Sammen for vannet Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 vannregion Glomma og Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 i de norske delene av vannregion Västerhavet Skjema for høringsinnspill Du kan bruke dette skjemaet til å gi innspill til planprogrammet. Innspillene vil hjelpe oss med å legge en god plan for å hente kunnskap om ditt lokale vannmiljø og utarbeide en god forvaltningsplan. Alle innspill er viktige! Vi foretrekker innspill på e-post. Det er allikevel anledning til å sende innspill per post. Se adresser nedenfor. Frist for høringsinnspill: 30. juni 2019 Send innspill til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no
Skjema for høringsinnspill - planprogram Navn: Organisasjon/sektormyndighet (om relevant): Adresse: Andrea Zuur Moss kommune, Vann og avløp Kirkegata 15, 1501 MOSS E-post: Andrea.zuur@moss.kommune.no Telefon: 45872329 Dato: 03.07.2019 (utsatt frist) Vi ønsker særlig svar på følgende spørsmål: Deltakelse og medvirkning Når og hvordan ønsker du eller din organisasjon/bedrift/myndighet å delta/medvirke i vannforvaltningsarbeidet? TIPS. Tidsplan for arbeidet med vannforvaltingsplanen er vist i Figur 1. Plan for deltakelse og medvirkning er vist i kap. 8. Moss kommune ønsker å delta og ha medvirkning i vannforvaltningsarbeidet gjennom hele prosessen skissert i figur 1. Kommune Norge spiller flere viktige roller innenfor vannforvaltning. Nåværende Moss kommunen omfatter deler av Vansjø inklusiv utløpet til Oslofjord (Mosseelva) Etter sammenslåing av Moss og Rygge kommuner i 2020, kommer Nye Moss kommune til å omfatte større deler av Vansjø og Glomma nedbørfelt. I tillegg til å være en viktig drikkevannskilde, finnes det flere naturområder og reservater i Moss og Rygge kommuner som er påvirket av vannforvaltning. Vi synes derfor at det er viktig at Moss kommune blir informert og kommer med innspill om vannforvaltningsplaner. Høringsuttalelser for nåværende planene varte fra 1.april-30.juni. Moss kommune fikk informasjon om dette på 15.mai. Vi ønsker at Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma kunne varsle berørte interesser som kommuner direkte via epost til postmottak når det er frister for uttalelser for at vi får så mye tid som mulig til å formulere innspill innen fristen. Eposten kunne inkludere kort beskjed om at eposten bør videresendes alle etater og avdelinger som kunne ha innspill om tema (teknisk, vei, vann- og avløp, miljø, plan og byggesaker, samfunnsutvikling, og liggende), samt linker til gjeldende dokumenter. I Melding til Stortinget 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge, ble det klarlagt at kommunen har ansvar for overvannshåndtering. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for overvann og ikke kommunen. Det kan gjør håndtering av overvann utfordrende når kommuner vil stille krav ved enklere virksomheter om overvannshåndtering som tar hensyn til rensning. Som ledningseier, har kommunen begrenset myndighet til å stille strengere krav utenfor et teknisk anleggs fysiske grenser. Vi ønsker derfor en større og mer konkret rolle innen håndtering av forurensningsstoffer som finnes i overvann. 2
I planprogrammet presenteres forslag til ny organisering av vannregionen fra 2020. Har du innspill til forslagene eller andre innspill til organiseringen? TIPS. Forslag til organisering arbeidet i de nye vannregionene er drøftet i kapittel 6. Vi mener det er viktig med en politisk forankring i topp nær overordnede myndigheter og støtter derfor alternativ 1a, alternativ 1b støttes ikke. Vi mener også det er viktig at kommunene gjennom vannområdene er representert i arbeidsgruppen, og støtter av den grunn alternativ 1a foran alternativ 2. Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? TIPS. Kapittel 9 omtaler tema som vi tenker å jobbe mer med når vi skal oppdatere vannforvaltingsplanene, og for å kunne utrede konsekvensene som planen vil ha på miljø og samfunn. Er du enig i forslagene, eller mangler det noe? Vi er enige med oversikt i utsnitt 9.6 Øvrige Temaer, som presenterer temaer dere vurdere å arbeide mer med. Vi vil understreke at vi mener det er et vesentlig behov for mer overvåkning og at eventuelt tiltak for å hindre forurensnings bør vurderes i forbindelse med følgende temaer: 1) Miljøgifter i fisk. Funn av miljøgifter i fisk viser til kontinuerlig eller regelmessig tilførsel av miljøgifter til gjeldende vannforekomst. Vi synes det er viktig å 2) Miljøgifter i overvann fra tette flater fra: a. Byområder b. Veier særlig alle hovedveier i nærheten av vannforekomster uansett eier/myndighet. c. Industriområder d. Enkelte virksomheter som i. Bilvaskeri ii. Bensinstasjoner 3) Miljøgifter i overløp fra private og offentlige renseanlegg 4) Miljøgifter fra Rygge lufthavn. Vi ønsker mer vekt lagt på en breiere spektrum forurensningsstoffer i tillegg til PFOS / PFOAS. 5) Gamle fyllinger 6) Landbruksdreneringssystemer som ikke er kartlagt, inklusiv diverse typer anlegg som er tilkoblet slike systemer, som også ikke er kartlagt. Erfaringsmessig, finnes det private renseanlegg og urenset avløpsvann fra private eiendommer som kan inneholde kloakk, olje og andre forurensningsstoffer tilkoblet landbruksdreneringssystemer. I tillegg, i noen kommuner finnes det overløp fra offentlige veiovervannssystemer tilkoblet landbruksdreneringerssystemer. Disse systemene kan være vesentlige diffuse kilder for diverse typer forurensningsstoffer. Har du forslag til forbedringer i planprogrammet? TIPS. Her kan dere gi tilbakemelding på det dere mener ikke er så bra eller som mangler. Kom gjerne med konkrete forslag til forbedringer. Forslag: 1) Krav om overvåkning av prioriterte miljøgifter i alle sedimenteringsbassenger og lignende tiltak som mottar overvann og infiltrert vann fra industriområder, 3
både i basseng og utløp til vannforekomster, som ligger nedstrøms industriområder. 2) Krav om overvåkning av prioriterte miljøgifter ved alle drikkevannskilder og som Vansjø samt bekker / innløp som kan være vesentlige kilder for miljøgifter. 3) Krav om overvåkning bør inkludere periodisk prøvetaking gjennom styrt regnhendelser der prøver tas før, på høyeste punkt, og etter høysete verdier i den hydrologiske kurven for vannføring for hver gjeldende vannforekomst. Dette er et kostbart tiltak, og vi foreslår derfor at det skjer kun periodisk men helst om vår for å fange opp first flush fenomenene. 4) Ved funn av miljøgifter, bør det være krav om tiltak for å rense eller stanse tilførsel av miljøgifter til gjeldende vannforekomst. 5) Retningslinjer eller veiledning for hvordan kommuner kan innføre strengere krav eller involvere andre myndigheter i forurensningssaker. Dette for å overkomme et regelverk som oppleves som fragmentert og ofte uklart. 6) Vi ønsker en større mer konkret rolle og mer kontroll over forurensning, som forankres i regelverket. Er det mangler i det foreslåtte programmet for konsekvensutredninger for miljø og samfunn? TIPS. Kapittel 10 foreslår en metode og program for konsekvensutredning. Er du enig eller mangler det noe? Mangler: 1) Det står i kapittel 10, «Konsekvensutredningen skal også ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon.» Vi synes å bruke tilgjengelig informasjon er et for svakt utgangspunkt når målet er å beskytte vannforekomster og nedbørfelt, særlig drikkevannskilder. Det betyr i praksis at mangel på data vil resultere i konsekvensutredninger som ikke belyser aktuelle farer for skader som kan medføres vannforekomster og nedbørfelt som resultat og etter utbygging av et område. Vi mener at konsekvensutredning bør omfatte risikoanalysering av et gjeldende område. Slik risikoanalysering bør ta hensyn til alle vesentlige eksisterende og fremtidige skadekilder. Med funn av skadekilder som kan medføre vesentlig skader, bør disse undersøke videre med evt. måling, modellering og andre former for datainnhenting. 2) Vi mener under utsnitt 10.1 Problemstillinger som skal vurderes, følgende momenter, at det mangler noe om drikkevannsforekomster som: Vesentlige virkninger for beskyttelse av drikkevannskilder, med særlig fokus på prioriterte miljøgifter. Dette bør sees i forhold til nyere forsknings som viser at terskel for negative påvirkninger på menneskelige helse er lavere enn eldre forskningsresultater viser, og i forhold til potensielle kilder for forurensningsstoffer som finnes i nedbørfelt der det ikke foregår overvåkning. Overvåkning bør og eventuelt tiltak for å forebygge forurensning bør vurderes. Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? 4
TIPS. Kapittel 11 omtaler prioriteringer for arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltingsplan og tiltaksprogram. Har dere forslag til andre eller flere tiltak og prioriteringer for å bedre vannmiljøet som vi bør vurdere/utrede? Som nevnt, ønsker vi et større fokus om miljøgifter inklusiv overvåkning og vurdering av forebyggende tiltak, særlig ved drikkevannsforekomster og naturområder og - reservater. I Moss kommune, ønsker vi at i Nore-Vanem området, sedimentbassenger og utløp fra sedimentbassenger og lignende tiltak, samt bekker med utløp til Vansjø, overvåkes for miljøgifter. Her har det vært diesel lekkasje samt anlegging av permeable flater i industri-felt som vi synes vil bidra til infiltrasjon og transport av miljøgifter til Vansjø. Har dere andre kommentarer og innspill TIPS. Her kan dere gi tilbakemelding på det dere mener er bra med planprogrammet og det som ikke er så bra eller som mangler. Kom gjerne med konkrete forslag til forbedringer. Vi synes regelverket som inngår vannforvaltning er for fragmentert. Det gjør behandling av diverse typer saker vanskelig, særling overvannshåndtering og håndtering av forurensningsstoffer i overvann. Vi vil også nevne at de fleste kommuner ikke har kapasitet og overskudd til å behandle mange typer saker som er direkte tilknyttet vannforvaltning. Det gjelder spesielt oppfølging av avvik ved anlegg som oljeutskiller og fettavskiller. Vi ønsker at dette kunne belyses og prioriteres politisk, at flere ressurser bevilges kommuner innenfor vannforvaltning, og at vannforvaltning og langsiktige menneskelig helse og god vannkvalitet kunne prioriteres høyere enn kortsiktige økonomiske interesser. 5