes mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring. Et hovedmål er at folkehelseperspektivet skal være sikret i omgivelsene med hensyn til både rekreasjon, gode møteplasser og en aktiv fritid for alle kommunens innbyggere. Dette er et mål vi støtter, men den planlagte utviklingen av Fjellhamar som lokalsenter truer våre muligheter til å være aktive i fritiden. Aktivitet er grunnleggende for god helse. Det er kilde til stor bekymring at det allerede er mangel på halltid og begrenset banekapasitet for de barna som allerede bor her. Av de idretter vi kjenner til har både fotball, håndball og turn for liten kapasitet. Hvor skal alle de nye barna trene og være aktive? Det er ikke bærekraftig at foreldre må drive stor grad av bilkjøring for at barna skal få trene. Allerede i dag må håndball og turn leie lokaler i nabokommunen, og mange barn må transporteres i bil for å få trent.

Mangel på barnehageplasser på Fjellhamar fører også til mye unødvendig transport i dag. I tillegg fører en overetablering av store handelstilbud i området til mye biltrafikk. Hvis Icopal-jordet forsvinner blir det i tillegg færre muligheter til å være aktive i nærmiljøet. Området brukes i dag til aking, skidager for skolen, fotballtrening, av Idretts-SFO, til håndballtrening og hundetrening for å nevne noe. Krav til uteoppholdsareal I de juridisk bindende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det satt krav til minste tillatte uteoppholdsareal for blokkbebyggelse til 35m2 per boenhet. I retningslinjeområdene (f.eks. Fjellhamar)kan det unntaksvis tillates ned mot 25m2 pr boenhet. For rekkehus er minste tillatte uteoppholdsareal 50m2 per boenhet. Hoveddelen av uteoppholdsarealet skal være på terrengnivå. Hvis det skal bygge opptil 2000 boenheter på Icopaltomten er det behov for 60 000m2 uteareal om man regner 30m2 i snitt. Dette betyr at 60 mål av den 180 mål store tomten må brukes til uteareal. En stor andel av tomten vil også gå med til skole og noe næring. Når utbygger hevder de har lagt inn rause grøntarealer som kan «erstatte» dagens Icopaljordet, så er de bokstavelig talt «helt på jordet»! De «rause grøntarealene» er trolig ikke en gang nok til å dekke et minimum av uteareal for alle de nye boligene. Krav til erstatningsareal Vi viser til «Rundskriv T-2/08 om barn og planlegging» som presiserer overfor kommunen hvordan «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen» skal følges opp. I punkt 5d) i rundskrivet står det tydelig at ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Retningslinjene tar utgangspunkt i faktisk bruk av arealet eller arealets nytteverdi for lek og opphold, og ikke i de formelle eller reguleringsmessige forhold som gjelder for arealer. Det er bruks- eller nytteverdien som er relevant for barn og unge og ikke hva arealet faktisk er regulert til, om det er regulert eller uregulert og hvem som eier det. En omdisponering vil være irreversibel, og det understreker behovet for en reell vurdering av om dette vil gavne både dagens og fremtidige barnegenerasjoner. Dette betyr at dersom Icopal-jordet tas til utbyggingsformål, må det skaffes fullverdig erstatning. Icopal-jordet er den viktigste lokale akebakken, og brukes til ulike aktiviteter året rundt knyttet til både barnehager, skole, skolefritidsordning, samt idretts-fritidsaktiviteter.

Utviklingen kan bli bra! En utvikling av Fjellhamar sentrum kan være positivt og tilføre nye tilbud. Det er samtidig viktig at man bygger på eksisterende særpreg og kvaliteter når et nytt område utbygges. Vi er ikke i mot å fortette ved kollektivknutepunktet, men vi mener at maks 500 nye boliger med opptil 1500 nye innbyggere er høy nok fortetting og belastning for lokalsamfunnet. Tomten det skal bygges på er vesentlig mindre enn Ødegården-området hvor det bygges 1000 boliger tett på Lørenskog stasjon. At tomten på Fjellhamar kan tåle opptil 2000 boliger på et betydelig mindre areal enn Ødegården virker helt urimelig. Begge steder fortetter man ved et knutepunkt og skal følge overordnede politiske prioriteringer. Lørenskog stasjon er et enda mer attraktivt knutepunkt enn Fjellhamar pga Oslo-takst på toget, og har i tillegg store grøntområder i nærheten, noe Fjellhamar ikke har. Derfor burde Lørenskog stasjonsby tåle høyere fortetting enn Fjellhamar, men det motsatte er tilfelle i de planene som foreligger. Den naturlige konklusjonen er at antall boliger på Fjellhamar må reduseres til et nivå som er bærekraftig både for lokalsamfunnet og for kommunens økonomi. Hva bør endres i kommuneplanen? 1) Antall planlagte boliger på Fjellhamar må reduseres i planperioden fra 2014-2025 og i kommende planperioder. 2) Skolebehovet må utredes mer grundig og ta høyde for en realistisk vekst. Underskriftskampanje for å begrense utbyggingene Fjellhamar Velforening har utviklet en egen nettside med informasjon om utviklingen på Fjellhamar. Der er det også startet en underskriftskampanje for å begrense utbyggingene. Fjellhamars befolkning viser et stort engasjement i denne saken og budskapet i dette åpne brevet har bred støtte i lokalsamfunnet. Adressen til nettsiden er: www.fjellhamarvel.no. Fjellhamar Vel samarbeider med Vittenberg Vel, Fjellhamarskogen Vel, FAU ved Fjellhamar skole og FAU ved Fjellsrud ungdomsskole for å begrense utbyggingene på Fjellhamar. Med hilsen Fjellhamar Vel

Kontaktpersoner: Hanne Løvbrøtte, tel: 91 18 62 64. hanne@fjellhamar.com Sigurd Stensbråten, tel: 95 43 00 92. sigurd.stensbraten@insenti.no Petter Bakke, tel: 90 78 10 85. petter@fjellhamar.com Vedlegg: Kart som viser planlagte utbygginger på Fjellhamar med totalt antall nye boliger og innbyggere.