Podium FoU-Magain fra Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag - nr 01/2007 Kuntnerik utviklingarbeid
P Kuntnerik utviklingarbeid Ferk profeor i klavér Larven Geir Myteriet matercla På jakt etter broneklangen Til Guatemala Englevind og limonade Konervatoriet rytmeekjon 04 06 08 10 12 13 14 15 Et magain for kuntfaglig forkning og utviklingarbeid En viktig del av FoU-virkomheten ved våre utdanningintitujoner er formidling. I kuntfaglig ammenheng uttrykker man eg ofte i form av konerter, foretillinger, uttillinger, meterklaer og lignende. I de utøvende fagene er dette entrale og nødvendige måter å uttrykke innikt og nykaping på. Die uttrykkene er deverre ikke alltid allment tilgjengelige. Enten fordi de foregår bare én gang og på ett ted, eller fordi man ikke møte med fortåele blant dem man forøker å kommuniere med. Podium har om mål å gi uttrykk for noe av det om rører eg i det faglige miljøet ved Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag. Med utgangpunkt i at mye av det vi jobber med om kuntfaglig intitujon ikke kan fete på papir, tar vi janen på å uttrykke o i tekt og bilder, men med noen henvininger til lydfetet materiale på nettet. Vi øker å informere, men ogå å inpirere og dikutere, i forhold til kuntfaglige FoU-projekter, med utgangpunkt i det om kjer i Tromø. I dette aller førte FoU-magainet fra vår hånd, har vi att o fore å vie fram noen av våre lærere og dere forkjellige projekter. Hilde Synnøve Blix - redaktør FoU-magain fra Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag Anvarlig utgiver: Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag v/dekan Håkon Stødle Redaktør: Hilde Synnøve Blix - e-pot: hilde.blix@hito.no, tlf: 77 66 05 32 Grafik formgiving, deign og redakjonell redigering: Amund Sjølie Sveen Podium v/ Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag, 9293 Tromø - tlf: 77 66 03 04 - www.hito.no/afk/ Foridefoto: Høgkolen i Tromø / Roald E. Hanen - Podium 01/2007 - Til mulig inpirajon: Solnedgang over Kvaløya utenfor Tromø. Foto: Tom Roland/Detinajon Tromø Innhold :
Flyktig toff Kuntnerik utvikling arbeid I likhet med de flete land i Europa har man ogå i Norge de ite 20 årene dikutert kuntnerike uttrykkformer ett i forhold til vitenkapelig forkning. Hilde Synnøve Blix Grunnen til dette er blant annet behovet for å dokumentere den virkomheten vitenkapelig anatte ved kuntintitujonene driver med. Selv om man i dag har akeptert kuntnerik utviklingarbeid (KU) om liketilt med forkningarbeid i mange ammenhenger, er KU ikke inkludert i finanieringmodellene for forkningpubliering. Dikujonene om hvorvidt det å pille en konert kal kunne kalle forkning eller ikke, ane av mange i dag om en avporing, fordi faktorer om etterprøvbarhet og målbare reultater ikke vil pae inn i vurderingen av et kuntnerik arbeid. Akademia definijon av forkning vil måtte utelukke en mengde kuntuttrykk og definere elve kunten om ikke-vitenkapelig. Ved kuntutdanningene opererer man med begrepet FoU (forkning- og utviklingarbeid), og utviklingarbeidet inkluderer dermed kuntnerike arbeider. Problemet er at dagen finanieringmodeller ikke regner utviklingarbeider om likeverdige med forkning når det gjelder tildeling av midler. I 2006 atte man derfor i Norge ned en - Podium arbeidgruppe gjennom Univeritet- og høgkolerådet om kulle utrede hvorvidt det var mulig og heniktmeig å utvikle reultatbaerte indikatorer for kuntnerik utviklingarbeid. anbefale at det gjennomføre et utredningarbeid for å komme fram til bedre regitreringytemer for KU, lik at intitujoner og fagmiljø kan utgå fra vie felle grunnkategorier og felle begreper for å ynliggjøre og rapportere itt kuntnerike utviklingarbeid på en gjennomtenkt og brukertilpaet måte.» (Rapport fra UHR: Vekt på kuntnerik utviklingarbeid, 2007). Arbeidgruppen konkluderte våren 2007 med at den ikke ville anbefale en lik type indikatorer for KU, blant annet på grunn av problemer i forhold til vekting og ammenlignbarhet innen og mellom jangere, fagfelt og intitujoner: Ved Høgkolen i Tromø har vi kunt«selv om regitrering av kuntnenerik utviklingarbeid og problematikrik utviklingarbeid ikke kan legge ken rundt dokumentajon av kuntnerik til grunn for en indikator knyttet til et virkomhet om ett av våre atingomfinanieringytem, har intitujonene råder. Dette berøre fra flere vinkler av og dere anatte behov for å kunne dode faglig anatte. Avdelingen har blant kumentere denne annet att i gang en virkomheten, foreleningerie Akademia definijon både innad overhvor denne profor andre faglige blematikken tår i av forkning vil måtte aktiviteter og utad foku. Våren 2007 utelukke en mengde i kultur- og amhar Hendrik vanfunnlivet og overabelee holdt kuntuttrykk og definere den for myndighetene. foredrag om itt elve kunten om Dokumentajonen doktorgradproav kuntnerik utjekt om gregoriikke-vitenkapelig viklingarbeid er ank ang og notamangelfull i dag. jon for de faglig Uten bedre ynliganatte, og Atrid gjøring kan KU komme til å bli nedprio- Nyrne fra Høgkolen i Bergen nakket ritert på ulike nivåer i univeritet- og om kuntfaglig didaktikk og retorikk. høgkoleektoren. Utvalget vil derfor Som nevnt er flere av projektene ved avdeling for kuntfag knyttet til dokumentajonproblematikk på forkjellige måter. Konertforedrag er blitt en vanlig måte å formidle muikk på. En del muikere holder meterklaer og kobler dette til egne konerter. Det najonale programmet for kuntnerik utviklingarbeid gir kuntnere på høyt internajonalt nivå anledning til å ta det om i Norge er det nærmete man kommer en doktorgrad for utøvende kuntnere. Programmet legger vekt på at kuntutøvelen kal tå i entrum for tipendiaten projekter. En av våre anatte, Geir Daviden, er tipendiat på dette programmet, og han arbeid er fyldigere preentert i en egen artikkel i dette magainet. Projektet Practice-Baed Reearch in the Performing Art er et nordik projekt hvor vår daneviter Sidel Pape er en av tre koordinatorer. Programmet har om formål å utvikle dikuren knyttet til det man i Norge ofte kaller kuntnerik utviklingarbeid, og nærliggende diipliner. Det er i dag vært ulike tolkninger og ulike begreper knyttet til utøvende virkomhet om forkende proe, og projektet er på problemtillinger knyttet til kunnkaputvikling, metodologi, dokumentajon og kunten forhold til tradijonell forkning i en akademik tradijon. Foto: Yngve Olen Sæbbe/Høgkolen i Tromø I 2005 ga Niel Ekild Johanen i amarbeid med profeor i dokumentajonvitenkap ved Univeritetet i Tromø, Niel W. Lund, ut DVD en Hva kan man i om muikk? Denne innpillingen av to bratjiter på høyt internajonalt nivå (Morten Carlen og Tim Fredriken) var et forøk på å komme inn under huden på to muikere i en kuntnerik proe. De to muikerne piller for hverandre og kommunierer muikalk og verbalt om elementer i utøvingen av to verker for bratj. Slagverklektor Guri Frenning har nylig avluttet itt hovedfag i dokumentajonvitenkap i Tromø, og tittelen på avhandlingen henne er: Inntuderingproeen om en dokumentajon- og erkjenneleproe. Henne arbeid er ogå en del av et vært intereant amarbeid med Univeritet i Tromø, Intitutt for dokumentajonvitenkap. I tiden framover er det et uttalt mål for Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag, å timulere til kapende og nytenkende kuntnerike projekter, og å være pådriver i arbeidet med dokumentajonproblematikk i utøvende kuntnerik virkomhet. Hilde Synnøve Blix er førtelektor i hørelære ved Konervatorieutdanningen. For tiden er hun anatt om tipendiat i muikkpedagogikk. Hun er ogå redaktør for Podium. Håkon Stødle Dette magainet gir et lite innblikk i den forkningaktiviteten om foregår på Kuntfag ved Høgkolen i Tromø å langt det er mulig å krive om den. Det mete av forkningen, eller kuntnerik utviklingarbeid om det kalle i kuntbranjen, er av flyktig toff om ikke lar eg fange i ord og der metodene i liten grad kan gjenta for å oppnå amme reultat. Kuntnerike aktiviteter fremmer mennekene hele og velvære. De kommunierer uten videre over landegrener og pråkbarrierer. Kuntverket er elvforklarende og er unikt og nykapende i in natur. Det er et reultat på linje med reultater fra komplierte forkningprojekter. Men man kan ikke kopiere det og på den måten verifiere forkningreultatet, lik god forkning kal kunne. I utredningen Vekt på kunt kom arbeidgruppa frem til denne bekrivelen av kuntnerik utviklingarbeid: Kuntnerik utviklingarbeid dekker kuntnerike proeer om fører fram til et offentlig tilgjengelig kuntnerik produkt. I denne virkomheten kan det ogå inngå en ekpliitt reflekjon rundt utviklingen og preentajonen av kuntproduktet. I proeen om fører frem til en konert eller et billedkuntverk ligger det alltid en impliitt reflekjon der kuntneren fortløpende må avveie kompleke forhold mot hverandre. Vårt verbale pråk har ikke fine nok nyaner til å kunne bekrive en lik reflekjon, bortett fra å uttrykke den formulerbare proeen, den ekpliitte reflekjonen. Selv om reultatet av kuntnerik utviklingarbeid må oppleve, kan Podium være nyttig lening om, og god formidling av, en viktig virkomhet. Håkon Stødle er dekan ved Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag. 01/2007 -
Sergej Oadchuk: Nordområdeprofeor i klavér Sergej Oadchuk er den førte fat tilatte profeoren ved Muikkonervatoriet i Tromø. Dette er en markant tyrking av kompetanen ved kolen. Vi har nakket med en av Norge nordligte klaike klavérprofeorer om han vijoner og mål med itt virke om pianit og lærer. Hilde Synnøve Blix Hva lag anvar mener du at en profeor ved et muikkonervatorium kal ha? En hovedoppgave er å arbeide for at den utøvende utdanningen på høyete nivå blir bet mulig. Samtidig må en profeor til en vi grad være garantit for kvaliteten ogå på de andre utdanningtrinnene på konervatoriet, etterom effektiv opplæring i høyere utøvende ferdigheter bare er mulig derom fundamentet er tødig. En konkret oppgave konervatoriet tår overfor er å forbedre utdanningtrukturen og bringe den nærmere det arbeidlivet om venter tudentene etter endt utdanning. En annen oppgave er å bidra til at tudentene konertpraki blir utvidet. Det vil gi tudentene uvurderlig erfaring, amtidig om den klaike muikken vil få tadig nye tilhengere og beundrere blant publikum. Har dette profeoratet endret dine muligheter om muiker? Jeg håper at jeg kan konentrere meg mer om de kuntnerike og ekperimentelle idene ved underviningen og vie meg mer til arbeidet med den enkelte tudent. Jeg håper ogå å kunne utvide min pedagogike virkomhet og holde meterklaer og eminarer utenfor konervatoriet vårt. Jeg ønker å fordype meg i noen vitenkapelige emner om jeg har vært opptatt av lenge, om forholdet og trukturlikheten mellom muikk og pråk og effektiv øving på intrumentet, amt å generaliere noen tanker om lovmeigheter i bruken av fingerettinger på klaver. Jeg håper ogå å utvide repertoaret og konertvirkomheten min. Å holde ved like pilleformen og å pille konerter regelmeig er en viktig del av mitt pedagogike virke. Jeg er dypt overbevit om at en intrumentalpedagog om vil undervie godt, elv må være i tand til å fremføre de verkene han undervier i. Profeoratet vil kunne gi meg muligheten til å gi et mer vektig og variert bidrag til konervatoriet arbeid om pedagog og utøver. Når kom du til Norge, og hvorfor? Jeg havnet i Norge for førte gang ved en tilfeldighet i lutten av 80-årene og ble trak forelket i landet. Da jeg å i 1992 fikk vite at det var en ledig tilling ved konervatoriet i Tromø, tenkte jeg meg ikke lenge om, og deltok i prøvepillet. Samme høt, da jeg hadde fått tillingen, flyttet jeg til Norge med en liten koffert i hånden. Hva er den tørte forkjellen på den utdanningen du har fått i Ruland, og den om dine tudenter her i Tromø får? Begge kolene har ine terke og vake ider. Det ruike underviningytemet er trengt, krevende, konervativt og til tider noe dogmatik. Samtidig gir det et bredere og tødigere fundament av peialkunnkaper helt fra de aller - Podium På pørmål om favoritter, varer Sergej Oadchuck: - Bach, Lizt, Chopin, Rachmaninov, Grieg, Tjajkovkij og Sjotakovitj. - Hvi jeg under noen omtendighet ble nødt til å velge ett enete verk om jeg kulle ta med meg til en øde øy, å ville jeg velge Tjajkovkij 6. ymfoni. Foto: Amund Sjølie Sveen førte årene av muikkunderviningen for barn. Skal jeg nakke om det norke ytemet, vil jeg i førte rekke undertreke det poitive og oppmuntrende karakter. Det gir tudenten tore muligheter til elvtendighet og kuntnerik initiativ. Men det mangler ytematikk og konekvent oppfølging i den tidlige muikkopplæringen. Uklare kvalitetkriterier og vurderingytemer av elevene i muikkkolen fører til vage kvalitettandarder på høyere utdanningtrinn. En god ide ved det norke ytemet er at man gir mye pla til moderne muikk. En tyrke ved det ruike ytemet er at det legge tor vekt på det tradijonelle repertoaret. Jeg er overbevit om at en fruktbar krying av die to ytemene kan gi gode reultater. Hva mener du er det vankeligte i en intrumentalpedagog arbeid? Det har lenge vært en kjent ak at muikkpedagogen viktigte og høyete mål er å vekke eleven talent. Hvi, og å nart, dette målet er nådd, blir alle andre, tunge virkemidler pedagogen rår over, overflødige. Men å nå dette målet er lett ikke å enkelt. Her er det vært viktig at tudenten har tor tillitt til pedagogen, baert på pedagogen reelle autoritet - høyt nivå om muiker - og på et godt mennekelig forhold dem imellom. De to viktige idene om utgjør underviningen, må alltid være i balane eg imellom og utfylle hverandre: 1. HVA vil vi i med muikken? og 2. HVORDAN gjør vi det? Følgelig arbeider vi med å utvikle tudenten kuntnerike an, amtidig om vi driver et nitidig arbeid med teknikk og ferdigheter. På den ene ide har vi tor repekt og oppmerkomhet mot komponiten nedtegneler - den tore klaverpedagogen H. Neuhau a at 80 proent av tiden i underviningtimene han gikk med til å gjøre tudenten oppmerkom på hva om to i notene. På den andre iden har vi en fortåele av at det om komponiten har krevet i notene, bare er tegn om ikke kan gjengi den hele og fulle komplekiteten og dybden i muikalk fremføring, der de aller minte avvik i tempo og dynamikk avgjør om dette er kunt eller ikke. Kunten tar til der hvor de må ting begynner Hva er din tørte muikalke opplevele? Da må jeg ført og fremt trekke fram konertene med Svjatolav Richter om jeg var å heldig å høre i Mokva for flere år iden. Han er mitt tore forbilde. Jeg var vitne til at muikk kan være både en utrolig terk opplevele fagmeig, og amtidig ha en utrolig terk hypnotik virkning, noe om alltid kjennetegner en tor kuntner. Dette opplever man ikke å ofte i dagen markedorienterte muikkbranje. Hva lag ønker og drømmer har du for framtiden? Jeg drømmer om å gjøre tudentene mine overbevit om at klaveret er et trykeintrument, og ikke et lagverkintrument! Skal jeg være alvorlig, å ville det glede meg tort å høre tudentene mine pille virkelig gode konerter. Er det noe du angrer på? At jeg øvde for lite på piano i min barndom. 01/2007 -
Det gikk opp for meg for en tund iden. Jeg er en larve. Jeg har vært det i mange år uten å tenke over det. Jeg pier alt jeg kommer over og har forvandling om mitt viktigte mål. Jeg er ulten og vet at jo mer jeg får i meg, jo bedre rutet er jeg til forvandling. Før jeg ble larve var jeg bare muiker. Geir Daviden Jeg har pilt eufonium helt iden jeg fylte 9 år, og før det pilte jeg blokkfløyte og kornett. Etter mange år hardt arbeid er eufoniet blitt min angtemme og etter hvert min hovedkanal for å uttrykke meg. Jeg har vankelig for å foretille meg et liv uten denne uttrykkmuligheten. Da jeg ble gammel nok, begynte jeg på muikklinje og muikkonervatorium, der jeg kunne fordype meg i intrumentet og meg elv. Under tudietiden gikk det gradvi opp for meg: Jeg kunne ikke uttrykke alt jeg ønket. Jeg hadde lært meg å ynge vakkert i intrumentet og forholde meg til det vakre. Min muikalke fargepalett var dermed begrenet, og jeg hadde liten erfaring med muikk om gikk i andre retninger. Det tygge og mørke: At jeg oppdaget dette henger ikkert ammen med at jeg møtte amtidmuikken for alvor. Jeg begynte å lytte til komponiter jeg tidligere bare hadde hørt, men ikke oppdaget: Meiaen, Berio, Stockhauen, Ligeti, Crumb, Nordheim, Cage, Vare, Sandtrøm. Jeg forto at vi tår midt i en muikkutvikling om bruker tore kontrater og piller på motetningforhold mellom det vakre og det tygge, det lye og det mørke. Eller noen ganger bare det tygge og mørke. Jeg kunne bare ynge vakkert. Bredere uttrykk: Nå er det jo ingen ting i veien med det om er vakkert, det har jeg aldri tenkt. På ingen måte egentlig. Men rollen om mitt intrument ofte blir tildelt amvarer ikke med mine muikalke preferaner og uttrykkbehov. Etter flere år med konervatorieutdanning og muikkhøgkoleutdanning, økte jeg meg inn på utøvende hovedfag. I den forbindele tartet jeg på et projekt jeg iden ikke har lagt fra meg. Jeg økte inn i de uttrykkmeige mulighetene intrumentet hadde i eg, noe om egentlig var en underøkele av meg elv mer enn intrumentet. Siden jeg har min bakgrunn i muikk om forholder eg til komponiter og notert muikk, å jeg behovet for å ytematiere og dokumentere det jeg oppdaget. Da kunne jeg formidle det til andre, og forhåpentligvi vekke nok interee til at ny muikk ble krevet til meg og intrumentet mitt. Larvetendener: Det var antakelig i denne perioden jeg begynte å få larvetendener. Å kombinere kreativt arbeid med langom og nitidig ytematiering og dokumentajon gjør noe med ånne om meg. Det å løe pilleteknike umuligheter (tilynelatende) og ette dem inn i en muikalk og kuntnerik kontekt er ganke vanlig for Mitt liv om larve krevet mye for eufonium, men hvordan de kan notere. Dette er en tor databae frambringe kvarttoner og andre de har alle vært opptatt av å betående av lytteekempler og noteekempler om mikrointervaller hurtig og med underøke klangmulighetene etter offentliggjøring kal kunne upplere og redigere tor preijon uten tap av klang- om ligger i de intrumentene av andre komponiter og utøvere. Innholdet lig egalitet. Fabrikken har laget de har tatt i bruk. En lik blir lagt opp om en wiki og innholdet kal kunne en prototype ut fra mine peifikajoner øken har ofte ført til nye muikalke kopiere og bruke fritt. og behov, og jeg har ituajoner og temninger. - Et område der komponiter kan ende inn etyder allerede pilt flere konerter på Det er ofte utøvere om vier fram og intrumentajonforøk og utøvere kan legge ut intrumentet. nye muligheter for komponiten, innpillinger av materialet. og man kan i at på den måten er - Online eion om benytter eg av Low Latency-teknologi. Ett ekund ny muikk: De ite utøveren delaktig i utviklingen av Her kan utøvere og komponiter årene har jeg opplevd at mine det nye verket. benytte eg av telekonferaneytemer med vært tanker og måter å ytematiere Å leke eg med nye måter å god lydkvalitet og meget liten forinkele. die pilleteknikkene på har bruke intrumentet på kan gi både Tetutgaven av dette kal være tilgjengelig fra inpirert komponiter til å krive utøvere og komponiter nye ideer. november 2007 (wikiphonium.org). verk for meg og mine nye påfunn. Når jeg nakker om nye pilleteknikker Som larve er det ikke noe om for mitt intrument, inklu- Notajonproblematikk: Innen kuntmuikken er kan utkonkurrere mat om er la- derer dette for ekempel: det utviklet et notajonytem om tar ikte på å ikre get peielt for meg. Kankje man en muiker, men i dette arbeidet fikk jeg tydelig føle på at det var terke begrenninger på hvor hurtig jeg kunne tilegne meg og automatiere mine nye utrykkmåter. Ting gikk rett og lett langomt, veldig langomt. Da jeg avluttet mitt hovedfag ved NMH ynte jeg at jeg hadde oppnådd mye, jeg hadde nemlig kommet i gang. - Multphonic: å pille flere toner amtidig. Jeg kan for ekempel pille og ynge amtidig, eller jeg kan bryte en tone opp og vie fram flere overtoner. - Mikrotonalitet. - Nye former for artikulajon: blant annet nye pizzicatoteknikker og munnpop. Perkuive pilletiler kontroll over fremførele og tolkning av muikget ken. Dette ytemet er i tadig utvikling da det hele tiden utvikle nye pilleteknikker og nye intrumenter. Et hovedproblem er å utvikle konvenjoner for notajon av betemte teknikker om for ekempel mikrotonalitet og multiphonic. En multiphonicklang kan for ekempel oppfatte om en akkord eller en klangfarge, og dette kan være avgjørende for hvordan du velger å notere den. blir kreen med årene? Nylig øvde jeg en hel dag på en liten nutt fra et av de nye tykkene om er krevet i forbindele med projektet mitt. Denne nutten tar ett ekund. Det er kankje ikke å mye muikk og det kan ikkert oppfatte om totalt bortkatet, men for meg er det meningfylt. om ogå har en tonal funkjon. Nå kan jo dette virke om ganke tørre greier og Det er jo tro alt nakk - Ny bruk av elektronike virkemidler: det kan ikkert være vankelig å e det kuntnerike om muikk ingen har hørt før og Dette feltet virker uende- med et likt projekt. Men utforking av nye pil- det er jo pilt på en måte jeg al- lig, men jeg har konentrert meg leteknikker er ogå en underøkele av nye uttrykkmuligheter. dri har gjort før. Og når jeg ført om å utvikle en ny elektronik Foku er hele tiden det kuntnerike har lært meg dette, har jeg tørre ordin om tort ett tar bort den produktet, og dokumentet er en måte å kommuniere overkudd nete gang jeg møter akutike lyden og filtrerer den med komponiter og andre utøvere. Det er elvfølgelig noe tilvarende. Dette er jo gan- ved hjelp av elektronike filtre og ikke en ertatning for å møte, men et kreativt ke logik for o larver. reponive datamakiner. arbeidredkap. Sommerfuglen i dette projektet er antakelig verken den nykomponerte muikken eller den altetende euphoniten Geir. Det er heller ikke ikkert det ekiterer noen ommerfugl andre teder enn i larven eget hode. Å prenge grener: Etter endt utdannele har jeg vært anatt på muikkkonervatoriet i Tromø om lærer i eufonium og tuba. Jeg har hele tiden kravlet rundt med dette projektet og økt meg inn i ituajoner der jeg kan få utfolde meg og utfordre i forhold til pilleteknikker. De ite to årene har jeg vært tipendiat i Stipendprogrammet for Kuntnerik Uviklingarbeid. Der kan jeg fordype meg i mitt projekt Beyond ound barrier. Projektet dreier eg om å prenge antatte grener for mitt intrument, derav tittelen. Målet er å utforke og kape nye pilleteknikker for eufonium for å å ta dem i bruk om utøver. Projektet har hovedfoku på utøving, og det kuntnerike målet er å få utviklet og framført verk om tar i bruk nye pilleteknikker. Nye muligheter: Nå har jo ikke Meiaen, Berio, Stockhauen, Ligeti, Crumb, Nordheim, Cage, Vare, eller Sandtrøm Wikiphonium: Intrumental utforkning og amarbeid med komponiter tår entralt, og derfor lager jeg et åpent elektronik dokument om formidler pilleteknikkene klanglige egenkaper i lyd, bilde og tekt. Dokumentet retter eg mot både utøvere og komponiter og er et hovedverktøy for å komme fram til projektet kuntnerike reultat. Det betår av: - Et åpent elektronik intrumentajonverktøy rettet mot komponiter og utøvere om bekriver hvordan pilleteknikkene utføre, hvordan de klinger og Mikrotoneeufonium: Hvi man kal forøke å ette denne arbeidformen inn i en tørre ammenheng, kan man i at nært amarbeid mellom utøver og komponit har blitt ganke vanlig i kompoijonproeen, helt ned på detaljnivå. Det nye i dette projektet er at arbeidet kal foregå gjennom blant annet det elektronike dokumentet, et dokument om enere kal kunne benytte av andre. Min hovedfagoppgave fra Norge Muikkhøgkole fungerer om et pilotprojekt for dette arbeidet, og er til tor hjelp for å finne relevante innfallvinkler til dette kuntnerike utviklingarbeidet. Jeg har i løpet av de ite årene ogå drevet et projekt i amarbeid med den tyke intrumentfabrikken Melton, for å utvikle et mikrotoneeufonium. Dette intrumentet er kontruert lik at det er mulig å Geir Daviden er høgkolelektor i euphonium og tuba ved Konervatorieutdanningen. Han er ogå Stipendiat på Stipendprogrammet for kuntnerik utviklingarbeid (www.kunttipendiat. no/).
Matercla om pedagogik improviajon Matercla eller clinic er en populære og antatt verdifull måter å formidle kunnkap, innikt og ferdigheter på. Det er av mange grunner intereant å e nærmere på denne underviningformen ut fra et didaktik perpektiv. Av Michael Strobelt Begrepet matercla eller clinic forbinde vanligvi med intrumental- eller angundervining på høyete nivå, men er etter hvert overført til mange andre fagfelt, i det ite ogå næringlivet. I ikke-muikalke ammenheng bruke det noen ganger om betegnele for et litt mer fancy foredrag med en guru på feltet, men det i intrumental- eller angundervining vanligvi handler om intrukjon i en meterlæreituajon foran et publikum av fagintereerte. Kordirigentutdanning: Med utgangpunkt i problemtillinger rundt underviningformen matercla har vi utviklet et akjonforkningprojekt hvor improviajon og kommunikajon i denne typen undervining tår i foku. Siden projektet kulle inngå i et Interreg-amarbeid med høgkolene i Piteå og Oulu, valgte vi å vinkle projektet mot et felle intereeområde, nemlig kordirigentutdanning. I amarbeid med faglærer i direkjon ved Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag, Ragnar Ramuen om kulle være forkningobjekt kom vi fram til en plan for projektet. I koleåret 2006/2007 arrangerte vi tre matercla i Hamburg, Oulu og Zrenjanin (Serbia). Projektet har fått tildelt Interreg-midler fra EU og Trom fylkekommune om dekker FoU-delen til to tillinger over to år, i tillegg til reiekotnader i ammenheng med datainnamlingen. Det var nærliggende å velge en akjonforkningbaert tilnærming, lik at vi kunne videreutvikle materclakoneptet undervei. Utbredt underviningform: Det bruke i dag tore reurer på materclaer, både av deltakere og intitujoner. På muikkutdanningintitujoner bruke matercla med ekterne lærere for å kunne gi tudentene et allidig tilbud. Og for en rekke kjente muikere har det å undervie matercla verden rundt blitt god butikk. Erfaringene er, om å ofte i den pedagogike virkeligheten, vært varierte. Det er av mange grunner intereant å e nærmere på denne underviningformen ut fra et didaktik perpektiv. Det vi i førte omgang var intereert i, var å identifiere det om kjennetegner en vellykket matercla. Hvilken pedagogik ituajon er dette egentlig? Er det mulig å gi en noenlunde allmenngyldig bekrivele av matercla-ettingen, noe om kan bidra til en kvalitetdikuion og en bevitgjøring rundt denne viktige underviningformen? Planlegging og improviajon: Neten alle former for undervining, inkludert konervatoriene meterlæretradijon, kjennetegne av et vekelpill mellom didaktik planlegging og det man kan kalle for pedagogik improviajon. Det improviatorike kommer inn i bildet når læreren griper en mulighet om plutelig byr eg, varierer en fremgangmåte om ikke yne å gi det ønkete reultatet, eller kankje bare blir fortyrret i det For en rekke kjente muikere er det å undervie matercla verden rundt blitt god butikk. Erfaringene er, om å ofte i den pedagogike virkeligheten, vært varierte planlagte forløpet av noe å trivielt om en brannalarm eller en overhead-projektor om ikke fungerer. Denne formen for improviajon har det til felle med muikalk improviajon, at den vanligvi tar utgangpunkt i et planlagt forløp, for å å gi rom for det uforutette, reagere på innfall og innpill. I matercla-ettingen er det improviatorike elementet gjerne mer fremtredende enn i en vanlig underviingituajon. Læreren vet relativt lite om tudenten, den ferdigheter, nivå eller bakgrunn. Repertoaret er heller ikke alltid gitt på forhånd. En ytterligere utfordring er det vært begrenede tidrommet. Ofte får ikke læreren mer enn en time til å formidle noe verdifullt til tudenten. Med andre ord er mulighetene for å planlegge et underviningforløp ut fra eleven forutetninger vært begrenet. Men hva er det da om meteren kan tøtte ine avgjøreler på? Hva er de fortrolige elementene om den pedagogike improviajonen tar utgangpunkt i? Kommunikajon: Et annet viktig apekt er kommunikajon - ogå dette et entralt begrep i alle pedagogike ituajoner. I matercla-ettingen finne det imidlertid det intereante apektet at underviningen ofte foregår på et pråk om ikke er mormål til alle involverte. Hvilken innflytele har dette på underviningen? Kan det tenke at Projektdeltakere fra Tromø, Oulu og Kemi/Tornio under et beøk i et underviningtudio på univeritetet i Ottawa. Foto: Michael Strobelt. det blir mindre foku på verbal formidling av kunnkap og ferdigheter, og at det blir lagt terkere vekt på kropplig baert læring både ho læreren og den lærende? Ogå her må kankje læreren improviere når det vier eg at det han prøver å formidle ikke blir oppfattet av tudenten. Foreløpige reultater: Vi har amlet inn rundt 20 timer med videoopptak og arbeider nå med å gjennomgå og kode dette materialet i forhold til improviatorike og kommunikative elementer. Ført etter at dette tidkrevende arbeidet er gjort kan vi gå i dybden i projektet. Men jeg kal likevel her antyde noen foreløpige reultater i forhold til hvordan underviningkoneptet har utviklet eg undervei. Krever tid for å modne: Tematik foku i underviningen var bevegelerepertoaret i dirigering - altå grunnleggende motorike ferdigheter enhver dirigent må beherke. Det ligger et tydelig forbedringpotenjale på dette området ho de flete dirigenttudenter uanett nivå. Men i et tidligere forkningprojekt om motorik læring i kordirigentutdanning (Strobelt 2007) vite det eg ogå at akkurat dette apektet krever modning og utvikle bet gjennom muikalk og viuell tilbakemelding. Her ligger altå en utfordring for materclaformen, om foregår meget konentrert, både i forhold til tid og innhold, og tøtter eg mer på intrukjon enn tudenten egen erfaringlæring. Vi aner det derfor om nødvendig at man tar henyn til tidapektet i en matercla og gir tudentene mulighet for å bearbeide ine erfaringer i etterkant. Det ideelle er å kunne jobbe over to eller tre dager med tudentene. I en førte runde får læreren mulighet å tudere tudenten utgangpunkt. Nete dag jobbe det målrettet med det om er tudenten hovedutfordringer. Her ate det met på demontrajon og bevitgjøring, men gi ogå rom til å prøve og feile. Har man tid til en tredje runde kan tudenten jobbe mer elvtendig med enemblet, og kjenne på om det hun har jobbet med allerede itter i kroppen og begynner å fungere muikalk. En god og enkel mulighet for å ikre en mer varig læringeffekt er å gi tudenten et videoopptaket av underviningen. Virtual Muic Education: Avlutningvi kan det nevne en pin-off effekt av dette projektet: I etterkant av materclaen i Oulu har vi begynt å dikutere et amarbeid med Oulu Academy for Applied Science om en felle dirigentutdanning. Denne utdanningen kal være amlingbaert, og en del av underviningen foregår om matercla via fjernundervining. Sammen med blant annet to lærere fra Oulu har Ragnar Ramuen og jeg vært i Ottawa og ett på flere pennende projekter innen fjernundervining på campu til The National Reearch Council of Canada. Ideen til felle dirigentutdanningen kal utvikle under et kommende Interregprojekt om Virtual Muic Education fra januar 2008 der annynligvi ogå forkningmiljøet i Ottawa blir amarbeidpartner. Michael Strobelt er høgkolelektor i didaktikk og prodekan ved Avdeling for Kuntfag. 10 - Podium 01/2007-11
Å gjenoppdage gammel klang De nordike bronelurene er ett av mange men hørt av få: Selv om de i dag kan ee på mueer, er det flere tuen år iden man kunne høre lyden av dem klinge over landet. For førte gang produere nå kopier om det kal pille på. Jen Chritian Kloter Bronealderen om datere til 1500 f.kr. - 500 f.kr. er en høykulturell epoke i Skandinavia. Bredden i det kuntnerike utrykket i gjentander fremtilt i brone har til alle tider facinert både publikum og arkeologer. Hvem fremtilte die gjentandene? Hvordan kom teknikken og de eminente håndverktradijonen hit til Norden? Dette er pørmål om tadig opptar forkere og arkeologer. Nyere forkning har vit et tett lektkap mellom Middelhavet kultur og den nordike bronealderen. Var det reiende kunthåndverkere om kom hit, eller var det handelamkvemmet på denne tiden om gav nordike høvdinger og reiende handelmenn mulighet til å innføre bronen om emne i både brukog kultgjentander? Dette pørmålet holder andre forkere på med og er ikke en del av mitt projekt. Helleritninger: Bronelurene er facinerende kuntverk og har en viktig pla blant gjentandene om er funnet fra bronealderen. Helleritninger fra ulike teder i Norden vier luren ammen med akrobater og danere, og i eremoniell ammenheng. De eldte lurene vi kjenner til er fremtilt omkring 1300 f.kr. de enete er fra omkring 600 f.kr. Bildet vier lurene om er funnet i en myr ved helleritningfeltet på Revheim i Rogaland Fylke de åkalte Revheim-lurene. 12 - Podium Die lurene er ammen med fragmenter fra et funn ved Røum gård i Oppland de to enete norke funnene. Polyfoni: De flete lurene i Norden er funnet i myrer i Danmark og det ørlige Sverige, men i hele Øterjøområdet er det gjort funn. I alt er det regitrert omkring 60 funn. Funnene er både hele par og fragmenter om bevielig er fra lurer. Ved å tudere helleritningene kan vi e at lurene har vært brukt enkeltvi, i par eller enda flere amtidig. Flere helleritninger vier lurer i båter og ammen med akrobater. Andre vier lurene i proejoner. Som blåer er det neten utenkelig å foretille eg at alle har pilt amme tone. Om det ikke har vært bevit, kan vi anta at en eller flere har truffet en annen tone enn avtalt, og at det denne måten har opptått polyfoni (flertemmighet). Om dette har vært det vanlige kan vi bare gjette. Gjenkape klang: Projektet mitt går ut på få gjenkapt lurer i brone, pille på dem og dermed få prøve ut hvilke mu- Quetzaltenango i Guatemala. Foto: Nina Anderen Fra Tromø til Quetzaltenango ne og av de met intereante utenlandke. Ny muikk: Nete teg i projektet er elve pillingen om jeg er på om det viktigte. Intrumentene nærmet perfekte utforming gir grunn til å anta at det ligger tore uoppdagede katter her. Munntykkene er neten identike med de om bruke i dag, og rørlengden er nøye avpaet å lurene temmer ammen i par. Mange detaljer tilier at det har vært dyktige og kunnkaprike utøvere om har brukt die intrumentene. Flere komponiter har vit interee for å krive muikk til lurene, og det er vel ikke uannynlig at det i framtiden kommer en dobbelkonert for bronelur. Jen Chritian Kloter er høgkolelektor i trombone ved Konervatorieutdanningen, og er ogå prakileder ved utdanningen. ligheter det er i intrumentene. De kopiene om er tilgjengelige i dag er laget i meing og har helt andre karakteritika enn tilvarende i brone. Originalene er låt inne på mueer og er ikke tilgjengelige for bruk. Den førte kopien i brone er allerede tøpt av en av mine amarbeidpartnere den tyke intrumentmakeren Stephan Voigt. Dette er begynnelen på et projekt om har om mål å få fremtilt kopier av de to bet bevarte norke lure- Kilder: Fra mueumamlinger: Arkeologik Mueum Stavanger, Muicon Valley, Vikingekibhallen i Rokilde. I amarbeid med Fredkorpet driver Muikkonervatoriet i Tromø utvekling av lærer og tudenter med Quetzaltenango i Guatemala. Anne Aagaard Kvalitetreformen preierer at kvalitetating ikke må fortå lik at den ekkluderer amarbeidet med intitujoner i ør (u-land). De norke utdanningintitujonene rolle i utdanning- og forkningamarbeid er en del av nork politik innat for global omfordeling, men gir ogå klare bidrag til kvaliteten på både utdanning og forkning ved norke intitujoner. Satning på amarbeid med land i ør vurdere derfor å være en viktig del av Høgkolen i Tromø, Avdling for kuntfag internajonale kvalitettrategi. Kunnkapbygging: I 2005 innledet Muikkonervatoriet i Tromø amarbeid med to konervatorier i Guatemala det ene projektet i regi av Fredkorpet, og det andre et projekt finaniert av Norad. Begge projektene har kunnkapbygging og kulturutvekling om mål. I 2006 mottok avdelingen de to førte kvotetudentene fra Guatemala. Gjør verden mindre: Fredkorpet legger til rette for gjenidig utvekling mellom virkomheter i Norge og utviklingland, med formål å medvirke til varige bedringer i økonomike, oiale og politike kår i verden. Fredkorpet er et tatlig forvaltningorgan underlagt Utenrikdepartementet. Fredkorpet in filoofi er at møter mellom menneker etterlater kunnkap, fortåele og innlevele om gjør verden mindre. Enembleledele og direkjon: Utvekling ved Muikkonervatoriet her i Tromø om en del av Fredkorpamarbeidet ble igangatt høten 2006. To lærere fra avdelingen, Arne Bjørhei og Kjell-Gunnar Sollie, jobbet i Guatemala høten 2006, og i løpet av 2008 vente to lærere fra Guatemala til Tromø. Gjennom dette amarbeidet har begge intitujonene forpliktet eg til å overføre kunnkap, erfaringer og ferdigheter til hverandre. Deltagerne kal jobbe for å tryke den muikalke og kulturelle fortåelen mellom Guatemala og Norge, og Arne Bjørhei dirigerer blåeenemble i Quetzaltenango. Foto: Nina Anderen. videreformidle denne kunnkapen i ine repektive land. Partner i Guatemala, byen Quetzaltenango, ønker peielt ny kunnkap om enembleledele og direkjon av orketer og kor, amt å høyne intrumentalferdigheter på de ulike intrumentene. Muikkonervatoriet i Tromø håper på at dette er tarten på et langvarig amarbeid. 13
Teater og muikk om likeverdige formidlere Fra foretillingen Englevind og Limonade: Marte Sverdrup Liet forteller og Bengt Arve Haugeth piller trompet. Foto: Bjørn Biller. Foto: Yngve Olen Sæbbe Åpen kommuniering av fikjon: Foretillingen tarter med at Marte og Bengt kommer hatende gjennom publikumområdet, med uttyr om kal bruke i foretillingen. De preenterer eg om Marte og Bengt, og ier at de kal pille en foretilling om handler om en engel: Bengt kal pille intrumenter og Marte 14 - Podium Likeverdig formidling: Vi ønket at de to aktørene kulle ha en likeverdig pla i foretillingen. Dette undertreke av at begge preenterer eg om formidlere av hitorien i begynnelen av foretillingen. I tillegg er både Marte og Bengt aktivt tiltede på cenen hele tiden. Begge er opptatt av den andre måte å formidle på: Marte har veldig lyt til å pille trompet, og Bengt blander eg inn både om forteller og kuepiller når han blir varm i trøya. Bengt har elv komponert muikken parallelt med utviklingen av foretil- Fruktbart amarbeid: Englevind og limonade har vært pilt i flere barnehager og på fetival. På bakgrunn av de erfaringene vi gjorde o i møte med målgruppa, ble foretillingen endret undervei. Den har på den måten vært i utvikling hele tiden. Samarbeidet mellom drama og muikk har vært fruktbart for alle tre. Vi har vært gjennom en lærerik proe der vi har hentet ny kunnkap på tver av fagområder. Vi har fått til flere av de måletningene vi hadde med projektet, og yne foretillingen vier både muikk, fortelling og kuepill om uunnværlige formidlere av hitorien. Jo mer vi arbeider ammen, jo flere utfordringer og pennende muligheter om kan gjøre ampillet enda bedre er vi i dette eller kommende amarbeidprojekter. Marte Sverdrup Liet er høgkolelektor i drama på Avdeling for kuntfag, lærerutdanningen. Projekter nå: Navn: Stilling: CV: Projekter nå: Øytein Blix Høgkolelektor, hørelære Jazztrombonit fra jazzlinja i Trondheim. Landdelmuiker i Trom 1991-1994. Gitt ut 3 CD er med Blixband og Jazz i Nord. Daglig leder for Tromø Jazzklubb. Muiker i projektet World Opera, jobber med den japanke vokaliten Sizzle Ohtaka, driver Tromø jazzverkted. Andrea Fliflet Timelærer, ba og jazzteori Bait, utdannet ved Beklee College of Muic og New England Conervatory, landdelmuiker ved Muikk i Finnmark 1994-2006. Innpilling av CD med projektet Jienat Jan Gunnar Hoff Profeor, piano Jazzpianit og komponit med farttid fra 1980. Har turnert med egen gruppe fra 1993. Har pilt med Pat Metheny, Chick Corea, Maria Joao, Alex Acuna m.fl. Konerter i Etland og Ukraina med gitariten Mike Stern (USA). :Navn :Stilling :CV Ernt Wiggo Sandbakk Timelærer, trommeett Er til daglig førteamanueni ved Jazzlinja, NTNU. Har gjennom 15 lærebøker fornyet metoden for lagverkpedagogikk. Daglig leder av Trondheim Jazzfetival. Har om muiker pilt med Frode Alnæ, Thorgeir Stubø, Bjørn Johanen, Palle Mikkelborg, Art van Damme, New York Voice, Amund Bjørken, Terje Bjørklund, Egil Kaptad, Bjørn Alterhaug, Tore Brunborg, Nil Petter Molvær, Knut Riinæ, Jerry Bergonzi, Kjetil Bjørntad, Henning Sommerro, Han Rotmo m.fl. :Navn :Stilling :CV Marit Sandvik Timelærer, rytmik ang Sanger, låtkriver, tektforfatter. Synger i og leder Marit Sandvik Band (jazz) Quarteto Mangueira (boa nova), Norvoll/Sandvik Haze (jazz). Synger i Roger Johanen Group. Gitt ut 3 CD er med ulike grupper. :Navn :Stilling :CV :Projekter nå Foto: Ernt Furuhatt linga. Noen ganger danner muikken bakteppe for Marte handlinger på cenen, og fyller die med mening og temning. Noen ganger piller Bengt amtidig om Marte forteller, og andre ganger tår muikken alene om formidler. Melodier og lydeffekter pille på ulike trompeter, trombone, lur, cymbal, klokkepill og triangler. Navn: Stilling: CV: Foto: Lae Berre Humor og tore tema: Utgangpunktet for foretillingen var barneboka Englevind og limonade av Kjerti Wold. Engelen Tituenogtre er 67 000 år gammel og kal gå av med penjon, og vi følger han på han ite dag om livgledeblåer. Da vi lete boka ynte vi den var et godt utgangpunkt for en barneforetilling. Den omhandler tore og viktige tema om barn er opptatt av. Boka tar for eg det ufortåelige og magike; barn om blir født, engler og livglede. Samtidig er hitorien veldig konkret og likefrem med mae humor. Det var ogå en bok om ga o mange ideer til bruk av lyd og muikk. kal fortelle og pille engelen. Gjennom hele foretillingen kommuniere det åpent at det er de to om forteller og piller hitorien, elv om de tadig vekk lar eg rive med, og later om om de er noen andre enn eg elv. Marte og Bengt gjør åpne avtaler om rollefordeling, kommenterer innholdet i hitorien, og iretteetter hverandre når pillet ikke utvikler eg helt om planlagt. Bengt kommunierer ogå åpent at han prøver ut ulike muikalke elementer paer i foretillingen. Noen ganger blir det et humoritik poeng at de ikke gjør det. Englevind og limonade blir på denne måten både en foretilling om Tituenogtre ite dag om livgledeblåer, og en foretilling om hvordan de cenike figurene Bengt og Marte forteller denne hitorien. Foto: C. F. Weenberg Projekter nå: Tore Morten Andreaen Førteamanueni, el-gitar Utdannet både i rytmik og klaik muikk ved Berklee College of Muic, Guildhall Scholl of Muic, Muikkonervatoriet i Kritianand og Nord-Nork Muikkonervatorium. Utgitt 4 olo CD er. Utgitt flere gitarmetoder og noteamlinger. Spiller inn CD i americana/bluegra-jangeren, piller inn progreiv metal CD. Nytt læreverk: Andreaen/Anderen: Gitaretyder for plekteranlag og fingerpill Foto: Ola Røe Navn: Stilling: CV: Marte Sverdrup Liet Englevind og limonade er et amarbeidprojekt mellom tre anatte på drama og muikk ved Avdeling for kuntfag om ble påbegynt høten 2006. Alle de tre involverte har hatt in FoU-reur knyttet til projektet: Linda Wilhelmen om regiør, Bengt Arve Haugeth om muiker og komponit, og undertegnede om forteller og kuepiller. Muikkonervatoriet i Tromø har de ite fem årene tilbudt tudier innefor genrene pop, rock og jazz. Her er en kort preentajon av den rytmike ekjonen lærere. (www.mypace.com/jazzdep) Foto: Kjell-Johnny Rydningen Barneforetillingen Englevind og limonade utforker hvordan man kan bruke fortelling, kuepill og muikalke elementer om likeverdige formidlere av en hitorie. Foretillingen kommunierer ogå fikjon og rollefordeling åpent lik unger gjør i in egen lek. Rytmeekjonen 01/2007-15
Avender og returadree: Høgkolen i Tromø, AFK 9293 Tromø Studietilbud ved Høgkolen i Tromø - Avdeling for kuntfag Bachelortudier: MUSIKKONSERVATORIET - Faglærer i muikk (3 år) - Muiker - Fagtudium i muikkutøving (4 år) KUNSTAKADEMIET - Billedkuntner Samtidkunt (3 år) Halvår- og årtudier - muikkonervatoriet: - Muikkutøving 1, 30 p - Muikkutøving 2, 30 p - Muikkutøving 3, 60 p - Muikkutøving 4, 60 p - Akkompagnement, 30 p - Kammermuikk, 30 p - Intrument 2 med didaktikk og praki, 30 p - Rytmik muikk, 30 p - Enembleledele 1, 30 p - Korledele 1, 30 p - Korledele 2, 30 p - Kompoijon, 30 p - Muikkteknologi, 30 p - Intrumental-/vokalundervining 2, 30 p - Hørelære med didaktikk og praki, 30 p - Komponering og arrangering med didaktikk og praki, 30 p - Praktik-pedagogik tudium, 60 p - Kunt- og kulturformidling, moduler à 15 p: o Modul 1. Om kunt og kulturformidling o Modul 2. Kuntformidling for barn og unge o Modul 3. Publikumutvikling o Modul 4. Peronal- og kompetaneutvikling i kunt- og kulturintitujoner o Modul 5. Praktik kunt- og kulturformidling Halvårtudier - lærerutdanningen: - Dan 1, 30 p - Drama 1, 2 og 3, 30 p - Muntlig fortelling, 30 p - Muikk i barnehage 1, 30 p - Muikk i kole 1, 2 og 3, 30 p - Muikk for de aller minte, 30 p 1- Muikkonervatoriet i Tromø med nø. Foto: Tove Haugerudbråten. 2- Uten nø. Undervining ute. Foto: Tove Haugerudbråten. 3- Undervining inne. Foto: Yngve Olen Sæbbe. www.hito.no/afk